Dryflyfool

Herreminskaper! Skriv mer!!! (Skrive om MC, ja. Kjøp Bike #8. Der er det noe slarv fra undertegnede)

Takker. Hvordan type lakk brukte du? Unnskyld for litt OT...

.

Tusen takk for at du deler! Og for noen nøddelege aurer da!

Mulig du har helt rett, Henning. Meeeen, kanskje det (også?) ligger noe annet i bunn her? For etter at den uka+ jeg hadde, resulterte i fiin fisk omtrent med en gang, merket jeg at jeg begynte å kjøre hardere enn noen gang før... OK, tilogbegynne med skjedde det fordi jeg, som deg, trodde den var mindre. Men tilslutt kjørte jeg kilo+ slik at stanga stod i skummel bue. Greit, det kan nok ødelegge litt av moroa, og snellesangen kunne vart lenger. Alt dette med en eller annen biligfortom og en o,15 nylonspiss.

Men ikke at jeg forventer respons da.

Judas Priest. Å Gud hvor jeg lo da Tidenes vokalist ble "avslørt" som homo! Alle dustene ble satt ut. Hmmmm. Merkelig at vi med langt hår og skinnjakker ikke fattet hvor de hadde handlet naglene og sånn... Nemlig i småskumle sado-macho-homo-sjapper. Og så fulgte alle med V-gitarer og alt som var på. Haaahaaaa! Takk og pris at Verden har gått videre! Ække lett å være homofob under denne!: http://www.youtube.com/watch?v=8cmefZ8aeZ8&feature=player_embedded

Jålebukker! ;D Okkay. Stilig som søren den til Robban bl.a. Mulig jeg har spurt om dette før, men tar sjansen: Jeg synes Lamsom Guru`n min er ofseleg boring. Om jeg skulle finne på å lakkere den, eller det vil si få min Kjære til å kunste litt, helt ned til grunnfarve+muligens motiv, er det noen fallgruber jeg bør unngå? For det vil jo uten tvil bygge litt. Tenkte på klareringer, etc. På forhånd Takk.

Dette blir nok en digresjon, men Can I Kick It? Ja, det kan jeg. For jeg har også smakt på øl og vin så! Et problem med de ferdigtaperte synes jeg ofte er at de har en for pinglete butt. Om jeg ikke husker helt feil, så er det nok "SØ-fortom" på de fleste tørrfluesnellene mine nå. Grunnen til at jeg ikke husker, er at jeg aldri, eller usedvanlig sjelden trenger å bytte hele sulamitten før selve snøret er utslitt. Det blir bare å tapere selv etter hvert, lenger og lenger opp. Å, du dævven om det hadde vært en fasit på dette snøre/fortom/spiss-greiene! For, etter min rørete erfaring, kan et snøre passe faaaantastisk bra på ei stang, for så å være helt feil på en annen. Ok, dette er jo en felvsølgelighet(Se! Der la jeg inn en snøvling, for å vise hvordan jeg egentlig hadde blitt oppfattet LIVE nå!) men her kommer fortsettelsen; Så viser det seg at cluet er at det faktisk er fortom/spiss-oppsettet som ikke matcher stang 2... For å rote det hele til, så rullet plutselig et oppsett mye bedre over da jeg doblet lengden på selve 0,15-spissen(Legg også merke til at jeg ikke for mitt bare liv kan skjønne grunnen til denne X-formuleringa.) Forøvrig blir jeg innimellom litt småsvett av å lese hvor ekstremt lang fortom og spiss folk mener å bruke. Det vanligste jeg opplever langs elver, er 1,5 til ca. 2 stanglengder totalt. Skjønt, den beste pakka mi på sist tur, hadde en på 2,5+ Merket på utgangspunktfortommen aner jeg ikke. Men jeg har gått helt bort fra fluo-spiss.

