Erlend

Tusen takk, det er alltid artig å få tilbakemeldinger. mvh Erlend

Det er ikke fritt for at foten blir litt tung på pedalen der jeg sitter i bilen på vei til gromvika for å fiske sjøørret. En time og 40 min kjøring på normert tid innover blir korta inn med et kvarter denne gangen. Det er første mai, en dag som vanligvis i sin helhet er satt av til å starte sesongen med å fiske ørret i sjøen. Denne mai-dagen i 2008 har dagen blitt brukt til å vaske bil og passe unger mens ens gravide samboer hviler fortjent på sofaen eller pusler med småting. Heldigvis har man hatt nok å gjøre, dagen har gått fort, middagen blitt tilberedt og fortært og så kjøreturen over fjellet. Nå ligger vika der, nesten stilla, floa er på vei opp, det er 15 eventyrlige grader i lufta og jakken får ligge i sekken mens vaderne blir tatt på. Å kle på seg vaderne føles uvant, det er tross alt over et halvt år siden sist de var med i sekken. Nye vadesko fra Vision er innkjøpt for sesongen og så står man der og skal sette på fortomsspiss og flue på nystanga. En Slate lightweight i #6, perfekt stang til været og den potensielle størrelsen på fisken. Ferske fortomsspisser blir inspisert, det er sannsynligvis best å starte fisket med marflo - imitasjoner og heller gå opp i størrelse i skumringa. 0.20 eller 0.15? Jeg velger 0.20 og knytter heller på en god lengde slilk at det blir langt fram til flua fra snøret, nesten to stanglengder. Spenningen i kroppen kan bare sammenlignes med den første gangen jeg var på kino. Jeg så Tarzan med Johnny Weissmüller og kan huske hver lyd, hver følelse og hvert øyeblikk fra det å være på kino. Sånn er det nå også, jeg vet at lydene og luktene denne kvelden lagres i hjernen og at jeg kan ta dem fram igjen senere og huske den første dagen i sesongen, uavhengig om jeg får fisk eller ikke. Nede i vika er det en enslig fluefisker ute på et nes et lite stykke bortenfor meg, sandstranda og steinene begynner å få mer vann rundt seg og jeg tar stanga og rusler forsiktig nedover til vannet. Vader ikke ut, selv om det er fristende, tar de første kastene helt oppe på land, deretter tusler jeg ut slik at jeg får vannet opp til midt på leggen. Da legger snøret seg pent på vannet ved føttene mine samtidig som jeg ikke står og tråkker med pailabbene midt i matfatet til fisken. Det er noen bølger, en liten trekk av en pålandsvind og behagelig i vannet etter årstida. Det er godt å leve, puste ren luft og høre åpent vann. Og det utrolige skjer, etter det første kastet legger all nervøsitet og spenning seg. Kastene ruller behagelig, vant og rolig, stanga oppfører seg eksemplarisk og godtar noen av småfeilene mine. Lange kast legger seg fint utover sjøen og fortommen strekkes helt på nesten alle kastene. Det tar ikke langt tid før jeg får den første fisken. En pen liten undermåler havner i håven, den blir tatt bilde av og får leve. Enda en fisk biter på, men får gå etter en LDR (en Long Distance Release :-). Etter hvert som jeg fisker flytter jeg meg sakte mot min venstre, kaster i vifteform, fisker kastene helt inn og fisker i korte, kjappe drag slik at det ser ut som om marfloa danser rett over bunnen. Der! Det biter på igjen, denne er tung! Fillern, holder kroken? Nå er jeg glad jeg valgte o.20, så klønete som jeg er, ville en mindre fortom mest sannsynlig betydd nok en LDR, denne gangen med flua godt plantet kjeften på en havgående ørret med mer matlyst enn vett. Etter hvert blir jeg bare rolig. Det er rart, er det ikke, at noen ganger kan du kjenne at fisken sitter godt. Du vet at det ikke er "vindknuter" på fortommen, at denne fisken skal du få, den er en gave. Fisken blir med opp på land, det er umulig for meg å nå ned til den med håven for jeg tør ikke ta fortommen inn på stanga i tilfelle det blir et forsøk på utras i den den skal ned i håven, så jeg "beacher" den. Det blir en kort og hektisk stund før jeg kan ta fisken i ordentlig øyesyn, en frisk og fin gjeldfisk, selvfølgelig merket etter vinteren, men ikke mager. Vekta tipper 2 kg med nesten 5 hg. Følelsen av ro og nær harmoni som jeg føler mens jeg fisker videre kan bare beskrives som så nært opp til lykke man kan komme i frisk tilstand. Det blir enda noen fisker, de fleste svømmer videre men en til blir med hjem, nok en gjeldfisk opp mot kiloen, det blir selvfanget sjøørret til 17. mai- middag i år :-) Det blir ikke det hvert år! Jeg vet jo ikke, men når jeg drar hjemover denne dagen opplever jeg at jeg har litt mer spenst i stegene enn på hele vinteren. E.

heh, ja det må jeg si, noen har god tid til å leke! artige greier det der, hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Erlend.

