Lars Erik Marcussen

Jeg leser de 11-12 budene som er skrevet her og merker med tilfredshet at jeg overholder dem i ca. 90% av mine fisketurer. Derimot sliter jeg med et dilemma, eller kanskje rettere sagt en mørk hemmelighet: Av og til fisker jeg i sjøen - og jeg har det gøy. Jeg føler ingen anger, skam eller motløshet når jeg en sjelden gang fisker i brakkvann, ei heller når fluene mine synker nedstrøms og jeg får fisk. Jeg vet jo innerst inne at dette er feil og at jeg egentlig ikke burde innrømme dette, men jeg håper min erkjennelse skal få andre til å tørre å ta et oppgjør med seg selv. Spørsmålet er: Man skal visstnok skylle fiskeutstyret i ferskvann etter turer i saltvann. Men hvordan kan jeg vaske min sjel?

Tremannstelt, tresesongs sovepose og barnesovepose. Neste helg...

Takk for tipsene! Jeg vurderte lenge Helsport Fjellheimen og div Hilleberg, men fant idag et knalltilbud på Bergans Trollhetta 3. Det er et mindre telt, men vi kommer til å bruke et tomannstelt i tillegg hvis vi noen gang drar på tur hele familien. Til meg og ungene eller meg alene er jo tremannstelt perfekt.

Jeg trenger et nytt telt, og har ikke fulgt med på teltutviklingen de siste årene. Har tenkt meg følgende parametre: 3-manns telt (og da mener jeg tre personer, ikke tre anorektiske HelSport-dukker. Hvor små er egentlig teltprodusentenes testpersoner!?) UNder 4 kilo, helst under 3,5 Gjerne kuppeltelt istedet for tunneltelt Skikkelig fortelt med plass til tre sekker. Under 7000.- Jeg har god erfaring med endukstelt (Black Diamond Lighthouse) og telter ikke på snaufjellet om vinteren. Dette er Nordmarka, campingplasser og ved fiskeelver i Sørnorge. Noen gode tips?

Det var tørt da vi kom. Både teltet og fluene var tørre. Elven har fin vannstand, det er sporadiske vak og vi spotter fisk her og der. - Dry or die, sier Lærer'n. Til utlending å være er han svært lite opptatt av matauk. Mmmjo, tenker jeg, men dette er liksom min eneste lengre fisketur i år. Jeg gidder ikke sitte på rævva og vente på vak. Men vi spotter fisk. Solen skinner. Det vaker jo av og til. Det vaker bare ikke nok. Vi ser fisken. De står en meter under vann. Jeg husker at Svein Rødbergshagen anbefalte å bruke streamer egenlig når solm helst - da får man jo fisk! Så jeg vipper ut en streamer i en dyphøl. 500g forvirret ørret henger seg på. Det er litt nedtur. Streamere skal jo fange stor fisk. Bevares, en trinn halvkilos er fint i på myggfiske i marka. Nå er det jo bare en liten fisk som ble angrepet av en stor stygg streamer. -Den hadde vært fin på tørt, sier Lærer'n lakonisk. Så ser vi den. Øretten med stor Ø. Men vaker den? Nei. Den cruiser frem og tilbake, i grei bakhåndskastelengde ved en bratt elvebredd. Det er lett å få flyt over den, men det seiler døgniser over den og han bare overser (underser?) dem. Føkk it, tenker jeg, frem med ei tung døgnflue nymfe og en indikator fra TMC. Glimrende greier, den klistrert seg lett på tippetknuten og er supersynlig. Lærer'n er tydelig skeptisk og ord som oftest beskriver både nedsatt mental tilstand og uvanlige seksuelle preferanser hagler. Men han gjemmer seg bak en busk og spotter. Det skal han ha, han er en god medfisker. Første kastet er heldigvis for kort. Jeg har lina tre andre fisk i dag, må kaste kortere! Puste. Dette er luksusproblem. Fisken står enkelt til og jeg må kaste kortere enn vanlig. Ser du den ennå? - Ja, og der vaka den. Eh ja. Jeg ser den også nå. Nytt kast. Tre meter oppstrøms, indikatoren flyter rett mot den. Jeg ser at fisken snur seg, den følger etter nymfa og der! går indikatoren under. Dett er MER visuelt enn tørrfluefiske! Fisken venter litt, så spoler den avgårde. Midt ut i elva, så 20 meter nedstrøms. Dette er ordentlig fisk. Den viser seg å være 1,3 kilo, pent farget og i fin kondisjon. Elva holder 9-11 grader så den er frisk som bare det. Dette er årets fisk (hittil) Neste dag: Blindfiske med indikatore på et sted det har vaka tidligere på dagen. Ser ikke fisk. Jeg kaster oppstrøms, det vaker 5 meter nedenfor og tre meter nærmere meg. Jeg trar inn tre meter snøre venter - og får en perfekt kilosfisk på samme måte. Dette er de første to fiskene jeg har fått på nymfe. Dagen etter regner det. Nå er teltet og fluene våte. Og jeg har lært masse nytt.

