Mitt liv i ruiner, eller??!

[Magnus Bakken]

Jeg har da vært oppe i Trøndelag, nærmere bestemt Ålen på familietur, og for og fiske litt selvsakt. Elva jeg skulle fiske i heter Gaula, men noen kilometer ovenfor en foss som jeg hele tida glemmer navnet på (Eafossen skal den vistnokk hete). Jeg kan nå elva ved og hoppe ut av kjøkkenvinduet, altså ganske nærme.

 

Ovenfor denne fossen er det 99% småfisk på 100 gr, men jeg synest det er helt greit. Det har en viss sjarm, siden det er min kjære barndomselv, og den elva jeg fikk min første fisk på flue. Lite viste jeg om at denne barnslige gleden skulle forsvinne som dugg for solen

 

Jeg tar på meg vadere og kaster sekken på ryggen med niste og nødvendig utstyr, og sykler nedover langs elva til en bro 300 m nedenfor. Jeg spotter raskt første fisken med nyinnkjøpte dyre polaroid-briller, etter at jeg mistet de andre i Rena-elva.

 

Jeg tar 2 kast og den sitter på en mørk 16# døgnis, og kaster på en annen like etterpå. flua flyter pent og stille nedover elva, og forsvinner plutselig i et lite vak, og tilslaget sitter, og da skjer det to ting faderlig fort på samme tid. Den lille fisken hopper halvmeteren opp i lufta i samme sekund den ble kroka, og like etter følger en praktfull 2 kg+ ørret etter den lille jeg har på.

 

Jeg skvetter noe til og undrer fryktelig. Dette har jeg aldri sett før, og det var rett og slett kjempekult, og mens jeg drar den lille 100 grammeren, ser jeg den digre puddingen ruse etter så vannspruten står, og den svømmer like ved beina mine så jeg så den godt. Og da jeg løfter tassen opp av vannet, er den digre borte. Sannsynlighvis stilte den seg tilbake i kulpen igjen

 

 

Akkuratt da følte jeg meg ganske heldig, som fikk oppleve dette. Men noen knappe minutter etterpå begynner jeg og lure. Den barnslige gleden som jeg fikk da jeg fiska i elva første gang, ifra tidlig morgen til sent på kveld da far måtte komme for og hente for det var seint, fordi den gleden av og fiske i min barndoms elv, Det ga meg en fantastisk følelse som jeg ikke ville gi slipp på. Den var (du har sikkert gjetta det nå) BORTE!!! Barnslig glede ble snudd til superseriøs storfisk jakt, der uskyldige kast var som og banne i kirken.

 

Jeg har nå kommet til en konklusjon, og for og være helt ærlig: jeg skulle ønske at jeg ALDRI hadde sett den puddingen på 2+ vake på yndlingsplassen min. Jeg ville ha den barnslige gleden tilbake . Ikke hvet jeg om jeg får den igjen, jeg får bare håpe og se, til neste år da det igjen er tid for og hilse på min BARNDOMS ELV

 

MB

[-Lars-]

Det er vel de færreste av oss som syntes det er særlig stas å fiske ørret på 100gr, uansett hvor ultra-lett utstyr man måtte bruke ?

Hadde jeg fortsatt syntes det var gøy å få så liten fisk så hadde jeg ihvertfall hatt utrolig mange gode ørretelver og vann i umiddelbar nærhet 

Man justerer gjerne "krav" om størrelse etter hvor man fisker, men 100gr . . . da binder jeg heller fluer 

 

Lars

[Gjest staffan@epost.no]

sålitenørret i snitt viser at det er noe fundementalt galt med vannkvalitten.....lekasje fra gamle slagghauger fra gruvedriften er nærliggende å tenke på!

[infinity]

Tror ikke livet ditt er over pga dette,se det heller som positivt at det finnes større fisk i den elva...

[Juvis]

Alt til sin tid sier nå jeg, tenk småfisk når du går der å rusler, men ha i bakhodet at det kanskje er større fiske å få der også. Da øker spenningen masse, hver gang du får mulighet til å fiske der  Kanskje står den en dag steady og head and tail vaker på ett eller annet. Da kan du få maks utav din gamle "smultronplass", hvis du klarer å kaste på den!

[Magne Fjellstad]

En tidligere nabo, opprinnelig fra Hessdalen, og nå flyttet tilbake dit fortalte meg for en tre - fire år siden at i en kulp, lett synlig med en stein midt i ble det tatt fisk på flere kilo. Det med steinen gjør vel sitt til at du vet hvor det er. Hvis ikke så kan du få det på PM.

 

Magne Fjellstad.

[Magnus Bakken]

Huff. Alle her missforstår situasjonen. De som finner det for godt og kommentere snittstørrelsen kan like godt være ærlige og si at dette høres drittkjedelig ut, jeg tåler det. Men er det ingen her som husker hvor gøy det var og ta sin første pingle-fisk på 100 gr?! Har alle her glemt den gleden??! Beklager at jeg sier det, men jeg tror dere har "mistet" dere sjøl i "storfisk-verdenen", Der det og ta avvik og kose seg uten stress og press med småtasser, er som og preke i kirken ifra djevelens bibel.

 

Og staffan. Vannkvaliteten er helt på topp, da det er Gaula jeg snakker om. Dette er jo en av landets beste lakse-elver, så dårlig vann-kvalitet er ikke en påvirkende faktor. Jeg tror heller at fisken de setter ut, slipper seg nedover elva, forså og vandre opp igjen, og som alle andre,, stoppe opp ved Ea-fossen. Mens noen ytterst få finner det godt og bli stasjonær elveørret og fete seg opp på små settefisk.

 

Hvorvidt man blir fornøyd med fisken man får eller ikke, tror jeg avhenger av målene man har satt seg før turen starter

 

 

MB

[Gjest staffan@epost.no]

det du ikke vet Magnus er at jeg for 20 år siden var med i en programserie som hette naturligvis, en uhøytidelig spørreprogramserie på NRK jeg var på lag jed Jon Østeng Hov.......vi skulle ikke vinne premien sjøl, men gi den bort til et naturrelatert formål.....laget vårt valgte å gi pengene til å få lettet vannsig med kobberforurenset vann fra gruvene som drenerte ut i Gaula for der var etter utsagn vannvaliteten bra......det er da flott å høre at vannkvaliteten er bra nå!

 

www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=44596

 

[Magnus Bakken]

Ja. Gaula har før vært et helvette for fisk. Når bestemor forteller hvordan elva var før i tiden, så virker det nesten rart at det nå er ei god lakseelv.

 

Men. Som sagt. Vannkvaliteten er god, og fisken er ikke plaget av det. og siden det også klekker døgnfluer i elva (mener jeg så baethis rhodani i fjor) så hinter det om god vannkvalitet

 

 

MB