CDC fishing in Norway.

[Tore Slettengen.]

Arti detta med internett Trygve, her sitt vi på hver vår sie ta kloden og komuniserer like grett fra Buenos-Aires (el'no...?) og Hamar til Haugedalen nord for Rena der'a Tone sitt å skriv med ekte dialekt mens gubben hennes, han Gunnar er ute å kuter etter ælj-damer med kordittprosessor'n sin......sporsnø'n rekk'n vel snart til øra oppunder Lill-klitt'n ne'a Klætta nå!

Åkken skulle trudd at slikt fantes før je krabba ut av hulemørket for knapt to år sia å blei blenda sveiseblind på begge glåm-epla ta det gørgilde internettlyset!

 

[Tore Slettengen.]

Sildrepissa tidene. 8/11-06.

 

FREMTIDENS FISKEELV.

Framsynt artikkel skrevet av Frittjåff von Derbaksmell.

 

Morn!

Siden mitt eksepsjonelle gangsyn gir meg muligheten til å glane langt inn i framtia ser jeg det som en plikt, for ikke å si misjon, og opplyse andre om det jeg ser.

Dette vil spesielt glede settefiskens venner som i ei årrekke har satt ut 60 tonn med settefisk i Hedemarks hovedvassdrag uten egentlig og vite om det nytta stort.

Fra et ståsted i en annen dimensjon kunne jeg overvære samtaler til fornøyde fiskere langs bredden av Sildrepissa.

Spesielt fornøyelig var det og legge øret inntil en samtale mellom to av settefisken ivrigste motstandere og generelle bråkabøtter, nemlig Slarve Tottengen og Jobein Bælg.

 

Referat med komentarer av undertegnede.

 

Bælg: "Har'e blitt no på deg i dag'a Slarve"?

Tottengen: "Næææ, fire floymerker og en radiofisk,......ikke ei fettfinne å se.....og det er da bra"!

Bælg: "Bra....hvordan da"?

Tottengen: "Jo serru....ingen liker og bli påmint om det som en gang var bedre, fettfinner på fisk gjør meg bare deprimert"!

(Legg her merke til at synet av fettfinner faktisk gjør Tottengen deprimert....dette er et viktig argument for settefisken!)

Bælg: "Ja det har du sannelig rett i, siden gjenmuringa av fisketrappene i 2009 og forsvarets utvidelse av øvingsområdet helt opp til Storsjødammen året etter har synet av ei fettfinne nesten fått meg til å grine"!

(Ja, se her.....her har tydeligvis også Bælg innsett at fettfinner ikke hører hjemme på fisk i regulerte vassdrag, fisken må jo reguleres den også for å stå i stil med resten....lyset ser endelig ut til og ha gått opp for disse to diffusene!)

Bælg: "Næ'men har du sett på makan....der kommer det jaggu en nyklekt Leptobaetis Svedovulgaris.....har millionsatsinga på mutert insektoppdrett endelig bært en frukt og nå'a"!

Tottengen: "Ja harru sett.....forsetter det sånn kan vi om et par hundre år fjærne de automatiske pelletmarskinene oppetter elva og slippe de hersens pelletsene i åpne lommer og neover nakkegropa"!

(Her sporer jeg enda mer opptimisme for framtia.....det er innlysende at fremskrittet har satt posetive spor i disse to katastrofetenkerne!)

Tottengen: "Ska vi vasse over på andre sia og se om det skjer noe der Jobein"?

Bælg: "Ja, men vent litt'a....jeg må få på meg støvla først, det er jo tross alt ganske djupt akkurat her"!

Tottengen: "Tenkte ikke på det jeg, er jo så vant med og hoppe over fra stein til stein...jeg må jo ha støvler jeg også"!

(Her er den for disse to tredje bastion gruslagt....regulantens politikk om og gjøre elva mer tigjengelig for folk flest og samtidig klaske kraftmangelflua grundig ihjæl har gitt frukter.... to fluer på en gang....genialt!)

Bælg (senere på kvelden): "Fadderullan....jeg ser ingenting jeg.....fosforlyset fra elva blender meg...og jeg har glemt solbrillene"!

Tottengen: "Du kan få låne reservebrilla mi, men fort deg og få døm på......det er ikke sunt og gå uten"!

(Her oppleves fordela med ei fosforopplyst elv på nattetid med all tydelighet, og det er ikke nødvendig å si noe mer!)

Tottengen: "Dø Jobein......er'e farli å eta fisk med to rasshøl"?

Bælg: "Ikke hvis du ikke har noe imot og få det sjøl"!

(Her er det tydelig at naturintressa ikke har lidd noe som helst overlast til tross for disse to karenes nesten selvdestruktive påstander om det motsatte under tomannsdebbatter døm imellom før om åra!)

Tottengen: "Får du ikke lyst til og dra hjem til kona når du ser månen skinne så fint i den grønne skya over Grafjellet Jobein"?

Bælg: "Jo,...jeg tenkte akkurat på det....hade"!

(Sukk...)

 

 

Jeg håper at mitt referat fra mitt innsyn i framtia beroliger de som kansje først og fremst i dag blir plaga av all spalteplassen som i dag går med til overdramatiseringen av det som nå alle kan se takket vere meg, mitt selvopplevde framtidssyn og logiske betrakninger, er bare viss-vass!

 

Mvh: Frittjåff von Derbaksmell.

 

 

 

 

 

[Tore Slettengen.]

Tillegg til artikkelen over.

 

Frittjåff's turer til framtias Sildrepissa resulterte i enda et bilde mentalt fremkalt direkte på fargekopieringspapir festa til pannebrasken med fire tegnestifter under en kjemisk fremprovosert tredøgns-søvn.

Det vi kan kalle negativet festa seg til hjærnebarken under et mer opprivende dypdykk enda lenger inn i framtia enn det første, og tross alt ifra lovord om penger til grove trusler var ikke mediumet til å begynne med villig til å si annet enn at Sildrepissafiskeren står ovenfor tildels alvorlige fysiologiske forandringer som ikke akkurat bidrar til tiltrekningskrafta på det motsatte kjønn........."Ja'ha, akkurat som om DET kan bli noe værre liksom", sa jeg, men det var før jeg så bildet!

Som praktiserende heteroseksuell (iværtfall en gang i blandt når jeg veldig er heldig), kan jeg ikke akkurat påstå å være noen kjenner av hva damene tiltrekkes av (annet en at jeg synes noen av døm har en forferdelig dårlig smak), men da jeg fikk se bildet av en av framtias grovt forurensa fiskere, skjønte jeg at det eneste håpet fyr'n hadde (hvis ikke snurrebassen hass allerede hadde ramla av) var å treffe en mutert damevariant av seg sjøl!

Da Frittjåff så ansiktsutrykket mitt som sikkert osa av gru, tødde'n opp såpass at han ville beskrive det han hadde sett litt mer!

Han teipa fast to lommelykter til hue, slo av alt lyset i stua og rava rundt i en slags....?....overhodekast-dobbelttrekkdans (?) med stive kneskåler og albuer på stuegølvet, og messa monotont fram ufortåelig tungetale likt en fylleslagspasient med dobbelt sett gebiss i kjeften mens han dulta borti alt som var av vegger og møbler!

Demonstrasjonen endte først når han hadde tulla seg så kraftig inn i ei fillerye at'n for overende å skalla løs en stor naturstein fra peisen!

 

Framtia ser jaggu lys ut med forsvaret på Grafjellet gitt!

 

[Tore Slettengen.]

Siden jeg først er i detta moduset klarte jeg jaggu å rote fram en snutt helt i tråd med de to siste innlegga mine på You-Tube også!

Det kan se ut som ei rimelig mager framtid for mataukfiske, blå nattehimler og å se hværandre i øya uten solbriller!