Hmmm, jeg lurer på hvorfor jeg svarte Bambus egentlig, kanskje fordi det er det eneste jeg har en oppfatning av kan gi en helt annen feeling å fiske med enn grafitt -stenger. Sikkert fordi jeg aldri har prøvd en ordentlig en og fordi jeg har et slags nostalgisk rosenrødt syn på det å fiske med stenger laget på "gammel-måten"... Ingen her fra Bodø som kunne tenke seg å stille redskap til disposisjon for prøvekast sikkert - eller . Drømmestanga må jo i hvert fall være noe jeg ikke har prøvd å fiske med før og som jeg har lyst til å prøve. mvh Erlend.

Nei det tror jeg ikke. Nei det tror jeg ikke. Jeg tror at du gjør det du synes er morro/givende/spennende/meningsfylt/interessant (sett inn adverbet som passer best) og at jeg gjør det jeg liker best, jeg forsøkte bare, for min del, etter fattig evne å sette ord på, lage et bilde av hvordan jeg tenkte/nærmet meg fisket. Jeg tror heller ikke at det er antall fisk som teller, egentlig, men jeg er ganske overbevist om at JEG får flere fisker ved å fiske med "alt" enn det jeg ville fått ved å fiske med enten eller. Og du vet, så lenge jeg er overbevist om at det er sånn, så er det sånn. På samme måte som at jeg er overbevist om at råmelkstabletter hjelper med å kurere halsvondt og dermed så fungerer de for meg E.

Du er ikke alene her. Jeg har også prøvd den strippede varianten. En liten flueboks med noen alternativer for den aktuelle dagen, en liten klipper og to ruller med fortomsmateriale. Men så må jeg likevel ha med nøklene til bilen, mobiltelefon, litt småsnacks og diverse. Og shaker'n lar jeg ikke bli igjen hvis det er tørrfluevær. Og krokutløser og håv er essensielt for C&R, og gjerne en liten saks til å sluttrimme noen fluer... osv. Nei, det blir som regel vest med en liten ryggsekk. Da får jeg med god mat og nok drikke. Jeg får også med kamera, kikkert, ekstra snelle eller spole, et par fluebokser til, kaffekjele/termos, feltdagbok. Kanskje tar jeg med en ekstra stang også, hvis det er over 15 minutters rask gange til bilen eller hvis jeg planlegger litt variert fiske . More is more for meg. FIsker så altfor sjeldent at jeg mer enn gjerne koser meg en hel kveld med å pakke alt det "nødvendige". Jørn hehehe absolutt. Jeg har mye glede av det å pakke, la oss si at jeg har fått innvilget en dag til fiske (noe som ikke kommer til å bli plagsomt ofte i sommer ettersom familien fant ut det var praktisk å utvides i JUNI. Juni av alle ting av alle ting her i nordland hvor isen akkurat har begynt å gå på de laveste vannene i denne perioden! nei og nei at det går an å ha så dårlig timing med dette. Tenk dere en fluefisker fra nordland som "velger" å få ungene sine i mai, juni og august! Minst tre helger i den beste tiden går til bursdager i gudene vet hvor mange år *tsk tsk*, nei jeg babler.) nåja, tilbake til saken, har man fått innvilget en dags fiske så er halve morroa å tusle rundt et par dager, finne sekken, pakke småting, sjekke snella, se over fluene, tenke på stedet man har planer om å dra til, velge utstyr etc. Alt har å gjøre med avkobling eller? E.

