Norway

Enig med Tore og dere andre om å velge snøreprofil etter "føret", selv om jeg nok tviholder på mine DT-snører til krampa tar meg Jeg tror årsaken til at nokså ferske fluefiskere spør dere fiskeguruer om hvilke snører som er best til Sage xxx o.l er at de nødig vil gjøre et bom-kjøp. Det er lett å gå seg vill i taperingsjungelen og det skal ikke mange bomkjøp til for at det svir på pungen. Skulle ønske at butikkene som selger fluefiskeutstyr også gav sine kunder muligheten til å prøve snørene på egen stang før et evt. kjøp. Når det er sagt så vil jeg også driste meg til å påstå at de fleste ferske fluefiskere er best tjent med en "allround" tapering som SA GPX eller RIO Grand, så får spesialiseringen komme senere. Jeg er på ingen måte frankofil, selv om jeg har stor sans for fluefiskeren Charles Ritz og fransk rødvin. Derimot fortjener jeg nok betegnelsen para-holiker Etter min mening har Ritz en selvfølgelig plass i fluefiske historien. Han var en dyktig og innovativ kaster/fisker og utarbeidet sin egen kastestil HL/HS(High line/high speed). Ritz var også en innovativ stangbygger, selv om utgangspunktet for hans parabolske taperinger var forårsaket av et uhell fra postbudets side. Synes boka hans "A flyfisher`s life - the art and mechanics of fly fishing" er spennende lesing. Mvh Norvège

Når det gjelder stangringer så vil jeg slå et slag for Snake Brand. Snake Brand lager sine snake-ringer med varierende wire-tykkelse, dvs. jo minder str, jo tynnere gods i ringen. Det burde passe bra til stenger med lett og følsom tupp dersom en vil ha et alternativ til Recoil. Etter min mening har Snake Brand ringene en overlegen finish, ingen grunn til å finne fram fila for å fjerne skarpe kanter eller grader her. Snake Brand brukes iallefall mye av de mest velrenomerte cane-byggerne.

Et kjempebra forsalg dette Vidar. Håper bare du får litt teknisk bistand og drahjelp av Stokkebekk & co. Chris Carlin har laget noe tilsvarende på rodbuilding forum, altså en bildeserie med tekst som forklarer noe av prosessen rundt det å lage en cane-stang. Gleder meg til å se ditt bidrag. Går for øvrig å drømmer om å få laget meg en PHY Midge etter taperingen til Howell`s "The lovely reed". Håvard

For meg en daddyèn en stillvannsflue eller fjellflue, men etter rosende ord fra flere hold i denne tråden skal den prøved neste sesong også i hurtig strømmende vann. Min klare favoritt i turbulent vann er chernobyl ant. Det popper alltid opp igjen etter en tur i "vaskemaskinen", den er lett å binde samt holdbar og de sprellende gummibeina har helt klart en daddy-effekt. Ørreten er kanskje ikke så ulik oss mennsker, lange bein har en uimotståelig tiltrekningskraft

Slik jeg har forstått det så brukes vanligvis blindkasting om alle kastebevegelser som utføres for å få flua til å lande der du ønsker. Blindfiske derimot handler om å fiske tørt eller vått etter ørret som ikke vaker eller viser seg. Synes Bjørnar Skjevdal beskreiv det godt da han kalte det "ventefiske". Altså et fiske en bedriver mens man venter på at fisken skal vise seg, dvs. vaking.

Som en liten kuriositet kan jeg kanskje nevne at Charlez Ritz hevdet at hans egen "parabolic-taper" reduserte blindkastingen med hele 30% i motsetning til typisk amerikanse tørrflue-taperinger. Dette er riktignok skrevet for en del år siden.