Jeg hadde knallfiske med flyvemaur en sommerkveld i Telemark, et sted med muye skog helt ned til fjorden. Det var helt utrolig morsomt og jeg fikk også fisk på (store) flyvemaur selv når det ikke var sverming to dager senere. Har sett SØ plukke humler som ligger på vannet også, så de er glade i insekter! Jeg hadde flaks siden jeg hadde en tørrflueboks i sekken, men kanskje jeg skal overføre noen maur til sjø-ørretboksen også...

Takk for svar. Jeg retter meg etter dette og vil sporenstreks slå i hjel neste kilosfisk og posere med divere røykeutstyr og bøttehatt. Neste spørsmål: Jeg vurderer å anskaffe en stang fra Orvis, men er usikker på hvordan jeg poserer med denne. Det er alment kjent at man skal ha LOOP-stenger over skuldrene når man fotograferes - men hvordan poserer man med Orvis? Og for den saks skyld, med Thomas & Thomas? PS: .JB: det er en annen fisk du må se på på Facebook.

Kjære .JB og -Lars-, dette må vel sies å være et 2015-problem: Jeg har postet et bilde av en relativt pen ørret (1,3kg) på Facebook, men har ennå ikke fått noen likes etter over 6 timer. Burde jeg Slutte med fluefiske, eller burde jeg slutte med facebook?

Fiskeprøve? Nei. Mer informasjon alment tilgjengelig på alle fiskekortutsalg, utstyrsbutikker og andre steder folk ferdes? Ja. Søk midler fra Kavlifondet! Mer rektruttering til fisket? Trengs ikke. Hvor mange her ble "rekruttert" av noen de ikke kjenner? Hvor mange leste en artikkel om fiske i voksen alder og tenkte "Genialt! Her er aktiviteten for meg! At ingen har fortalt meg at man kan bruke krok og snøre og fange mat ie vannet!" "Rektruttering" går ganske automatisk Jeg tar med mine barn på fisketur, det er masse fiskevideoer tilgjenglig på nettet, Lars & Lars har masse seere på VGTV. Om guttungen finner ut at fiske ikke er noe for ham, greit nok. Da kan jeg fortsette å ha fiske som min egne greie. Om det blir noen tusen færre fiskere og noen tusen flere dataspillere over de neste par årene, så griner ikke jeg av det. Og så vidt jeg kan se, så er det ikke noen umiddelbar problem for kortomsetning eller omsetning i fiskeutstyrsbutikker. Javisst, vi blir kanskje færre aktive fiskere, men hver av oss bruker jo mye mer penger enn på 80-tallet da folk fisket med samme Andersduppen og ABU-stanga i flere tiår. Nei, la alle folk fiske, men informer dem om regler på stedet. De som skal fiske etter ørret i spesielt sårbare områder bør få mer og annen info enn dem som skal vippe opp fem-seks makrell i skjærgåren på årets ene fisketur.

