Norway

Hei igjen. Da kan du forsøke å se litt på "stress-kurver" på hexrod: http://www.uwm.edu/~stetzer/Tapers/hexrod-archive.html

Hei. Det er slike spørsmål som en ofte ikke klarer å bli helt enige om, navn eller klassifiseringer av ulike aksjoer. Vanskelige saker dette..... Det som er en medium aksjon(nå snakker jeg hastighet) for en fluefisker, trenger ikke oppleves slik for en annen, dette blir veldig subjektivt. Det enkleste er vel å lese om ulike stenger/aksjonsformer og selvfølgelig prøvekaste ulike stenger. Carl-Johan sier dette om aksjoner på sin hjemmeside: Besøk gjerne hans adresse for ytterligere splitcane-info. Mye bra lesing her... http://www.splitcane.se/index.php?option=com_content&task=view&id=12&Itemid=28 Spöaktion och spökurvor Vad menas med SPÖAKTION? De flesta har någon gång hört definitioner som ”medium aktion”, "torrflugeaktion”, ”Payne-action” och så vidare. Tyvärr är detta ganska dimhöljda begrepp, subjektiva omdömen som varierar från människa till människa. Någon fungerande terminologi finns helt enkelt inte, och aktion kan bara beskrivas genom hur ett spö böjs under belastning; man blir alltså hänvisad till siffror och diagram. Som Du förstår kan man inte heller tala om en uppsättning av givna aktioner, då aktioner teoretiskt sett kan varieras i det oändliga.

Litt OT kanskje. Wayne Cattanach laget en lilla splitcanestang til sin datter, etter lakkering forandret denne fargen seg til mer rosa-orange Frøken Cattanach var vissnok svært begeistret for pappas kreasjon, og landet sin første ørret med denne stangen. Er det slike farger som skal til for å "forføre" den yngre generasjon kommende fluefiskere, så gjerne for meg

Siden den automatiske sensuren setter en stopper for linken ovenfor, kan du heller prøve denne. Etter det jeg kan se, så inneholder denne adressen ingen støtende, fordervende eller s e k s u e l t ladede ord Regner derfor med at den passerer sensuren... http://www.fedflyfishers.org/Portals/0/Casting/Master%20study%20guide%20articles/Al%20Kyte/drift.pdf

Fine bilder Torbjørn Håper du holder oss oppdatert.....

Spennende saker Torbjørn Jeg har "finlest" internettsiden til Mr. Marshall, en dyktig stangbygger dette. Stengene har nydelig finish. Leonard 50 stangen høres spennede ut, er stangen som kommer til Norge 2-delt eller 3-delt? Leonard 50DF Tournament 3-delt #5/6 fra 1915 - hevdes å være stagen som dannet malen for stenger ment til tørrfluefiske. Spennende saker.... Er det slik at Gary lage sine egne Agate-ringer? I så fall, nice-work Det beste jeg har sett av Agate-ringer kommer fra Mike McCoy eller Mr. Snake Brand om du vil. Hver Agate-ring er som et lite kunstverk. Han bruker kun brasiliansk agate fordi den har best kvalitet. Jeg har et godt utvalg med Mike sine Agate-ringer liggende, men disse er ikke til salgs. Håper du sender noen ord når stengene har kommet til Norge.

Takk for det Terje Håper du ikke må vente så altfor lenge før dine stenger er klar for fiskesesongen. Rekker de sesongåpningen i Rena?

Takk for det Her er et bilde av "storebror og lillebror", en PHY Perfectionist variant og en PHY Midge variant bygget av Gunnar Teigsmark.

