Gå til innhold

Forvaltnings-tråden


PK

Anbefalte innlegg

Tenkte jeg skulle starte en tråd, der folk kan dra frem eksempler på forvaltning av fiskevann, både vann som det er gjort tiltak i med suksess, og de som gikk rett til helvete.. dra gjerne frem hvorfor det ikke gikk bra, selv om i en del av eksemplene sier det vel seg selv....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan vel starte med å fortelle en positiv historie. Dette vannet, grønnsjøen, hadde etterhvert blitt ett tusenbrødre vann med abbor.. Vannet huser abbor og ørret, fiskeforeningen leide inn en kar, som satte store mengder finmasket garn i en ukes tid. Deretter begynte foreningen å sette ut to-somringers ørret i en del år. I dag har snittstørrelsen på både abbor og ørrett økt betraktelig, selv om det fortsatt kan nok bli enda bedre, med bra/riktig forvaltning i årene som kommer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Påskenøtteknekker

Hei P.K, og takk for sist!

Jeg synes det er flott at du engasjerer deg i forvaltningsproblematikken. Jeg kan tenke meg at Rune Stokkebekk har noen solskinnshistorier, og de finnes hvis man leter.

Det jeg har oppdaget ved forvaltning av tjern, vann og innsjøer er at de fleste kun pøser på "medisin" (jeg vet at det finnes unntak) i form av settefisk.

Denne medisinen fungerer flott i mange vann, men det kreves en kontinulering utsetting av riktig antall fisk, riktig størrelse/årgang og et slags rapportsystem så man vet hvor stort uttaket i de enkelte vann er. Her syndes det stort.

Selv kan jeg trekke fram noen gode eksempler på vann som har blitt svært fiskbare, nemlig mange av vannene i Østmarka utenfor Oslo. Selv hadde jeg en favoritt blant disse vannene, men så sluttet OFAS å sette ut ørret der for en del år siden, og dermed var det slutt. Nesten som å skru av en bryter.

Og her ligger en stor del av problemene. Var vannene gode ørrethabitat i "gamle" dager? I så fall, hvorfor har de i de senere år blitt så dårlige at de må ha kunstig åndedrett?

Det er nemlig den årsaken som i så fall må finnes. Kanskje det er tørrlegging av gytebekker? Kanskje er gytebekkene sperret av? Kanskje er fiskepresset knallhardt? Kanskje er vannet blitt surt grunnet forurensning? Her er det mange mulige årsaker som du ser.

Forvaltes et vann kun gjennom årlige utsettinger av oppdrettsørret krever jo dette en evig fortsettelse av nettopp det. Har man forvaltet fram en mer tallrik og storvokst ørretbestand gjennom å fiske ut mort-, ørekyt- eller abborbestanden i vannet kreves det samme, nemlig en evig fortsettelse.

Som sagt finnes det solskinnshistorier, men de har lett for å ende opp med motsatt fortegn hvis en ildsjel eller to av ulike årsaker slutter med sitt arbeide for vannet. Jeg skulle ønske at man i større grad fjernet årsaken(e) til de dårlige forholdene for ørreten, istedetfor å gi vannet kunstig åndedrett gjennom utsettinger. Finnes en mulighet for å hjelpe ørreten til å bli selvreproduserende, vil dette i de fleste (alle?) tilfeller være å foretrekke.

Så en slags konklusjon fra meg i denne omgang må være at - JA det er mulig - men tro ikke at det er gjort i en håndvending. Dette er du jo inne på selv. :)

 

Jostein Berg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jostein, ja takk for sist!

 

Jeg vil nok tro at du har helt rett i det du skriver her.

