Jump to content

Håvard Stubø

Medlem NFF - 2017
  • Posts

    2108
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    17

Everything posted by Håvard Stubø

  1. Hei! Her kommer det en ny liten film, den første i en serie om sommerens fisketurer:
  2. Har erfart akkurat det samme med kobberhoder på små nymfer, som jeg bruker en del ved sightfiske på "flats" i fjellvann med stor ørret og røye. Jeg har ikke noen løsning på problemet, men har erfart ved sightfiske at det bare er fint at de ikke glinser så mye, ihvertfall under gode spotteforhold (sterkt sollys, vindstille, spritklart vann). Da er fisken ofte skeptisk til ting som blinker, og langt mer hissig på litt mattere ting. Men hvis man blindfisker i litt mer farget vann vil man jo gjerne ha litt "bling", så jeg ser absolutt problemet, men har som sagt ingen løsning.
  3. Min erfaring er at bare det er grønt og i noenlunde rett størrelse, så funker det som snus. Men viktig å ha noe som ligner, fisken blir skikkelig selektiv. I siste del av denne filmen er det litt bjørkemålerfiske:
  4. Ser veldig bra ut den pakken der! Størrelsen på sensor har litt å si, ja. Det går både på dybdeskarphet, lysfølsomhet, og en litt udefinerbar estetisk kvalitet. Sensoren i GH3 er vel en såkalt micro 4/3, som er halvparten så stor som en fullformatsensor. Sensoren på 60d er midt i mellom de to, eller litt nærmere fullformat, og den sensorstørrelsen kalles APS-C, eller Super 35. Litt av en begrepsjungel i dette gamet, nesten like ille som fluefiske:) Men det betyr egentlig ikke allverden, man får lekre bilder, altså, og du kan absolutt få det filmpreget du er ute etter med GH3. Det finns forøvrig adaptre som gjør at man får et lignende uttrykk på Micro4/3 som på fullformat, f.eks.:
  5. Gode tips fra Jan her! Et annet kamera som kan anbefales er Canon 60D eller 70D. De er ganske billige brukt nå, har fin videokvalitet, og har overraskende bra værtetting, noe som er veldig kjekt når man filmer utendørs. Har filmet mye i regnvær med 60D. GH3 er et veldig bra kamera, ulempen er at sensoren er litt mindre enn på f.eks. Canon, Sony eller Nikon. Men det blir veldig bra resultat med det også. Mht optikk sverger jeg til gammel manuelloptikk fra 70- og 80-tallet, gjerne objektiver med fast brennvidde. De er små, har veldig smooth fokusring, og fås kjøpt for nesten null og niks på ebay. Som regel er de skarpe nok i massevis for filming (og vanlig foto, for den del). Gode merker er f.eks. Nikon/Nikkor, Pentax/Takumar, Olympus/Zuiko etc. Adapterringer til hvilket som helst systemkamera koster typisk rundt ti dollar, så det er ikke noe problem.
  6. Hei! Var på fiske- og filmetur med Rolf Nylinder for knappe to uker siden, og Rolf har laget en herlig film fra turen. Værsågod!
  7. Ja, dette mener jeg er fisk som tar fjærmyggpupper rett under/i vannskorpa (det er svært ofte det fisken vaker på når det ser sånn der ut, tidlig på sesongen). Sett på en liten buzzer på tynn fortom, fett inn fortomsspissen frem til et par desimeter fra flua, kast litt foran fisken, og beveg flua veldig sakte, gjerne med hand twist. Så er det bare å stirre på den flytende delen av fortommen. Når du ser bevegelse i fortommen gir du tilslag umiddelbart. Voila!
  8. Jepp. Verre er det egentlig ikke, etter min erfaring.
  9. Hei Markus, Trondheim er et flott utgangspunkt. Bodde i Trondheim i seks år, og fisket en del, mest vår og høst siden jeg var nordpå på sommeren. Var et par turer i skogsområdene rundt Trondheim, men der kreves det nok en del arbeid for å finne de virkelige godbitene. Et generelt tips er å snakke med folk som henger rundt der det selges fiskeutstyr. Da får man ofte bra tips. Selv fisket jeg hovedsaklig opp mot svenskegrensen da jeg bodde i Trondheim, og hele veien fra Rørostraktene til og med Namsskogan er det uante muligheter. Prøv deg frem med en blanding av karttjenester/flyfoto på nettet, nettsøk på "ørret + diverse stedsnavn", og krysspeil med geologiske kart. Da finner du gull før eller siden.
  10. Frihetsfølelsen man får av å være på fisketur og ta ting som det kommer. Setter egentlig den vel så høyt som selve fiskeopplevelsen.
  11. Etter min mening er det vanskelig å si noe universelt om dette med timing på tilslag. Det er og blir en "feeling"-greie. Og noen ganger har man som kjent overhodet ikke feeling;) Ved lange kast i store elver kan det være vanskelig å være rask nok. I en ikke ukjent elv i Troms er det for eksempel helt vanlig å måtte kaste opp mot 25 m og så mende mye i tillegg. Da må man naturlig nok slå til med all kraft, øyeblikkelig, ellers får man som regel ikke kontakt i det hele tatt. Blir en god del bomslag under sånne forhold. Og helt motsatt er det hvis man sightfisker etter storfisk på kloss hold i stille vann. Da er det nesten umulig å vente lenge nok, og et rolig stangløft holder i massevis. Trikset mitt da er å vente til jeg ser fortommen røre på seg. Og det kan være vanskelig nok når du ser alle detaljer som i et akvarium... Blir lett en del bom da og. De fleste tilslagssituasjoner er vel et sted mellom disse ytterpunktene timingmessig. Noen ganger kroker man alle fiskene som tar flua, noen ganger går det skeis. Og som flere her er inne på tror jeg at det har mye å si hvordan fisken tar flua. Enkelte dager er det nesten umulig å bomme på tilslaget, og fisken kroker nærmest seg selv, gjerne dypt. Andre dager virker det som om de fleste fiskene bare dytter i flua.
