Gå til innhold

Hva mener dere?


Are Lorentzen

Anbefalte innlegg

Fra dagens Varden http://www.varden.no

 

Mer lønnsomt å la folk fiske gratis

 

 

 

FRITT FISKE: Forsker Dag Jørund Lønning ved Telemarksforskning i Bø mener gratis fiske i elver og vann vil gi store positive ringvirkninger for økonomien i lokalsamfunnene.

 

 

 

 

 

 

Bygdene kan tjene mer penger på å droppe lokale fiskekort i elver og vann. Det hevder forsker Dag Jørund Lønning.

 

Skrevet av: Torbjørn Tungesvik

 

 

Det høres ut som en selvmotsigelse, men etter å ha studert reiselivet på New Zealand, mener han sportsfiskerne legger igjen mer penger i bygda hvis man gir dem fri tilgang til elver, vann og vassdrag. Med fare for å provosere en og annen grunneier mener forskeren dessuten at det er grunn til å spørre om ikke fiske bør innlemmes i allemannsretten nettopp for å utløse større lokale inntekter.

 

 

Fiskeguider

- For grunneiere som vil tjene penger blir det veldig enkelt å bare skru opp prisen på fiskekort, men inntektene til bygdene kan bli større ved å velge en annen strategi. Hvis sportsfiske skal bli en stor bygdenæring i Norge må man hente pengene andre steder enn på lokale fiskekort, sier Lønning, som er forsker ved Telemarksforskning i Bø.

Modellen han nå ser på er inspirert av systemet fra New Zealand.

- New Zealand har verdens beste ørretfiske. Der betaler fiskerne en lisens på noen hundre kroner, og da kan man fiske hvor som helst i hele landet. Fisking blir betraktet som et fellesgode alle kan utnytte. Det medvirker til at fiske blir en stor næring som mange tjener penger på, sier Lønning.

Det mener han er i alles interesse. I tillegg til overnatting, mat og transport for sportsfiskerne ligger det mye penger i guiding på New Zealand.

 

 

Norge er dårlig

- De er store på guiding. På hver eneste lille plass finnes det proffe fiskeguider som lever helt eller delvis på å ta med sportsfiskere til de beste fiskeplassene. I Norge er det slik at hvis man har funnet en god fiskeplass skal man i hvert fall ikke si det til noen. På New Zealand er det stikk motsatt; flest mulig skal få glede av det. En viktig grunn til at det er blitt slik er at det er brukerne - gjennom sportsfiskernes organisasjon - som forvalter fiskeressursene i elver og vann på New Zealand.

- Innlandsfisket i Norge er en viktig ressurs, men bærer preg av at det er dårlig foredlet og at det har vært lite aktivitet for å skape næringsvirksomhet rundt det. Stikker vi fingeren i jorda må vi si at vi er dårlige, men har et enormt potensiale. Jeg har sett på hvordan man kan skape virksomhet rundt selve fisket. Intervjuer med utbyderer her i Norge peker også mot at det er selve opplevelsen og rammen rundt som utløser betalingsvilje, ikke selve tilgangen til fiske.

 

 

Hvem eier en fisk?

Dag Jørund Lønning har i flere år forsket på bygdeutvikling. Fiskeprosjektet han jobber med nå er en del av et doktorgradsarbeid om fellesgoder og næringsutvikling på bygdene. I første omgang ser Lønning for seg at grunneiere lokalt eller regionalt kan samordne seg for å gjøre det enklere og mer attraktivt for sportsfiskere.

- Det hadde vært veldig spennende å prøve ut dette i et område i Norge. Haukeli er et område som ville egne seg. Når jeg kommer til Esso i Edland får jeg i dag valget mellom seks - sju ulike fiskekort. Hva skal jeg velge? Som besøkende sportsfisker er ikke jeg lokalkjent. Hvis jeg isteden kunne få ett fiskekort som lot meg velge og vrake i fiskevann og i tillegg kunne

få hjelp til å finne de beste, ville jeg blitt der mye lenger og lagt igjen mer penger i området, sier Lønning.

Juridisk synes han også det er interessant å se på om fiske bør innlemmes i allemannsretten og om noen kan eie en fisk som svømmer fritt omkring. Men det blir en sak som ligger utenfor hans forskningsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jostein Berg

Hei Are!

Å frata grunneierne retten til fiske i elver og vann der de har tilgrensende eiendommer tror jeg ikke skjer i nær fremtid. Hvis det skjer vil det bli en langvarig prosess med årevis med verbal krigføring. Slik det er i dag, når flesteparten av de politiske partiene har lovt å legge forholdene bedre til rette for gårdbrukere/grunneiere i distriktene, og har bedt disse om nytenking, virker det urealistisk. Å frata titusener av mennesker en rett de har hatt i generasjoner tror jeg ikke har skjedd tidligere i moderne tid.

