dalislama
-
Innlegg
176 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Aldri
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Nettbutikk
Artikler
Informasjon
Fluedatabasen
Klekkedatabasen
Blogger
Videoer
Quizzes
Alt skrevet av dalislama
-
Fant en T. nebulosa nymfe i dag. Gjellene var godt synlige
-
Hei Her er en mudderflue. Kunne kanskje vært en vannkalvlarve (finner ikke bilde).
-
Frittlevende vårfluelarve i familien Hydropsychidae En Rhyacophilidae har kun en "firkant" på ryggen bak hodet, mens Hydropsychidaene har 3. Viften bak er også karakteristisk hos Hydro. Rhya har kun en klo samt noen hår. Gjellene er også lokalisert mer under hos Hydro, mens Rhya har de mer på siden. Så ser du 3 like store plater bak hodet, tydelige gjeller under og den vifta bak, så har du en Hydropsychidae.
-
Skal sjekke når jeg får tid
-
ja, en istapp i hvert feste.
-
Vi har kun registrert funn av de to Taeniopterygidaene som jeg nevnte i Norge og de er funnet i samtlige fylker. B. risi skal ha større oksygenkrav enn T. nebulosa og det kan jo påvirke hvor du finner dem i elva. Kan det være fordi T. nebulosa har disse gjellene og bedre gassutveksling med vannet? Klekkeperioden er mars-juli for begge alt etter breddegrad og m.o.h. Jeg tipper at dere har begge to på gang der nede nå og venter spent på rapporter:) Jeg tror det er T. nebulosa du har sett ja FlyBandit. Gjellene skal være synlige på store nymfer hvis du ser etter de Gjellene henger rett ned som istapper. Jeg må nesten kikke på en for å si om områdene der er lysere, men jeg tror du har rett i det. Det arret hos voksne T. nebulosa er ikke så stort, men jeg mener det skal være mulig å se det uten lupe. Se på innsiden av der beina er festet til kroppen.
-
Enig i Dinocras. Sixpack, da står det trolig står mellom de to Taeniopterygidaene T.nebulosa og B. risi. På nymfene kan du sjekke to ting: T. nebulosa har små forhøyninger på "ryggen" (som E. ignita). I tillegg kan du snu nymfa på ryggen og se etter gjellene. T. nebulosa har en pølseaktig gjelle stående ned fra hvert "beinfeste". Disse er ganske tydelige. På de voksne skal du kunne se arr der hvor gjellene har værtfor t. nebulosa. B. risi har verken forhøyninger på terga eller gjeller på coxa. Voksne B. risi har derfor heller ingen arr.
-
Snakker vi om flere arter der nede i sør nå? T. nebulosa og B. risi? Dere kan vel muligens også se nemoura arter så tidlig?
-
Men Lillevann.. Hører ikke HA naturlig hjemme her (selv i store mengder) hvis den klarer å tilpasse seg. Rett etter istiden var det trolig mange arter som ikke "hørte hjemme" i våre farvann, men som kom til etter hvert. Panta rei? Eller hva er referansen til naturlig?
-
hehe, søt musikk! ;D Har du notert deg noe rundt sol vs overskyet vær? Hos meg drar klekkingene ut hvis det er overskyet, men forekommer intenst mellom 13:30-14:10 hvis sola står på (pers. obs.). Langtidsserien min er for ufullstendig til å dra noen konklusjon om kausalitet, men hypotesen er falsifiserbar og moden for testing!
-
Klekker de nå? Er det størst klekkeaktivitet mellom 12-14?
-
Hva er genetisk utvanning og genetisk foruresning? Hvordan påvirkes f.eks. en lokal torskebestand av torsk på havbeite genetisk hvis radius kan økes til 500-1000 meter?
-
"Stoneflies (plecoptera) of Fennoscandia and Denmark" av A. Lillehammer er et must for en steinfluefantast! Her finnes det ingen ukritiske snarveier
-
Hei Kunne du ha prøvd deg på en paraloop-mygg en gang du får tid? Jeg tror jeg skjønner prinsippet, men det blir aldri særlig pent.
-
Engasjement, oversikt og fornuft er sentralt Flemming. I tillegg til å ha postet mye bra her inne har du gitt ut fiskefilm og de fleste vet hvem du er. Vil du ha forsvarstaler med brodd så får du nok hjelp av Lillevann. Jeg tror også Terje føler seg tryggere om du hadde frontet saken hans (eller vår) i en disputt Du ville jo ikke blitt alene Flemming, men en frontfigur.
