idar

Knapek ja! aldri prøvd, skal prøves!

Det tror jeg også! Kanskje spesielt på steder der det fiskes mye og fisken får erfaringer,(dårlige sådanne).

Vet ikke helt om denne tråden er "hot" enda, men i stedet for å starte en ny tråd om dette temaet, så lurer jeg: har utstyret mye å si for lange/pene bukter? Om det er slik at det f.eks. er MYE lettere å sette trange, lange bukter med fluestang til 10-tusen enn med ei til 1286kr, da blir jo spørsmålet straks enda vanskeligere? For å si det på en annen måte: kan man skylde på utstyret?

fluekroker er interessant ja! Selv om jeg har bundet fluer siden tidlig 80-tallet, har jeg nok vært svært konservativ mht valg av kroker, og brukt mye mustadkroker. Rett og slett fordi jeg bruker det jeg vet holder, eller hvor mye ting sånn cirka tåler. Bruker også mye tiemco og kamasan. Forige vinter kjøpte jeg likevel noen poser hends-kroker, fra str. 16-12. Må bare si at jeg synes de virker svært skjøre pga tynn tråd, men de tiltaler meg også med sin noe åpne krokbue. Smekre kroker, spør du meg. Har prøvd de litt i sommer, og de fiskene jeg fikk på de satt godt, og jeg mistet ikke flere fisk på de enn på andre kroktyper. Men jeg for min del vil nok ta det ekstra pent om en større fisk tar disse tynne krokene. Å binde på disse tynne krokene syntes jeg var litt utfordrende pga den tynne krokstammen naturlig nok, føler jeg må være ekstra fin på hånden. Samtidig kan det bli smekre, lettdressede fluer med lav egenvekt. Har ofte lurt på selv om fisk oppfatter selve kroken, og om dette skremmer den. Men det er jo noen fluemønster som er så sparsomme at selve kroken enten blir en vesentlig del av flua, eller i alle fall svært synlig. Mitt syn på dette: tror vi overdriver hvor "smart" fisken er, og litt avhengig av fiskepress, fiskeforholdene og hvor sulten fisken er så aksepterer fisken kroken som en del av byttet. Jeg tror fisken rett og slett ikke helt skjønner hva den ser. Personlig så mener jeg at kroken mange gange er avgjørende, noen ganger helt avgjørende, for om flua får den riktige form og siluett. Men dette vet mange andre svært gode fluebindere her inne mye mer om enn meg !

Er helt enig når det gjelder hyggelige folk langs elv og vann. Opplever stadig vekk at ikkefluefiskere gir plass, og faktisk skjønner at man holder seg unna baksleng og nærmeste metre foran. Det hender også at jeg må smile litt for meg selv når kano/kajakkpadlere kommer seilende ned elva og fortvilet ser at jeg står der ute. Da vinker jeg dem nærmere, viser hvor det er tryggest å padle, (ikke alle er like godt kjent), og tonen er fin. De er nysgjerrig på fisket, jeg på padleforholdene og strømmen. Det er snakk om å ta hensyn.

Typisk norsk!!!!

Flott at dere tar opp dette, og kjempeartig trådstart/innlegg! Jeg skjønner nå greia til en svoren fluefisker, og beklager for min del om dere synes vi som fisker med "det meste" prøver å dytte våre opplevelser på dere. Det dreier seg vel om at det er morro å dele personlige opplevelser, samt ønsket om å minne om at for mange finnes det alternative fiskemetoder som faktisk er like givende for de det gjelder. Tror det er viktig å respektere hverandre for det. Livet blir hyggeligere da! Men jeg er også enig: det er vel ingen fiskemåte som er så givende, krevende, morsom og inspirerende som fluefiske, spesielt når ting klaffer! Håper likevel at det er greit at vi kan diskutere og snakke om andre typer fiske her på sidene også? Har faktisk prøvd å lese meg fram til om dette forumet er ment for bare fluefiskere,(det ligger jo i navnet), men det virker da som "alle" er velkomne her? Opplys meg gjerne om jeg tar feil.