 

Må si jeg undres litt om de lokale fiskeforeningene rundt omkring i landet tar i bruk fagkunnskap, biologer etc. når forvaltningen skal  planlegges, eller om det er styremedlemmer som fisker en i ny og ne, som dermed legger planene basert på antagelser, ikke kunnskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Påskenøtteknekker
Må si jeg undres litt om de lokale fiskeforeningene rundt omkring i landet tar i bruk fagkunnskap, biologer etc. når forvaltningen skal  planlegges, eller om det er styremedlemmer som fisker en i ny og ne, som dermed legger planene basert på antagelser, ikke kunnskap

 

Du har vel dessverre litt rett i det siste. Dessuten virker det som om forvaltninga dreier seg like mye om økonomien i og rundt oppdrettsanlegga som en korrekt, bærekraftig forvaltning av fiskestammene våre.

Nå er ikke jeg ute etter å "ta" et eneste oppdrettsmiljø, men de gangene oppdrett av ørret skjer kun for oppdrettets skyld, da er man på galt spor.

Det er garantert enorme mengder gode råd å få hvis man rådfører seg med biologmiljøene her i landet. Problemet med disse miljøene er kanskje at de - i hverfall fram til nå - har vært både frivillig tause og en smule negative.

Det blir litt som en tidligere sjefsveterinær på Bjerke (Bjerke Travbane) Dyrehospital. Han ble kalt "Jeg trur vi må ta´n!" Det var ikke få millioner som blei kjørt inn av hester han hadde anbefalt den siste hvile. :)

Men summa summarum vil jeg så absolutt anbefale alle ildsjeler som brenner for en bedre forvaltning av vann og vassdrag i sitt nærmiljø om å kontakte et forskermiljø eller en biolog. Det kan nok spare mange for år med bortkasta tiltak.

 

Jostein Berg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok ikke noen solskinnshistorer i den forstand at det er blitt lagt ned voldsomt med dugnadsarbeid rundt gyteforhold o.l. I området hvor jeg bor er det ganske labert med gode gytebekker for ørret. De stedene det er bekk, er det som oftest ganske mye gjedde og sånn sett ganske uinteressant å legge ned mye arbeid. Vi har noen vann hvor ørreten gyter, det er ikke de beste.

 

Det jeg gleder meg mest over er den fine balansen vi etterhvert har funnet med utsettingene. Antallet er ganske nøye tilpasset og overvåkes konstant. Dvs. når vi får fisk snakker vi gjerne om k-faktor, utseende, osv. Tid på året de ulike utsettingene gjøres er også viktig, spesielt når man setter fisk eldre enn 1 år. Stikkordet er å bruke tid på oppfølging (fisketurer) og ha en dialog med brukerne.

 

Biologer er vel og bra, noen er realister andre er bokormer. Det er rimelig mye kompetanse i JFF rundt om i landet. Den største feilen man kan gjøre er å gjenta seg selv når noe ikke fungerer. Logisk ja, men ikke alltid tilfelle at det er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er ett både-og eksempel på forvaltning:

 

I ett tjern ble det lagt planer om å forvalte så man fikk ett utrolig flott ørrett vann, det var visstnok et bra vann da, men de skulle gjøre det mye bedre, dette var forøvrig på 70-tallet(tror jeg), man demte derfor opp den ene av de to bekkene der, tilsatte litt fin gift for å kverke all abboren og ørreten, deretter satte de ut ørret(liten høyst sannsynlig). De hadde nå fine år i vente med utmerket ørret, et lite skår i glasset var at noe av abboren overlevde, og tok over vannet totalt.............

En god del år senere, ble demningen sprengt opp igjen, og for noen år siden ble det satt ut ørret, to-somringer. I dag vaker det utrolig flott ørret der, så får vi håpe naturen balanserer dette selv, for noe mer forvaltning tror jeg ikke er planlagt.

 

Men forvaltningen de gjorde der på 70-tallet var jo genial  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at dere har funnet denne balanse, er det brukt mange år med prøving og feiling før dere er kommet dit dere er i dag med utsettingen?

I noen vann har vi testet ut litt og feilet. Det handler i bunn og grunn om å være litt moderat å se ann. Er de fine og vokser til bra kan man opprettholde noenlunde samme nivå. Og redusere/stoppe hvis det blir nedgang i k-faktor. Vannene vi setter fisk i er i utgangspunktet tomme for ørret. Vannene er avhengige av utsettinger for å ha en bestand. Vi har full kontroll på ørretbestanden. Værre er det self. med god reproduksjon og mye småfisk.