Hmmm, jeg skal forsøke å svare ordentlig på tråden din jeg. Så får vi se. Det opplagte: 2 stenger 2 sneller med ekstra spoler med synkesnøre fluer. Briller Må ha av "dilldall": Klipper eller saks tørrflueimpregnering tørrfluepulver mud Ekstra fortommer Ekstra fortomsspisser Må ha av bekledning: Tilstrekkelig og praktisk bekledning etter turens lengde og intensitet (så dyr og fancy jeg har råd til, Goretex eller Dermizax, ullfrotte, superundertøy etc i hue og rævva) Sko. Skjermlue (hatt, caps el lign) Annet "må ha": Føler meg naken uten min trofaste SWAK Et sitte/liggeunderlag for (mengde/type varierer etter turlengde nål til å stikke opp gjenlakkerte øyne krokløsertang håv I utgangspunktet har jeg en forestilling om at idealet må være den ikke nedtyngede fiskeren men i praksis ser jo jeg også at man har med seg en hel haug nødvendigheter som i bunn og grunn burde være unødvendig, eller? Etter, med en mild følelse av morskap, å ha sett "Gi meg to march Brown" har jeg jo tenkt litt igjen. MEN jeg la jo merke til at Fismen og Lenth heller ikke var lykkelige uten fersk Stroft i lomma E.

Denne klassiske debatten er for morsom til at jeg kan holde meg unna. Mitt syn er sånn: I "jakta" eller tilnærminga til det å fange fisk på (hvilken som helst redskap) fluestang ser jeg på meg selv som en opportunistisk predator. Da er det enkelt, det blir å fiske med det som ser ut til å duge akkurat da. Tørt hvis det vaker tørt, klekkere hvis det ser ut til å passe, våtfluer i alle mulige fasonger hvis det kan stemme og fortyngede nymfer/streamere og anna ræl hvis det er umulig å se fisk. Jeg blir en sånn "jack of all trades and a master of none". Står jeg i en regulert elv hvor vannet slippes og jeg er av den oppfatning at å stripe ei hjortehårsmus over vannet i en "sving" gjør at jeg får fisk vil jeg måtte fiske på den måten. Purisme oppfatter jeg bare som en annen tilnærming, nemlig ønsket om å spesialisere seg og vite mest mulig om det man holder på med og som man synes er mest artig. Dette er bare en annen måte å se det på enn det jeg gjør, og etter min oppfatning bør det ene være like "legalt" som det andre. En annen sak er når man, som jeg, oftest fisker på fjellet og ikke i en døgnfluerik elv i lavlandet så blir det bare tullete å stå i nordvesten med stanga rigget og nekte å fiske før det begynner å vake. Det kan godt være fullstendig vakfritt hele uka og har man med seg begrensede mengder proteiner er det bare å fiske på den måten man har mest tro på akkurat da. Den STORE fordelen med tørrflue eller nymfepurister for sånne som meg er jo den enorme kunnskapen disse har om sine respektive fiskemetoder, mye å lære og plukke opp fra fiskere som virkelig har gått inn i sine interesser med en sånn iver og alvor. Fiske er artig, uansett. DOG hvis man skal dra ut min tankegang til det siste vil man måtte ha med seg flue, sluk og mark-utstyr i fjellet og fiske med det man har tilgjengelig til en hver tid. Det gjør nok ikke jeg, det er fluestenger som er med på tur etter ørret, så på mange måter er vel jeg en slags purist jeg også Skitt fiske...

- OK. Den imponerte meg. Har fisket vatnvatnet, selvsagt, men aldri vært i nærheten av ål. stikker de oppom regelmessig, tror du? Ellers er dette et vatn noen godt kunne tatt seg bryet med å begynne å kultivere, hvertfall med tanke på røya. Uten at jeg vet hvor lett det eventuelt er å kultivere røyebestander sammensatt av fingerstore stakkarer... åja, rekorder. Eeee, skal vi se, på flue: ørret: bikket kiloen så vidt. oppdrettsørret: 2,5 kg (som å hale i land en grein) sjøørret: 1,5 kg. Sei: vel 2 kg (i Saltstraumen) torsk: 2 kg Ellers veier jeg ikke fisk til vanlig, måler den på lengden for å sjekke minstemål men utover det blir det oftest på feelingen, så jeg har fått større fisk men uten målinger. mvh Erlend.

HMmmmmmm jeg klarte ikke å holde meg da det var stengene det ble spurt etter, så jeg klarer nok ikke å la være denne gangen heller. Sneller ja, har vel ikke så skrekkelig mange, men vi kan vel forsøke å tenke... Jeg har , 1. Guideline lite trout med to ekstra spoler 2. Slate Viper Trout 3. Firefly 5/6 4. Slate classic trout 5. Hørgård lakse - snelle 6. En brukbar reservesnelle i grafitt 7. en fullstengig ubrukelig Cool Water - snelle i grafitt, den burde vært kastet men jeg er vel av den typen som ikke kaster noe før jeg absolutt må. nåja , vi får se da, om behovet for flere tar overhånd. E.