det er også rart at de før i tiden fisket til tider hardt med garn i store deler av fjellstrøka, uten at det ble fisket tomt av den grunn. Det virker som bygdefolket visste hva de gjorde. Jeg har flere eksempler på fjellvatn i midtnorge der jeg kanskje får en steikefisk eller to etter ei hel natts fiske. Samtidig henger bilder i bua av fiske der i 1940-åra, der storørretene henger som smålaks på rekke og rad.Skyldes mangelen på fisk i dag tidligere tiders fiske, eller er forholdene/ytre faktorer forandret? Kanskje det er en kombinasjon? Kanskje vi burde vært flinkere til å "forvalte", ett fenomen vi mennesker stadig prøver på, og kanskje stenge noen vassdrag for ei tid til undersøkelser sier at ett begrenset fiske er forsvarlig! I stedet for å prøve å opprettholde ett kunstig fiske ved å stadig sett ut fisk, mener jeg? Vil ikke stadig utsetting av fremmed fisk føre til forandring i den stedegne fiskens gener, og egenskaper, og er det ett problem? Hmmmmm...

Jeg tror fiskesneller tåler sjøvatn godt om de bare er laget for det.Eksempel, men fra haspelsneller, om det er greit: kjøpte en ABU cardinal i 1985. Hvor mye fisk, fra fjell, laks, sjø/båtfiske, og omdreininger denne har gjort før den plutselig ikke stoppet for "reversen" aner jeg ikke. Men den holdt til i fjor! Nesten 30 år det. Aldri skylt i ferskvann, skiftet kun en fjær, etter en måneds fiske.Da jeg åpnet snella og sjekket, viste det seg at ett grovt "tannhjul", som fungerer som "bakoversperre" var helt nedslitt. Snakk om slitesterke saker. Det skal sies at jeg har smurt snella grundig hvert år.

Andre, fortsetter du å tenke sånn vil du føle deg som 50 allerede 50-årene!

artig at du får fisk også i vinden og bølgene. Varierer nok rundt om dette,vil jeg tro. For min del er vind noe av det mest ødeleggende ved fiske, enten det er ferskvann eller sjø. Men har hørt at sjøørretfiskere ofte foretrekker litt vind/bølger. Madam x er ei ordentlig lureflue! Har opplevd å få fisk på denne etter mange timers fiske med "alt" som er i flueboksen. Og som du har erfart, ved å dra den raskt/rykkvis.

Kanskje det er tiden for å skrive om noen minner/opplevelser/erfaringer, på godt og vondt rundt fiske 2014? Det er jo fortsatt litt igjen av sesongen, men man kan jo legge til også etter hvert. Selv har jeg nærmest parkert fiskesakene nå til fordel for jakt, men det blir noen turer ved sjøen enda. Og snart blir det isfiske. Hadde en morsom opplevelse ved sjøen i oktober. Bettet var dårlig.fikk bare noe smålyr på sluk. To timer seinere beit det på en liten torsk som jeg begynte å hale inn. Ikke veldig tung men antagelig en liten koketorsk. Etter ei stund ble det plutselig mye tyngre, og jeg tenkte at torsken hadde satt seg fast, eller viklet inn i noe. Men nei da, sakte men sikkert fikk jeg fisken nærmere, og etter hvert plasket en diger torsk i overflata, kanskje ti meter lenger ut. Det ble en lang kamp på 0,30 snøre, men til slutt lå fisken, en torsk så vidt innafor rekkevidde i tanget. Da jeg fikk den på land, og bløgget den, gulpen den den første opp, en torsk på ca. 30 cm. Den levde, så jeg satte den isjøen, fikk ordentlig liv i den, og den svømte lykkelig avgårde! Den største veide rundt 10-12 kilo. Fiskevekta gikk bare til 7 kg. Den tok på møresilda, grønn /grå. Skal prøve å få til bilde etter hvert. Høyfjellet i begynnelsen av juni. Sluddbyger, og helt stilla innimellom. Da kom ørreten opp og vaket forsiktig, og jeg både fikk, og mistet flere ørreter på nymfe. Med en gang en krusning kom, var fisket borte vekk, og jeg hadde ikke ett eneste napp. Det ble dermed ei merkelig greie at jeg ventet ei stund, vinden la seg, og fisken vaket. Fisket så, til vinden kom og "jaget" fisken. Hva den tok aner jeg ikke, men sannsynligvis myggpupper eller bitte små fluer på overflata.