Edit 2: Må vel nesten utbrodere denne litt. Ble så kort fordi mobilen drev og skar seg i tide og utide. Greia var at jeg utpå kveldinga kom opp til et strekk hvor det kan være litt mer enn relativt vanskelig å se vak. Man må sikte seg inn, slik at speilbildene av trær/busker/whathaveyou, hjelper deg med refleksene i vannet. For her går elva ganske så rask. I tillegg til lyset som bestandig treffer feil på ettermiddag/tidlig kveld her. Her må det også innrømmes at to gamle bekjente hadde sittet i ganske så mange timer for å observere. Jeg hadde ant noe spennende der da jeg hadde en bråstopp en dag eller to før, men disse, som vel egentlig ikke hadde tatt mer enn et par-tre kast over mot andre siden i løpet av ofseleg mange timer, hjalp på inspirasjonen da vi pratet sammen og glaaaanet. "Jammen, nå har den vært oppe tre ganger i løpet av de ti minuttene vi har pratet, gå da ut og kast!", meldte jeg. For den var oppe helt i kanten til den bittelille stilla mot andre siden. Så diskuterte vi om den virkelig var så stor som den så ut som, og om at det kunne være to forskjellige, siden neste vak kom tjue cm. lenger ut. Jeg prøvde meg da litt lenger nedover strekket, men der hadde det nok vært haugevis av fluefiskere de siste dagene, konkluderte jeg med. Passe driv, men superlettskremt aure som vaket. Du veit når de er uoppnåelige/tar halve og hele dager å lure... Uansett hørte jeg "Der! Nå avslørte den seg! Den er gigantisk!" Da jeg kom opp fikk jeg beskjed om å kaste på den. As If! For selv om de fortsatt var i tvil, altså om dette bare var enda litt tilfeldigheter, og at det ikke var den de hadde akseptert som "steady" etter ørten timers observering, så følte jeg det helt feil å gå ut, faktisk helt til knehøydevading, for å denge. Altså. Jeg har dønn respekt for disse to, for de er fantastisk dyktige fluefiskere, og opptil flere langs mine favorittelver som nyter å observere, og som sjelden går ut på fisk. Men et sted får grensa gå! De besluttet å vandre hiiiimatt. Så jeg fortalte at jeg nå kom til å kaste både på nevnte, og den ti meter nadafor. "Lykke til! Ta bilde!" Pumpa pumpa. Jeg lot mine mindre elegante nedre regioner kjøles ned av elva. Kom opp til knærne før jeg stoppet. Bak meg var det no busk og shit, men intet uoverstigelig. Selv om det var et greit langt kast over, så gikk jeg ikke i kjelleren. Når flua landa, ville den ha snaue femten cm. greit flyt før snøret innafor, i strømmen, røsket den videre. Så jeg siktet inn. Første kast helt i strømkanten. Andre ti cm. lenger inn. Tredje tyve. Det var det jeg egentlig hadde trua på... Over flua mi velter det seg først et hue, og så en så høy rygg, påfulgt av vifting med hale så skummelt stor at det hele sikkert er grunnen til at jeg fortsatt må bytte underbukser i jevnt tempo... Men heldigvis kom flua mi uskadet fra det hele . Altså, jeg mente jeg stakk den bittelitt. Nedafor var fortsatt "reserven" i gang, sånn innimellom. Jeg rista favoritt-chuten i hvitt pulver, altså ikke det folk "kommer til å ta med seg i en koffert fra Colombia og deromkring", men sånn shake. På andre eller tredje utlegg satt den! Jeg trodde først den var rundt kilon +. Men så var det at det tok av. 
Jeg trudde og synset jo som nevnt for meg selv om en “grei” kilos, så kjøringa ble litt mer brutal enn om jeg hadde skjønt tegninga med en gang. Dette med å tru og synse for meg selv har forresten nå utartet slik at jeg kommenterer min egen kjøring ganske så høyt og tydelig... Litt skummelt. Vel, uansett skjønte jeg litt mer da jeg så at den halen og slik ikke tilhørte noen tusengrammer (Om noen nå får inntrykk av at en kilos ikke imponerer, så bær over med meg. For de dagene gjorde meg litt smårar i hodet...). Jeg tenkte på den tåpelige lille tullehåven som hang på ryggen. En slik ein som var så In at det var ikke til å holde ut for noen år siden. Så et litt kvinneaktig og lyst “Hjeeeelp? Hihihi” kom stotrende. Håpet var at kameratene kanskje skulle høre meg, og tilby en mer fornuftig håvløsning. Samt bevitne min triumf... Som nevnt kjørte jeg ganske så hardt. Men da jeg hadde låst snøret slik at det kun var litt over den ene av stanglengdene fortom utafor, og den relativt stive femmerstanga var bøyd ned til korken, slo det meg; OJ! Stoor jo! For ikke å glemme: Flyndre? Har ikke peil på sånn K-faktor, men O Hildrandes du for en tjukkas! Selvfølgelig stakk den et par ganger før jeg fikk sjansen til å titte nærmere på den. Vanlig håving var plent umulig. Jeg måtte dytte huet nedi, og gjøre noen krumspring som kunne endelig bevise at selv halvfulle menn er rå på mulitasking... For jeg lo høyt, lurte på om kameaet lå i vesten eller hvor, må ha tryllet frem en ekstra hand, bekymret meg litt for flua som hang sånn akkurat perfekt skummelt i venstre munnvik, og la merke til to svaler som danset over flata... Det ble ikke noe bilde. Jeg trodde det, men det jeg viste frem til folk senere var nok av en annen fisk... Ja, jeg ble blidfull den kvelden.