-
Sitat fra Flemming: Denne setningen er god Det er forøvrig vanskelig å misforstå Lillevann hvis man prøver. I tillegg beskriver du deg selv i "stillingsannonsen" til å fronte foreningen du etterlyser. Jeg tror du ville fått mange i ryggen her.
-
Jeg har NVGS500 Vurderte lenge frem og tilbake som deg, men det måtte jo bli 500 Jeg vet ikke hva alt du ramser opp er, men jeg er hvertfall med i 500-klubben Blir forøvrig fine bilder!
-
Der var du tmags Forbudet mot c&r på laks og sjøørret tror jeg får minimalt å si for ørretfisket. Jeg tipper dyrevernloven blir gjemt litt bort igjen nå, og om ikke så vil c&r fortsette i praksis for de fleste. Jeg er enig i mye av det du sier. Bare noen småting jeg ikke gidder å kvervulere mer om Er du uenig bestemmelsen på laks/sjøørret denne sesongen eller bruken av dyrevernloven bare? Og hvordan er det med slike "dyrevern(fisk) debatter" i NZ?
-
Mye svartmaling her begge veier:) Jeg mener moral ikke er argumentet for å fronte en c&r forvaltning. Jeg ser dette som en svakhet, noe trolig også de som kom med vedtaket vi diskuterer gjorde. Laksefiskerne kan ikke slå i bordet med at dette er god forvaltning for villaksen. Det kan derimot ørretelvene som har innført maksmål og baglimit gjøre. Survival of the fittest trenger ikke å bety at den som er størst og sterkest overlever
-
I tillegg til gyteproblemer får du trolig store områder av strandsonen tørrlagt. En del dyr har eggstadier om vinteren i disse områdene som kan tørke ut. I tillegg kan en få mindre områder med vegetasjon som igjen fører til mindre områder for bunndyrene å boltre seg på. En kan få erosjon av strandsonen slik at området ikke blir like produktivt selv om vannstanden skulle bli normalisert igjen. Effektene kommer vel an på hvor lenge og hvor ofte områdene er tørrlagte. Jeg har hørt at fisken noen steder tilpasser seg med å rote mer i dypere vannlag enn den nå mer uproduktive strandsonen. Hvis fisken står på bunnen og spiser fåbørstemark og fjærmygg, vil det jo se dødt ut. Alpinanlegget er helt sikkert ilagt restriksjoner. Du kan jo begynne med å kontakte kommunen. Ta litt bilder eller film når du er ute for slike ting. Det bruker å få fart på sakene.
-
Hei, jeg bruker denne og er veldig fornøyd. Må vel legge til at dette er den dyreste stikka jeg har prøvd.. Har brukt den ett år nå og laget bra med fluer. Litt slitasje helt fremme på "krokholder'n". Jeg tror ikke dette er ei stikke som holder i 20 år med flitting bruk.
-
Jeg fant en kopi av dyrevernloven i skuffa mi faktisk(!), men den er fra 1974. Ingen ting her om c&r, men kan det være §2 - Ålment om åtferd med dyr: "Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål." instink og naturleg trong må jo gjelde både gyting og spising, og utrengsmål kan jo gjelde spenning og rekreasjon og ikke mat. Finner ingen ting annet som kan passe. §31. straff: bryt nokon med vilje eller i aktløyse føresegn gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot eller fengsel i opptil 6 månader. Har han føre vore straffa for slikt brot, kan straffa vera bot eller fengsel i opptil 1 år."
-
Det er jo såklart lettere å bukke under for press fra dyrevernere enn fiskere. Hadde de stoppet c&r på laks fordi de var usikre på konsekvensene (overlevelse, atferd og reproduksjon), er det jo en ting. Jeg mistenker at de kun har tenkt laks her. Det er vanskeligere å studere effektene på laks enn innlandsørret. Det er gjort ganske lite på begge områder, men der hvor man har oversikt populasjonen ser man jo sånn ca hva som skjer. Men dyrevernloven da gitt... Har du fått gjennom forbud mot c&r på laks, må det jo være grei skuring å argumentere videre for et toalforbud mot c&r i hele landet og for samtlige arter.
-
Meitefiskerne synes jo at karuss og mort er morsomme sportsfisker Hvorfor ikke sette ut f.eks karuss?
-
Mitt fiske består i hovedsak av lite vading og korte kast. Vind og bølger holder jeg meg unna. Jeg drar ikke inn flua så fort heller og får under gjennomsnittet med fisk Så jeg tror den blir fin til mitt formål - å hindre at snøret setter seg fast i stein og kvist på land. Men er du en skikkelig racer, ser jeg helt klart fordelen med balje