At snøreklumpen har noe å si i forhold til antall blindkast er jeg enig i, det samme gjelder for hvor god en kaster er. En god kaster har jo lettere for å hente ut de dypere kraftreservene i bunnen. For min del fisker/kaster jeg bare med DT snører etter elve- og innlands ørret. Det er kanskje noe av grunnen til at jeg liker stenger med en dyp og kraftfull aksjon. Mine cane stenger med parabolsk aksjon legger ut godt med snøremeter i både baksleng og framsleng. Av samme årsak liker jeg Loop sine greyline stenger også, selv om jeg har solgt alle tre. Ved visuelt fiske er det også en god tommelfingerregel å ikke blindkaste over fisken. Som regel går mine blindkast bak fisken, og kun den siste framslengen legges et par meter forran, flua altså

Utgangspunktet for denne tråden er jo påstandene om at vi europeere blindkaster for mye, mulig det... Mine erfaringer med ulike stang-aksjoner har ledet meg til følgende påstand. Stenger med typisk "amerikansk aksjon", dvs der stangtoppen gjør mesteparten av arbeidet trenger flere blindkast for å mate ut de nødvendige snøre meterne, sammenlignet med "europeisk aksjon" som jo tradisjonelt har en noe dypere aksjon. Er det bare jeg som er av denne oppfattning?

Mine favoritt tørrfluer for fiske i turbulent/raskt vann er vanligvis en "vårflueimitasjon" eks. Nalle Puh, Humpy, Goddard Caddis, Streaking Caddis, Rackelhanen, Madam-X eller Chernobyl Ant. Med riktig materialbruk og etterbehandling vil disse fluene flyte godt og de er forholdsvis godt synlig. De egner seg også godt til å knyte en fortynget nymfe i. Mitt vanligste hovedproblem ved slikt fiske er at fluen blir trukket ned i vannmassene etter kort tid, de kan fiske godt for det, men vil man fiske tørt så er det kjekt at flua flyter

Trodde at Rune Johansen var mest kjent for sitt meite-fiske. Dersom det er snakk om samme personen, vil vi kanskje få servert en mengde nye mark og maggot imitasjoner Når det er sagt så blir det selvfølgelig spennende å se hvilke fluemønster som blir valgt ut. Personlig håper jeg at vårfluene får en sentral plass. Synes Staffan skal ha en honør for at han viet disse en stor plass i sin bok "Bare et kast til". Altfor ofte får vårfluene en stemoderlig behandling i slike bøker. Det ensidige fokuset på døgnfluer har ofte irritert meg Hva mener dere?

Jan Håvard Krohn 6011 Ålesund

For min del slutter også sesongen når isen legger seg. Svinget stanga en times tid på løsdags kveld(13.10.07) og fikk på en sjøørret og to brunørret. Alle fiskene fikk selvfølgelig friheten tilbake. Ingen vak, men de tre ørretene tok en svart Chernobyl Ant str.9. Et forholdsvis vanlig innsekt her i Ålesund etter den katastrofale ulykken 1986

Leste nylig at skaperen av balsa-mauren, Mc Murray Ant, søkte og fikk patent på denne måten å lage fluer på. Det viser jo at det er mulig...

Vil vel tro at carbonstenger også har individuelle særpreg, også innenfor samme serie. Vanskelig a lage to helt identiske stenger, såfremt en ikke kloner da Måten dukene blir surret rundt mandrillene, hvor mye lim som brukes, varmebehandling osv, vanskelig å få ting 100% likt. Kennth Bostrøm sin Rackelhane har jeg aldri prøvd, av personlighet er jeg vel en enten-eller type.

Sitter på jobb og fordyper meg i litt faglitteratur. Kom over følgende sitat: "Det å ha innslag av påtrengende tanker, impulser og ritualer er noe de fleste mennesker opplever fra tid til annen. Som oftest er det verken ubehagelig eller særlig problematisk. Men for noen utvikler dette seg til å bli vanskelig. De bruker svært mye tid og energi på sine tanker og ritualer. De opplever at tankene og ritualene tar seg til rette i et omfang som er meget problematisk og invalidiserende. Da brukes betegnelsen tvangslidelse. Personene opplever tankene og impulsene til å utføre handlingene som uønskede eller plagsomme. Det er ikke noe de vil gjøre, men noe de må gjøre. De som har kognitive forutsetninger for det, vil vanligvis også oppfatte dem som "tullete" eller menigsløse, men det forhindrer ikke det indre presset om å tenke bestemte tanker eller utføre bestemte ritualer. Ubehandlet vil lidelsen ofte vedvare eller forverres." Så spør deg selv: Bare lidenskaplig fluefisker?