Så dersom ma har kun en uke til rådighet så fisker man mest mulig og bryr seg mindre, altså behandler fisken dårlig og vader som en blind elefant? Den må du lengre ut på landet med. Jeg har hatt gleden av å dra til Kola to ganger. Det koster svinmasse penger og man har svært begrenst fisketid. Jeg, og alle som jeg har snakket med eller reist med, plukket opp hver eneste sigarettstump, behandlet fisken SVÆRT pent og gjorde vårt ytterste for å bevare naturen, elva og fisken. Det er fullt mulig å selge et dyrt produkt og få folk til å oppføre seg skikkelig. Det man gjør foran hver tur ut på tundraen (Kola) er at man forteller alle, inkludert dem som har vært der før, hvoirdan man skal og ikke skal håndter fisk, at man SKAL plukke søppelet sitt og at man skal følge diverse skrevne og uskrevne regler. (En regel om "Ikke drit i oppvinds fra teltplassen" er svært sentral men har intet med fiske å gjøre) Jeg har fisket i en elv i USA der man må fysisk hente fiskekortet på en (døgnåpen) besinstasjon / motel og skrive under på et sett med lokale regler - deriblant "How to handle and photograph your fish". Det er fullt mulig å gjennomføre slikt informasjonsarbeid også i Norge. Noe lignende er allerede på gang i lakseelver med desinfisering osv. I 99.9% av alle elver og vann vi fisker ørret i er ikke slike tiltak nødvendige. Heldigvis. Vi kan stort sett bevare friheten rundt fisket i Norge. Men i Hemsila, med massivt fiskepress og der det krever en felles innsats fra ALLE som fisker der for å bevare ørreten - DER er det helt OK med slike tiltak. Jeg ville ikke hat noe imot å signere på slike regler, eller møte opp på en bestemt plass for å hente kortet mitt og få litt info før jeg gyver løs på fisket. Jeg spurte om hvordan jeg skal oppføre meg i Hemsila til neste år, og fikk svar fra begge "motdebattantene" her på tråden. Flott! Gjenta akkurat den inforen til alle som kjøper kort i Hemsila.

Igjen ber jeg, som fremtidig fisker i Hemsila: Kan dere være så snill å snakke om hva dere skal gjøre / foreslår å gjøre for å sikre at de (få) stygge fiskene som finnes der får bedre vilkår? Nå er det jo bare en krangel om hvem har rett og hvem tar feil.

Jeg vet om noen som prøvde veldig målrettet å få kveite på kroken for noen år siden. Jeg kan tipse ham om dette spørsmålet via facebook og se om han vil bidra.

Hvilke tiltak foreslår dere for Hemsila? Det virker som om håndtering av fisk er en del av problemet - skjal man kanskje lage mer informasjon om "hvordan håndtere fisken mest mulig skånsomt" for Hemsila og flere elver? Finnes det en fasit, en infotekst eller lignende fra mattilsynet, fra NJFF eller noen andre som kan spres i større omfang enn i dag?

Hvis man ikke fjerner teltet, man man kanskje printe og laminere denne tråden, og tape den fast inni teltet så kan den som eier teltet se hva folk synes. Og jeg for min del synes det er tullete, imot loven og svært egoistisk.

Dette er en veldig intressant tråd og diskusjon, spoesielt ettersom jeg ennå ikke har fisket Hemsil men fisker i andre elver som nevnes i noenlunde samme åndedrag. Og jeg HAR tenkt meg til Hemsila neste år. Jeg vil vledig gjerne at denne og alle elver skal forvaltes perfekt og bidra til masse deilig fiske i 40 år til. De er som sagt en veldig interessant tråd. Derfor vil jeg be debattanene VÆR SÅ SNILL og diskutere selve saken; forvaltning, hvordan man håndterer fisk best mulig, hva som kan gjøres bedre, hva som allerede er bra og kan kopieres i andre elver - i stedet for å diskutere "hvem sa hva" og "hvem prøver å fremme xxxx- agenda", "hvem markedsfører / hvem tåkelegger" osv. Akkurat nå fremstår denne tråden mer som en diskusjon om selve diskusjonen, det er ikke særlig produktivt. Jeg vil veldig gjerne høre mer om hvilke tiltak som kan gjennomføres fremover for å sikre at denne elva er i perlestand når jeg skal dit neste år. Så her er min utfordring til Itte Hackel og OleKrS: Hvordan bør jeg oppføre meg i Hemsila de to dagene jeg er der neste år? Hvordan bør jeg vade? Hvordan bør jeg håndtere fisken om jeg får den? Hvis jeg får en fisk som er skadet, soppinfisert, mangler munnledd, eller på annen måte ser ut som Itte Hackels eksemplarer her, hva bør jeg gjøre? Jeg oppfordrer helst folk som har fisket spesifikt i Hemsil til å svare. Takk.

