Hva skal til for at flua mi blir valgt?

[olea]

I en annen tråd på forumet her, så diskuteres det størrelse på imitasjoner av Aurivillii.

http://www.fluefiskesiden.no/forum/viewtopic.php?t=2611

 

En del av kommentarene setter fart i grubble-boksen min.

 

tilogmed inntrykk av at en flue som er litt mindre en originalene kan være det som skal til for at den blir foretrukket i mengden.

Og gjerne et hakk lengre vinge' date=' da blir den lett plukket ut.[/quote']

Store fluer = Stooor fisk .png' alt=':lol:'>

 

I tillegg så har jeg jo lest en del fluefiskeliteratur opp gjennom årene, og

her er det også mange ulike meninger og argumenter om store vs små,

høy vs lav, bred vs smal osv osv osv

 

Når jeg fisker så vil jo jeg at flua mi skal velges, men under klekkinger så

må flua mi konkurrere mot den ekte varen, og de kan være en utfordring.

Hvordan kan jeg få fisken til å velge flua mi?

 

Om flua mi er mindre og har kortere vinge enn orginalen, så vil den

komme seinere inn i fiskens synsfelt/vindu. Det betyr at min presentasjon

må være mer presis, men kan kanskje samtidig bety at fisken har mindre

tid på seg til å sjekke flua og dermed ikke rekke å bli misstenksom.

 

Om flua mi er større og har lengre vinge en orginalene, ja så kommer den

tidligere inn i fiskens vindu. Det kan bety at det er større sjangs for at flua

mi oppdages og det er litt mindre krav til presentasjon. Men fisken har

bedre tid på seg til å studere flua mi og finne trekk ved den som ikke

stemmer med det den er ute etter.

 

Når jeg grubler videre på stor vs mindre, så spør jeg meg selv. Hvor mye

tidligere kommer ei stor flue inn i fiskens vindu, sammenlignet med i lita?

Er forskjellen virkelig så stor at det har noe å si? Eller er forskjellene så

marginal at jeg like godt kan bruke orginalens mål som mal? Hva skal jeg

da bruke som blikkfang? Noen fysikere som kan regne på det kanskje?

[Jarle]

dette burde jo være en fin problemstilling for hovedoppgave i fluefisketeknikk . har desverre litt for dårlig fysikkunnskaper til å løse problemet ditt, men kan jo si at jeg har hatt best uttelling med å gå en størrelse opp ved valg av flue. Tror nok at spesielt ved store klekkinger at en mindre flue vil forsvinne i mengden.

[Osprey]

olea,

Når jeg grubler videre på stor vs mindre, så spør jeg meg selv. Hvor mye

tidligere kommer ei stor flue inn i fiskens vindu, sammenlignet med i lita?

Er forskjellen virkelig så stor at det har noe å si? Eller er forskjellene så

marginal at jeg like godt kan bruke orginalens mål som mal?

 

Når det gjelder min følelse av at mindre fluer oftere foretrekkes gjelder dette primært for selektiv fisk. På fisk som ikke er selektiv er mitt inntrykk som Jarle er inne på at man kan tillate seg å bruke en større flue, antagelig siden denne lettere vil bli sett.

 

Mulig dette er en teoretisering, og jeg er ikke tilhenger av teorier av typen: "....og da tenker nok fisken som så...", men mitt inntrykk er at selektiv fisk skjeldnere avviser fluer som er mindre enn originalene, lengere vinge er også et godt poeng ja. (Synes tilogmed dette gjelder feks sjøørret i sjøen. Etter sjøørreten er de største fluene først og fremst effektive når de fiskes raskt eller at sikten av ulike grunner er redusert (mørkt, eller grumset vann)).

 

Mvh

Rolf J. Fjærbu

[Gjest Erik Eikre]

Tror dere ikke at fisken har sett at det kommer noe som muligens kan være mat lenge før vingen kommer inn i vinduet dens? Avtrykket er vel det første som viser at det er noe på gang, eller hva?

 

Mitt inntrykk er at vingelengden ikke alltid er like viktig, men at det greier seg godt med en ørlite lengre vinge enn på originalen (ettersom vår flue ikke står like høyt på vannet som originalen vil vingespissen være like høyt over vannet). Materialet som brukes i vingen vil også ha noe å si for hva som er praktisk lengde. Noen materialer vil alt for lett velte flua om vingen blir for høy, mens andre bør være av en viss lengde for at flua skal lande riktig så ofte som mulig. Om fisken vil ta flua tror jeg er mer avhengig av andre faktorer enn vingelengden, men det skader som regel ikke å gi inntrykk av at det er en helt ufarlig original. Vi kan vel ikke si at vi driver med imitasjonsfiske dersom vi må lage kopier som skiller seg mye fra originalene for å få fisk?