Takk Terje. Denne må prøves, vil tro den flyter godt. Lar den seg "dubbe" med vokset Serafil ala Staffan? Mvh Håvard

En norsk stangbygger som skal lage en PHY Perfectionist til meg i vinter forteller at materialkostnadene ligger på ca. 2500,- Materialkostnadene kan gjøres lavere ved å lage flest mulig komponenter selv, men da øker jo antall arbeidstimer. Komponenter av topp kvalitet som Snake Brand ringer, Bellinger snellefeste og ferrules(holker) koster fort noen kroner. Ulike stangbyggere har ulike teknikker for å frese/høvle ribbene som tilsammen utgjør klingen. Jeg vil tro antallet arbeidstimer ligger mellom 40 til 80. En rutinert bygger vil bruke mindre tid sammenlignet med en "ny" bygger. Jeg tror nok at endel carbon stenger kan ha samme type aksjon som en cane stang men feelingen blir nok helt ulik. Hos en cane stang er det mer masse i bevegelse, det fordrer nok litt roligere bevegelser, men samtidig får du en "snert" i kastet når massen først er i bevegelse. Det merkes godt på de stengene jeg har som kan karakteriseres som parabolske. Stangen bøyer seg mer i toppen og bunnen, midtpartiet har en flatere aksjon. Synes den tunge toppen gir en afterburner-effekt Loop sine stenger med dyp aksjon har muligens noen av de samme fordelene som en dyp canestang. Sammenligningen blir kanskje litt søkt, men min nå solgte Greyline kan kanskje karakteriseres som en "cane" på steroider -de løfter forholdsvis mye snøre ut av vannet, for så å legge det ut på vannet igjen uten unødvendig blindkast. -de kaster mange meter snøre på få(2-3) blindkast. -de kan kastes med flere snøreklasser og kaster DT-snører godt. -de takler godt tempovekslinger. -de takler godt vinklede kast uten å måtte "sakse" frem og tilbake med blindkast.

Selv har jeg brukt TMC 206 BL kroker till ulike pupper og klekkere og kan ikke si at jeg har mistet flere fisk i tilsalget eller under kjøringen enn jeg gjør med andre mothakeløse kroker. Husker godt at denne kroken var brukt da jeg fikk min første røye med fluestang her i Ålesund. Den røya tok en gul vårfluepuppe med smeltelim ala Staffan i str. 14. Min erfaring med 206 BL begrenser seg til kun 2005 sesongen. Gikk tom for disse krokene da, og har ikke kjøpt flere. Når det gjelder Klinkhamer krokene fra Partridge så har jeg aldri opplevd noe negativt med disse. Har brukt disse en god del, spesielt i elv. De to siste sesongene har jeg brukt BNX (Extreme) fra str. 12 og oppover til str. 16. Jeg foretrekker denne til klekkere fremfor 206 BL. Det er iallefall mine preferanser.

Vet noen hvor jeg kan få tak i polygarn i fargen lys brun/kanelfarget? Skal binde noen Rackelhanen, Rena-flua og Bruns Caddis som skal imitere Cinnamon Sedge. Synes at det vanlige mørke brune polygarnet blir for mørkt og finner ikke noen forhandler av den lysere varianten. Har noen slikt polygarn liggende så kjøper jeg det gjerne. Send gjerne PM. Mvh Håvard

Vinter nærmer seg. Den markere for mange slutten på fiskesesongen, men samtidig også begynnelsen på fluebinder og lese fluefiskelitteratur sesongen. En fin "sesong" det også Tenkte derfor at jeg skulle starte en tråd der brukerne på forumet kunne fortelle andre om sin favoritt bok tittel. Det kan godt være flere, men de bør være fluefiske-relatert. Mer er mine favoritter: - Casting a spell. - In the ring of the rise

Bernard Ramanauskas, som bygger cane stenger for Scott kan en også lese om i boka til Ed Engler. Han er kjent for sin teknikk der han fjerner alle bladknutene på bambusen. Delene limes så sammen igjen. Denne teknikken kombinerer han også med hulbygging. Han er vel en forholdsvis "ny" stangbygger, og har opparbeidet seg et navn takket være kreative teknikker, men selvfølgelig også for gode stenger. At han bygger stenger som det skrives Scott på, vil vel ikke gjøre han mindre kjent på sikt. Jeg hadde aldri kjøpt en slik stang dersom jeg ikke kunne prøve den først, såfremt tanken bare var å henge den på veggen. Er enig i det Vidar sier, det er viktig å kaste endel splitcanestenger for å finne ut hva en liker best. Tradisjonelt har vel europeiske stenger vært dypere i aksjonen enn amerikanske. Stenger med utpreget parabolsk aksjon har ikke vært spesielt populære i USA. Young og Payne laget noen stenger som er mer semi-parabolske. Ritz og Sawyer fisket med parabolske stenger laget av P&M. Er usikker på hvordan aksjonen på Bernard sine stenger er. Mulig han lager flere serier med ulik aksjon.