-Lars- og .JB : Jeg skal på en tredagerstur neste helg. Det er sannsynlig at dette blir eneste tur med overnatting i år, så jeg er en smule spent. Det regner jeg med er helt normalt. MEN, kone og barn ser litt rart på meg når jeg forteller at jeg skal bruke hele søndagskvelden til å pakke, pakke ut og pakke om, samt organisere flueboksene, smøre snører og kontrollveie vekta. Jeg har mentalt pakket bag, hip pack og kjøleboks i ca. En uke allerede og det bekymrer meg litt at jeg bruker to uker på å forberde tre dager. Er sette normalt, noe som kommer med sen-puberteten (36 år) eller må jeg selvmedisinere litt?

Alle som ser min bulkete Ford Mondeo mistenker at jeg kjører i blinde.

Men er det noen som tror det, da? At en SAGE eller Scott uten logoen ville solgt til samme pris? Jeg tror du har helt rett; de får ekstra betalt fordi de har et navn som oppnår en premium pris. Det ser man jo i alle mulige markeder, fra fiskeutstyr til klær til biler til matvarer og vin. Merkevarer selger og de selger godt, ofte uavhengig av teknisk kvalitet og kostnad. Men en merkevare, et navn, et image - det har også en verdi. Folk stoler på et navn som har lang historie eller som de har hørt før. Et firma som har drevet med noe i årevis har ofte et sterkere navn enn en nystartet bedrift. Et merke som mange har gode erfaringer med, får et godt renommé eller image. Sammenlign SAS og Ryanair. Sammenlign Idun tomatketchup og First Price. Sammenlign SAGE og Ron Thompson. Utover selve de målbare, konkrete, tekniske forskjellene opplever man at de ulike merkene fremkaller veldig ulike følelser og assosiasjoner hos folk. Man kommer ikke utenom at et image eller et merkenavn er en helt spesiell del av et produkt. Derfor er det snakk om to like egg som ikke er like. Men å dermed konkludere med at de (vi?) som kjøper det dyrere produktet er uopplyste, naive eller dumme, det blir ikke riktig. SAGE har en annen garantiordning enn Ron Thompson. En Scott stang holder seg bedre i verdi enn en Best of China, også prosentvis. (ofte finner billigvarer aldri en kjøper i bruktmarkedet, men prøv å legge ut en Scott G2 til 50% av ny pris...) Igjen kommer vi vel til at noen tillegger de tekniske målbare forskjellene mer eller tilogmed all vekt, mens andre tillegger image og merkevare mer eller kanskje noen tilogmed all vekt. Og siden "markedet" består av mange individer med ulike vektinger av disse faktorene, får to i utgangspunktet like varer fra to ulike medier ulik pris.

Jepp, #5. Digg stang, min klare favoritt.

Å selv sette pris på noe en har kjøpt er ikke det samme som å kjøpe noe for å vise det frem. Ingen av de jeg fisker sammen med blir særlig imponert over mine dyre stenger likevel. Mest fordi de får større fisk enn meg uansett. Bra spørsmål Tom,det viser at prissetting er og blir en vanskelig øvelse. Men jeg er fremdeles nyskjerrig: Er det noen som VET hvorfor fluestenger er såpass mye dyrere enn andre, mer komplekse ting som sykler osv?

Jeg har akkurat samme stanga og trives veldig godt med Snowbee XS og Tactical Trout!