Hei Stian Lørdag kveld ble Midge stanga rigget med Antique 65 snella og et Airflo Presentation DT4. Tvunnet fortom ala Staffan og en svart CDC epoxy buzzer str. 16. Å kaste og fiske på samme tid er ingen god kombinasjon, men jeg lykkes likevell å overliste to mindre ørreter Midge stangen kan kanskje virke som et leketøy vurdert ut fra sine fysiske mål, men dette er en skikkelig "pocket rocket". Mye stang i et kompakt format. Den deliktate tuppen gjør det mulig å få god overrulling og pene presentasjoner med kun fortommen utenfor topp-øyet. Et godt tegn for en stang som også skal levere på korte hold. Med et litt "trått" DT4 snøre, var det ingen problemer å kaste opp til 15 meter og samtidig ha nok overrulling til pene presentasjoner. Midge stangen kaster godt både mht overhånds-kast og rulle-kast. En overraskende lettkastet stang, som alt etter kasteteknikk laget både vide og trange bukter. George Maurer beskrev sine semiparabolic stenger på følgende måte, og hans beskrivelse passer også veldig godt til denne Midge stangen: "A light tip with the lever in the middle and then the flex in the butt section".

På lørdag var ventetiden endelig over Etter høytidelig utpakking og beundring, ble min PHY Midge variant tatt med ut i hagen for fotografering. Legger ut et par av bildene.

Vi får se om ikke jeg bytter til mitt egentlige navn....som ikke er like tøft som Morgan Cane Jeg vil tro at stangbygging, på linje med fluebinding og fluefiske er en livslang læreprosess, egentlig litt godt å tenke på, aldri utlært.... Når det gjelder om et mørkere parti blir stivere enn et lyst, så tror jeg vel ikke det, siden selve brun-fargen sitter i det ytterste skiktet. Derimot vet jeg at eks. far og sønn Jenkins mener at en flammeherdet/mørk stang kan virke litt mer "spenstig" enn en tilsvarende stang som er lys/ovnsherdet, men at det kreves en veldig god og erfaren kaster for å oppdage dette. (Dette og mye mer kan du lese i boka "Splitting Cane - Conversations.... skrevet av Ed Engle. Jeg tror de har denne boka i Oslo hos Nfisk). For mye/sterk varme med gassflammen vil ødelegge bambusstokken, så det gjelder å være forsiktig har jeg hørt. Vil man ha en grafittstang, kan man vel lettest kjøpe en i karbon

Nei, det kalles bunnmeite Paul Young sin Midge er en 6 fot 3 tommers stang, eller 187.5 cm lang. Min Midge variant har samme lengde og er bygget etter en av de "mange" Midge taperingene som er publisert.

Hei Stian. Godt å høre at det ikke bare er meg som mangler kunnskaper, men er lærevillig Jeg synes også at splitcane-stenger er spennene, historikken, byggingen og selvfølgelig kastingen/fiskingen. Mine kunnskaper kommer fra kontakt med hovedsaklig tre stangbyggere, og selvfølgelig gjennom å lese bøker og ellers det jeg kommer over på nettet. Alle stangbyggere tilfører bambusstokkene/spilene varme, men det er to ulike "skoler" i forhold til selve metoden. Den første og kanskje eldste, er bruk av gass-flamme. Disse stengene kjennes lettes igjen på at klingen har en eller annen variant av amber/brun farge og at bladknutene er lysre siden disse ofte slipes/files ned etter herdingen. Game mestere som Eustris Edwards(den aller første?), Fred Thomas og Paul Young benyttet seg av denne måten å herde stokkene på. Garrison og hans "bibel" utgjør den andre metoden, bruk av ovn. Dette gir ofte lyse/honning fargede stenger, men kan ved bruk av eks. "ammoniakk" få en noe mørkere farge. Noen stangbyggere hevder at de to ulike metodene gir tilnærmet samme effekt, andre mener at forskjellene er store. Hovedmålet er vel å drive ut fuktighet, gjøre stengene litt mer spenstige, samt å forebygge dannelsen av "sets". Jeg vil tro det viktigste for et bra resultat er at stangbyggeren er dyktig mht sin arbeids-metode, det være seg flamme eller ovn. Når det gjelder bildet av de to stengene som Gunnar har laget, så er begge herdet med flamme. Jeg vil tro den største forskjellen på de to klingene er av kosmetisk art. For noen stangbyggere blir måten å herde på en slags "signatur". Noen stangbyggere er kjent for lyse stenger, andre mørke og noen er også kjent for å bygge stenger med klinger som har både lyse og mørke parti. Når deg gjelder "giraffe-herdingen" så er denne måten å herde på krevende å utføre, sies det, så slik sett vitner det om erfaring og godt håndlag. Et kvalitetsstempel i seg selv...