Hmmm, jeg husket rett og slett ikke hvor mange stenger jeg hadde,så det var litt artig å ha denne unnskyldningen til å telle over. Samlingen består dermed av følgende: 1. Allbright GP 8'6'' i nr 5 - til ørretfiske. helst tørt. 2. Slate Lightweight 9' i nr 6 - til ørret i vind og sjøørret i rimelig stilla. 3. Vangen superior i nr. 6 - til overs. 4. Redington RS 2 10' i nr. 8 - til sjøørret i sjøen, smålaks i elva, sei i Salstraumen (en typisk vinterstidsaktivitet) 5. Hørgård Surna 9' i nr 5/6 (en av de tidligste carbonstengene til Hørgård, laget mens de fremdeles hadde teken, en god og myk stang som er en drøm å kjøre fisk på. Knekt men fantastisk reparert.) - til våtfluefiske/streamerfiske etter ørret. 6. pluss ei Hørgård slaskeraie 15' nr 12 som aldri har fungert etter hensikten og heller aldri vil komme til å gjøre det. Alt i alt 6 fluestenger, men alle har forskjellig bruksområder og fungerer best på hver sine områder. Bortsett fra Vangen - stanga som er til overs nå etter at jeg kjøpte Slate - stanga i vinter, den kan man få kjøpe for 500 fattige kroner. Bare send PM.

Som henning nevner her i tråden er det vel litt sjeldnere at fjellørreten blir helt selektiv på en klekker bortsett fra fjærmygg tidlig på sesongen og Bibio etc på sommeren (men det er avhengig av de store mengdene). Samtidig kommer mengder av fluebokser og antall kilo/plass i sekken ved bæring med i beregninga så jeg har med meg følgende på fjellturer nå: * Flymfer i varierende størrelse, flytegrad og hackel. Geniale generelle imitasjoner av insektlignende tingester. Kan fiskes flytende ved å impregnere, rett under overflata ved ikke å gjøre noe, synkende ved å fortynge, dead - drift eller man kan stripe dem inn. Fungerer på denne måten som en variert mengde av ørretmat. * mygg: Palmer - mygg og Griffiths Gnat, klekkere (buzzere og once-and away f.eks) * "Gammeldagse" - Adams - style tørrfluer * En liten eske med Daddy long - legs og store døgnfluer. * Vårflueboksen med alt fra streaking caddis til renaflua. * nymfeboks med fortyngede og ufortyngede pupper i forskjellige valører, og glem ikke noen av de tradisjonelle våtfluene hvis du ikke er tørrfluepurist. En march brown silver i str. 10 dradd gjennom en innløpsstrøm gir akkurat like mange steikfisker i dag som for 40 år sida. Så kan man heller ta med nappindikatorer, mud, pulver, flytegele, splitthagl og andre remedier for å presentere flua på rett måte under rett forhold. Presentasjon er viktigere enn imitasjon. Tror jeg. Når vekstsesongen er på stakkarslige 10-12 uker sier det seg selv at det er sjeldnere fisken rekker å bli sær og selektiv.