Det er så godt med folk som responderer positivt på en utfordring/oppfordring Du er en meget kunnskapsrik og engasjert person innenfor ulike forvaltningsspørsmål Jostein. Har lest mange av dine innlegg tidligere, både her og på andre fora. Bra! Fortsett med det. Håvard

Enig med deg i at eksisterende ordninger ikke har fungert Jostein. Det beviser jo bare forslaget om å frede ulike elver, det er et drastisk tiltak som har fremtvunget seg fordi ingenting har gitt de ønskede resultater. Jeg tror det er flere faktorer som gjør at laksestammen nå er truet. Det å kun kritisere oppdrettsnæringen vil neppe gi de ønskede resultater, selv om jeg selvsagt er enig i det meste av den. I perioder fiskes det opp mye oppdrettsfisk i norske fjorder uten at det samtidig er meldt om rømninger fra oppdrettsanlegg. Jeg kunne tenke meg en ordning der rømt fisk kunne spores tilbake til sitt opphav. Da ville det være enkelt å stille de rette folka til ansvar. Oppdrettsfisk kunne også med fordel gjøres steril slik at de ved en evt. rømning ikke ville kunne spre sine degenererte gener til den norske villaksen. Når det gjelder om eksisterende ordninger har vært gode nok er svaret nei, men vi kan da ikke la være å finne løsninger som kan forbedre eksisterende ordninger også. Men samtidig skal en selvsagt ikke gjøre mer av det som i utg.pkt ikke fungerer. Eksisterende ordninger må forbedres eller helt nye ideer må på bordet. Jeg kunne godt tenke meg å utfordre deg Jostein til å skrive noen linjer om hva du mener bør gjøres, samt en vurdering om hvor realistisk disse forslagene er i forhold til å omsette de i praksis.

Når det gjelder avlusing så vet jeg at mange oppdrettsanlegg har forsøkt å bruke ulike leppefisker til å gjøre denne jobben, men jeg vet ikke omfanget av denne ordningen eller hvor vellykket den er. Etter det jeg kan forstå må det være den mest miljøvennlige måten å gjøre det på. Leppefisker fanges i ruser/teiner og slippes ut i mærdene, der du spiser opp ulike parasitter på og ved fisken. På lokalnyhetene for noen år siden var det en repotasje om en som hadde fangst av leppefisk som yrke. Disse solgte han til ulike oppdrettsanlegg. Slikte ordninger burde kanskje kvalifisere til statlige tilskudd. Tror premiering av gode løsninger generelt fungerer bedre enn ulike former for straff.

Et annet viktig moment er hvilke forvaltningsprinsipper vi skal legge til grunn for vårt spostsfiske. I naturen er det jo slik at uttaket av dyr og fisk ofte skjer i forhold til individ som er unge, gamle eller syke. De store, friske og sterke får muligheten til å føre sine gener videre. Det vil vel generere en mest mulig vital stamme på sikt. Når menneskene griper inn i naturen og skal forvalte den, settes ofte slike hensyn til side. Vi er opptatt av trofeer, ikke av å fange individer som med fordel kan fjernes fra økosystemet. Fordelen til sportsfiskere sammenlignet med feks. jegere, er jo at vi har muligheten til å fange en fisk for så å sette den tilbake igjen, det er en mulighet vi burde ta bedre vare på. Et skudd mot et dyr kan ikke gjøres om, det er noe endelig. Kanskje burde også vi sportsfiskere begrense oss selv i forhold til hvilket utstyr vi benyttet oss av. Hva med å kun fiske laks med flytesnører? Ville det forringe vår fiskeopplevelse nevneverdig? Hva med å kutte ut de mest hurtigsynkende fluene? Kan vi slik sett gi laksen frisoner i elva?