Bånngjedda Skrevet 14. juni 2013 Rapporter Del Skrevet 14. juni 2013 Jeg skulle ikke problematisere eller harselere. Ikke stille spørsmålstegn om lek med fiskens liv. Eller om middagsmaten som aldri havner på bordet vårt. Jeg hadde bestemt meg for det på forhånd. Isteden kjente jeg at jeg misunte ham litt. Å ha en glede i livet som ingen kan ta ifra deg. En arena for fullkommen fred og lykke, helt alene med seg selv. For uansett, uansett hva som skjer, så har du ørreten, gjentok jeg stille. Han så på meg, kjapt. Skyndte seg å legge til: - Og deg og ungene, selvsagt. Mulig noen vil kjenne seg igjen her http://www.dagbladet.no/2013/06/11/magasinet/erlig_talt/fisking/fluefiske/samliv/27646586/ edit:skriveleif Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
arnetob Skrevet 17. juni 2013 Rapporter Del Skrevet 17. juni 2013 Er 20 og kjenner meg veldig igjen. Fisking er noe spesielt Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg