idar

kanskje det er slik at vi bare må innse at ikke alle vassdrag/vann egner seg for ørret? Når selve livsgrunnlaget,(næringsgrunnlaget), ikke er der blir det jo håpløst. Jeg vet om flere vann som er karrige myrvann,(midtnorge), der ørretbestanden er som åler å se til, og insektlivet virker magert. Der er det også få fisker. Og i f.eks. finnmark er det jo en rekke vann der det bare er kvitfisk. Og det er det vel sikkert en grunn til? Jeg har egentlig ikke mye peiling på dette, men ut fra det som skrives så blir det for meg logisk å se på dyrelivet i vanna. Hvorfor er insektfaunaen så svak? Hva kan gjøres for å styrke den? Analysering av bunnforhold og dens dyreliv osv.

interessant dette! kanskje noen kan forklare litt om hvilken effekt kalking har på vannkvaliteten? Jeg tenker: selv om det kalkes mye, kan det være kjemiske stoffer fra f.eks. forurensning som fortsatt er der og eventuelt kan påvirke næringsgrunnlaget, yngel, eller kan sammensetningen av kjemikalier/baser/oksygen/nitrogen osv påvirkes til det verre med kalking?

ja nå tenker jeg detta problemet er løst, en gang for alle!!!! Dæsken hain døtte, det gikk!!!! 8) Tusen takk for all hjelp!!!!!

ja nå tenker jeg detta problemet er løst, en gang for alle!!!!

dere har fantastisk bra argumenter alle sammen, og jeg likte den med mms foran stekeovn. Jeg er ikke ute etter å hverken anklager eller trakassere de som driver med f&s, jeg vil gjerne dere forstår det. Det var dette med å diskutere på en sivilisert måte. Jeg prøver så godt jeg kan. Respekt for hverandre er vesentlig for å skjønne sin motpart. (var det ett kjent si :Dtat?) Ja kanskje jeg også skal begynne å bli flinkere å sette ut fisk. Som noen sa tidligere:det er ikke snakk om bare, men både og! Men jeg har en vei å gå med mine inngrodde holdninger til jakt og fiske!

kan love deg at det går mye i småfisk! Dessuten, 1/2 kg,s fisken er gjerne bedre enn kilosfisken. Men tro gjerne at jeg hover bare inn fisk over tre kg! Jo, jeg må nok bare bryte sammen og si at det er utrolig artig, og med stolthet jeg viser fram fisken min hjemme. Primitivt tankesett, med andre ord. Det blir ikke forskjell på om jeg setter ut en liten eller stor fisk. Jeg setter ut mye veldig små fisk I håp om at den skal vokse seg større til neste år.

Her var det hett! Jeg vet hva denne tråden dreier seg om, men likevel, ut fra mye om teoriene rundt F&s som her er blitt skrevet om, får jeg lyst til å si: Det er lavmål og vitner om liten forståelse når de som ikke bedriver fang og slipp blir uthengt som verstinger. Ikke bra for fiskekulturen. Og om dere ikke har skjønt det: skal dere overbevise oss andre, meg, om at fang og slipp har noen verdi så kan dere ikke argumentere med forvaltning. Hindringen er av etisk/moralsk karakter. Det er moralsk forkastelig! det er på det nivået man må møtes, kan fang og slipp få en moralsk verdi? Unnskyld, trådstarter!

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg er enig om at mange gode fiskeplasser bør skjermes mot massivt fiskepress og menneskelig aktivitet med alt det fører med seg. Jeg er enig i at vassdrag som trenger vern bør få det. Hva er så vern? Det er vel her konfliktene/motsetningene drar seg til. Det blir altså feil for meg å fiske i ett vassdrag der jeg vet jeg må sette ut fisken, i følge lokale fiskeregler. Så hva velger jeg? Jeg finner et annet å fiske . For å gjenta meg selv, jeg leker ikke med maten, eller levende dyr. Ett interessant spørsmål: om jeg står der med en vakker ørret jeg nettopp har håvet, og ber meg selv sette den tilbake, for å la den leve videre og føre sine storfiskgener videre, hvorfor gjør jeg ikke det? Hva hindrer meg? Vel, årsakene har jeg forklart før, men kan det være noe mer? Griskhet? Sikkert! det er alltid gjevt å få en stor fisk. Jeg bruker ofte dager og uker på at den store fisken lar seg lure, og da har jeg kanskje fiska flere forskjellige steder, og da føles det stort å få en større fisk, og jeg synes det er velfortjent. Samme gjelder på jakt. De som ikke driver med jakt, men er innbitte fluefiskere som nesten utelukket praktiserer fang og slipp, vil de synes det var naturlig om vi snakket om å gjenutsette f.eks. hjorten eller haren etter flere timers intens jakt på den, der hensikten var å verne om bestanden? Eller vil det være mer naturlig/riktig å frede artene for jakt i området? Personlig er jeg ikke i tvil om hva som er mest etisk/ moralsk riktig.