 

Hvis grunneierne ikke får muligheten til å tjene en liten/stor slant på å leie ut fiskerettighetene sine, kommer de til å melde seg ut av grunneierlagene fort som f. Det stemmer at de kommunene som har så gode fiskemuligheter at det skiller seg ut fra mengden tjener mye penger på fisketurisme. Men for det store flertallet av grunneiere langs disse elvene er disse fisketuristpengene noe de aldri ser ei krone av. Mens grunneiere tålmodig (i de fleste tilfellene) finner seg i en stor trafikk av sportsfiskere på sine eiendommer og opplever forsøpling og enkelte andre negative ting, opplever handelsstanden i disse kommunene kun det positive. De får en økning i kundegrunnlaget og håver inn alle pengene. Grunneierne blir i de fleste tilfellene avspist en småpenger. Dette betyr ikke at jeg synes de norske grunneierne er kreative skapninger. De har mer å hente økonomisk enn de har gjort til nå. Grunneierne kan for eksempel få en særrettighet på bruk og utleie av kano/båt/kajakk/flytering. Dette er også en mulighet til å hindre spredning av vasspest, parasitter mm.

 

Når det gjelder inntektsmuligheter for guiding, så er de der. Men hvor mange guider er det behov for i ei elv? Hvis det kun er grunneierne langs ei elv som får tillatelse til å drive guiding, blir dette allikevel et veldig lavt tall. Hva med resten av grunneierne, hva tjener de på dette?

 

Og tror denne mannen som har skrevet denne avhandlingen at det, slik dagens forvaltning av elver og vann blir drevet, er flust med steder der fisketurister vil strømme til? Hjerkin spesielt nevnt! Skal en italiener eller franskmann som planlegger å bruke ti-tusener av kroner på en fisketur til utlandet dra til Norges største skytefelt og oppleve drittfiske når han i steden kan bruke den samme pengesummen for å fiske i New Zealand? Eller Balkan, for den saks skyld.

 

Og transport til elver og vann? Hvilket sted i sør-norge har en så god bestand av ørret at fisketurister vil betale tusenvis av kroner for å få helikoptertransport dit? Eller skal det lages en regel om at alle som lander på Gardermoen for å dra på fisketur i norge, er pålagt å leie helikopter derfra, og til for eksempel Renaelva? Dette landet er så overutbygd med veier i alle retninger og fylker (med noen få unntak) at fisketurister fra inn- og utland kan kjøre bil, om den er privateid eller leid på flyplass, nesten på kastehold av vakende fisk i de fleste aktuelle elver.

 

Påstanden om at det for grunneier er enkelt å bare skru opp prisen på fiskekortene er bare tull. Det er ingen som gidder å betale i dyre dommer for å fiske i elver og vann der det i tiår har vært bedrevet elendig forvaltning. Jeg tror Dag Jørund Lønning må ha dårlig kunnskap om fiskmulighetene innenlands for de fleste områder i Norge. Men det var fint at du startet denne tråden, det er sikkert mange som (håper jeg) har en mening om dette. Og som vanlig er det en mulighet for at andres argumenter er så gode at det får meg til å forandre mening! :D Og at det trengs nytenking innen både forvaltning og utnyttelse av våre fiskeområder er jeg enig i. Det er mer det at jeg ikke deler Lønnings visjoner i særlig grad! :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene jeg har fortalt om vann hvor jeg har fått stor fisk så har det alltid vært noen der med garn om høsten. Vet ikke om tjuvfiske/rovfiske er like utbredt på NZ.

 

 

Har opplevd akkurat det samme her. Hvis man kultiverer ett vann eller tjern så det blir stor fisk og det blir fortalt om kan man være sikker på at det er noen der med garn.

Har mange ganger lurt på hva det er som driver slike mennesker.

Det verste er jo at det er tillatt med garn i de fleste vann så her er det kun snakk om rovfiske.

Nei ti stille og ta kun med fiskekompiser som er vanntette .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det som Stemelli her skriver folk ( enkelte ) skal bare fylle fryseren å det er synd!

Men tilbake til han derre forskerfyren. en litt interessant tanke det der med " hvem faen eier fisken" eier grunneierene vannet ? har grunneier som eier elvebankene i følge allmenretten lov til å kreve at jeg betaler for å være i elva? I sjøen kan ikke en kjeft nekte deg en dritt når du står med anklene i vannet!!