Som den opptimisten jeg er har jeg derfor allerede knytt merkelappen på stortåa for å sikre meg mot den totale forvirringa det helt sikkert blir den dagen det blir storinnrykk av Sildrepissafiskere med strekkt hals og ventilerte kranier på Støvlehaugen Begravelsebyrå!

[Tore Slettengen.]

Bomberanger og dårlig gangsyn.

 

En jeg kjenner og som for tia mangler skriveevnen på grunn av ett heller ublidt møte med en fileteringsmarskin ved et besøk på et fiskemotak under ett helseferieopphold i Tyssfjord har bedt meg skrive noen ord på hans vegne og fra hans munn om.....om.....(?)....tja, hvem veit!

 

-------------------------

"Jeg, Frittjåff von Derbaksmell, parrykkdyrker og fritidsfilosof av både yrke og legning, har en bekjennelse å komme med som til tross for att det både smærter og skader mitt intelekt og går på æra løs er viktig og få fram før jeg bukker under av en særledes ondarta skrittsopp som nå har gått så langt at den har nådd  hjærnen!

Åraken til att den har nådd så langt er att jeg ikke har lytta til de mange råda jeg har fått om å gå til legen og kansje få en kur.

Inngrodd misstillit til å lytte til andre og fremfor alt leger har fått meg ut i detta uføret jeg nå befinner meg i.....og jeg veit så indelig væl att det er jeg som har gitt meg sjøl det banesåret som nå er i ferd med og grøftekjøre alle tanker om en lykkelig framtid til tross for visse kompromisser i måten det moralsk og etisk kan leves på.

Kort sagt, det var en grov bommert og ikke avlive soppen på et tidligere stadium til tross for egne etiske og moralske normer, og det var en grov bommert å sidestille skrittsoppen som organisme med mennesket både åndelig, fyseologisk og følelsemessig!

Ikke alle må lide av uhelbredelig skrittsopp som har gått for langt og er i færd med å spise opp vitale nærvesystem i noe så viktig som hjærnen for å innse det som nå har blitt så tydelig for meg ...........og det er vel her jeg har svikta meg sjøl og resten av menneskeheta grundig som hobbyfilosof!

Vi har jo for eksempel vært jegere og fiskere siden vår egen tids morgen, og at den aller siste utviklinga som neppe tilsvarer mer et tynt lag kosmetikk skulle forandre det faktum at vi egentlig bare er, og har vært i årtusener, en topp-predator, kan ikke slå en strek over det.

Den avanserte hjærnen som er hovedgrunnen til at vi ikke bare har blitt topp-predator med så avanserte fangstmetoder og fangstverktøy, samtidig som vi også er i stand til å se konsekvensene av alle de, og andre metoder og motiv vi har for å utnytte naturen på med all den avanserte og høyeffektive teknikken og innrettningene vi har utvikla i det siste kosmetikklaget, tvinger fram forskjellige løsninger om bla fangstbegrensning slik at vi ikke gjør kål på det viltet vi jakter på, på kort eller lang sikt.

I alt vi foretar oss overalt på denna planeten brukes predatorinnstinktet hele tia, vi stiller oss til dommer over både planeten jorden og alt som rører seg på den, inkludert oss sjøl...........hvorfor jeg da midt oppi detta fikk den villfarelsen at jeg ikke kunne stille meg som dommer og bøddel med resept, over en ondartet skrittsopp blir jo da egentlig litt tragikomisk!

Stahet og egosentrisk oppførsel som går på bekostning av det fornuftige finnes det mye av her i verden.......vi vet best, nekter å bli tilsnakka til tross for att vi snakker til, og gravlegger heller gjerne ting som felleskapet kunne dratt nytte av fordi vi vil suge ut mest mulig sjøl, men ikke får lov!

Fartsblinde og halvdøve av egne klappsalver til ære for oss sjøl braser vi fram som overmodige og selvsikre stuter i hværdagens krattskog......og vi ser ikke den bergveggen andre har advart oss om før trynet slår løs en stor bit av den og alt blir svart.

Detta gjelder så mange.....ja ta fiskere, jegere og forumskribenter for eksempel......ofte veldig villfarne mennesker som tror døm er på riktig vei gjennom krattskogen og veit hvor bergveggen er!

Går det bare smågæ'rnt får vi skrubbsår og ikke alt for store kuler i hue, og da er det er bare å la drittkjeften hagle, skylde på alt og alle andre....så går det over,.....og vi kan bæinfly videre uten og ha lært noe av noen sånn som vi liker best!

Etikk og moral, teologi og relegion........åkken faan veit forskjellen når begrepa blander seg i hue på hvært enkelt individ som i ei sentrifuge med el-motor som går på elektromagnetisk overskuddsenergi framdrevi av tankestormer av dårlig samvittighet over å ha blitt unnfanget som menneske............det beste vi kunne gjort var kansje i stedet var å ta kollektivt selvmord for å redde resten av artene og planeten fra det viruset.......nei foresten, den skrittsoppen vi er!

Nå kjenner jeg att livskiten er i ferd med og ebbe ut av meg, og vil forte meg og ta med ett tillegg til all elendigheta, og den tilfaller alle som er plaga av elendig gangsyn og akkutt lyst til å kaste bomberanger.........A..aaargh........!"

------------------------

 

Ta det rolig folkens...han er ikke dau.......jeg bare dro ut kontakta til respirator'n fordi ambulansen endelig kom.

Har vi flaks klarer døm ikke og redde'n, for jeg ble ivertfall ille plaga i etikkmoralen av det tullingen hadde å si!

 

Menneskedyret...?...(eller bare onskapen)...(uten kosmetikk!)

Foto; Staffan Lindstrøm.

 

 

 

 

[Osprey]

Veldig bra Tore  

 

Han der Frittjåff von Derbaksmell er jammen ikke noe ullhue. Jeg hadde nær sagt tvert imot..

 

 

[Tore Slettengen.]

Frittjåff er vel vanligvis litt "der ute" i forhold til mye Rolf, men denna gangen må jeg tilstå at den godeste parykkdyrker'n tok litt innersvingen på meg!

Det var vel et klassisk tilfelle av forhåndsdømming fra mi sie i og med at jeg liksom ikke venter meg stort fra den kanten, og jeg skrev det vel ned uten å ofre innholdet den oppmerksomheta det med nærmere ettersyn fortjener...?

 

[Tore Slettengen.]

Leste om Tisleia i dag, og tankene gikk automatisk til Renaelva, Søndre Osa, Barduelva og sikkert dusinvis på dusinvis av andre vassdrag som sliter med bla regulanter her i landet.

Avbøtene tiltak kaller døm de ti sølvpenga regulanten gir tilbake til elva...........ei grumsete lita blodoverføring som bot for kvæletaket og avkappa hovedpulsårer, i form av settafisk som sitter like godt i vassdraget som  speilegg fra gjøk på ei teflonpanne og ikke gagner andre enn de som produserer og forsker på settefisken stort......fokuset på alt det andre som helt sikkert hadde virka bedre blir borte også, det sørger settefiskens yppersteprester og yppersteprestenes dyttegutter så gjærne for!

At jeg leste om Tisleia har sikkert og gjøra med det at jeg traff Jostein i helga, i motsettningen til Villi Nikkersen fyrer ikke Jostein av hagler innendørs så steinull og takpapp regner neover hue på folk, men det lukter litt kruttrøyk mellom all moroa av og til i alle fall!

Konklusjonen jeg sitt her å ruger på nå er min egen, Jostein har nok en part i grunnlaget, men må ikke trekkes til ansvar for mine ord da jeg synes at det burde tas ei kraftig husreingjøring i rommet rundt regulantproblematikken og gammelmannsforvaltningas gjøk-atferd og manglende vilje til god gammeldags reirbygging og tidkrevende omsorg av naturen på best og mest naturlig vis til fordel for alt og alles felles framtid.