Nei, gir opp!

Problemet med ditt forrige innlegg var at Tom hadde brukt sitat-slutt-koden i sitt innlegg, noe som gjorde at systemet satte inn sitat-slutt på feil plass. Så lenge du begynner å skrive etter når du har valgt å sitere så blir det så riktig som det kan bli Eirik Tusen takk for hjelpen. Nå er jeg spent på om hain bæssfar klare herran her!!!!!

????????????????

teksten. Da er det bare å begynne å skrive og legge til innlegget Tusen takk for hjelpen!

Er enig i at garnfiske kan være svært ødeleggende for bestanden, men det er en kjensgjerning at det er svært mange steder som ble radikalt verre når garnfisket tok slutt. Så vidt jeg har skjønt så er det snakk om en kollaps i fiskestrukturen, vatna blir overbefolket, og mer utsatt for sykdom og matmangel. problemet er ofte at det fiskes alt for lite. Men selvfølgelig, er helt enig i at uforsvarlig bruk av garn,eller annet fiske kan ødelegge bestanden.Det blir vanskelig å se for seg at generelt hardere fiske vil gagne alle vassdrag. Vet heller ikke om den gamle teorien om hardere fiske er like gunstig for elver. Det har vel sammenheng med at fisken i elvene ofte er tilført fra vannet elva renner fra/til? Fisk som mat: jeg er så heldig at fisk er noe av det beste jeg får. Både sjøfisk og ferskvannsfisk. Ørret er for meg et gourmetmåltid jeg nyter like stort hjemme som ute på tur. Et annet punkt jeg nevnte tidligere: skal man utføre fang og slipp så betyr det at enkelte fiskemetoder bør opphøre. Mener dere da at vi alle skal bli fluefiskere? slukfiske, markfiske og meitefiske, eller f.eks. sluk/pilkfiske i sjø etter f.eks. den nå sårbare kysttorsken utelukkes. Skulle vi hatt en felles regel for å verne om bestandene så blir vel det fort uforenlig med mange fiskemetoder? Ofte, når jeg har fått en større fisk på sluk så sitter kroken i svelg/tunge eller skader gjellene. Gjenutsetting er selvfølgelig utelukket.

Jeg må bare tilstå: jeg skjønner ikke dataspråket, jeg er utrolig blåst på bruk av pc, og jeg er fullstendig hjelpeløs når jeg skal prøve å finne ut av problemet ved å lese meg fram til svaret , der dataspråket i tillegg er oversatt til engelsk. Fryktelig frustrerende! Jeg prøver å bruke forumet, og om jeg svarer på noe: det jeg svarer på, "sitatet", skal havne i egen rute, og mitt svar står under denne ruta. Hvordan? Hos meg havner enten alt i samme ruta, eller alt havner utenfor ruta! glad amatør? nei, dritsur!!!!!

Betyr ønsket om "råd" eller argumenter som vil overtale deg til å begynne med C&R at du har noen etiske/ moralske kvaler ved å drepe fisk? Nei, det har jeg ikke! naturlig avslutning på fisket. Måten jeg ordla meg på var mer et ønske om å få innsikt og forståelse for fenomenet fang og slipp. En annen ting jeg har tenkt på: det argumenteres for dette pga de forvaltningsmessige gevinstene. Men vi skal jo ikke så svært langt tilbake i tid, ja fortsatt i dag, at bygdefolket fisket haugevis av storvokst ørret med garn, og fiskefangstene holdt seg store og fine år etter år. Det var først når storfisket med garn avtok at fangstene ble mindre, og mange steder er det bare småfisk tilbake. Jeg har sett bilder av disse storfangstene, og fjellørret på alt fra fem til ti-tolv kilo, fra karrige høyfjellsvann der jeg i dag knapt får noen pinner til middag. Jeg mener derfor at det ikke er det å beholde fisken som mat som tar knekken på fiskebestanden, men andre faktorer. Her har vi alle et ansvar, tenker jeg!. De gamle fisketradisjonene var bra for fiskebestanden, er min konklusjon.

svarte, hvorfor havner det jeg skriver i samme ruta som det jeg refererer? Amatør ja sa du!!!!