Mye bra om fjellsko/støvler her. Jeg brukte bare gummistøvler i skog og fjell før i tiden, og hadde aldri gnagsår. Men kunne bli sårbeint, altså under fotabladet, samt at de kunne bli iskalde når vinteren satte inn, (jaktturer). Etter hvert kjøpte jeg mine første fjellsko i lær fra alfa, med glatt skinn også på innsiden. De var egentlig kjempegode, men jeg fikk likevel noen seriøse gnagsår som gjorde turene til ett helvete! Jeg hatet det, og det førte til flere ting: jeg kjøper sko som virkelig passer foten, IKKE GI DEG PÅ DET! Foten skal ha god plass til tærne og sitte godt uten å kippe, (hælen beveger mye inni skoen). jeg bruker litt tid på å gå kortere turer hjemme med de for at sko og føtter skal gå seg til litt, selv om nye sko egentlig ikke skal gåes inn. Enten så passer skoa, eller så gjør de det som regel aldri. Det er mest føttene som trenger litt "herding", og det er utrolig hvor tykkhudet føttene blir etter ei uke eller to. På denne måten har jeg atter svært sjeldent gnagsår, men blir fortsatt sårbeint under føttene etter en lengre tur med tyngre ryggsekk. Av sokker er selvfølgelig bomull forbudt, og innerst bruker jeg gode turstrømper med tykk underside, og kanskje ett par litt tynne ullstrømper ytterst. Jeg vet at det finnes mye teknisk gode såler å ha i fjellsko, men har ikke brukt det selv. Frykter egentlig at de vil være for plasskrevende, og dermed ødelegge passformen ellers. Men det er muligens verdt ett forsøk. Stive, halvhøye fjellstøvler som når de knytes ordentlig virker som tunge jernsko der alt blod i føttene forsvinner ut av øra på deg, kan virke ekstreme, men jeg lover, med 20-30 kg i ryggsekken er det det eneste som gjelder! Da kjenner du støtten de gir foten, og tryggheten det gir i ulendt terreng.

veldig situasjonsbetinget, mener jeg. Kanskje bare det. Jeg mener, om jeg bruker litt tid ved elva, og finner ut at DER, står en fin fisk, og jeg får denne til å ta så er det herlig, men forventet. Altså: forventninger, (tru), som innfris. Samme i vann: jeg ser kanskje fisk, eller vet den er der. Jeg har da forventninger om å få fisk. Derimot, uansett elv eller stille vann: kjenner ikke fiskestedet, eller ut fra gjeldende fiskeforhold, jeg har ikke noen store forventninger, eller trua, om man vil. og DA slår 2-kilos fisken til. Da er det jo julekvelden uansett! Både elv og stille vann synes jeg kan være både svært spennende og utfordrende, så jeg for min del kan ikke velge sånn uten videre. Det er en stor glede å få en større fisk uansett, spesielt etter kanskje dager eller uker på jakt etter større fisk du kanskje vet er der ett sted. Rent fiskemessig, er det jo utrolig mange faktorer som påvirker hvor "sprek" fisken er, og dermed hvor stor opplevelse det var å få den.

takk for alle gode tips!

takk for tips! skal prøve på dette når jeg kommer til vann/elv ganske snart. men betyr dette at man ikke trenger å bry seg om hvor mye av skyteklumpen/snøret som er ute i luftslagene, bare man har teknikk og kontroll?

takk for svar! Så dere mener at ett fluekast på 20 m kan kvalifisere til ett langt kast? ja, er jo enig i det i så fall. Men hva gjør de som virkelig kaster langt? De holder mye snøre i lufta, bruker hele kroppen og det ser da ut som de bruker mye energi også. Hva slags utstyr/snøre kreves for disse kastene? Er det spesialutstyr,(castingutstyr) som er lite egnet å fiske med? Finnes mange videoer på nett, også dvd, som viser hvordan enkelte utfører lange kast der hele snøret går ut. Hvordan er det mulig?!Selv kan jeg muligens klare kast opp mot ca 20-25 meter med riktig timing og litt, noen ganger svært mye flaks. Etterhvert som jeg blir sliten/går lei, kan ta mange timer, så kollapser kastene mer og mer, og griserompene tar helt fantastiske formasjoner!

nettopp kjøpt Andre Bruns "ørretboms 5", del 1/2. Kjempeinspirerende, mye gode tips/fluebinding/kasting.