Tusen takk, artig å høre

Fotballturnering på selveste st. hans! for meg som bor i nordre deler av nordland og helst fisker i fjellvann var dette det absolutt minst populære poden kunne finne på å delta i. Som den oppofrende far man er stiller man jo opp allikevel, takboksen forbeholdes stenger, sneller, bagger, vadere og sko så man i hvert fall kan få en liten sjans til å forsøke fisket. Heldigvis skal man et stykke sørover. Overnattinga gjøres på en folkehøgskole og i diske der satt en ung kar fra et helt annet strøk av landet og hadde sommerjobb. Ikke den helt ideelle greia, kanskje for å få lokalkunnskap, men han kunne hvertfall svare på hvor man fikk kjøpt fiskekort i området. Ikke noe sjanse å få brukt statskortet her nei! Fiskekorthandleren var en litt mer positiv opplevelse. Her var det meget liten tvil om lokalkunnskapen, det var helt på det rene. To ferdig monterte stenger i bagasjerommet på den gamle volvoen hvorav den ene var en fluestang var også en oppløftende observasjon. Når i tillegg fiskekortet kostet 30,- kroner døgnet og avskjedsbeskjeden var: "Å døgfluog klækkæ og no'" var jeg nesten opplagt da jeg dro derfra. Fotball eller ikke. En tur seinere på kvelden resulterte i et utall fiskefingre, en fin steikfisk på 300 gram (som alle fikk leve videre) og en kjempefin og feit ørret på beint 6 hg. Da jeg dro fra vannet på kvelden la jeg skumle planer for neste dag, det var klar bane fram til klokka 11 og med telefonen på vekking burde det la seg gjøre å få et par timers fiske før pakking og utsjekk. Man måtte bare skippe frokost. Lett valg når man veier godt over hundre kilo, det er reserver nok. 5 minutter på 8 våknet jeg med et rykk av at mobiltelefonen spilte "Wild thing" med the Troggs i ørene mine, et gruggent "no fer æ" til kvinnen i mitt liv, og et kvarter seinere stod jeg i god avstand fra vannet og speidet etter vak... Lufta er full av insekter, mygg, stankelbein, noe ukjente greier og døgnfluer så store at man godt kunne krydret dem og slengt dem på grillen. Den nesten stille vannflata brytes av og til av svære plask som slett ikke stammer fra bevere eller andre firbeinte. Jeg for min del går i den lille boksen med de store fluene og knytter på en ephemera - nymfe. Rolig fiskes det nedover den korte elvestrekningen, bare avbrutt av øyeblikk hvor man har nødt til å kjøre fisk. Små fisk. De store omgår omhyggelig flua. Jeg går ned til hvor strømmen er sterkere, rett før brua over den lille tilførselselva, ved brukaret, i strømmen der samles det uhyggelige mengder insekter, av og til stikker en grov ørretkjeft over vannet og glefser i seg et eller annet spiselig. Dit fører jeg nymfa i et kast skrått nedstrøms og over. Fisken som biter på og blir med helt inn i håven har allerede reddet sesongen. Det tar et kvarter før den ligger på bredden, omhyggelig kakket i hodet etter bløgging, pent lagt på bjørkekvister, fiskeren må sette seg ned og hvile både seg selv og hølen litt. Feit og nesten halvmeter'n lang, brun med store prikker, en perfekt torpedoformet kropp og en spol som ingen smålaks hadde vært flau over. Det er slike øyeblikk jeg angrer på at jeg har slutta å røyke. Det var helt stille, klokka nærmet seg halv ti om formiddagen og jeg kunne sitte og la ferien virkelig begynne ved bredden av en liten elvestump ett eller annet sted i nordland. Stive skuldre? Ikke denna karen! - Og enda er det flere lange flotte uker igjen av fiskesesongen. Skitt fiske!

Telt ja. En av de viktigste delene av utrustningen og noe som virkelig kan øke komforten på lange turer. Hvilke telt har jeg erfaring med og vil anbefale? Jo, helsport har meeeget gode telt synes jeg. Har sovet i Børgefjell, Ringstind og Vidda 3 camp. Alle har sine fordeler men Børgefjellteltet begynner å bli litt gammelt nå, tung duk og høy vekt parret med lav sittehøyde og egentlig i praksis ett 2 - mannstelt. For 1 kg mer får du Vidda teltet som Glatt huser 3 mann komfortabelt og er langt større. Begge er i utganspunktet 3 - mannstelt. Ringstind er bare lekkert som enmannstelt på fjellturer alene, god plass og faktisk en antydning til fortelt gjør aleneturen god. MEN minus for prisen. Jeg har et 1 manns Sirrus telt også som er meget godt å bruke. selvstående konstruksjon, et lite fortelt og plass nok til å lage maten inne hvis været blir grisete. Pluss en tredjedel av prisen på helsport sitt telt. Selvsagt ikke like gode tekniske løsninger men teltet holder i massevis for overnattingsturer i 3 sesonger. Ordentlig vanntett er det også. Lavvu. Der har jeg sovet i/brukt Helsport sin lettvektslavvu både til dagsturer og overnattingsturer sammen med voksne og i følge med barnegrupper. Trivelige, sosiale turer, godt og vindstille og i det hele tatt meget fornøyd. Har hatt med en annen lavvu fabrikant som fellestelt på en sånn guttetur med tre voksne og 5 unger også. Gode telt det også, men helsport sine løsninger er alltid LITT mer gjennomtenkte og utprøvd. I mange år hadde vi et Fjellsport telt som gjorde susen i bøtter og spann både som overnatting på campingplasser og som ly på fjellturer. Det var tungt og hadde glassfiberstenger, dårlige strikker og litt lite nøyaktig sammensydd slik at det var vanskelig å strekke duken selv på plasser som var tilnærmet i vater. Men det var vanntett jaffal. Det jeg har sovet i men som har gjort turen om til utrivelige opplevelser er Europris/sengetøylageret og anna bilig-drit. Billige løsninger, billige materialer og dårlge teltkonstruksjoner føder bare elendighet og tristesse. JEG tror at de store produsentene, Hilleberg, Helsport og kanskje feks. Bergans pluss noen andre aldri lager et direkte dårlig telt, men kjøper du et Helsport telt i dag tror jeg du uansett gjør et brukbart valg. Særlig hvis du kjøper et telt som er i hovedsortementet.