Ikke så helt enkelt å komme videre i denne diskusjonen føler jeg! Det er bra at vi respekterer hverandres syn på saken. Jeg har litt problemer med å skjønne at filosofien med fang og slipp skal rettferdiggjøre å leke med levende dyr. I min verden drar jeg heller til steder som tåler at jeg beholder fangsten som mat, da det er resultatet av mitt fiske. På veien har jeg hatt det fryktelig spennende i tillegg. Steder som ikke tåler det, enten det gjelder jakt eller fiske, mener jeg burde totalfredes inntil tilstandene bedret seg, ev.elt innføre restriksjoner på antall fiskere, antall fisk det er lov å fiske pr. dag osv. Jeg skjønner at i verdenen til de som helst vil praktisere fang og slipp,(et dumt uttrykk, men jeg liker å snakke norsk),så er hensikten og målet å ha det gøy! Helt greit, jeg forstår det ikke, men jeg aksepterer det.

Ja høres greit ut dette. Jeg ser at vi her begynner å dreie mot et forvaltningsspørsmål. Vel og bra det, men etter å ha tenkt litt i dag, har jeg kommet fram til at for meg så blir antageligvis greia ett moralsk/etisk spørsmål. Mye bra, og fornuftig kan sies om fang og slipp sett fra ett miljøperspektiv, og her er jeg enig i veldig mye, selv om jeg vet lite, og stoler heller ikke helt på forskere som mener sitt om konsekvensene av fang og slipp. Derfor blir det muligens en vanskeligere diskusjon, fordi det hele dreier seg om min egen overbevisning, det jeg mener er moralsk og etisk riktig, og da blir det nesten som å diskutere f.eks. religion, eller musikk. Tror jeg da? Altså, jeg skjønner at om man ikke har noen moralske/etiske standpunkt, så er det bare ett forvaltningsmessig syn som betyr noe her. Betyr det at om forskere sier at det er sansynligvis er uansvarlig å gjenutsette fisk, eller man fikk vite at det ikke var nødvendig med fang og slipp i våre vassdrag, så ville man slutte med det? Der blir det annerledes for meg, fordi jeg har en nærmest hellig overbevisning om at man skal tilnærme seg naturen (fisket) med ærbødighet, respekt og ydmykhet, (ja voldsomt dette), og fisk jeg fanger er fanget fordi jeg bruker fisken som mat. Det er liksom målet med fisket mitt, antagelig samme tilnærmingen som steinaldermannen følte da han la i veg innover fjellet etter rein. Samtidig er det utrolig morro, spennende og noe sterkt som driver meg til det! Det betyr ikke at jeg er drittsekk som uten hemninger fisker opp alt jeg kommer over. Noen setter garn og fisker tomt ett lite tjern bare for å fange all denne fisken. Det er for meg drittsekker. Jeg var i Børgefjell for litt siden, og åt havregryn og tørrfor i mange dager. Endelig snudde fisket, og plutselig vaka det overalt i ett lite vann. Jeg tok to pene ørreter, den største nærmere to kg, begge på tørt. Da var jeg fullstendig ferdig på grunn av intensitet, nerver og glede. Jeg kunne tatt mange flere, men takket ydmykt for det jeg hadde.Og jeg hadde mat i flere dager. Jeg kan love, den første stekte ørreten var bare hinsides godt, og jeg sovna som en hund etterpå. fullstendig lykkelig. Det er DER jeg er. Jeg tror nok at det er urgamle gener som gjør at jeg tenker som jeg gjør, kanskje har det med oppvekst og nærmiljø å gjøre. Jeg tror faktisk at om min gamle far hadde fått vite at laksene han dro opp da jeg var liten skulle settes tilbake, så ville han sluttet å fiske. Så hvordan finne moralske/etiske argument mot å fange,drepe og spise fisk? Vi kan kanskje være enig i at det er mer moralsk/etisk riktig å gjøre det framfor å fiske fordi det bare er morro?