 

Vi setter ut f.eks 2 og 3 åring ørret om våren for å gi de en bra start med klekkinger o.l. 1-åringer settes ut vår og høst. Jeg fatter ikke at noen fremdeles setter stor fisk om høsten (slankekur/død), de slipper unna fiskerne men blir ikke pene til våren.

 

I vår kommune (Aurskog-Høland) er det baglimit på 3 ørret pr. fisker pr. døgn. Ved å sette ut en del halvstor fisk får fryseboksgutta fylt kvota uten at det går så mye utover den villere og finere fisken  ;D Vi selger greit med fiskekort på det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et lite prosjekt på gang som vi delvis har satt igang. Det er til uttesting i et par vann.

Vi ønsker å gjøre 2-3 årig ørret nesten vill før den settes ut. Dvs. vi skal trene den til å jakte på fisk og insekter i tillegg til at den får litt kosttilskudd. Forsøket gjøres i store jorddammer i 1-2 år som gir pen fisk og god plass. Dammene er tilknyttet en bekk og er således en naturlig del av vassdraget. Insektslivet er absolutt brukbart. Dammene er rømningssikre.

 

Fisken får tilført levende byttefisk som samsvarer med det den finner dit den skal. I vårt tilfelle: Abbor, ørekyte og småmort. Samt at vi ofrer litt småørret. Tanken er at fisken skal bli fokusert på å jage fisk og ha dette i hodet når den kommer i vannet. M.a.o elitesoldater som skal rydde opp  ;D Jeg har prøvd å finne litt data om dette, men tror det ikke er særlig utprøvd i norge. Tenk så kult dette hadde vært om det virkelig funket. Da snakker vi om å kunne tilby settefisk av høyt nivå. Tanken er høy overlevelse, så vill som mulig og å gli rett inn i næringskjeden der den hører hjemme. Mange potensielle ørretvann med mye småabbor kunne hatt godt av slike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Påskenøtteknekker

Hei Rune!

Det høres ut som om du/dere har det spennende med prosjekta deres. Noe tilsvarende er på gang her i kommunen. Helt likt er det ikke, men er vel ca. som følger:

Et vann som heter Deisjøen var tidligere et brukbart ørret- og abborvann. Deisjøen var privateid, og huset flott ørret oppmot et par kilo eller mer, og forholdsvis storvokst abbor. Hva som skjedde vet jeg ikke, men sannsynligvis sluttet grunneier å garne/ta ut fisk. Dette førte til at vannet utvikla en tusenbrødre-bestand av abbor, og med unntak av noen deisinger skjedde det samma med ørreten.

Etter at Regionfelt Østlandet ble en realitet, ble driften av vannet overlatt til Statsskog. Statsskog har leid ut vannet til ÅJF og nå drives det forvaltning. Det skal tas ut abbor og ørekyte i mange år framover, og det ble tatt ut mange tusen fisk i vår. Nå hjelper sikkert ikke det i særlig grad, da detta blir langsiktige greier. Om ikke noe annet så ble jeg i hvertfall seende ut som et resultat av en som akkurat hadde vært med på verdenshistoriens største homoseksuelle gang-bang. Utrulig hvor mye melke som finnes i et par tusen abbor. ;D

Her tar jeg ikke stilling til rett eller galt, men konstaterer at Høgskolen i Hedmark, avd. Evenstad har starta at prosjekt for å finne ut hvilke ørretstammer som raskest starter predatering av små-abboren. Dette er jo et spennende prosjekt i så måte at ørreten kan vokse seg grisestor og samtidig være en viktig kilde til uttak av småfisk.

Det ble satt ut snaue 200 oppdrettsørret fra 9 hekto til borti et par kilo, og tanken var at personell fra Evenstad skulle være med å tømme to storruser som skulle stå ute hele sommeren. Da skulle de ta ut mageprøver for så å sette ut ørretene igjen.