Jo. Er faktisk noget utslitt nå. Snelle nr. 2, en fu.... Guidline, låste seg dønn igjen. Felvsølgelig da aura vaket som besatt. For et par dager siden låste en WaterElements-drit seg. Men GL'n har jeg ikke brukt siden den var inne for rep for det samme. To måneders ventetid for å få tilbake slikt... For å toppe heile driden, tillegg til lekke vadere, så smekket det på en halvannenkilos på dagens tredje kast... Nei, nå er det nok! Hjem i mårra!

Jajoa. Nå sitter jeg og speider der den stooore smakte litt på flua mi i går kveld. Forøvrig har også denne dagen vært slitsom. Jeg stakk bare oppom et favorittstrekk, satt meg på ræva på en stein, og skulle til å vippe oppp en øl. Typisk! Helt inntil bredden, knappe tre meter oppover ble det bråk. Åsså jeg som bare skulle slappe av! Calle Carlsberg nr. 3 ble parkert. Men jeg tenkte at slikt mas skulle ikke ødelegge min dag. Steinen var tross alt varm og flat og god å sitte på. Må jo innrømme at jeg først trodde det var en overivrig småtass som var på vei oppover. Men så fikk jeg syn på noe hale og finne og greier. Jeg bannet litt halvhøyt for meg selv over to stanglengder fortom. - Denne var jo for nærme! Sånn derre flueasting uten vekten av selve snøret er sære greier. Men med tre cm. gummibelagt snøre utafor, gikk det nå de få meterene strakt oppover. Flua velta og drukna. Shit! Klippet ned den overdrevne vingen, og prøvde igjen. For aura var steady som få. Faktisk andre vaket i løpet av dagen, med påfølgende repetisjoner... Jeg kunne nok nå fortalt og utbrodert om "følelsan som reiv i mæ", men det gir vi beng i. Det banket på, og nå mener jeg -banket, en grom en. Den, som mange andre individer, likte ikke mitt blide oppsyn, og ville et helt annet sted. Faen. Er det ånden? I håven viste den en matchvekt på 1,6. Uff, for et slit!

(Forts. For uansett hva jeg har prøvd i natt, så har det skjært seg) Konklusjonen er uansett at det banket på en klædd i natt. Men den glapp Men lillebror på 2,2 ble med inn i håven. Moro! Edit: Etter sjekk av den elendige vekta, må jeg desverre legge til noen hekto. 2,5 ska det vara.

