Jeg og en kammerat tok syklene fatt og sykla gjennom skauen opp til et lokalt vann i går. Ingen av oss hadde noen gang fisket der før, men vi hadde hørt at det skulle være fisk her. Mens vi rigga stengene begynte det å "koke" like ved oss.
Fisken vakte helt intill land. Jeg gikk ned til vannkanten for å finne ut hva slags "snacks" som sto på menyen i kveld. Ingen tegn til flygemaur som det hadde svermet de seneste dagene, men det poppa opp massevis av små oliven fargede fjærmygg. Vi satte begge på hver vår lille myggklekker og kasta ut to-tre meter fra land. Men... det gikk ikke lang tid før problemene begynte... Mørket kommer fort nå som vi er kommet ut i September og plutselig var det blitt bekmørkt. Jeg stirret ut på vannet, og det var helt umulig å se flua. (Mørk CDC er ikke akkurat tingen for kveldsfiske!) Jeg bestemte meg for å sette på en ny flue. Men det var ikke helt lett! Prøv å knyt på en bitteliten myggimitasjon midt på svarte natta, helt uten lys! Så skjønner du hva jeg mener :roll: Klokka begynte også å bli mange så vi ga oss der. Sykkelturen gjennom skogen var minst like ille. Vi så ingen verdens ting! Men med hjelp av lyset fra to mobiler og en god slump tålmodighet klarte vi å traske oss av gårde. .png' alt=':lol:'>
En ting er hvert fall sikkert: Dette var ikke siste tur til dette vannet!
Og til slutt, jeg leste i et gammelt fiskeblad jeg har: "Det er få nordmenn som ikke har et ørretvann i gangavstand av der de bor." - Jeg tror jeg har funnet mitt