Ja, dette ble jo en interessant tråd å "kaste bort tid på" en fredag midt i beste arbeidstida! Etter bare å ha sett traileren til TBD - filmene heller jeg til at jeg ikke har nok informasjon til å uttale meg spesielt om disse filmene men tenker at ørretboms nok passer meg hakket bedre. Men det er sånn jeg er skrudd sammen. Jeg har jo merket at jeg strengt tatt sjelden uttaler meg på vegne av en majoritet. Smaken er som baken er det et godt gammelt munnhell som sier, ikke alle kan gjøres til lags, er også et kjent et. Jeg har selv begynt å få smaken for god lyrikk med fiske som hoved- eller deltema og det kan jeg jo ikke forvente at så mange andre liker. Jeg kunne for eksempel godt tenke meg å betalt penger for en film med dikt av Skues, Shelley, John Donne og eventuelt andre som var godt lest og kanskje illustrert av feks Lars Nilssen. Trivelig underholdning, det kan jeg tenke. Jeg har også respekt for folk som gjerne vil se "pornolignende" fiskescener akkompagnert av tøff musikk man slår av når man er, tilfredsstilt, tror jeg faktisk var begrepet som ble brukt. Når det er sagt er det synd hvis alle diskusjoner som berører forskjellen mellom de av oss som liker å fiske med fluestang skal renne ut i beskyldninger om hvem som er mest eller minst seriøs. Noen dreper all fisk de får, noen er ikke fornøyd hvis de ikke kan salte og bære ned kilosvis med fiskemat, noen får tårer i øynene hver gang de sender en fanget fisk tilbake til vannet, andre igjen fisker med vett og tar ut fisk til mat når det passer for deretter å sette tilbake det man ikke vil ha/trenger, alle disse tilnærmingene må det enda være rom for så lenge lovverk og reguleringer gir rom for det. Jeg for min del har et bein i den leiren som sier at hardt beskattede bestander av fisk, fugl eller andre dyr bør kanskje vernes i større grad enn det vi ser i dag. Til sist vil jeg si at det nok ikke er tvil om at artikler, filmer eller TV -serier som omhandler fiske alltid må balansere på grensen mellom kule og spennende fiskefange - sekvenser og en viss anonymisering og realitetsjekk. Det jeg vil fram til er at det finnes en fare for at gode reportasjer fra gode fiskevann ofte kan bidra til at et vassdrag overbeskattes og overbefolkes. Det er ofte dette kritikken fra lokale folk bunner i. Lars og gjengen kommer jo med ny TV - serie nå til høsten og lokale fiskere i Nea som jeg fisket i sommer var ikke veldig glade for eksponeringen. Nea er allerede en populær fiskeelv og hvis pågangen blir for stor rekker ikke grunneierlagene å samle troppene og "Hemsila-fisere" fisket (jeg håper dere skjønner hva jeg mener). Smak og interesse er forskjellig, hvilke fiskefilmer vi liker kan nok være en del av uttrykket ved vår personlighet. Jeg håper at Fjellfant holder seg på forumet og ikke lar seg skremme bort av det han selv refererer til som fjortiser. Samtidig er jeg meget enig i at det å legge innlegg på et offentlig skriftlig forum bør gå gjennom ett eller flere filter før man klikker på "Legg til innlegg". nåja, fiskefilmer? Ja takk! Flere! Bedre lønn til å holde liv i kjerring og unger når alle pengene blir brukt opp på fiskestenger, bindeutstyr, sneller, snører og DVD'er med mer? Ja absolutt! Burde jeg da jobbe litt mer i dag? Muuuuuuuuuulig det. God påske alle sammen, jeg for min del, drar på fjellet og slenger uti en maggot-krok med GRHE med gullhode - i enden. Tar ørret hver gang i fjor en på godt over kiloet akkurat så nært land at svigers mente det var for nære :-) *knegg knegg*

