Fargeforandring på sjøørret

[Gjest C_Baz -G-]

Regner med noen her kan litt av hvert  om gytende ørret her så jeg fyrer av noen spørsmål og håper jeg treffer noen: 

Har fundert litt på gytemønsteret til sjøørret og da spesielt hvordan fargeforandringen av utgytt sjøørret foregår. Hvor lang tid tar det før utgytt brun fisk blir blank? Og er det slik at en og samme fisk kan gyte flere år på rad? Rekker den i såfall å bli blank før den blir brun igjen? Finnes det kunnskap om hva som bestemmer hvilke fisk som blir overspringere?

[Spenolsen]

Regner med noen her kan litt av hvert  om gytende ørret her så jeg fyrer av noen spørsmål og håper jeg treffer noen:  

Har fundert litt på gytemønsteret til sjøørret og da spesielt hvordan fargeforandringen av utgytt sjøørret foregår. Hvor lang tid tar det før utgytt brun fisk blir blank? Og er det slik at en og samme fisk kan gyte flere år på rad? Rekker den i såfall å bli blank før den blir brun igjen? Finnes det kunnskap om hva som bestemmer hvilke fisk som blir overspringere?

Hei. Fargeforandring hos fisk skjer ved redistribuering av pigmenter i pigmentceller (kromatoforer på fagterm). Kromatoforene ligger som oftest i underhuden (dermis), men kan forekomme også i epidermis (ytre hudlag). Det som skjer er at pigmentkornenes beliggenhet i kromatoforene endres, dvs de kan spres utover i cellens cytoplasma eller samles rundt cellekjernen. Om kornene ligger spredt ut får cellen sterk farge, om de ligger samlet rundt kjernen får den svak farge. Bevegelsen av pigmentkorn går fort, og de kan legge bak seg en strekning som tilsvarer flere ganger sin egen diameter i løpet av ett sekund. I følge læreboken min i fiskebiologi ("Fiskeanatomi" av Kryvi og Totland, som jeg for øvrig også har hatt som forelesere) tar det dobbelt så lang tid å samle kornene som å spre dem i cellen. Jeg tolker dette slik at det vil ta lenger tid for en ørret å få "gytedrakt" enn å bli blank etter endt opphold i elven, men litt usikker da de to "fargedraktene" styres av ulike typer kromatoforer. Husker ikke navnet på de forskjellige kromatoforene, men var iallefall 4 hovedtyper hos fisk (kan sjekke etterpå om det er av interesse). Ser det likevel slik at det vil ta lengre tid å samle pigmentkornene i kromatoforene som danner de brune/gule fargene enn det vil ta å spre dem.

Guanin er pigmentet som danner den sølvblanke fargen hos fisken. Kan legge til at fisken er sølvblank i havet da denne pigmenteringen vil speile omgivelse og da gi liten kontrast, altså god kamuflasje. Mens de mer "dramatiske" fargeforandringene som forekommer ved gyting finner sted for å bli sett (signalfarge, seksuell seleksjon).

Forsøk på svar på spm dine: 1. Usikkert og sikkert individuelt, men regner med det går relativt fort.

2. JA.

3. JA.

4. Usikker, lett å tenke på det som en grei forsikring at en del av bestanden fortsatt er i sjøen dersom noe fatalt skulle skje i elven. Men ved en slik tanke er vi inne på gruppeseleksjon, som er ekstremt kontroversielt og ikke finner sted i naturen da de fleste individer handler ut ifra sitt eget "replikasjonsratemaksimeringsprinsipp", og selvsagt ikke for artens eller populasjonens beste    (finnes dog noen modeller som viser hvordan dette kan forekomme, men det er et helt annet tema). Med andre ord; Vet ikke. Sjekk google kanskje?

Edit: Skriveleif

[Tørrbjørn]

En sjø-ørret tenker som en mann. Mat og formering. Med formering menes ikke ansvar og forpliktelser inkludert. I Nord Norge kaller vi en brun ørret for en "stangar", da den ligner noe som slippes ut i kloakken og at den idag har en tendens til å trives i det varme vannet akkurat der.