Kan sikkert betegnes som snobberi av mange. Men jeg føler meg ikke særlig snobbete når jeg tar med en pause under fiskingen, nedkjølt og småvåt, mens vind og regn pisker i ansiktet og jeg spiser en brødskive fra matpakka, og vann fra en godt brukt flaske.
Sittende på svaberget, alene fordi været har skremt vekk de aller fleste.
Men jeg har masse dyre stenger, og jeg legger mer vekt på utstyret nå som hobbyen har fått det dype fotfestet den har.
Det blir for mange av oss mer enn bare en hobby, og når man går så inn i interessen sin, så er det også naturlig at man ønsker et best mulig tilpasset utstyr.
Og også naturlig at man bruker mer penger på det. Litt forfengelige er vi nok på utstyr, noen mer enn andre, hender jeg kjøper ei snelle til en stang jeg har bygget for at dette skal matche, og bli en kul/stilig kombo. Det kan sikkert ses på som snobbete, men jeg mener det heller har med væremåte å gjøre hvorvidt man blir snobbete. Jordnær, hyggelig og ydmyk overfor andre man møter i hobbyens ærend, og ikke se ned på noen fordi de ikke bruker det utstyret eller merket man selv foretrekker. I mine øyne så er det den biten som avgjør om man har passert grensen til å være snobbete.
Dette er min mening i hvert fall.
Mvh Truls