Se det ja, artig at det er flere. Må bare hive meg rundt med et utdrag fra Izaac Waltons bok: This day dame Nature seem'd in love: The lustie sap began to move; Fresh juice did stir th'imbracing Vines, And birds had drawn their Valentines. The jealous Trout, that low did lye, Rose at a well dissembled flie; There stood my friend with patient skill, Attending of his trembling quil. Already were the eaves possest With the swift Pilgrims dawbed nest: The Groves already did rejoice, In Philomels triumphing voice: The showrs were short, the weather mild, The morning fresh, the evening smil'd.

LITTLE BROWN WINK I. Oh, thrilling the rise at the lure that is dry, When the slow trout comes up to the slaughter, Yet rather would I Have the turn at my fly, The cunning brown wink under water. The cute little wink under water! Mysterious wink under water! Delightful to ply The subaqueous fly, And watch for the wink under water II. Let the Purist rejoice in the fly that he dries, And look down on my practice with hauteur, But for me the surprise Of the flash of the rise, The rosy-brown wink under water. The dear little wink under water, The yellow-brown wink under water, The subtle delight Of the line that goes tight, At the shy little wink under water. III. Oh, give me the day when the fresh from the wold, Comes down with rich colour of porter, And tinges with gold That is flashing and bold That yellow-green wink under water. That orange-brown wink under water, That ruddy gold wink under water, Oh, the glorious thrill That the bosom will fill, At that rollicking wink under water. IV. Or a day on some smooth-flowing stream from the chalk, When Aeolus no ruffle hath wrought her, The keen subtle stalk And the reel's sudden talk, At the rusty-brown wink under water. The heavy brown wink under water, The fatuous wink under water When the bumping big trout That has got to come out Gives his solemn brown wink under water. V. I care for no trout that comes up with asplash To capture the fly that I've brought her, Let the trout that will dash At my fly with a flash, But tip me the wink under water. The gleaming brown wink under water, The golden-brown wink under water, When I think I descry The quick turn at my fly, The fleeting brown wink under water. VI. When trouting is over, and autumn is here, The days growing shorter and shorter, The grayling will steer For my fly with mere Litlle hint of a wink under water. A silvery wink under water, A soft little wink under water, But she has it all right, For the link has gone tight, At that wee little wink under water. VII. So plunging and rolling I lead her ashore And as to the bank I escort her, She repenteth her sore, That she'll never no more Give me that silver-brown wink under water. That pinky-dun wink under water, That shade of a wink under water, That raises a doubt, Is it grayling or trout Gave me that misty brown wink under water? VII. So here's to the fish that is crafty and shy, With the lore that Dame Nature has taught her, Yet we'll lure her to die, As she captures our fly With that giddy brown wink under water. And here's to the wink under water, Thewicked brown wink under water, And here's to the wise That decline to despise Any kind of a wink under water. -- G. E. M. Skues syn på tørrflue vs nymfefiske er vel ganske kjent, men diktet er i hvert fall vakkert. La det inn her på generelt for jeg synes egentlig ikke det var "off topic" heller. Vi har jo strengt tatt ikke en egen kategori som heter "Fiskepoesi - egen eller andres". Mulig det er en ide, eller kanskje det bare ville vært meg som leste den? Nåja, Nå er'e snart ti'a! Ække mer å tenke på!

Det stemmer, men den er ikke best. Kjøp i fra Scotch liten tube står tekstillim på tuben. Blå, hvit og sort tube. Denne gir en mer usynlig finish enn casco og er mye finere å jobbe med. Kom over den i ettertid. - Og det var svar nr. 666 i denne tråden. . . UUUuuuuuuuuhhuuuUUUuuuu *Scaaaaryyy*