Et av problemene vi hadde i sommer var at vanntemperaturen ble for høy, og ørreten som ble stående i rusene ett par-tre dager før tømming var enten døde eller svært redusert. Hva som skjer videre med detta prosjektet har jeg ikke oversikt over, men dere er i hvertfall ikke alene om en slik tankegang.

De har også prøvd tilvenning i vilt miljø for oppdrettsørreten i Renaelva. Hva jeg mener om settafisk i den elva har jeg skrevet nok om tidligere, men det kan jo i bestefall høstes erfaringer som kan komme andre til gode. Prosjektet i Renaelva var mislykka, som alt annet med settafisk der.

Så kanskje du kan kontakte andre og i hvertfall dele erfaringer, men blir du en direkte årsak til fortsatt, eller økt satsing på settafisk i Renaelva så brekker jeg fluestanga di hvis jeg treffer deg i elva. ;D

 

Jostein Berg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo solskinnshistorier rune!!!

 

Dette prosjektet deres høres utrolig spennende ut, og det er flott at dere gjør slike tiltak, og prøver nye ting.

 

Her i området blir fisken satt ut på høsten, og jeg tror du har rett i at det er bedre på våren. Det høres mer logisk ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke lovligheten av slikt i dag, men jeg kjenner en som tidligere benyttet stammer som ikke var lokale, men som hadde en "misjon" i kultiveringsarbeidet i abborvann der ørretten var utryddet for mange år siden...

 

Tunhovdørrett er den mest effektive abbortynneren, og jeg vet den ble brukt med kjempehell i flere vann. Men kun for å holde abborbestanden nede. Den er nemlig ikke en god fluefisk, da den nesten aldri vaker...

 

Slidreørretten er en ekstremt vakvillig fisk, men vokser ikke like fort, og blir ikke like stor som tunhovden..

Som sportsfisk er den derimot suveren.

 

En kombinasjon av disse to artene var altså vellykket, men er det lov i dag...?

Det skal vel brukes "stedegen" fisk, men hvor mange skogsvann i Norge har i dag dette..... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har erfaring ved rådgivning fra biologer i forvaltning? Hvor omfattende arbeidet er for biologen, og hva prisen er? Det vil jo selvfølgelig sprike fra vassdrag til vassdrag, men en liten pekepinne eller eksempler kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Du må først og frems gå til fiskeforvalteren i fylket, hvilket er Oppland for din del. Jeg tror han heter Ola Hegge.

Uten å være forutintatt så har jeg lett for ikke å synes så godt om folk i Statlige stillinger. Men du bør nok ta den veien først. Selvom din jeger og fiskeforrening kanskje er en mannfolkgjeng med størst interesse for jakt så er det også et sted å henvende deg, men det begynner allerede nå å lukte byråkrati, og det er noe herk.

 

Du kan selv gjøre endel ta pH verdier i vannet, er det under 5,5 drit i hele tanken om kultivering, for da begynner det å lukte dyr kalking. Er  vannet oppdemt så er det beste å demme vannet opp, legge på breddene mye granbar, abboren legger sine egg i granbaret. Tapp så vannet. Da kan du få slått ut store deler av denne piggete fisken. Undersøk utover våren hvilke insekter som finnes der, det må være næringsgrunnlag for de prikkete. Men det er først og fremst pH verdien som er det viktigste å vite noe om.

 

Staffan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ca. førti år siden var jeg med på en isfisketur etter røya på Finstadsjøen. En av de andre fortalte da at i et vann, om ikke flere, i nærheten til Savalen ble det hvert fjerde år fisket hardt med garn for å holde røyebestanden nede på et visst nivå for å kunne heve kvaliteten på fisken. Derved hadde de en bestand med stor fisk de kunne fiske på, samtidig som småfisken ble luket ut.

 

Hvordan det er i dag, ja det har jeg ikke peiling på.

 

Magne Fjellstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...