Påvirker ørekyte insektliv?

[bjorni]

Er det noen her på forumet som vet om event. hvordan utbredelse av ørekyte påvirker insektlivet i elv\vassdrag?

 

bjorni

[Gjest Henning]

Hovudproblemet med kyte er vel egentlig at de spiser samme mat som ørret, og spiser dette i stoooore mengder. Da blir det ikke mer mat igjen til ørreten. kan hende at jeg er på viddene her, men mener å ha hørt at dette er det største problemet. :-\

[Gjest AndreBrun]

Ja, enig, Henning. Tenk på hvor mange insekter en stim på noen hundre ørekyter legger i seg. Støvsuger sikkert strandsonen for det meste av bugs.

[Gjest Chags]

Konkurrent på næringsdyr, spesiellt i littoralsonen. Men kanskje verre er det at ørekyta er en konkurrent på ørretyngelens oppvekst- habitat (rennende vann, bekker osv...) dette har vel med ørekytas stim atferd å gjøre.

[Pål H]

Det er klart ørekyten i enkelte vann kan være en betydelig næringskonkurrent. Men i veldig mange tilfeller så bør man huske på at denne konkurransen rammer ørretyngel i oppvekstområdene hardest og ikke voksen ørret. Slik at både reproduksjon og ørretens evne til å bli stor som voksen kan spoleres. I mange ørretvann uten gytemuligheter på Østlandet ser man derfor at ørekyten ikke fører til noen nevneverdig negativ effekt på bestanden. Ørekyte er jo også en alternativ næringskilde til ørreten. Spesielt på våren da ørekyten er i gytedrakt blir den ofte spist av ørret. Ser man på adferden til ørekyten velger den å oppholde seg helt inntil land. Dette er en antipredatoradferd ofte på grunn av tilstedeværelsen av ørret og abbor. Dette viser at ørreten har en viss kontroll over hvor og når ørekyten beiter i et vann, slik at ørekyten kun får utnytta en begrenset del av innsjøen. Men for ørretyngel er det selvsagt verre siden den ofte utnytter de samme strandområdene.

 

At ørekyten reduserer produksjon av innsekter finnes det ingen beviser på!

[Øyvind T]

Der jeg kommer fra har vi en fin elv/å som fint kunne huset (har huset) pen ørret. Men nå er det bare tusenbrødre og "storfisken" blir ikke større en en halvkilo. Mange skylder på introduksjon av ørkyte, men det passer jo dårlig i disse tilfellene, som det jo er mange av. Det er tydelig at oppvekstvilkårene er svært gode, og det skulle ikke være mangel på mat heller, da dette er en næringsrik elv med stort mangfold av insekter. Hvorfor blir ikke fisken større? Litt off-topic, men "læll"..

[Tyrving]

I tillegg til å være en stor konkurrent i matfatet til ørretyngelen er den også veldig glad i rogn, og forsyner seg grådig av den.

Ørekyta er også en betydelig smittebærer av parasitter og sykdommer som kan ramme en ørretstamme.

Introduksjon av Ørekyte i mindre økosystemer er drepen på ørretstammen.

[Pål H]

Der jeg kommer fra har vi en fin elv/å som fint kunne huset (har huset) pen ørret. Men nå er det bare tusenbrødre og "storfisken" blir ikke større en en halvkilo. Mange skylder på introduksjon av ørkyte, men det passer jo dårlig i disse tilfellene, som det jo er mange av. Det er tydelig at oppvekstvilkårene er svært gode, og det skulle ikke være mangel på mat heller, da dette er en næringsrik elv med stort mangfold av insekter. Hvorfor blir ikke fisken større? Litt off-topic, men "læll"..

 

Spennende det der. At ørreten ikke blir større i ditt vassdrag kan selvsagt skyldes endringer i en eller flere faktorer i vassdraget de siste åra. Både kjemisk og endra konkurranse forhold. Men såvidt jeg har lest et sted, så kan konkurranse både mellom artsfrender eller f.eks ørekyte, kunne redusere tilveksten hos ørret de første årene. Dette kan faktisk hindre ørreten i å voske seg stor som voksen. Kanskje p.g.a pregningen den har som yngel i form av økt konkurranse gjør at den ikke klarer å slå over på større byttedyr og at den kjønnsmodnes tidligere med påfølgende vekststagnasjon. Men for å være ærlig så tror jeg nok at dette fortsatt er litt dårlig forstått blant forskere.

[Gjest Chags]

Ved næringskonkurranse "prioriterer" fisken kjønnsmodning fremfor vekst og derved stagnerer veksten. Ved gode gyteforhold og liten eller ingen bestand av stor, fiskespisende ørret, som holder bestanden nede, kan vi få et problem med overbefolkning... Dette gjelder innsjøer, men om dette kan overføres til rennende vann vet jeg ikke.

[skk]

En del info her:

 

http://www.umb.no/ina/studier/soppgaver/2005-Halten&Takvam.pdf

[bjorni]

Takk for gode svar. Jeg har gjort meg noen betraktninger rundt ørekyt. Jeg har i alle år fisket mye i Tokkeåi. Dette er elva som renner ned i Bandak øverst i Bandak vassdraget. Fisket i denne elva kunne vært meget bra, men er etter mitt syn ødelagt av 3 katastrofer:

 

1. Tømmerfløtning

Alle større hindringer for fløtning av tømmer er fjernet. Elva er derfor mer eller mindre ei renne uten naturlig strømbrytere.

 

2. Kraftutbygging

Tokke vassdraget så og si totalt regulert til vannkraft. Konsesjonsvilkårene tilgodeser ikke fisken i det hele tatt. Grunneierene på 50 -60 tallet fikk da også godt kompensert for tapet av fiske. Kraftreguleringen medfører at vannføringen i Tokkeåi er høyst variabel. Du kan fiske i ei elv om formiddagen og i en bekk på ettermiddagen. Dette medfører at vanntemperaturen i elva varierer voldsomt. På Dalen kan det være fryktelig varmt. Vannet i elva kan være nesten stillestående og over 20 grader. Så sleppes det vann med temperatur langt under 10 grader.

Disse store temperatursvingningene må jo være drepen for alt insektliv (tror jeg..).

 

3. Ørekyte

De siste 10 årene har vassdraget også fått en bestand av ørekyte.

 

Katastrofe nr. 2 er den verste, men elva fungerte faktisk noenlunde frem til nr. 3 kom. Jeg inbiller meg at ørekyten på en måte var "dråpen" som fikk "begeret" til å renne over for øko systemet i Tokkeåi.  Jeg husker jeg opplevde fine døgnflueklekkinger før, men nå er klekkingene veldig forsiktige. Før var det sjeldent en fikk ørret infisert av rundorm. Det er vanlig nå.

 

Spørsmålet er om det er mulig å "restaurere" elva. Jeg tror det er mulig, men det betinger i alle fall endrede konsesjonskrav til minste vannføring. Det er for jævlig at avtaler inngått på 50-60 tallet skal være ødeleggende for naturen i all evighet. Det må jo gå an at kraftinetesser og natur interesser kan møtes noe mer på halveien enn i dag. Og hvem er det som egentlig reiser med kraft inntektene?

 

bjorni