Åkkay, vyrde gøttfolk. Dagen i dag har vært riiimelig grei. Var oppe ganske så tidlig. Vel, tidlig og tidlig Frøken Blom. Morgenfuglene var vel på siste verset. Eller kanskje faktisk på andre dacapo. Egentlig aner jeg ikke hvordan en sånn morgenfugl ser ut. Men det er tydeligvis en A-fuggel. Nok om irriterendes morgenkvikke fjærballer. For fugler er jo ikke så interessant i denne sammenhengen. Sånn rent bortsett fra måker da. Jeg, som salig Odd, haaaater måker!

Jo altså, I dag hadde elva sunket litt for mye. Men litt klekking mellom vindkasta fikk fin aure opp. Driften på flua ble latterlig sakte. I tillegg var strømmer og sånt på den ekle måten, sånn at vi prater laaange flyt med mye snøre ute... Men den mest steady jeg gikk ut på mente jeg kunne være verdt mending og mas. Etter kun få flyt banket den på! Det vil si; supet forsiktig ned den grønne chuten. Men denne ville ikke leke med meg. Det dirret i stanga litt, og så kom det et par heftige rykk. Sånn circa sånn reeelativt stor fisk gjør når den skal være ekkel. Ikke noe masete utras eller noe, bare sige ned mot bånn, og riste litt på huet... Kapwingg!, og der røyk den. Men plaster på åpent sår ble det senere; En nøddelig aure på halvannen ble med helt inn i håven. Kødden av en storing jeg og en til har lagt alle fluevariasjonet over i to dager får me komma telbake te..

Min siste oppdatering måtte desverre slettes. Dette p.g.a. nattfiske til de aller minste småtimer, uheldig omgang med lettøl og det meste. Men nå har man forflyttet deg 5-10 mil oppober i dala. Misforstå meg rett, fisket forrige natt var innertier. Men den på 8-9 hkt. som tok en meter før klædden på gøtt over 2 ødela litt. Å, ja, og så han polakken som satt og jublet " Hævv ju hørt min mozzik?? like ved teltet. Uansett kom jeg på en syk klekking i dag. Det vaket gromm aure yberalles i snaue halvtimen. Tok en 650 grams, slapp ut, og gikk ut for å prøve besteforeldrene. Så kom vinden.... Den kommer bestandig... Men i mørten for en liten stund siden vippet jeg flua ut på en liiiten ring halvannen meter fra bredden. Den tok så jæklig, røsket snøret ut av hånda, og sa takk for seg.... Uff, for et slitsomt liv!

.

Ikke fra min side, vaffel...

Opphengt på klekkere?

Spørs hvem benk du mener, det...

I elv kan du nå være heldig å støte på bl.a. Aurivilli(Aroni). Samt andre døgnfluer. Så chuts og/eller klekkere kan være lurt.

Må takke for opptil flere tilbakemeldinger. Egentlig skulle jeg nok vært oppe i dala fortsatt, men så kom dette været, da. Og da dro jeg hjem. Så dro jeg på meg div. avtaler, som gjør at jeg ikke kan fise oppover før freddan. Dette biter ekstra hardt, i og med at en kamerat ringte meg tidligere i dag og advarte om at døgnisene virkelig er på gang. "Harru fått no a?", meldte jeg. "Joa, ble et par-fire-fem sånne småpene, sånn rundt halvkiloen og oppover, og et par på 1,2-3." "Atte det var", repliserte undertegnede... "Å, jo, så var det den på 49cm, da. Og trill rund. Aner ikke hva den veide" "Æææææææææ", var mitt overveide svar. Og her sitter jeg og veeeenter. Men alt av utstyr er lagret oppi der, så det er bare å binde opp noen skumle døgniser før fredagen, og kaste seg på sykkelen. Blir så bra atte.