Egenfordelen gjennomsyrer all tankegang så til de grader at rein ideologi for et fellesskap ikke har en sjangs i denna værden vi lever i!

Bukker og havresekker, yppersteprester og dyttegutter som står å dytter på for å hjælpe til med rævkjøringa..........små og ondarta svulser som undergraver overflata med bare seg sjøl i tankene, og som mer enn gjærne forleder mengderøkla som enda mer enn gjærne lukker øyne og ører i tilfreds dvale fordi at det er så inni hælvete mye å setta seg inn i som ødelegger den silkefora følelsen det er å føle at'n ikke har ansvar fordi det er andre som har det, og den gørfete følelsen det gir å kunne bråsnu på en femøring så fort vinden skifter å kjefte løs i sjølgo, evigvarende og uforpliktende opposisjon!

 

Er vel ikke stort bedre sjøl, glefsinga over gikk fort over i apati og fokuset dro ut over sidelinja på en for meg vanlig bærtur i veigrøfta, det er lett å ta ladegrep.........lysta til presis sikting og skyting med datakrag på stolbeina til yppersteprester og dyttegutter så døm detter av stolen og triller ut lorsjedøra, for så å setta fyr på skiten er stor, men jeg innrømmer egne begrensninger.......det får holde med litt dundring i lorsjeveggen så drittsekka der inne ivertfall slutter å klø hværandre på ryggen ei lita stønn!

 

Kranker Pingleskvetten er et slags menneskeliggjort synonym på Renaelva og dermed også kansje andre steder der kvakksalvere har overtatt både diagnoseretten og fremstillinga av botemiddelet til noe som minner om evig tid til tross for at legevitenskapen ellers ser og veit at det ikke nytter med settefisk-stikkpiller og kunstig åndedrett på en pasient som tross rævkjøringa er både oppegående og fresk nok bare børa blir mindre, blodstrømmen holdes åpen og overflatesåra sys!

 

 

Sildrepissa Tidene 15/11-06.

 

Pasienten.

Red.

 

Fullt kaos i redaksjonen i dag, to pre-menstruelle personligheter barka sammen i et ragnarokk som satte spor djupt inn i panelvegga.

Jeksler djupt begrav i et panelbord av den harde sorten, eksportert fra skjølve jordas lunge regnskogen.....åssen er det mulig...?

Jo, det er tydeligvis mulig, og nå skal jeg forklare hvordan!

 

Tidlig i morges ramla det inn en sjuklig utseende gubbe med navn Kranker Pingleskvetten gjennom døra, mellom hostekuler og snørrbyger fikk'n trøkkt tur seg ei anklage så fæl så jeg grøsser raggsokka av meg når jeg tenker på det.

Gubbtjuven hadde fått litt problemer med både prostatan og halsen samtidig for nesten 30 år sia.

Detta hadde ført til at dyrlegen han vanligvis gikk til med både seg sjøl, bikja og gammelblakken, vart skikkelig urolig for framtia hass.

Nærmest over hue på pasienten ble ekspertise på tette rørganger innkalt pr telefon, og fysakken som allerede følte seg litt bedre etter ei god natts søvn ble overfalt av et kobbel med høyt utdanna heksedoktorer i indremedisin når'n gikk for å hente Sildrepissa Tidene i postkassa på morraskvisten dagen etter besøket hos dyrlegen.

Fullstendig overmanna av overmakta endte Kranker opp med ventiler både i hue og ræva, blodprøveuttak og intravenøst blei skrudd inn i begge arma som på toppen av alt ble bindt bakpå ryggen hass fordi han gjorde så mye motstand.

Bakbindt og nesten gjentetta i begge ender ble stakkar'n så hærja med av en forhistorisk legevitenskap i åra som gikk, og på toppen av alt og som at liksom ikke all den jævelskapen var nok fortsatte årelatinga han hadde vært utsatt for siden fødselen som før!

Eneste næringa var en skummel cocktail av kunstig rørt sammen næring tilsatt imunnedbrytelige midler som ble pressa inn gjennom begge ventila og intravenøskoblinger flere steder ellers på kroppen.

Pingleskvetten som hadde vert kjent for og være både eksepsjonelt viril, sterk og oppegående før de til og begynne med små problema sørafor og nordafor, fikk en knekk i imunforsvaret som tæra mer og mer på.

Skrotten sank liksom inn i seg sjøl og blei hul.

På utsia virka'n ålreit, alle venna hass merka ikke stort fordi han ikke hadde det med å klaga,....men inni så led'n fært!

Etter 30 år med sløve venner som ikke engang merka eller gav blanke i at seig sammen fikk det som var igjen av goe gamle Kranker ei hostekule som sleit så fært i skrotten hass at de nå morkne taua røk.

Livende redd for at den siste sjangsen han kansje noengang kom til og få skulle glippe fra'n bar det ivei til kontoret til Sildrepissa Tidene den farten de anemiske pipstilka klarte.

 

Men så var det kaoset da, ragnarokket som jeg beskrev helt i starten....hvor kom det fra?

Jo, det hadde seg slik at SPT's to utklemte tilfeldigvis befant seg i lokalet samtidig, vanligvis er det noe både jeg og den ene parten i saken, frøken Tasterud prøver å unngå, men i dag hadde altså von Derbaksmell overaska oss begge med å stikke innom med en reportarsje om egne framganger omkring temaet; "Spalting av øl-atomer med utvidet tankekraft-del 2."

 

Når to slike ekstreme motsetninger som frøken Tasterud og von Derbaksmell samles over ett og samme tema, er det værre enn kjærnefysikk ute av kontroll.

Pingleskvettens gripende historie resulterte i tårer av sinne mot vitenskapen og av medlidenhet mot pasienten hos frøken Tasterud.

Mens Frittjåff derimot buldret løs om at Kranker hadde svikta og forådt vitenskapen på det grøvste.

Det var da han, Frittjåff altså, strakte seg etter telefonen og sa "her er det nok best jeg ringer en doktor jeg kjenner", den første fusjonen skjedde.

Det lysglimtet som følger umiddelbart av sånne smell er det nok bare Frittjåff som fikk mest glede av, spaltinga mellom hakespissen hass og knokkelknokene til kruttkjærringa Tasterud gikk helt klart i hennes favør!

Den avlange parrykkdyrker'n kom helt på defangsiven etter det, jeg holdt på å le meg ihjæl av synet sjøl om det var fryktelig styggt.

Vanligvis er det vel helst sånne langhåra slabbedasker som banker halvgamle og forsvarsløse damer som får mest oppslag i media,....men her var det omvendt!

En vever, uanselig og enmeterogseksti høy litt tilårskommen....tja, dame (?) ble forvandla til en senesterk drapsmarskin med et eneste høyglanspolert mål,....og det var å spalte alle atoma i fritidsfilosof og parrykkdyrker Frittjåff von Derbaksmell.

 

Hu lyktes ganske bra med det også, tenk hvor mye som skal til for å få en jeksel......en JEKSEL, langt inn i et edeltrepanel,...og ikke bare en, men to i hver sin vegg!

Fortenner kan man jo på sett og vis forstå, men jeksler'a gitt!!

Utrykket "små tuer kan velte store lass" er fine, men døm strekker liksom ikke til i tilfeller som detta.

Ikke nok med tenna i panelet, men store deler av parrykkproduksjonen lå spredd utover sammen med biter av interlektuelt korrekt kord-fløyel og glitrende biter av brilleglass.

Midt på gølvet lå det noe som mindte mest om en sekk skittentøy som noen bare hadde tømt ut i en haug.