Hei folkens! Jeg lurer litt på fluesnører, og håper noen kan si litt om dette. Altså: Jeg står ute i elva/vannet og må kaste litt lenger. 6-er stang, wf snøre. Det går greit helt til jeg holder hele skyteklumpen i lufta. Men hva nå? er det meningen at man skal kunne sende av gårde hele fluesnøret ved å "skyte" nå, (det er vel det som er meningen i teorien)? Jeg klarer ikke å nå langt på denne måten. Jeg holder derfor skyteklumpen, pluss mer og mer snøre i lufta før jeg sender hele stasen av gårde, med all lugging og riving som medfølger pga at skyteklumpen havner så langt utenfor stanga. Jeg skjønner jo at dette blir helt feil! Så hva er greia når de som virkelig KAN DET sender avgårde hele wf-snøret? Må jeg ha ett snøre med lengre skyteklump, eller er det rett og slett timing og det kastetekniske jeg mangler? Akkurat det skjønner jeg ikke helt. Jeg mener: hvordan få av gårde så mye snøre bare ved hjelp av denne relativt korte skyteklumpen? Er svært takknemmelig for gode råd!

Der har du ett veldig viktig poeng, GeirD! Det er en stor oppgave for oss fiskere, men også for myndigheter, rettighetshavere og forskningen. Nå skal sies at jeg ikke er av den sorten som går amok om fisken skulle være i bettet. Om jeg hadde ønsket å skaffe meg mye matfisk så hadde jeg vel brukt båt, oter og garn,(linefiske). Da snakker jeg om områdene der jeg fisker, ikke de stedene som for mange er "hot spots", og fiskepresset er stort. men jeg er altså ikke der. Om jeg får en større fisk, la oss si fra halvkiloen og oppover, så er det sporadisk og over store områder. Og det tåler de fleste områder.Jeg går ofte dager i strekk med full oppakning før jeg i det hele tatt er framme ved det antatte fiskestedet.Og noen ganger er man heldig, andre ganger ikke. Fiskebestander har tross alt både andre fiender og egen dødelighet som regulerer bestanden. Flere steder der jeg fisker er det stabile bestander av både mink og oter, samt fiskeender. Det synes ikke å påvirke bestandene, og hver sommer gleder jeg meg over å stadig se grov ørret oppe å vake. Jeg mener det er viktig å gå i gjennom sine holdninger når det gjelder jakt og fiske. Jeg nevner stadig jakt, da prinsippene er det samme, nemmelig høsting. Men det er fort gjort å utøve dobbeltmoral. Dessto viktigere er det å ha klare formeninger om sitt fiske, mener nå jeg. Jeg har helt sikkert også dobbeltmoral om jeg skulle gå meg selv i sømmene.

:) hehe, takk for den Gard! Ja hvorfor startet jeg tråden? Faktum er at jeg underveis har gjort ett dypdykk i mine egne holdninger, og jeg er nesten overrasket over hvor intenst jeg forsvarer min "tro". Samtidig har jeg ett oppriktig ønske om å lære mer om temaet. Jeg prøver å tenke att man har alltid plass til ny lærdom.