her var det utrolig mye fin argumentasjon for å sette tilbake fanget fisk! Jeg skal prøve å svare på noen av disse, men ikke føl dere forbigått om noen ikke får respons på sitt innlegg, jeg har lest alle med stor interesse. Noen ting er for meg en selvfølge: jeg legger aldri igjen søppel i naturen eller langs elver/vann, hverken appelsinskallet eller plastposen/ølboksen/fiskesnøret. Jeg holder meg etter gjeldende regler der jeg fisker. Om jeg finner ett sted som har ett svært strengt regelverk rundt fisket, så finner jeg som regel ett annet sted. Strenge regler er ofte følgen av at fiskebestanden sliter, eller stort fiskepress, (to sider av samme sak), og det kveler for min del lysten å dra dit å fiske, litt generelt sagt. Et viktig poeng fra ett innlegg er at denne diskusjonen handler om både etikk og forvaltning. Jeg er helt enig at man bør diskutere dette fra disse forskjellige vinklene. Så kan man spørre hva er etikk/moral, og hva er forvaltningsmessig? Der er i alle fall jeg usikker! Jeg fisker, som tidligere sagt, med det meste, men må si at å sitte å se på ett snøre med ett blysøkke og mark i enden ofte gjør meg fort rastløs, og jeg foretrekker aktivt fiske, om dere skjønner. Må skynde meg å si at markfiske også har sin sjarm en fin sommerkveld med god tid og gjerne familie/barn med. Jeg synes fisk er vakre skapninger, på lik linje med rådyr, ekorn og rødrev/ulv/bjørn. Jeg føler det samme vemodet etter endt "jakt" uansett hva byttedyret er. Jeg drar ikke ut på fisketur fordi jeg er sulten, men samtidig må jeg si at fisk er noe av den beste råvaren vi har. ett av de viktigste pillarene i min holdning er utnyttelsen av "byttet". Likevel kan jeg fortelle at jeg i sommer satte ut to store gjedder, 3,5 kg tatt på nymfe, og ei jeg ikke hadde vekt som holdt da vekta går til 5 kg. Den botnet lenge før jeg fikk løftet dyret opp. Denne tok jeg på sluk. Jeg trodde det var stor ørret som vaket i en intens danicaklekking i en for meg ukjent elv. Grunnen til at jeg satte de ut igjen var at jeg hadde ingen ønsker om å prøve gjedde som matfisk der og da, og fiskene virket som å være i godt form/uskadet. Og her ser jeg jo at jeg er i god ferd med å lulle meg inn i en saftig dobbeltmoral, om vi snakker etikk. Forvaltningsmessig, og her vil vel mange være enig, så var det sikkert bra for bestanden. Et poeng jeg er svært opptatt av: føler fisken smerte/redsel/angst. Jeg for min del er overbevist om det. Jeg er også overbevist om at fisken trenger alle de krefter den har for å klare seg i sitt miljø, for å finne nok mat, beholde revir, vinne fram i gytetida, for å takle naturkrefter og en beintøff lang vinter. Jeg tenker at for min del blir det umoralsk å prøve å finne glede ved å fange fisk for morro skyld. Det er "artig" å fiske, på samme vis som det ville være "artig" å forfølge en rev med hunder/hester og kjøretøy en hel dag til den er fanget i ett hjørne, for så å avblåse "jakten" med en utkjørt, vettskremt revetass som er blitt jaget langt ut av sitt territorium. Altså moralsk sett. Men her også forvaltningsmessig. Blir det ikke raskt ett spørsmål om det er forsvarlig? Plager vi ikke dyra og utsetter de for unødvendige lidelser, fordi vi synes det er "artig" å fiske? Skal man føle skyld fordi man fisker med f.eks. sluk/wobler fordi dette oftere skader fisken m.h.t. c&r?

Hei alle sammen! Jeg tenkte å banne litt i kirka: lurer på om noen kan overtale meg til å begynne med fang og slipp av fisk, det som på engelsk kalles catch & release. Jeg fisker med det meste, men fluefiske ligger hjertet veldig nært. Jeg er av den (mørke) middelalderske sorten, som ser på fiske som med all annen form for høsting. Nemlig høsting. Jeg må innrømme at jeg beundrer de som tenker at enhver fisk som blir satt tilbake til elv/vann kan bidra til å styrke bestanden, samt bli til den store fisken vi alle drømmer om å få på kroken. Men altså, jeg har en sterk, grunnleggende holdning som forbyr meg å leke med dyr på denne måten, eller mer gjeldende sett fra mitt perspektiv, leke med maten. Dermed dukker det opp en hel masse med spørsmål. For meg er det litt tragisk at man morer seg med å fange fisk som settes tilbake igjen, og som kanskje fanges på nytt en stund etterpå. Ja mye kan sies om dette, og jeg lurer på om det er mulig å diskutere dette uten å krangle? Er det noen som har gode argumenter på fang og slipp som kan slå ihjel min grunnleggende holdning til høsting av naturen?

Ja dette er helt for jævlig! Selvfølgelig tok griskheta over i denne elva også. Tofa's argumenter om de"ikke klarte å komme til enighet denne gangen" stinker lang vei!! Oppfordrer herved alle som fisker i nidelva til å boikotte tofa. Grunneierlaget mener jeg kommer best ut her iom at de har fått til ett sesongkort som faktisk dekker alle sine soner i nidelva, også de opp mot selbusjøen/bjørsjøen, samt alle andre fiskevatn i kommunen. Ikke noe å si på det. At de gjør minimalt for å ellers tilrettelegge langs nidelva mener jeg kan være både negativt og positivt for elva. Det høres kanskje urettferdig ut å boikotte en av to parter her, men jeg tror dette vil legge nødvendig press på tofa. Har pratet med de om det som har oppstått, og synes de er arrogante, og viser til elver som rena og hemsila for å forsvare prisene sine. Boikott faensmakta!!!!