Inne fra hauen peip det, "jamen Bergliått da....jeg elsker deg jo....arghh", men døra hadde allerede smellt igjen etter frøken Tasterud som hadde løpt ut i hæla på Kranker Pingleskvetten som hadde fått panikk over all lidenskapen stakkars lille han hadde forårsaka.

 

Åssen denna historia ender veit jeg ikke, det siste jeg så SPT's absolutt mest mannsterke journalist var da hun bannende som en dritfull sjørøver over en knekt negl (som foresten satt igjen farlig nære halspulsåra til det som var igjen av Frittjåff), var da hun ble borte i støvskya etter Kranker.

Men...det bekymrer meg ikke, hu har det med og komma tilbake etter en tre fire dager som en annen utslitt støver etter staffettlos mellom en ti-tolv forskjellige harar.

Kansje vi også får vite hvordan det gikk med pasienten Kranker Pingleskvetten en vakker dag også...?

 

På tide og avslutte,....jeg er jo nødt til å ringe etter sjukebil til Frittjåff vondt Deroveralt enda en gang....nå begynner jeg og bli litt lei av det.....kan ikke fyr'n skaffe seg voldsalarm?

 

 

 

[.JB]

Jo, det hadde seg slik at SPT's to utskremte tilfeldigvis befant seg i lokalet samtidig, vanligvis er det noe både jeg og den ene parten i saken, frøken Tasterud prøver å unngå, men i dag hadde altså von Derbaksmell overaska oss begge med å stikke innom med en reportarsje om egne framganger omkring temaet; "Spalting av øl-atomer med utvidet tankekraft-del 2."

 

 

He, he. Minner meg om en fest i Fredrikstad, der det blant andre banditter var en produktutvikler fra Electrolux sin avdeling i Sarpsborg, som jeg i dag tror er nedlagt. Nok om det. Denne produktutvikleren jobbet med hagemaskiner, hekksager, gressklippere o.l.. Et par av oss kjørte siv.ing. produktutvikler litt på hva slags utvikling han egentlig dreiv med, og konkluderte raskt med at det meste dreide seg om småjusteringer. Uambisiøst pirkeri bare for å dra opp prisen litt på den nye modellen. Vi foreslo derimot at Svein, som han heter, burde legge lista betydelig høyere. Hva med en tankestyrt gressklipper som henter energi fra fotosyntesen? Bruksvennlig og miljøvennlig. Men er det noen som gidder å gjøre et ordentlig støkke arbeid i dag. Neida...

 

Jørn

 

 

[Tore Slettengen.]

"Produktutviklerne" som er ansvarlig for mye av innlandsfiskeforvaltninga her i landet burde ha jobba med utvikling av hageredskaper døm også Jørn!

Jeg angrer som en hund på at jeg var SÅ jævlig mot gammelmannsforvaltninga i forige innlegg!

Skjønner nå at jeg egentlig skulle vært ENDA jævligere......om ikke for noe annet enn at jeg så inderlig har lyst til at akkurat døm godt kunne hate meg værre enn pesten........og fordi DET egentlig hadde vært å anse som et utmerket skussmål!

 

Noe for Melker Rognerud og resten av gammelmannsforvaltninga...?

http://en.wikipedia.org/wiki/Tilapia

[Tore Slettengen.]

Tørke i hjærnebarken gjør det umulig å finna på noe nytt, men for å følge opp Jørn's ønske om ei julefortelling bruker jeg fjordårets om igjen!

Har faktisk kjent en Asmar en gang, men detta er ikke samme person, og han har heller ikke stått modell for denna Asmarens gjøren og laten bortsett fra det nordnorsk-klingende navnet og noe av gleden ved klimaet her sørpå!

 

 

SILDREPISSA TIDENE 28/12-06.

 

Red.

Julehistorie fra Glommaisen.

 

Denna historia stammer fra gamledager.

En Nordlending med navn Sværre Asmar Flabben vart møkklei mørketia og kulda norpå å reiste sørover for å finna varmere strøk.

Hvor langt syd han egentlig hadde tenkt seg viste han ikke, men planen var å reise sørover til'n vart fornøyd.

Da toget noen dager inn i reisa gjorde en kort stopp på Hamar starsjon hadde Asmar fått et glimt av Mjøsstranda med lettkledde damer og noe som i farten så ut som palmer i det fjærne.

Derfor hoppa'n av toget i bunnsolid overbevisning om at målet var nådd....han var i syden!

Det at "palmene" viste seg og være høyreiste furuer, og de lettkledde damene ikke viste stort mer enn leggene la ingen demper på den elleville Nordlendingen som i sommervarmen trudde han hadde kommi til paradis.

Han slo seg løs som en til da godt innpakka pakketurist skal gjøra når han ankommer varmere himmelstrøk.

I full galopp med bar overkropp i kalkhvit marmor og ikke fullt så hvit ullmakko bortetter Ridehusstranda i hæla på hylende Hamardamer bar det, og Hamaroppholdet var ikke en time gammalt engang før et par tilkalte langkøller tvang'en i kne i strandgrusen.

 

Domprostens hustru var en av fruene som hadde vassa og kost seg helt opp til mammelukk-kanten den dagen den hvitkalka nordlanstrompeten Sværre Asmar Flabben gikk pipstilk-amokk bortetter Mjøsen's strand så vasskødda sto.

At "Vesle-Sværre" hadde forvilla seg ut gjennom en åpning mellom to knapper i makkoen midt i gledesrusen var et skjebnens ulykkelig puss som sørga for en dom på tre måneder for "Særledes usæl opptreden på grensa til sodomi av værste sort!"

(Her er det grunn til å tro at domprostinnens harmdirrende og hevngjærrige knokkelfinger veide tungt på vektskåla, for Hamarsinger generelt var vant til langt værre ting enn at tuten stakk litt langt ut på en lykkerusforvirra trompet fra nord.)

 

De neste sommermånedene ble dermed tilbragt på kavringbakken sammen med et råbarka klientell som lo seg fillete så snart'n åpna kjeften.

Her må det tillegges at Mjøsfolket ikke var spesielt vant til eksotiske dialekter fra nord på den tia, og replikker som: "Kor ha dokker gjort av kokosnøtter'n dokker's?" gikk ikke veldig fort i glømmeboka.

Det at Asmar var hårsår og tempramangsfull i tillegg til å inneha en fysikk som en tørrfisk, gjorde tilværelsen bak lås og slå ytterst pinefull og blåflekkete.

Derfor var det ikke så rart at da han slapp ut etter endt soning tok seg en rangel som mangla sidestykke tilogmed på Hedemarken!

Oppsparte midler fra flere år med lofotfiske forvant som dugg for sola med vill og utagerende festing fra morra til sen kveld på Grand Hotell.

At festinga foregikk innendørs gjorde at den milde høstens gang mot den mest beinharde vinteren i manns minne gikk upåaktet hen for Asmar.

Har trudde fortsatt at'n var i syden, og lyset,...eller det vil si vintermørket gikk ikke opp for'n før han vokna blakk og frøsin i ei snøfonn uttafor Hotellet et stykke ut i Desember.

 

Den grusomme virkeliheta slo ner som ei bombe i den spinkle nordlenningen, og med noe som mindte mest om granatsjokk og lokalkoma i hjærnebarken vandra'n hvileløst rundt i Hamars gater et par dager før'n klatra opp i et vanntårn på Hamar jernbanestarsjon for å gjøra det slutt.

Da han sto der på toppen av vanntårnet å venta på første og beste damplokmotiv som kunne garantere en rask og rimelig smertefri reise til det endelige paradis under tonnevis av jern og stål, passerte livet hass i revy i et så sedat tempo, at da revyen var over så hadde det første damp-loket nesten passert og Asmar som ikke så så bra i snøfokket landa i kølbingen bakpå loket.

