Hei . Er så enig med Rune at hacle er "støy"på stankelbein. Hvorfor ha hackle på disse i det hele tatt. Sikker på at de flyter godt nok uten med en god impregnering.(Hends er rå). Ser også at det nevnes her at de flyr over vann og er aktive i eggleggingen. Har selv sett de kommer opp av bakken når de klekker.
*
o Underorden Mygg (Nematocera)
+ Overfamilien Stankelbein (Tipulioidea)
# Familien Storstankelbein (Tipulidae)
* Slekten Angarotipula
o Angarotipula tumidicornis (Lundström, 1907) ligner slekten Tipula men kan kjennes på at antennene mangler hårkranser på hvert segment. Bare kjent fra Troms og Finnmark i Norge.
* Slekten Ctenophora, med tre norske arter, er store og fargerike stankelbein, kontrastrikt farget i svart og gult/rødt. Hannene har buskete, kamformede antenner. Larvene lever i døde trær. Finnes på Sør- og Østlandet.
* Slekten Dictenidia
o Dictenidia bimaculata (Linnaeus, 1761) er en middelsstor art, blankt svart på farge, som kan kjennes på at vingene har to svarte flekker. Hannen har kamformede antenner. Larven lever i døde trær. Finnes i Sør-Norge.
* Slekten Dolichopeza
o Dolichopeza albipes (Strøm, 1768) er en nokså liten, slank, grålig art med veldig lange og tynne bein der den ytterste tredjedelen er hvit. Larven lever i fuktig mose, og arten finnes over hele landet.
* Slekten Nephrotoma, omfatter 14 norske arter som er livlig farget i gult og svart. Larvene lever i jord eller i strøskiktet. Noen av artene er vidt utbredt i Norge, andre finnes bare på Sør-Østlandet.
Nephrotoma appendiculata er vanlig i Norge
*
o
+
#
* Slekten Nigrotipula
o Nigrotipula nigra (Linnaeus, 1758) er en liten, helsvart art. Finnes i Sør--Norge. Larven kan finnes både i jord og i råttent treverk.
* Slekten Phoroctenia
o Phoroctenia vittata (Meigen, 1830) har antenner hos hannen med korte utvekster. Larven er ukjent men lever sannsynligvis i døde trær. Bare kjent fra Troms i Norge.
* Slekten Prionocera, ligner mørke arter av Tipula, men kan skilles fra disse på at antennene mangler hår. Fem arter er kjent fra Norge, de fleste bare nordfra og fra fjellet. Larvene (for de artene de er kjent) lever i myr eller annen fuktig jord.
* Slekten Tanyptera, omfatter to norske arter av blankt svarte og oransje, middelsstore stankelbein der hannene har kamformede antenner. Hunnene har et langt, hardt eggleggingsrør som de bruker til å bore i død ved. Finnes over hele landet.
* Slekten Tipula, er den største slekten og omfatter resten av de norske storstankelbeinene. De er som oftest grå/gul/brune på farge, middelsstore til store arter, vingene har ofte brune flekker og antennene har kranser av lange hår. 66 arter er hittil kjent fra Norge. Slekten deles inn i mange underslekter.
o Kjente arter er myrstankelbein, Tipula paludosa, og kjempestankelbein, Tipula maxima, som er vår største art, med en vingelengde på opptil 3 cm.
Norske arter