Takker for all medfølelse. Samt manglende kritikk på skriveleif. Den mobilen her er kålete. Men nå kan jeg virkelig klage! Den derre hesikes værfronten traff så det holdt i kveld. Åsså jeg som bare trodde det var løse rykter... Uansett åpnet dagen med kokekaffe servert på hyttetrammen. Klagde litt på at det tok sin tid. Kompisene hadde gitt opp, og forlot åstedet. "Jaha? Begynnende trykkendes vær og meldt regn utover dagen, etter varmeperiode..." Jeg leste om Armageddon på yr, men ga f. Nede på det første brekket viste det seg tre steadye. Den ene stod tre meter fra bredden. Med ny stang/snøre-kombo, som jeg nå er blitt usedvanlig nøyd med, og en temmelighemmeligflue på tuppen, tok den på dagens første kast. Tenkte litt på den dårlige stemninga i heimen når jeg forteller at jeg lot verdens diggeste mat, en aure på rundt 6hkt. gli ut i elva igjen. Utover dagen var jeg ekkel mot opptil flere. Så kom jeg på at denne bøllesykkelen måtte testes skikkelig. Det var tørt, jeg hadde toglet meg frem til den slemmeste race-mapen, og det ble en forkastelig time på svingete veier. Så kom regnet. Ble usedvanlig gjennomblaut på noen få km. Men mat, kaffe, en pils, og ut i elva. Hadde det ikke vært for at det tok helt av med medbør hadde jeg forsatt vada. Det vaka overalt i småregnet. Det meste klekket. Fem til i håven. Så kom yberdrittværet akkurat da alt var som best. Jaja.

I dag tidlig våknet jeg og følte presset. Jeg hadde et par dager før fått beskjed om at det bare var å stille opp. "Du har å hente den Ducatien, og kjøre den til over helga! Kapissj?" Det var bare å stille. I tillegg ble jeg litt blenda av sola da jeg fes avgårde på italieneren. Varmt var det og. Men når det blir slikt jobbpress, også sånne beskjeder om helgejobbing, da må man jo prøve å finne på noe som kan lindre smertene. Derfor hadde jeg en sekk med vadere og sko, samt et par stenger på ryggen da jeg slet meg avgårde i ettermiddag. Tror du ikke jeg ble blendet av solen enda et par ganger før burgerpausen? Vel. Livet er hardt. For å toppe heile driden, ble jeg påtvunget en iskald pils da jeg nådde frem. Folket hadde vært op og ned elva ei uke, og kunne telle antall vak på ei halv hand. Alle følte for å kaste seg tidlig til køys. Typisk! Og for virkelig å gni det inn, fikk jeg ei vårflue i øyet og. Og en eller annen forbipasserende mumlet noe om spinnere... Var i vaddarene sånn ca. litt før elleve. Sliten etter kveldens kjøring tvang jeg meg ned mot vakene. For et pes! I og med det simpelthen ikke ville slutte å vake måtte jeg mase meg gjennom to vanskelige aurer i håven, en som gikk av helt på håvkanten, dusten, og fire-fem som ikke gadd glefse skikkelig nok. Og i mårra er det enda en dag! Puh!

Har de siste åra hatt gullmedlemskap der. Det betaler man for. Men for maaaange måneder siden ble Foto.no hacket eller no sånt. Da måtte man sende inne et skjema for å få i gang greiene der igjen. Men i og med at hele greia lå som snarvei på maskinen, så hadde jeg glemt det meste av oppgitt mailadresse, kode, etc. Hadde også hatt litt pause fra portfolien min. Men jeg sendte inn all info, på linken som lå der, som vel sier noe sånn som "Upps, jeg har glemt alt". Og det har jeg fortsatt med. Ikke respons i det hele tatt! Siste bønner var forrige og denne uka. Men regning har de greid å sende meg nå! Dette er sikkert et longshot, men kanskje noen har no tips for å få tak i disse som drifter siden. Har tidligere, før problemene, også sendt et par andre forespørsler. Uten respons. Edit: Må bare si meg meget fornøyd med måten eieren ordnet opp på pr. telefon nå i dag. Og det virker som problemene skyldes noen bugs. Det har også vært problemer med eksterne samarbeidspartnere virker det som. Regning strøket. Gla´igjen.