Fyrbøtter'n fikk dratt'n inn i varmen, og lokføreren som var fra Elverum og rivende intresert i pilking fylte opp den forslåtte og pesemistiske nordlenningen med varm kaffe og pilkehistorier fra Glommaisen.

Når det gjaldt fisking var Asmar lutter øre, det var noe han fortso seg på, og da han gikk av toget på Elverum starsjon hadde han en ny plan klar!

Kun i de klea han gikk og sto i og uten så mye som ei nål å setta i en vilt fremmed yttervegg var mulighetene litt grimme.

Vinterkulda på de østlandske skoger var rå mot en solhungrig nordlending bortskjemt på golfstrømmer, lune fengselceller og oppvarma skjenkesteder.

Desperasjonen tvang den ellers så rettskafne stakkar'n vekk fra den smale sti, og uthus og låver ble endevent i nattens mulm og mørke i og rundt Elverum i dagene som kom.

Det hadde sin pris, men sjøl med brorparten av en haggelladning fra en triggerhappy bonde i ræva syntes Asmar at det gikk strykende.

Spekeskinker, ulveskinnspels, tom-tønner, barkespade, øks og en liten Jøtulovn pluss mye anna nyttig ble med på et kjempedigert kjelkelass opp til ei vik som lokføreren hadde fortalt om noen kilometer nord for Elverum.

Ei falleferdig løe helt nedved elvekanten ble Asmars nye hjem.

Et par spekeskinker hadde blitt solgt på gata, og fortjenesten var omgjodt i salt, fiskesnøre og et par røkkpilker av Svensk fabrikat.

 

Fiskinga gikk unna så det grein, for vika var overvintringshøl for grovvokst harr fra store deler av glomma, og den ene tønna med harr ble salta ned etter den andre.

Etter ei uke på isen var tre tønner fulle og den solide kjelken knaka under børa da han satte kursen nerover Glommaisen for og få omsatt elvas salte sølv til klingende mynt og en liten juledram.

Nå har det seg sånn at livet ikke alltid er så rettferdig,....særlig for enkelte.

Sværre Asmar Flabben var en slik en som livet likte å drive ap med, og det var vel derfor isen brast under han og den blytunge kjelken et par-tre hundre meter ovafor det som nå er gamlebrua i Elverum.

Strømmen er ikke helt rå akkurat der, men den var sterk nok til at Asmar ble dratt under å drev avgårde under isen mens han slo knokene blodige mot det iskalde lokket som stengte ham inne i det våte element.

Igjen passerte livet hass i revy, ikke bare livet, men tre tønner salt harr og en kjelke som representerte alt håp passerte også i det dunkle halvmørket.

 

Akkurat da de siste luftmonekyla ble omgjordt til unyttig og giftig kullos åpenbarte det seg en rund liten lysning over hue på den resignerte nordlendingen som grep gudegava for alt den var verdt og besluttsomt skalla seg igjennom et to-sangtemeters islag i det som viste seg og være et pilkehøl.

Øra ble nesten flærra av, og skallen gjorde vondt, men med haka som anker ble'n hengende.

Det tok ei stønn med pusting og pesing før det gikk opp for Asmar at denna nådegava fra gudene var altfor trang for å berge livskiten igjenom.

Han rakk og takke både han Odin og han Tor for den livgivne lufta han kunne fylle lungene med før skjebnens ironiske og hjærterå lune gikk opp for'n.

De ramponerte øra fanga opp lyden av kirkeklokker i det fjærne da mørket og månelyset senka seg mer og mer rundt det ensomme hue ute på Glommaisen.

Stjærnehimmelen åpenbarte seg og Asmar syntes plutselig alt var så vakkert.

Han tok ei pause i skrikinga etter hjælp og utbrøt med forbausende rolig stemme: "Ja ka du tru du Asmar....er it'j det hæran ei fin natt og døy på!"

Ikke før han hadde sagt det, glapp haka iskanten og Asmar glei på ny ned i dypet.

Her kunne historia lett ha slutta enda en gang, men nordlendingenes seighet og evne til å overleve de dypeste kriser pluss en god porson flaks ville noe annet,......for et nytt pilkehøl åpenbarte seg lenger nede i elva!

Også denna gangen gikk det hardt utover skallebrasken og øra, men han kom igjennom den ferske isskorpa som hadde røkki å legga seg siden sistemann forlot hølet.

 

Asmar klamra seg fast med den stivfrosne haka, denna gangen kjente'n at grepet var dårligere enn første gang og han speida desperat etter noe som kunne minne om håp mens han kauka og jamra etter hjælp.

Det var da han så frostrøyken fra ei åpen råk et godt stykke neafor!

At det var langt dit fikk ikke hjælpe,....det var eneste redningen.

Han røska løs hue fra pilkehølet etter et gampedrag av vinternatta og la på svøm bortetter under isen.

Redselen for og gå tom for luft eller bomme på råka gav ham både kjempekrefter og retningsans, og da råka åpna seg opp som en portal inn i himmelen over hue på'n så satsa'n alt som var igjen av krefter i den magre og sterkt nedkjølte skrotten.

Tollekniven ble hogd fast i iskanten og han dro seg opp av Glommas våte favntak med en kraftanstrengelse og et grufullt primatvræl som fikk folk på tur hjematt etter julemessa over gamlebrua til å ile til unnsetning.

 

At den ene av døm var eieren av ulveskinnspelsen, og straks kjente den igjen var en velsignelse for Asmar.

Det bar rett i den oppvarma kasjotten på Elverum lensmannskontor, og der vanka det julemiddag med ribbe, surkål og pottitter nok til å velte en hest.

Lensmannen, med god hjælp av sin trinne, ekstremt gohjærta og ikke så reint lite relegiøse hustru, forbarma seg over den uheldige nordlendingens gripende historie om selvmordsforsøket som hadde endt i kølabingen samt ferden under isen, korttidsoppholda i to pilkehøl og gjenoppstandelsen i råka rett ovafor gamlebrua.

Derfor ble soninga lagt til den eneste cella på Elverum lensmannskontor, slik at Asmar skulle slippe kavringbakken på Hamar og neandertal-klientellet der.

Cella lå vegg i vegg med beslags-rommet som var proppfullt av beslaglagt himkok, og allerede første kvelden fikk Asmar selskap av en rødneset lensmann som fylte opp et antall lommelærker til romjulsbruk.

Mot lovord om å holde kjeft fikk han ei kagge med utsøkt seksognitti og løfte om mer så fort det var tomt.

 

Asmar brukte soningstia godt denna gangen.

Oppmuntra av fludium fra beslags-rommet skrev han boka: "En reise under isen fra pilkehøl til pilkehøl", og tia stakk tilogmed til for en liten oppfølger: "Livsfilosofiske betrakninger fra den gale siden av et pilkehøl."

Den første var lagt opp mest som ei stutt lita reiseskildring, og den andre var basert på hva slags tanker en gjør seg når man titter ut på værden fra et pilkehøl midt ute i et isøde og ikke har noen spesielt god grunn til å se opptimistisk på ting.

At bøkene ble noen salgssuksess er å overdrive, men enganshonoraret han fikk var såppass bra at Asmar fikk finansiert reisa videre sørover motstrøms trekkfugla da vår'n kom.

 

Ganske mange år senere dukka det opp en nekrolog i en liten Spansk lokalavis som oversatt til Norsk hørtes omtrent slik ut:

"Vår kjære ektemann og far Sverre Asmar Flabben har gått bort.

Han vil for alltid bli husket av sin kone Esmaralda og barna Enricue, Carmencita, Juan, Emilio, Sværre jr, Fabina, Sitalita, Gonzales, Tasja, Salvatore, Carmen, Lolita og Miguel."

_________________

[Tore Slettengen.]

