Gå til innhold

Endelig!


Espen T

Anbefalte innlegg

Torsdag ettermiddag, reiser opp ovenfor embretsfoss med min far en tur for min første elvefiske tur, varmt i været men litt vak her å der, svært lite reaksjon å få hverken for meg eller for pappa med sånn rar stang med tunge ting i tuppen. ;)

 

etter noen timer med sol og kaffe reiser far hjem og jeg slår leier, kaster på meg vadere og stabber ut i vannet grasiøs som en gravid panservogn. begynner å våkne litt i elva nå, flere vak og masse dyr, små og litt større ( vårfluer? ja litte granne grønn er man he he )

 

Mine fisketurer har vært tomhente nå 2 år på rappen så att noe ikke skjer med det første forbauser meg ikke og jeg bare nyter stillheten ( når toget ikke kjører forbi ) .

 

Prøver å treffe vakene og etterhver kommer det seg men som vanlig ikke stort som skjer så jeg står der i mine egne tanker,. . . plask sier det plutselig like forran meg i det en sak kaster seg etter flua, og jeg blir bare stående å se på, jeg mener jeg får jo ikke napp så jeg glemte helt å dra i snøret, hehe så den forsvant jo lenge før jeg skjønt hva som hadde skjedd. Men mersmak ga det, kasta som aldrig før men samme historie som før, nada nix og ingening.

 

Tar kvelden etter noen timer, frisk luft gitt blir trøtt jo.

 

Morgen tidlig våknet halv 5 og tenkte ja ja kan jo like gjerne lage kaffe å prøve igjen.

vandrer ned på en liten stein som jeg så en ta et par stykker noen dager føre da jeg var oppe å tittet på elva, litt liv er det og noen store som hopper sånn midt elvs ( helt utenfor min rkkevidde med andre ord) så de lar jeg bare hoppe. Tar meg 5 minutter å titter litt, later som jeg vet hva jeg driver med å ser om jeg kan skjønne noe av elven ( totalt meningsløst men tror man hardt nok på noe så kanskje?)

 

Legger da merke til en som vaker litt oppover på samme sted hele tiden ( selvsagt er jo en elv er jo mest vant til små vann i marka) HA den skal jeg ha tenker jeg og har tørrfluelandet 1 og 2 i hodet pluss alt av ninja filmer jeg har sett og smyger meg opp langs elvebredden som en skadeskutt gaselle, snubler nesten 3-4 ganger og bråker vell omtrent som en barnehage i en isfabrikk. men fisken er der fortsatt den. legger ut snøret og DER...

 

passerer den og ingenting skjer ( hva ellers) prøver igjen svoshj " tam tam, tam tam ( hai sommer musikk) Døtte han tarn OG jeg klarer å ta motslaget, Yes frokost tenker jeg, får den nærmere og må vada tilbake til steinen halveis bort har jeg den nesten rett forran meg, vell frokost bli det ikke, stakarn var jo ikke akkurat stor, Men det er fisk på flue og MIN første!

overlykkelig slipper jeg den ut igjen og setter meg pent på stenen.

 

En bedre start på en dag kan jeg ikke huske jeg har hatt på aldrig så lenge.

 

Mye svada kanskje men ville bare dele den siden den betyr Mye for meg og syntes det var morro.

En god helg til dere alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe ala det jeg følte første gang jeg tok en ørret på flue :D

 

All erfaring basert på TFL1 og TFL2 og 110% klar på å lure ørreten! :D :D

(desverre endte det med en uentomoligsk zulu for meg. ARTI LÆLL!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! :) En fisk, og man er dratt inn i dette! ;D Denne fisken kommer du til å huske så lenge din fluefiskekarriere vil vare! Min første ørret, som forsovet var den første jeg fikk på flue, fikk jeg på en klassisk våtflue av et eller annet slag :) Tok litt tid før jeg var ordentlig hekta, men til slutt blir man bare dratt inn i det, og da er det ingen vei ut! ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! To år uten fisk er akkurat passe.  ;) Man må slite litt i fluefiske og det er bare de tålmodige som holder ut, og som kommer ut i den andre enden som lykkelige, velsignede og rene mennesker. Eller blander jeg nå "Dances with trout" med en annen bok?  :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...