 

Jeg kjøper personlig alltid fiskekort . men tenk på de som har laksefiske som lidenskap må ut med titusner for de beste plassene . hvor faen er logikken der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

 

Som stemmeli skriver, så det er det alltid none tullinger som har som hobby å tømme vann for fin fisk med garn.... desverre. Det er også desverre, viktig å holde kjeft om slike vann.

 

Dette med garnfiske og forvaltning er etter min mening ofte helt feil forvaltet. Tror ikke at det er farlig at det fiskes med garn i store vann. Men det er som oftest regler om minstemål på garnmaskene.

I tydal har de innført maksmål på garnfiske. Dette har ført til i at snittvekten på fisken har økt i mange vann, da det ikke tas ut stor fisk på garn.

 

Stein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin tråd det her! :)

 

Det bør kanskje legges til at samtlige vassdrag i NZ faller innenfor et ganske godt kontrollert og oppdatert regelverk. De aller fleste vann og elver har en baglimit, bortsett fra de som tåler et høyt uttak. Mange har flyfishing only. Observasjoner og kontroller utføres kontinuerlig, osv. osv.

Skal man frigjøre fisket i så stor grad er dette en forutsetning!! Og da kommer hovedproblemet: Nordmenn er ikke klare for en slik løsning. Og ihvertfall ikke grunneierne!! Dessuten har vi pr. i dag ikke et godt nok apparat for å gjennomføre et slikt system i praksis.

 

Og, skal man tjene penger på fisketurisme kreves det em viss kvailtet over opplevelsen. Bare unntaksvis kan fisket i Norge sammenlignes med fisket i NZ.

Når det er sagt finnes det uendelig mange vassdrag som kunne gitt et betydelig bedre fiske enn det gir i dag, men bedre forvaltning. Du skal ikke ha et snitt på så mye over kiloen før en elv er høyaktuell som fiske- reisemål. Så jeg har absolutt tro på Norge som en destinasjon for fisketurisme. Men man skal være forsiktig med å trekke sammenligningene med NZ for langt. Fisken vokser seg stor her (NZ) med egen hjelp, i hovedsak. Enorm næringstilgang og fravær av skikkelig vinter sørger for det (husk at ørreten er et skadedyr her - i utgangspunktet). Grunnen til at så mange kommer hit ned er i tilfeldig rekkefølge: 1. stor fisk, 2. mye fisk, 3. tilgjengelighet og 4. totalopplevelse (natur, kultur etc.).

 

Det er liten tvil om at systemet i Norge støter fisketurister fra seg fremfor å trekke dem til seg. I "mitt" fjellområde måtte jeg besøke 3 forskjellige steder for å kjøpe fiskekort for 1 ukes fjelltur. Det blir for dumt! Har også opplevd å bruke flere tusen på fiskekort (ørretfiske) på en 4 ukers ørretboms tur.

Mange grunneiere kunne helt klart tjene mye mer penger på en skikkelig forvaltning kombinert med fisketurisme. Norge er et vakkert land, og fluefiskere flest setter stor pris på storslagen natur. Totalopplevelsen har derfor et stort potensiale til å være verdt noen tusenlapper. Men som flere har vært inne på; det krever at man tenker nytt!! Og det er vel ikke den største egenskapen til en gjennomsnitlig norsk grunneier :? .

 

Den største bragden de har gjort i NZ er å få et felles fiskekort for hele landet (unntatt Taupo området som har et eget). Så sent som på 80-tallet var det grupperinger her som forsvarte landområdene sine med våpen i hånd. Både innfødte og innflyttere har et sterkt forhold til sine egne landområder, fordi forfedrene bygde og forsvarte dem med blod og tårer. Allikevel klarte de å sikre en slags allemannsrett når det gjelder fiske. Og det er stor enighet om at dette har vært til det beste for alle parter (bortsett fra noen bønder som "planter" de sinteste oksene på de beste strekkene :evil: ).

 

Kortsystemet i Norge bør endres, og jeg tror det må tvinges frem. Det fratar ingen personer noen som helst slags rettigheter, men det begrenser et mindretall personers mulighet for ett privilegium - å ha passiv inntekt på en ressurs som bør tilhøre hele fellesskapet (nei, jeg er ikke kommunist!!). Således MÅ man tenke nytt. Det budre i det minste være slik at kortsalg måtte forsvares i form av dokumenterte utgifter relatert til forvaltning/kultivering.

 

Men før man kommer så langt er det utrolig mange utfordringer som må løses og holdninger som må endres. Alle kan ikke fiske i Hemsila! Hva med alle skogsvann som er avhengig av kortsalg og frivillige? Lista blir nok langt som et vondt år hvis man skal prøve å skrive ned alt. Er vel derfor det ikke skjer noe. Pluss at de har mer en nok med å redde villaksen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...