Utdrag av Villi Nikkersen's forvaltningfilosofi i poseform under inntaket av ei helflaske Old Brandy og 6 Eksportøl, framført under mottoet;  Tilsett oppvarma elvevann og ei klype salt.....å rør rundt!

--------------------

 

"Hei skål........I gamle dager da jeg var ung, var fisk billig ferskmat med ubegrensa datostempling som ikke gikk ut før et visst tilmålt og temperaturavhengig tidsrom etter avlivning.

Skulle fisken langtidslagres så den holdt gjennom vinter'n var det salting, raking, graving, tørking og røyking som gjaldt.............og slik var det helt til fryseren kom og forrykka ballangsen.

Hovedgrunnen til ballangeforskyvninga var relatert både til mengde, individuell størrelse pr fisk, og størrelsen på fryseren.

At Kodak senka prisene på både film og fotopapir samtidig som folk fikk bedre råd, mere fritid og større frysere, pluss at de gamle og gode preserveringsmetodene attpåtil fikk økt status gjennom feks rakfisklag og lutefiskkulturer, gjorde ettersmaken av fangsten enda mer nytbar..........spesielt gjaldt vel detta bling-faktoren storfisken gav, og hvor vannvittig mye mer karstykkefølelse det gav å fange en slik i forhold til at  det bare sto en bank-kontorelatert bling al'a feks Caddilack å vaka i oppkjørselen.

Samla sett kan mye av tankegangen bak dagens forvaltning uten tvil fra mi sie sammenlignes med bisonjakta borti Amerika's forenede stater, da innvandrera gikk børse-amokk og skøyt livskiten ut av det som fantes av bison for skinnets skyld.

At vi i dag hadde fått tatt vare på kjøttet i tillegg til skinnet hadde sikkert hjælpt på samvittigheta ivertfall til den hvite mann sånn moralsk sett, skjøl om det ikke akkurat hadde hjælpt bisonstammen og indianera som både levde av og kultiverte den før blekansiktet's kultiveringsprinsipp av både bison og indianerstammene slo to-sidig mynt på noe som fra døms side må ha fremstått som "hele dritten"...?..., ja for ingen høster vel filler av naturresurser og medmennesklig livsgrunnlag uten særs gode grunner!

 

Skogsdrift og tømmerfløting har betydd mye for Norge, vannkrafta likeså.

At det er direkte sammenlignbart med bisonjakt kun for skinnets skyld og at detta også går ut over urfolket er lett å se sånn halveis ned i flaska!

Ja det er det tenk..........samma ideologien som fikk oss til å rasere det sammensatte økosystemet til fordel for bare en liten del av det som resurs.......akkurat som bare skinnet av en hel bison!

At det moderne mennesket har vanskelig for å se seg sjøl som et urfolk på lik linje med indianere er helt sikkert, men når diffuser som Fritjåff von Derbaksmell, flassprodusent og navlesynser evig lokalbedøvd i begge hjærnehalvdeler av Calvados av gravensten-epler, er i stand til å innse at det kun er kun er et tynnt lag kosmetikk som skiller den ur-urbane bastardvarianten vi har blitt siden sofaen ble finni opp, fra urmennesket, ja da er det vel håp for fler........med vårt felles utgangspunkt i sentralafrika burde det ivertfall væra mulig hvis vi blanker hardisken for egendyrkelse og egorelegionsrelatert bullshit framavla av kontrollfreaker som ønsker å se seg sjøl som yppersteprester enten det er åndelig, økonomisk eller en ivrig mutant av begge.

Helt siden jeg kunne beskue en gryende manndom i form av dunlaget rundt den genetiske staffettpinnen (uten bruk av speil), har jeg forstått utrykket; "mye vil ha mer, og fanden vil ha fler", rimelig godt!

 

Eksportøl og Old Brandy hjælper på forståelsen av komplekse ting, og så lenge man starter med Brandy og fortsetter med øl når Brandyflaska er tom, ja så er det ikke grenser for hvor djupt en rekker å trenge ned i støvlaget som dekker enhvær materie før bevistheta og lukkefungsjonene forsvinner!

Gjør man derimot motsatt, altså starter med øllet og lar brennevinet overta når den siste ølflaska er tom.......hvilket for meg ser ut til å være tilfelle med 96% av værdens befolkning, ja så går det til hælvete med filosofiens håp om noengang å nå en hardisk og eventuell viderebehandlig.

Vi, mennesket altså, er ikke avhengig av gjæra frukt, grønnsaker eller korn for å tenke, men med en værden full av individualister med egenagenda og korrupsjontilbøyeligheter i nær sagt hvært eneste sekunds bevisthethet, kan det virke formildende for selvbildet å framstå som ravende full når den fantasi-møydomshinna som vi gjærne tuller oss sjøl inn i, revner med et brak og det sanne jeg'et triller tommelomsk ut i andres like villfarent støvforankra virkelighet!

Er du den eneste som er drita er du bare en fyllikk, er det fler (......og det er det som regel), blir det tjo hei og hæla i taket med tapet-gnaging, æljlokk og bikjeslagsmål som ytterste konsekvens..........og den eneste frukten ble som regel tråkka til mos i prosessen.

 

Relegion som dop på linje med alt vi kan framstille av planter synes foresten ganske like fra her jeg sitter trygt forakra i en sakko-sekk (........at gølvet ikke er langt unna virker også beroligende nå som Brandyflaska er tom og Eksportøl nr1 har inntatt fanget).

Vi blir jo så lett fulle av både det ene og det andre.......og en liten hobby-predikant bærer vi nok på alle som en.......skjøl om ikke alle har anlegg for å bli kometsøkende fanatikere på vegne av først og fremst oss sjøl og deretter andre som også leter etter et smutthøl til evig liv der alle kan svømme rundt til evig tid i melk og honning som en gjeng jomruer uten skyld..............og det attpåtil mens alle hedninga etter yppersteprestens sigende brenner i et evig hælvete.....hvor nå det liksom er...? 

 

At en så sjølvdestruktiv organisme som mennesket har sett seg nødt til å finne opp begreper som etikk, moral og humanisme  her vi formelig freser i eget samvittighetsfett, er et produkt av sjøl-sadomasjosistiske tilbøyligheter.........det er bare det at vi mye heller enn å la pisken svinge over egen rygg, dæljer mye mere løs på alle og alt annet!

Temakorrupsjon i forhold til sann ideologi til gagn for hele planeten med alt som lever der (eller hva det nå enn kan kalles), pakkes inn i ravende dritafullavsegsjølhet uansett egenvalgte tema og ettersom vi viderebehandler kjøtt og fisk til ugjennkjennelighet i form av nuggets, fiskepinner og gudene veit hva det heter alt sammen blir hvem vi er og hva vi lever av tåkelagt inntil det punktet vi liksom plutselig oppdager sannheta og gråtende faller i kne foran ei pakke fiskepinner mens vi trygler om tilgivelse for å ha blitt født som noe så naturstridig som menneske!

 

Det er viktig og naturlig å jakte bison, indianera viste detta veldig godt og tok i bruk hele dyret som en mangedelt resurs, og i tillegg til at fangstredskapene hadde sine måteholdsbegrensning kom nok vissheta om at videre eksistens var avhengig av det fantes bison nok å høste ifra.......ikkeno stort sjakktrekk det i all den tid fryseren ikke fantes og at tilogmed frysevarer har ei begrensa opptimal lagringstid!

Det jeg forsøker å finne ut av nå, her jeg sitter med den siste Eksport'n, er i hvor stor grad vi skal fornekte ur-mennesket i oss og krype opp i sofaen eller sakkosekken som en slags urban-variant med fiskepinne og kyllingnuggetmeny til samvittighetsprofitører, tyttebærklappere, yppersteprester, free-lance predikanter og organisasjoner som lever av slikt strammer vegangrepet ytterligere for at det tilslutt også blir moralsk forkastelig å eta tilogmed alger fordi disse også har følelser og noe som minner om nærvesystem...?

