Jeg bruker ganske ofte fluer med vertikalt bundet hackle på både mygg, stankelbein, vårflue, steinflue og ikke minst døgnfluemønstre. Jeg mener at det finnes noen situasjoner der disse er markant mer effektive enn parachutes. For eksempel er min erfaring at fluer med vertikalt hacklel ofte fisker svært godt når fisken vil ha døgnflueduns som står veldig høyt på vannet. Har flere ganger opplved dette ved døgnflueklekkinger i en spritklar fjellelv jeg frekventerer fra tid til annen: fisken refuserer mine parachutes, men når det kommer en knusktørr, litt bustete dun med vertikalt hackle seilende tar den tvert. Og i litt vind på et fjellvann er det lite som slår en rufsete tørrflue med brunt vertikalt hackle som står høyt på vannflata. Litt bevegelse så att den såvidt skater litt på bølgene - bang!
Jeg er ikke plaget med propellering selv om jeg bruker 0,15. Tror problemet ligger i genetisk hackle, som blir alt for stivt og "barberkost-aktig". Jeg bruker stort sett bare indisk hackle til fluer med vertikalt hackle, og da blir hackelet akkurat passe rufsete - busta peker litt alle veier. Fordi indisk hackle er litt mykere kutter ikke fibrene vannflata på samme måten heller, hacklefibrene bøyer seg istedet for å skjære igjennom og flua hviler på vannflata.