Nei nå gir jeg meg over. Kreativiteten og den tekniske beherskelsen som vises i denne tråden generelt og innleggene dine Terje spesielt er veldig spennende å lese! Min egen fluebinding går ikke utover det å lage kjente "vanlige" mønstre som skal i boksen for å brukes i løpet av sommeren. Jeg fisker vanligvis Adams - fluer og parachute - fluer, E12, Elk hair caddis, Streaking Caddis, klinkhammere, et par generelle klekkere, palmer mygg og noen attraktormønstre i tillegg til nymfer, flymfer og spider - fluer. Etter at jeg har sittet her og lest denne tråden har jeg i år utvidet tørrflue og klekker - boksen med et par av dine kreasjoner og nå blir det mulig jeg må legge til noen raringer i klekker- boksen også. Rune sine fluer er alltid med som bakteppe når jeg skal velge mønstre og nå blir jeg nødt til å lage den nest siste nymfa også. Hver gang jeg binder en flue fra denne tråden lærer jeg noe nytt og neste vinter tror jeg at jeg skal investere i litt saddle - hackle og en paraloop - galge. Det sier forresten litt om fiskepresset under min forrige sesong at jeg allerede er ferdig med alt av erstatnings - binding pluss at jeg har bundet opp nye mønstre og lagt til flere utgaver av tidligere mønstre i flere farger, sorert boksene og laget nytt system. Så i går gikk det faktisk fort opp for meg at jeg rett og slett er klar.

Takk skal du ha. I drømmen kroket jeg fisken som en verdensmester. Det er ikke sikkert at kart og terreng stemmer overens

Jeg bor i et område av verden som ikke tillater fiske på vinteren andre steder enn i havet. Sei og torsk pluss en og annen sjøørret er vinterens trøst. men fra desember til mars er det vanligvis så harde forhold her ut mot storhavet at fisket ikke er direkte optimalt. Pålandsvind, 40 effektive kuldegrader og forræderske issvuller under tynne lag med frossen snø gjør at antall fiskedøgn reduseres til det minimale. - Det er når dagen er over jeg fisker nå. Når hodet treffer puta og det er meningen at jeg skal sove. Det er når alle praktiske (og upraktiske) arbeidsoppgaver er over jeg fisker. I fantasien blir jeg transportert bort. Hverdagen og det alminnelige forsvinner. Lukter, lyder og sanseinntrykk kommer til meg i denne fasen midt mellom bevissthet og hvile. Jeg står ved vann og fisken viser seg. Det kan være den stille, gripende kriblingen av spenning og tvungen ro som preger de første kastene i mai, mens ørreten fremdeles er treg og litt lat. Når dagene er behagelige og vannet er kaldt. Her jeg ligger nå kan jeg faktisk kjenne stanga i hendene mine. Hvordan den arbeider når bakslengen strekkes og opplevelsen av fokus når jeg tenker at "Der, der vil jeg ha flua". En stille glede når jeg klarer det, den lille bunten av fjær, hår og metall legger seg i fiskens foringssone. Jeg kan enda føle- at hodet mitt tømmes under flytet, at utkoblingen er så nær total som det går an å komme uten at hjernens basale funksjoner kobles av mens jeg venter. Dette må ligne et flyt i hoppbakken, et fallskjermhopp. Jeg vet det er det samme som skjer når jeg skyter. Hele sanseapparatet arbeider mot det punktet hvor flua i en lite "svupp" forsvinner i en virvel. En enslig boble er det eneste som viser at det som lå i vannet er borte, mens ringene, de perfekte konsentriske sirklene brer seg som ørsmå skjelv, et rapport om liv, mot breddene.

5 halvlitere på en halvtime? Det står det respekt av, spør du meg. Jeg har et par snører som har overvintret på snellene i tre sesonger og før første turen smører jeg dem opp og strekker dem. Funker helt greit. - erlend erlend.nilssen@gmail.com

Hei alle kunnskapsrike og generøse mennesker på fluefiskesiden! St. Hans - helga skal familiens eldste sønn delta på Kippermoen - cup i fotball. Siden jeg er like glad i fotball som jeg er i rotfyllinger tenkte jeg at dette var en genial mulighet til å ta med seg fluestanga og forsøke å fange en eller annen lettlurt ørret mens jeg var der. Er det noen som har et tips om fiskeplass som ikke er stygglangt unna sentrum så det går an å stikke av noen timer enten på kvelden eller tidlig på morran? Jeg vil helst fiske etter ørret/harr men sjøørret går også helt utmerket. På forhånd takk! Erlend.

Jepp. Det er brannmuren som er problemet. Hjemmefra funker alt ok, også på jobbens PC. hehe ka du trur datakisan på jobben si hvis dem bli spurt om å åpne brannmuren for fluefiskesiden.no? - nei jeg er nok litt for glad i jobben min til det.