Riktig god bedring

Jeg venter fortsatt på at Midge stangen skal dukke opp på mitt lokale postkontor, følger daglig med på stangens reiserute fra Stavanger til nordvestlandet. Skal legge inn noen flere bilder av den til helga, samt en lite beskrivelse av hvordan den kaster/fisker. I mellomtiden tenkte jeg kanskje at noen splitcane interesserte ville glede seg over et bilde av hvordan Gunnar vanligvis herder sine stenger. Giraffe-herdingen øverst gir et vakkert mønster langs hele stangemnet synes jeg. Denne måten å herde på krevet en meget stødig hånd og stor erfaring. Giraffe-mønsteret skal ikke være noen tilfeldige brune flekker her og der, men symetrisk langs hele klingen. Den underste stangen viser en stang med "ordinær" herding, altså der hele stangemnet har en mest mulig ensartet farge. Kun bladknutene får en litt lysere farge.

Det stemmer vel det Oddbjørn, jeg prøver også å bytte på å bruke de ulike toppene på mine stenger. Dersom jeg husker riktig, så har eks. Leonard levert sine stenger med to topper(ikke sikker på om disse er "mirror-tips") siden 1897. Ved å alternere, altså bytte på å bruke de to toppene på annenhver fiskedag, så skal stangen vare lenger. Dette var kanskje en større sak tidligere siden de den gangen ikke hadde tilgang til våre utmerkede syntetiske lim-typer. Tidligere ble også stengene laget med intermediate surringer, som skulle hjelpe til med å holde sakene på plass. Din stang har fått et såkalt "set" som er en overbelastning som gjør at klingen ikke retter seg helt tilbake igjen. Det kan komme av at stangen har blitt kastet feil(skal ikke beskylde deg for å være en dårlig kaster Oddbjørn, ryktene forteller om noe helt annet... ) Stangen kan også ha blitt overbelastet under kjøring av fisk. Det kan være lurt å kjøre fisk med litt lang arm(stangen ut fra kroppen) samt med en vinkel mer paralelt med vannet. Et slikt "set" kan en stangbygger rette opp igjen ved å forsiktig varme opp denne delen og bøye den tilbake til rett stilling. John Gierach forteller i en av sine bøker at stangbyggeren Mike Clark har rettet opp begge tuppene på Gierach sin stang flere ganger. En stangbygger vil påføre bambusstokken varme fra ovn eller flamme for å bla. gjøre stangen mer motstandsdyktig mot slike "set". Beklager, det ble mye OT dette og....

Det er vel allment akseptert at to stenger ikke blir helt like, og at evt. forskjeller kan opptre i noe større grad på splitcane-stenger. Likevell vil jeg vel tro at de fleste dyktige stangbyggere vil kunne klare å fange "essensen" i en tapering. Et annet moment er vel kasteren, vil tro det kreves en god kaster med mye erfaring hvis en skal klare å fange opp/analysere de ulike nyansene. Iallefall dersom det er snakk om signifikante nyanser. "Mirror-tips" er et godt ekspempel på hva en god stangbygger legger ned av arbeid for å sikre seg at stenger med to topper i størst mulig grad skal oppleves likt. To slike "identiske" topper skal lages av samme stokk, på samme høyde, samme mål, samme type blad-knute mønster, samme ringplassering, herding osv. Jeg er ikke i stand til å oppdage ulikheter på mine stenger som alle har to "mirror-tips". Det kan jo skyldes at jeg er en dårlig kaster eller at stangbyggeren har gjort en god jobb mht å lage to mest mulig like topper. Det viktigste for meg blir iallefall å lære min stang å kjenne, slik at jeg kan utnytte dens egenskaper på en best mulig måte.