[Osprey]

Erik Eikre,

Tror dere ikke at fisken har sett at det kommer noe som muligens kan være mat lenge før vingen kommer inn i vinduet dens? Avtrykket er vel det første som viser at det er noe på gang, eller hva?

Jo det tror jeg du har rett i.

 

Erik Eikre,

Vi kan vel ikke si at vi driver med imitasjonsfiske dersom vi må lage kopier som skiller seg mye fra originalene for å få fisk?

 

Det er et poeng, men som du selv har vært inne på kan det godt hende at en flue som tilsynelatende er en anelse mindre en originalen kan være en vel så god imitasjon. Vi streber jo etter å oppfylle flest mulig nøkkelstimuli, mer impresjon enn imitasjon i mine øyne. Ofte kan vi kanskje ubevisst overdrive disse faktorene, i en litt mindre flue blir disse kanskje litt mer subtile ? Hva vet jeg ?

 

Det er vel vanskelig å få en aurivillii imitasjon #12 til å sitte like lett på vannet som originalen?

 

Mvh

Rolf J. Fjærbu

[olea]

Mitt inntrykk er at vingelengden ikke alltid er like viktig' date=' men at det greier seg godt med en ørlite lengre vinge enn på originalen (ettersom vår flue ikke står like høyt på vannet som originalen vil vingespissen være like høyt over vannet).[/quote']

Dette er et element jeg tror mange ikke tenker over, at vingelengden må avpasses etter hvilken type flue man binder. En lavtflytende fallskjermflue må ha en del lengre vinge enn ei busteflue, om de skal ha samme høyde på vannet.

 

Men for alt jeg vet så kan det hende at "riktig høyde" er en mindre viktig faktor.

[Gjest Jostein Berg]

Det må være mange sære, vanskelige ørreter der dere fisker. Under Aurivillii-klekkinger i Renaelva der jeg fisker er ørreten så dum at den tar det meste. Jeg føler at jeg alltid har stort slingringsmonn på farge, størrelse og vingehøyde,. Men fy så mange ørreter jeg har skremt under vading, dårlig presentasjon også videre! Jeg synes Aurivillii-fisket ligner mye på Vulgata/Danica-fisket.

 

Derimot har jeg ofte problemer under Ignita/Mucronata-klekkingene. Det vanskeligste med disse er at de ofte klekker i så stort antall at man kan kalle det "teppe-klekkinger". Jeg har eksperimentert mye med både mønstre og lengde/vingehøyde når det gjelder disse. De ekte eksemplarene av disse har så høye vinger i forhold til mange arter, at å få en imitasjon med oppoverbøyd kropp og ekstra høy vinge til å flyte/lande riktig er nesten håpløst.

 

Så for meg har resultatet blitt at jeg binder imitasjoner som lander rett vei så ofte som mulig. I steden for å ha ei flue som skiller seg ut fra mengden, "skiller" jeg den ut fra mengden ved å stripe/bevege den forsiktig inn mot det jeg tror er begynnelsen av fiskens vindu. Da tar de ofte. Men dette er kanskje juks...

 

Når disse to mindre "fetterne" av Aurivilli har små klekkinger, og jeg finner en ørret som vaker på de tørre som kommer, synes jeg fisken er like lite kresen som under Aurivilli-klekkinger. Men det samme gjelder her som jeg skrev ovenfor: Jeg har skremt veldig mange fisk i mitt liv. For hardt nedlegg, for nærme nedlegg, uforsiktig vading, jeg har kasta skygge, fortommen har vært for tjukk og sola har fått den til å glinse.

 

Hva som kan kalles imitasjonsfiske eller ikke er ikke så godt å si. Vi imiterer, altså etterligner, etter beste evne for å få fisken til å ta fluene våre for å være originaler. Vi vil vel aldri klare å lage en perfekt kopi av det insektet vi prøver å etterligne når vi binder fluer. Derfor driver jeg i mitt eget hode med imitasjonsfiske når jeg fisker med ei flue som ligner så mye på originalen at ørreten tror at den er det!