 

Hikk.....der var den tom også gitt...........ja ja, da gjenstår det bare å si at jeg er helt enig med von Derbaksmell (for første gang i historien), og at problematikken mennesket neppe forsvinner før hele menneskeheta bøyer seg langsomt bakover og forsvinner inn i sitt eget rævhøl for så å forsvinne helt......el'no...?"

..................(Zzzzzzz!)

 

Villi Nikkersen, zakkosekk-potet.

 

 

 

[Tore Slettengen.]

Vi er inne i ei årstid nå som etter mi mening hæ'ærn fløtte meg ikke er brukbar til noe som helst.........ivertfall sånn humøret mitt er akkurat nå! :-\

Jo altså, littegrann finnes det vel.......fluebinding, forumslesning og litt skriving kansje........åsså tevetitting, litt ufarlig lommetennis og navleloplukking...?

Fantasien gjør uprovoserte krumspring sånn helt av seg sjøl, og det er (heldigvis) ikke ALT som dreier seg om damer lenger......er vel for gammal blitt til det, og sjøl om kvinner er det fineste som er skapt etter ørett og harr........ja så kommer døm først inn på tredjeplass (som dere ser) her jeg sitter akkurat nå (.....sukk!)

Men tilogmed fantasien går treigt for tia, ivertfall med den typen tankekrumspring som ville egne seg som tema for ivertfall et snevert utvalg av andre!

En gammal ide som ivertfall ville fungert i en Disney-film med Donald Duck i hovedrollen dukka opp igjen fra alt skrotet på tenkeloftet, og skjøl om den neppe er gjennomførbar i virkeligheta pga noe så nitrist som konsekvenser, er det nummeret før jeg setter det ut i praksis alikavæl!

 

Altså......

 

Vinterfiske.

Tenk hvor mye morro en kunne hatt det hvis man teipa igjen dørsprekker og avløp, åpna alle kraner å slapp løs en ti-femten spreke 250 grams settefisk på en halvmeters djup i stua..........det hadde utvida sesongen det!

Da kunne nye fluekreasjoner fått påmontert fortom før du løsna dem fra stikkekjeften, for så i neste øyeblikk og bli presentert med ett nyyydelig rullekast for en ørettpinne som sto og tok husmøll rett uttafor dassdøra!

Åpna du vinduet kunne bakslengen tatt den veien når du ble lei rullekastinga, og lange kast hadde ikke hvert noe problem heller, da kunne du bare stått på gressplen uttafor og kasta inn gjennom vinduet!

For døm som er mest glad i og fiske i strømmende vann hadde en Johnson trehester montert på salongbordet eller vindusposten gjort susen med strømkanter og bakevjer i massevis!

Hadde du pæisa på med en førtihester kunne du tilogmed invitert venna dine på actonfyllt rafting!

Skulle ikke forundra meg på en flekk om du hadde fått brukbar størrelse på fisken i løpet av vinter'n heller hvis du virkelig sprengfora med pellets fra lakseoppdrettsnæringa!

Tenk så koslig det hadde vert å se øretten vaka foran teve'n om kvelda!

 

(For den mindre dedikerte typen kunne en sånn plaskedam som småunga bruker blitt fylt opp med vann og en fire-fem ikke alt for store settefisk helt i enden av stua vert løsningen, men jeg personlig synes det er for tamt!)

_________________

[.JB]

;D  Har du fått tak i noe helsyntetisk ? 

 

 

[Tore Slettengen.]

Ikkeno los på damefæler i sporsnø og syntetisk frambragt kølleklasking i bordplata her i går'n nei, kun tobbakk i rullingsen også........fliringa går som regel helt greit uten kunstige tilsetninger sjøl om mørketia av og til får det til å knirke litt i det 22-23 år gamle avholdet og frambringer flash-back's med eim av eikefat, torv og røyk fra flerlagsbarken bak skallekraniet!

 

 

[Tore Slettengen.]

og frambringer flash-back's med eim av eikefat, torv og røyk fra flerlagsbarken bak skallekraniet!

 

Hø......jaggu er jeg helt rå noen ganger å'da............å skryte på seg hjærnebark, atpåtil flerlags, når en egentlig ikke veit om det er noen hjærne under topplokket i det hele tatt, er jo litt overmodig for å si det mildt!

Spesielt når jeg husker den flua som rota seg inn i det ene øret, fløy rundt i et kvarter på full stereo.......til den fant utgangen og fløy ut av det andre øret men jeg desperat drev å rota rundt i inngangsøret med en voksbelagt finger! 

 

Nå har jeg faktisk kjent etter, og vart skikkelig gla da jeg akkurat da pekefingra på begge hender bånna, såvidt kunne kjenne den ruglete overflata i noe som MÅ ha vært en hjærne!

Jeg er gla som en fiolin til tross for at oppdagelsen også beviser at det er nokså langt mellom barken og.....og.....veden...?

 

 

[Tore Slettengen.]

Hø hø........kom akkurat på det at jeg kan motbevise det på flekken hvis en eller annen diffus noengang beskylder meg for å væra trang i nøtta!

 

Et annet artig eksperement har jeg gjort også, og kan nå med glede, stolthet og full pump fastslå at utrykket "støv på hjærnen" ikke bare er et utrykk!

Klok av skade etter sist jeg brukte den digre Hoower'n til å støvsuge tastaturet på data'n for sigarettaske og kakesmuler, og klarte å suge opp den høyre epletasten så jeg måtte maga den sprekkfulle støvposen å rote rundt i over ett år med flass, hudrester, hår fra forskjellige steder på både bikjer og folk, fjør og hår fra bindebordet, pluss alskens mulig anna dritt.........ja kort sagt, denna gangen brukte jeg den langt svakere Dust-buster'n som til tross for det imponerende navnet suger som......som....!....., nei gløm det, den suger ivertfall elendig!

Nyrensa og klinisk fri før støv var den da jeg spent satte tuten mot øret med motor'n på.

Undertrykket føltes sensasjonelt.....nesten pirrende på et småperverst vis, og det var liksom som tankene svaia i takt med hjærnen og det varierende vakumet!

Det kribla helt ned i stortærne og fikk alt som het kroppshår til å stå rett ut på en gåsehud du skal lete lenge etter.........åsså lyden da mann.....det blafra og feis i varierende tonearter fra grov kjellerbass til hvinende jetflyhyl med et og annet flopp som tyda på storfangst innimella!

Sjøsjuken kom som ei kanonkule og sendte meg på trynet i parketten som en slaktemaska dølagamp på randen av limkjelen.........synd, for det var jævlig morro så lenge det varte!

Er jo våken att nå, og føler meg forundelig lett og luftig til sinns.......yr liksom!

Har tilogmed kikka i Dust-buster'n, og der fant jeg årsaken til tungsinnet og at så mye har gått tregt i de siste 30 åra!  

(Ei komplett liste over hva innholdet i Dust-buster'n var, legges ut så fort innholdet har slutta å røre på seg etter en tur i fryseren.....jeg tør nemlig ikke å disektere den skumle substansen før den er helt død!)

 

Her skal det pinadø spaltes flassatomer med bokstavelig talt rein tankekraft til håret tar fyr i dag ja!

 

 

[trygve]

Du Tore, du Tore, du er ikke sann...! Ble i hvert fall en skikkelig julerengjøring hos deg i år. Og som en ganske så uventet førjulspressang  ble det også slutt på ditt mangeårig tungsinn (om en for ei lita stund...!).    Nå venter vi alle i spenning på at du snart legger ut listen over innholdet i Dust-buster'n. Hva du eventuelt vil avdekke når du får mannet deg opp til å bruke skalpellen på noe av innholdet, det tørr vi ikke en gang tenke på...!