Oj, godt spørsmål Worldmaster. Jeg ser at SAGE har denne One Unique-greia si, med mer fancy tube, gravert endestykke, spesielle surringer osv - alt på samme blanks som vanlige SAGE One. Den ligger over 10 000 nok for en helt vanlig 905-4. DET mener jeg er borti natta. Da kjøper man det for å være unik og for å briefe med den - det er viktig for noen, men ikke for meg. Tipper den selger godt i meglermiljøer i USA, blant folk som fisker Henry's Fork og slike steder i Montana osv. Venter ikke å se den i Pirkebotnbekken neste helg. Min smertegrense går vel ved 8000 kroner for en ørretstang, tror jeg. Men det blir ikke aktuelt de neste årene, fordi jeg har allerede 3 stenger (#4,#5 & #6) som kan betegne som toppmoddeler fra anerkjente merker. Den ene har jeg hatt siden 2008 - jeg kjøper neppe en ny #6 om ikke den jeg har knekker. Men om den nye jeg da kjøper koster 8000, så tenker jeg "Hm, den forrige kostet jo under 1000 per år, så det er ikke så gæernt." Hadde jeg skiftet ut stengene mine oftere om jeg hadde billigere stenger? Kanskje. Men da hadde jeg over tid brukt like mye penger på å kjøpe stenger. Je har i hvertfall samme forhold til vader: i 2008 kjøpte jeg også vadere til 6000 kroner. De holdt tett helt til siste uke. En fiskekompis har gått gjennom 5 par biliigere vadere på samme tid... En ting jeg lurer litt på: Jeg ser at samme stang som jeg har i #6, koster 5-6 tusen mer når man snakker 12-14' tohånds og laksestenger. Der må jo mengden karbon og deler og produksjon spille en stor rolle i den prosentvise forskjellen. Vet noen om fasiten her?

Nei, da så. God helg!

Jeg mener du påtvinger andre sannheten "man kan klare seg med en stang til halvparten". Jeg sier igjen: DU klarer deg med en stang til halvparten. Du og mange mange andre. Det er helt sant og du har veldig gode poeng om at det ikke er teknisk verdi i dyre stenger som forsvarer skyhøye priser. Men JEG velger bevisst å kjøpe grisedyre stenger. Jeg betaler med glede og jeg er helt inneforstått med at det finnes billigere stenger. Du skriver at det er "sårt .... når noen sier man kunne sluppet unna med halvparten" Det er det som ikke er sant. Det er ikke sårt. Det ville vært sårt hvis jeg tenkte "Jaggu, du har rett, jeg har blitt lurt fordi jeg er en godtroende forbruker! Jeg kunne jo spart tre-fire-fem tusen kroner på hver stang jeg har kjøpt! Takk min skaper for at noen endelig har åpnet mine øyne!!" Men jeg tenker ikke slik. All verdi i noe så tøysete som fluefiskeutstyr er subjektiv og jeg aksepterer å betale laaaangt over reell produksjons- og materialkostnad. Du ville neppe synes det var sårt hvis jeg sa til deg "Du tar fei! Alle MÅ ha en stang til 8999.- for å væøre lykkelige!!!" Du ville bare sagt "Du må kanskje det Larserikm, men jeg THJ klarer meg med en stang til under halvparten" Opplevd kvalitet og eierglede er helt fantastisk! Eiergleden av den ene stanga jeg surra sjøl for 10 år siden er også veldig stor, selv om det er den billigste jeg har. Så rart. Det betyr jo at hver stangs individuelle verdi er uavhengig av materialet og kostnaden. Hm. Kan det være at det ikke finnes noen fasit her, mon tro???

THJ, det er ikke "sårt når man har betalt opp mot 10tusen for en stang og noen sier at du kunne sluppet unna med halvparten eller en tredjedel." Det er ikke sårt, for det er ikke sant. Det som kan være sant er at DU slapp unna med en tredjedel, eller at NOEN ANDRE slapp unna med halvparten. Vi som kjøper stenger til "opp mot 10tusen" gjør det med viten og vilje ettersom disse stengene for oss representerer en annen verdi, sett ut fra våre synspunkter. Hvis drømmestangen koster 6799.-, så kan jeg ikke slippe unna med 2899.-. Ikke hvis det er DEN stangen jeg vil ha! Det er hele poenet her - en stangs pris fastsettes like mye ut fra en kjøpergruppes betalingsvilje og den verdien kjøperne mener stangen representerer for dem. Og verdi er som kjent veldig subjektivt. For noen er det stor verdi i å vite at en stang er billig og god - så de kjøper en billig og god stang! For noen er det helt andre kriterier, de kjøper en dyr stang. Du skriver "Hva andre mener får bli deres sak." Fint, da må du la andre mene det vi mener og ikke påtvinge oss dine meninger som en fasit.