[Gjest Erik Eikre]

Det må være mange sære' date=' vanskelige ørreter der dere fisker.[/quote']

Jepp, det hender. Jeg kan alltids greie å finne et par utfordringer til deg i Hemsila. Men er det egentlig nødvendig å fiske på slike? Min egen oppfatning er at de særeste fiskene ofte er de som er tatt flere ganger allerede og derfor egentlig ikke bør fiskes på flere ganger den sesongen. Så jeg gir meg selv bare 2 kast hvor jeg vet (mener) at alt har vært riktig (ofte medfører dette en del kast). Hvis den da ikke tar lar jeg den være i fred og går videre til en annen. Jeg har vunnet over mange nok fisk til at jeg tåler å tape noen ganger (selv om antallet tap nok er større enn antallet seire). Når det er sagt må jeg jo innrømme at en og annen fisk er vært et par ekstra kast.

[Gjest Jostein Berg]

Hei Erik!

Jada, jeg har opplevd å kaste på stor fisk som refuserer flua mi ørten ganger uten at jeg har klart å skjønne hva som har vært galt. Det er alltid mulig å komme ut for ørret som hele tiden har full kontroll på hva som er juks og bedrag! Det finnes sikkert flere av disse i Hemsila på grunn av fredninga av de store.

 

Jeg synes allikevel at flertallet av de ørretene som vaker stødig på, i denne tråden duns av Aurivilli, er forholdsvis enkle å få til å ta, men jeg lykkes ikke hver gang, langt i fra! Jeg synes det er vanskeligere å finne stor fisk, og å komme seg i posisjon for "perfekt" presentasjon. Men nå er ikke akkurat jeg i landslags-diskusjonen heller! Jeg synes å ha merket at treffpunktet i forhold til vakrytmen kan være veldig viktig. Ofte viktigere enn høyden på vingen, da jeg flere ganger har klippet vingen og fått fisk allikevel. Til og med når en slik "flytenymfe" har landet opp-ned! (Og nå snakker jeg ikke om ørret på 3 hekto.)

 

Jeg er en av de som er så heldig at jeg har kunnet fiske mye de siste årene. Jeg har i denne perioden eksperimentert mye med fluevalg og presentasjon. Noen ganger har jeg bevisst valgt feil flue for å se hva som er mulig. Dermed har jeg fått kilosfisk på Aurivilli-imitasjon under Ignita-klekkinger og motsatt. (#12-16) Dermed gjør vel dette meg enig med både de som knyter på ei flue som er et nummer for stor, og ei som er et nummer for liten.

 

Jeg har med suksess stripa døgnflueimitasjoner under vårfluesverminger, og fått stor ørret på Elk-hair caddis under døgnflueklekkinger. Da har jeg kun imprignert vingen, og fiska den som klekker. Så må jeg få si til slutt, at dæven så mange ganger jeg har driti meg ut! :shock: Jeg er nok nærmere landslaget der!

[Anton]

For en som fisker på stort sett liten og lettlurt fisk kan det enkelte ganger virke som om fisken foretrekker de kunstige fluene. En litt overdimensjonert og vasstrukken fallskjermdun gjør ofte susen på spredte klekkinger av små døgnfluer. Men det gjør jo også store og små vårfluer, mygklekkere og maur.

 

Så da er spørsmålet, hvorfor gjøre det så vanskelig for seg selv. Det er masse småfisk i dette landet, hvorfor plages med å fiske på de store og sære :?: Det er mye god morro i liten fiske, og ikke minst mye gratis selvtillit .png' alt=':lol:'>

 

For å være litt seriøs: Jeg har under enkelte klekkinger av mellomstore vårfluer i elv opplevd at fisken tilsynelatende vil ha imitasjoner som er lysere (lys, lys grå imitasjon, spettet kanelbrun/grå orginal) og mindre en orginalen. Disse vårfluene har klekket i overflaten, og imitasjonene har blitt fisket stripfritt. Noen andre som har opplevd det samme og eventuelt har en teori om hvorfor?

[olea]

Hadde jeg vært fisk så hadde jeg satset på de store fluene. Mer kalorier....

Forresten, jeg hadde spist alt jeg kom over. Men hr ørret har visst ikke

samme "logikk" som meg.

[Gjest Jostein Berg]

Hadde jeg vært fisk så hadde jeg satset på de store fluene. Mer kalorier....

Forresten' date=' jeg hadde spist alt jeg kom over. Men hr ørret har visst ikke

samme "logikk" som meg.[/quote']

 

Ørreten er nok totalt blottet for logikk! Det er det jeg trøster meg med hver gang det er en jeg ikke klarer å få, at det er fordi ørreten er dum, ikke jeg!