Jeg sier ikke at "min" metode er noblere enn andres, men utgangspunktet blir helt forskjellig. Enig? Jeg ser jo at denne tråden utvikler seg til å bli en "skyttergravtråd", men jeg håper vi fortsatt kan diskutere uten å miste hue. Håper det er flere enn meg som synes det er interessant å høre argumenter for og imot i denne for oss fiskere viktige diskusjonen. Jakt og fiske har alltid hatt lange tradisjoner, og jeg ser på det som like naturlig som livet selv. I mitt hode er det å ta vare på fisken som mat helt naturlig, like naturlig som at ørna slår reinskalven, som at fisken tar annen ørret.Primitivt? Ja, det har det vært i noen millioner år! Men det blir for meg helt feil å diskutere hvor "nobelt" dette er. Jeg prøver ikke å si at min greie er bedre, eller andres er værre. Som tidligere sagt: jeg forstår det ikke, men aksepterer det! Hva med samvittighet? Er det mulig å diskutere det uten beskyldninger eller krig? Ta laksefisket, som er ganske ekstremt. Laksen har vandret kanskje hundrevis av mil for å nå sin barndoms elv. Den er kanskje allerede ganske utslitt. Den har sluttet å ete. Så står vi og fisker på den, kanskje mange mil oppe i elva. Den bruker alt av sine krefter i sin desperasjon for å flykte, og jeg er sikker på at den har full panikk. Etterpå prøver vi å gjenopplive den, få den til å "puste", og med store anstrengelser klarer den etter hvert å holde balansen. Dette gjør vi fordi det er gøy! Vi har betalt hundrer/tusener for denne morroa. Får vi da dårlig samvittighet? Føler vi at vi nesten har plaget livet av laksen? Skjønner vi at konsekvensene for laksen kan være katastrofal? Du tenker sikkert: det gjør jo for svarte du også! Ja jeg gjør det, men jeg avliver altså laksen, eller lar være å fiske på den.Jeg gjør det med visshet om at regelen "ett liv for ett liv" alltid har eksistert. Dermed gir det meg ikke dårlig samvittighet. Derimot å fiske der bestandene sliter gir meg fryktelig dårlig samvittighet. Jeg spør meg selv, skal vi mene at mennesket opp gjennom historien burde ha dårlig samvittighet for å drive jakt/fiske? Ja vi kan kjøpe mat i butikken, men den maten vi finner der har så mange historier, jeg skal ikke si så mye om det her nå. Jo kanskje litt: oppdrettsfisk! Kjøper aldri det. Mange årsaker, men for å si det enkelt: jeg fisker den heller sjøl!Eller annen fisk, kjøtt fra rein/rådyr/hjort/småvilt osv osv. Jeg skaffer meg det helst sjøl.

Den filmen vil jeg gjerne se!

Så sant, så sant! Jeg er så for å ta vare på naturen, og ikke missbruke den, slik som laksefisket du refererer til fort kan bli. Særlig i dag da mange arter sliter. Det er mine medfødte holdninger til dette med utnyttelsen av jakt og fiskeressurser jeg jobber med. Inngrodde holdninger om at grunnlaget for all min jakt/fiske er at det er naturlig at fangsten er sett på som matressurs. Det blir for meg den dypeste form for respekt/ydmykhet til fisket. Det å "omadressere" denne respekten til å gjelde fiske der poenget/ønsket er å sette tilbake fisken krever tid, tror jeg. I mitt hode er respekten for det levende liv tilsidesatt når jeg hører at " det var j... morro å fiske den fisken!! ja, satte den tilbake! Ja, selvfølgelig er det bra for bestanden å få tilbake en flott, viril ørret som kan spre storfiskgener i mange år. Det er ikke det som er problemet. Derimot spør jeg meg: når ble det morro å leke med levende dyr? Ja det blir litt gjentagelser detta her, men dere skjønner......! Det jeg skjønner, er at det blir ett fryktelig stort gap mellom mine holdninger og de som praktiserer fang og slipp. Foreløpig er jeg der at jeg heller vil frede ett område for fiske om det ikke finnes ett overskudd å fiske på, enn å sette tilbake fisken. Jeg ser at dette kan bli hårreisende for mange, men tenk dere bildet fra mitt synspunkt: Jeg har mange fiskefilmer, men ser bare noen få av de. Mange handler bare om å dra til ett fjernt sted der man utelukket fisker store ørreter som de etter reglene skal sette tilbake. I mellomtiden har man det fryktelig morro. Disse filmene gir meg lite og ingenting. De får meg knapt til å føle noe fiskesug. Fordi hele settingen, formålet med fisket blir feil.Kunne sagt mye om dette men da tror jeg mange vil synes det blir langdrygt. Jeg må få si en ting: det er ikke ønsket om å kunne hovere over stor fangst som betyr så mye, men det er også en del av hele greia. Jeg husker skog og mark hadde stor tiltrekning på meg helt fra jeg kunne gå tidlig på sekstitallet,(ja gammal gubbe serru)!, og den gang hadde vi knapt radio hjemme, og jeg var oppslukt av bøker og blader om jakt/fiske fra tidlig alder, den sangen jeg sang høyest med i, og hylte om å få høre var selvfølgelig " mannen og kråka"! Så jeg er ikke i tvil om at fisketrangen er noe dyptliggende greier.

Finnes en annen tråd der dette passer. Trådstarteren ønsker ikke en krig om fang og slipp her!