Jeg burde kanskje ikke blande meg inn i denne debatten, men må si jeg rett og slett ble satt ut da jeg leste om sponsoravtalen.
Hva om Marlboro eller PRINCE hadde sponset et treningsopphold for LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)? Kanskje med en lovnad om å bygge et rehabiliteringssenter for vår foreldre-generasjons stadig økende problemer med KOLS, som følge av langvarig aktiv og passiv røyking? "Marlboro rehabiliteringssenter" hadde i produsentens øyne helt sikkert tatt seg særdeles godt ut. Særlig overfor de 90%-ene av befolkningen som før i tiden var uvitende om tobakkens negative helseeffekter.
Oppdrettsnæringen står der tobakkindustrien var for 30-40 år siden. Fornektende, villedende, feilinformerende.
De nekter for at lakselus og sykdommer har noen bestandsregulerende effekt på villaks, sjøørret og sjørøye. Til tross for at dokumentert forskning fra internasjonalt anerkjente universiteter og forskningsinstitutter, viser at oppdrettsnæringen har en bestandsregulerende effekt. Særlig på sjøørret. En del fiskere på forumet bør merke seg dette.
De nekter for at oppdrettsnæringen medfører eutrofiering. Til tross for at sukkertarebeltet i Hardangerfjorden har flyttet seg 40 km ut fra fjorden. Til tross for at oppdrettsnæringen står for rundt 90% av utslipp av fosfor og nitrogen i Hardangerfjorden, og også er den suverent største bidragsyter av næringssalter langs norskekysten fra Lindesnes til Nordkapp.
De nekter for at oppdrettsnæringen medfører økt lusepåslag på utvandrende smolt, som igjen fører til høyere dødelighet og langt lavere gytebestand i mange av våre elver.
Hva med rømt oppdrettslaks og dens innvirkning på våre villakbestander?
I går kom FHL (Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening) sin miljørapport.
Tittelen lød "Norsk Sjømat en Miljøvinner".
Hva som gjør en oppdrettsnæringen til en miljøvinner, fremstår som en gåte for meg. I Hardangerfjorden, som har Norges tetteste konsentrasjon av oppdrettsanlegg rett utenfor stuedøra er 10 av 12 lakseelver stengt for fiske. Hardangerforskriften hadde som formål å begrense stående mengde oppdrettsfisk til 50.000 tonn. Etter en bestilt undersøkelse av FHL, som viste at (i verste fall) 1200 fremtidige arbeidsplasser ville gå tapt på Vestlandet, skrinla Lisbeth Berg-Hansen hele prosjektet med et pennestrøk. Det ble gitt midler til genbank for villaksen, men hva skal den der? Er ikke oppdrettsnæringen bærekraftig?
Riksrevisjonens knusende rapport om havbruksnæringen i 2012, poengterte i følge Lisbeth Berg-Hansen akkurat de områdene hun jobbet mest med. Som en følge av store problemer med lakselus (resistens) i oppdrettsnæringen i 2010, frøs Lisbeth antall konsesjoner. Det hjalp ikke mye, da produksjonen av oppdrettslaks har økt med over 400.000 tonn årlig, frem til i dag.
Nå står det 1000 ganger så mange oppdrettslaks som villaks i oppdrettsmerder langs vår kyst, overveiende i terskelfjorder. 400 millioner laks. Grensen av myndighetene er satt til 0,5 lus per fisk. Det gir 200 millioner lus, som under optimale forhold produserer opptil 50 avkom i døgnet. Hvor mye lus og medfølgende sykdommer tåler villaksbestanden vår?
Det er ikke bare nitrogen og fosfor som kommer ut som spillfor og feces, men en lang rekke medikamenter, tungmetaller, metaller og andre kjemikalier.
Noen som husker kadmium-krabbe saken fra Gjerdinga? Krabber som ble fanget i umiddelbar nærhet til oppdrettsmerden til Sinkaberg-Hansen, viste kadmium nivå på 7,8 mg/kg. Det er 16 ganger høyere enn fastsatt av EU. Et barn på 35 kg kan ikke spise mer enn 1.6 gram daglig av denne krabben, før tolerabel kadmiumeksponering er overskredet. Småsei som ble fanget i nærheten av anlegget, hadde kadmiumverdier tett opptil grensen. Jeg lurer på kadmiumverdier i storsei, og alle barna som i god tro har blitt fostret opp på krabbe og fisk fra Gjerdinga.
Foreldrene må jo ha det forferdelig!
I disse dager er det også snakk om endosulfan i oppdrettsforet. Dette er et svært giftig middel, som er forbudt brukt i EU (Stockholmkonvensjonen), men som fremdeles brukes i Sør-Amerika som et plantevernmiddel. Forskere fra NIFES har funnet ut at laksen tåler langt høyere verdier av endosulfan i foret, enn om det svever partikulært i vannmassene. Grensen for endosulfan i oppdrettsforet er ti-doblet, etter et 3 år langt rotterace fra norske myndigheter. Dette ble heftig debattert i EU, og den franske matministeren gikk sterkt imot vedtaket.
Hva med kobber? Et langt på vei svært giftig metall for mange av havets dyr, men i særdeleshet fisken. FHL oppgir i sin siste miljørapport kadmiumutslippene fra 2006, som er litt over 600 tonn. De kommenterer dette med at kobber spiller en viktig rolle i alle akvatiske dyr sin biokjemi. Selvfølgelig "glemmer" de å nevne at kobberutslippene har økt til over 1000 tonn i 2012. Det er et tonn per lokalitet.
Når det gjelder Nova Sea sin opptatthet av villaksen, sjøørreten og det marine liv, stiller jeg meg svært skeptisk. 70% av norske oppdrettsselskaper har visstnok underlagt seg WWF sin miljøsertifisering for bærekraftig havbruk, ASC. Etter min mening noe hærk, da WWF som en av to miljøvernorganisasjoner er de eneste som ikke krever at fiskeoppdrett skal foregå i lukkede merder (betingelsen for årlige 900.000.- i støtte fra Marine Harvest).
Uansett er Nova Sea en av de 30% som gir f*** i de enorme negative miljømessige konsevensene oppdrettsnæringen medfører. Sponsoravtalen er intet annet enn et scoop for å få bedre aksept hos majoriteten, for på sikt å kunne produsere enda mer oppdrettslaks.
At en arrangør av et fluefiske-vm biter på kroken, er intet mindre enn en skandale.
Derfor er nesten 300 som har signert, og boikotter!