 

God Jul, Tore...!

 

[Tore Slettengen.]

God jul til deg og fruen hvor dere enn måtte befinne dere også Trygve!

(Jeg ser jo at det står Argentina, men en veit jo aldri helt når det gjelder dere to for tia!)

---------------

 

Har fått dissektert innholdet i Dust-buster'n nå, og resultatet er nedslående med tanke på alt jeg sannsynligvis kunne hatt greie på i dag hvis loftet hadde blitt vakumsreingjort oftere!

Støvlaget må jo ha virka hemmende nok i seg sjøl, og ispedd diverse insektkadavre som mygg, knott, møll m/m som stinka ned det som burde ha vært et trivelig oppholdsrom for tanker om ting og tang, men istedet må ha vært en vannvittig god grobunn for en bakterieflora som må ha tøyd et lavbudsjett-imunforsvar på svartkruttstadiet som mitt til betingelseløs kapitulasjon allerede i startfasen av eventuelle kamphandlinger.

Mye skrot ellers også!

I alt sju sov i ro-plugger, tre Q-tips, fire strikker av den typen som er fine å skyte med, ei tomhylse fra en ni mm auto og et mumifisert hakkespettegg, pluss at jeg endelig fikk svaret på hvor det ble av den aurivilli-dun'en til Staffan etter at'n traff meg i hue med en halv-vill baksleng for tre år sia fikk jeg også!

Av levende kryp kan nevnes helt mætt i feite barkbiller i alle stadier, ikke rart at læreprosessen har gått litt treigt her i går'n........der har en igjen for tilbøyeligheta til små høneblunder opplent mot trestammer her og der i den frie natur oppigjennom åra!

Bestanden var så stor at det er rart at jeg i det hele tatt har igjen nok av den for oss mennesker spesielle flerlagshjærnebarken til at jeg finner veien hjematt etter en tur i postkassa!

Det mest iøyenfallende ufyseligheta var en 12 cm lang skollepender (som må ha fulgt med helt fra Libanon), men med hva jeg veit generelt om støv, og det var det mye av, så er det nærliggende å tro at bestanden av midd var rimelig høy........og alle som har sett mikrobilder av midd veit jo at det egentlig skal ganske mye til å slå den i en butt-ugly-look-a-like konkuranse!

Har foresten en høne å plukke med Jostein som støtt klaga over møllplagen i min nærhet før, men som slutta med det en gang i sommer......hvordan du klarte å lure to møllkuler inn i skallen på meg, og hvordan du lokaliserte reiret døms er et mysterium, men så dårlig stelt med den logiske sansen er det ikke at sammenhengen demrer rimelig krystallklart  for meg akkurat nå!

Jeg er ikke kvitt rom-klangen jeg er så plaga med, men klangen har blitt klarere og mer nytbar, den er ikke så ullen og undelig som før og det er mye lettere å identefisere det jeg før tolka som bjelleklang i det fjærne, som noe høyst lokalt........forklaringa på hvorfor i hule heite jeg kun hørte bjelleklang når jeg brukte boksere har jeg jo også da fått (....har lurt mye på akkurat det der!)

 

Typisk nok mangla det jeg savner mest, nemlig kontanter...........utbetales det honorar for å stille sitt legeme til disposisjon for vitenskapen tro...?....og i så fall, på forskudd...?

[Gjest Vindknuten]

Håper Dust Buster utblåsningen fikk fjernet noe snerk Tore "fangsten var jo imponerende" 

 

Våget nesegrevet utafor døra idag, og benyttet skaran til en liten rusletur langs med elva. Fint vintervær og "bare" tretten minus

 

Elva lå der som vanlig, uten tanke på moderne fangstfolk med forum, karbon, syntetmaterialer, og "eksoshest"

Er liksom litt rart om vinteren, elva er mer avdempet, selv viltre partier er mer molstemt, nesten som om vannet har forandret viskositet. Antagelig er det de uvante omgivelsene som gjør det.

 

Selv midt på dagen når ikke sola ned i dalbunnen, og elva må nøye seg med å titte opp på strålene som leker i Sveegga.

 

Men en fangstmann var det ved elva, fossekallen hadde orden på cdc´n og fjørhaugen forøvrig der han og noen kamerater med den største selvfølge vekslet mellom elementene. Herremannen i svart og litt hvitt ble lettere perpleks da jeg dukket opp, og lurte vel på om jeg hadde snudd kalenderen feil vei.

 

Hadde håpet og få sett litt mere levanes, kanskje til og med oteren men det ble med spor av mer vanlige dyr.

Her er det bevern som har kjøkkenveien fra elva og inn til ung ospa, en hara har krysset uvørent uten tanke på konsekvenser og forskjørsrett.

 

Ikke bare jeg som dro nytte av skaran.

 

 

Obligatorisk isbilde duuuhh

 

 

Om drøyt seks måneder er det midtsommer, og starten på gromsesongen.

[Tore Slettengen.]

Dust-buster'n har blitt en god venn etter at den viste seg å være et så bra værktøy til rensing av den bakevja hjærnen min tydeligvis er ja Helge, og det er vel ikke akkurat normalt og skrive om testamentet til fordel for et elektrisk husholdningsredskap med like dårlig kondis som seg sjøl........., men jeg har likefullt gjort det i alle fall!

 

Godt å se at Hagledalsdelen av Sildrepissa ligger der og at naturen rundt'a fungerer som den skal tross vinter både ute og inne!

Enten den gamle kameraskrabben din har hatt en god dag den dagen, eller om du har innvestert i et nytt og fortjent fotohentemegferingsapperaturdingsebums, så har du klart å fange noen fine og iskalde bilder som faktisk varmer!

At topografien til Hagledalen nekter dere direkte sollys i et par-tre vintermåneder føles urettferdig fordelt.........og spesielt med tanke på at jeg sjøl drar for gardina i samme øyeblikk som solstrålene avslører støvlaget i stua på et vrangvendt plagsomt vis, og sjøl om det neppe finnes annet enn usannsynlig høye grunnmurer som kan bøte på den skjeive fordelinga, skulle dere der oppe gjærne fått mer enn halvparten av sollyset mitt!

[Tore Slettengen.]

Fikk så lyst til å velge ut et par rene fiskeromantiske bilder bælfulle av sommer med full rosenrød pupp midt i vintermørket etter Helges litt mer faktabaserte bildeserie!

At det er Jostein som står der i realiteten betyr jo ikke at vi hver og en av oss kan innta samme plass i fantasien og kansje huske både lukter og lyder fra en ikke alt for fjærn fortid og som innspirasjon til drømmer om hva som kommer hvis vi bare berger livskiten gjennom resten av vinter'n!

 

Edit; Med nærmere ettertanke har jeg lagt inn fullformatfungsjonen også slik at insektene blir tydeligere!

 

Fullversjon: http://sportsfiske.nu/foto/arkiv/16334/40136.jpg

 

Fullversjon: http://sportsfiske.nu/foto/arkiv/16334/40135.jpg

 

 

[.JB]

Håper du har fått med deg denne Tore: http://fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=7179.0;topicseen  ?

 

Tror nok andeimitasjoner kan gjøre susen på storørreten i Rena! 

 

[Tore Slettengen.]

Ja har du sett på makan, det neste nå blir vel at noen finner et æljhue i magan på en ørett!

[Gisle Helgesen]

Gud som jeg savner nyheter i fra Slidrepissa tidene.

 

Har de trykkeriansatte  gått i streik?, har Villi Nikersen lagt ned veto for ytterlig eksponering? Har redaktøren fått CDC på hypofysen?

 

Dette og mye annet lurer jeg på i denne mørke kveldstund forran skjermen.

 

Dypt savnet.

 

Gisle