Godt resonert Stian Jeg føler meg også som en kamelon i hverdagen noen ganger, som en slags personifisering av begrepet tilpassing. Mulig jeg bare går på auto-pilot også på fisketur... ;D Nei, det er vel en av de få plassene jeg føler det naturlig å tilpasse seg, på fisketur. Jim Leisenring sa det så godt: "We fish for pleasure; I for mine, you for yours".

Her er et bilde av Svalbard-myggen, legg merke til den polarblå skuterdressen ;D Les denne tråden for evt. fisketips: http://fluefiske.net/forum/index.php?showtopic=8845&pid=79014&mode=threaded&start=

Hvorfor vente eller reise hjem igjen? Reiser jeg på fisketur, så er det for å fiske. Kikke i lufta, sparke småstein eller sitte på rumpa kan jeg gjøre hjemme Den store utfordringen for meg er å tilpasse meg forholdene, gjøre det beste ut av hva moder jord byr by på her og nå.... Regner det, så kler meg på meg....vaker det ikke, så fisker jeg med fluer under vannfilmen....blir jeg lei, beveger jeg meg.... Mulig jeg tok en litterær overdose med Darwin i studietiden, men for meg er det helt sentralt å tilpasse seg forholdene

Hei Håvard Ingen tvil om PTJ sin viktige betydning for tørrfluefiskets utvikling, men det bør vel nevnes at PTJ og skrev en egen bok om nymfefiske, "Nymfefiskeri" og en egen bok om stangbygging. Jeg har også lest boka "Fluer, fisk og fiskere", den er bra Jeg er helt enig med deg i forhold til forfatterskapet til Lidman, spesielt hans skildringer av mennesker og natur. Fernstrøms "Øring" er også en herlig bok. I denne forbindelsen vil jeg også få trekke fram en svensk oversetting av F. Sawyers bok "Nymphs and the Trout", 2. utg 1970 der Saywer også forteller om sitt besøk i Sverige og Nils Fernstrøm, den svenske boka fikk den herlige tittelen "Nymf a la Saywer" og er utmerket oversatt til svensk av Carl-Johan Nilsson.

Hei Fluenes Herre Siden jeg bare er en kommende lykkelig eier, så er det best du snakker pris med "byggherren", Gunnar Teigsmark. Jeg kan sende deg en PM med Gunnar sin e-post adresse, synes det blir ryddigst på den måten.

Snellevalget er alltid enkelt når en har et par smykker fra Ingvar Nilsson liggende. Det blir nok en Philbrook/Antique 65 med et Airflo Presentation DT4. Det går rykter om at du også driver å sniker deg rundt på kveldstid med spitcanestang og en snelle fra Ingvar

Du er både heldig og dyktig som fikk lære PTJ å kjenne, Staffan. For oss andre så får vi heller bruke god tid til å lese hans bøker. Jeg får tak i boka "Tørrfluefiskeri" 2. utg om ikke så lenge. Har heldigvis gode kontakter... Skal passe godt på denne.....

Hei Stian Ingen hemmelighet dette, stangen som Gunnar nå har bygget til meg er en Paul Young Midge variant. Midge stangen er 6`3" lang, 2/2 med "mirror-tips". Rykene skal ha det til at den kaster som en drøm med et DT4 snøre. Selve stangen er bygget ihenhold til Carl-Johan Anderbergs byggefilosofi. Midge stangen min er medium "flammeherdet", den har blånert nikkelsølv(Cap & Ring, winding check og holker), Agatering, snake rings og tip-tops fra Mike McCoy(Snake Brand), snellefestet er av Black Ash som er farget oliven. Agateringen og silkesurringene er også oliven. Et foreløpig bilde til, Gunnar sin Midge til venstre, min Midge til høyre...