  12. Prøver å reise så lett som mulig, og de siste to sesongene har jeg bare hatt én flueboks i fiskeveska, sesongen gjennom. Det er riktignok en svær tørrrflueboks med masse rom og et utall fluer, men én boks holder i massevis for meg (tørrfluer, klekkere og pupper/buzzere). I tillegg har jeg et par zip-lock-poser med "dirty tricks" (én pose med div pheasant tail- og hareørenymfer, og én pose med et par Wolly Bugger, noen muddlere og to Mickey Finn). Får jeg ikke noe da, så står det ikke på redskapen.
  13. Nydelig flue, tviler ikke på at den fisker! Selv bruker jeg Ismopuppan mye under samme forhold, og den funker også veldig bra (kjøper mine fra Ismo selv).
  14. Enig. Og det samme gjør jeg i fjellvann over tregrensen. Min erfaring er at det kan være veldig stor forskjell på to temmelig like vann som ligger helt nært hverandre, på samme høyde. Det ene kan være steindødt samtidig som det klekker f.eks. grandis i det andre, med masse vaking. Dette er etter min mening noe av det aller fineste med fjellfiske i områder som har mange vann og småelver - man kan liksom shoppe litt rundt. Og skulle det være steindødt overalt har man i det minste fått litt mosjon:)
  15. Hvis det er helt dødt drar jeg som regel videre ganske kjapt. Det verste er når det er helt dødt bortsett fra én stor fisk som vaker svært sjelden og helt uten mønster. Da vet jeg innerst inne at det er veldig liten sjangs for å få noe, men det ender ofte med at jeg svir av mange timer på meningsløs truing.
  16. Har vært både i Slovenia og på Hökensås (sammen med Lars Nilssen). Personlig hadde jeg mindre problemer med Hökensås enn Slovenia. På Hökensås vet man hva man får, og hele greia er ærlig og rett fram: Rotenonbehandlede skogstjern som tidligere var fulle av mort, abbor og gjedde fylles opp med oppdrettsfisk, slik at vi fluefiskere skal kunne kose oss med lettfanget, storvokst edelfisk. En slags blanding mellom fornøyelsespark og natur. Slovenia synes jeg derimot var ganske trist, fordi potensialet der er så stort. Fra naturens side er landet et slags Europas svar på New Zealand: Et varmt, gjestmildt fjellandskap med utrolig vakre, næringsrike elver med flotte klekkinger. Bortimot optimale livsbetingelser for laksefisk - lang sesong og perfekt vanntemperatur store deler av året pga av kombinasjonen av høy lufttemperatur og relativt lav vanntemperatur (smeltevann og kildevann). Det kunne vært helt fantastisk der. I stedet velger de å dumpe tonn på tonn med voksen oppdrettsfisk, (mest regnbueørret, men også mye marmorata og harr) i de ganske små elvene, samtidig som de konsekvent markedsfører det som "wild fishing" "wild rainbows and marble trout" o.l. Fisket er minst like unaturlig og fake som i Hökensås. Små kulper i strie fjellelver/bekker holder hundrevis av kilo med fiskekjøtt. På de verste stedene virket det som det var uendelig med regnbueørret, og vi kunne sikkert tatt 100 ørreter over 1 kg på tørrflue i samme kulpen. Alle som har tilbragt noe tid ved et naturlig vassdrag ser straks at dette er bare tull. Som en av de lokale guidene sa det: "yes, most trout rivers in the Balkans have become pig farms, but that´s what the customers want, unfortunately".
  17. Ja. Det virker dessverre som om mange fluefiskere synes det er er helt OK at det settes ut voksen oppdrettsfisk i vassdrag som produserer stor, flott villfisk helt av seg selv. Skjønner svært lite av dette. Enig i at det er skremmende. Og jeg synes det er like trasig når det settes ut voksen oppdrettsfisk i vann der fisken ikke reproduserer. Er noen vann oppi lia her som har blitt utsatt for dette. Hvis det settes sparsomt med yngel/små settefisk i disse vannene blir resultatet flott og supersprek kvalitetsfisk som oppfører seg like naturlig som noen villfisk. Lite er så kjipt som å hale opp en sånn nitrist, svømmeudyktig pelletspuck fra et sånt vann.
  18. Har opplevd det samme. Synes det er nitrist, rett og slett. For meg gir det et skikkelig antiklimaks, og hele aktiviteten fluefiske strippes for mening.
  19. Har hatt en flott sesong med masse turer. Tror jeg har fisket litt mer i sommer enn jeg pleier, faktisk. Føles ihvertfall sånn. Har tatt turen hver gang jeg har hatt den minste sjangs til å komme meg avgårde. Både veldig godt og skikkelig ræva fiske, og bra klekkinger ved noen anledninger. Årets døgnflueklekking for mitt vedkommende var nok vulgataen i Banjodalen, men traff også på en meget kraftig multiklekking av døgnfluer i en ikke ukjent elv i Indre Troms 18. juli. Da hadde jeg selvsagt ikke tid til mer enn noen få kast pga et fly som skulle rekkes. Så det ble bare vas, til tross for flere store og steady vakende fisk. Men sånn er det jo innimellom, og det er vel en stor del av sjarmen.
  20. Min erfaring med Bibio er at under skikkelige massesverminger er fisket best fra de første insektene begynner å kræsjlande tidlig på formiddagen, og frem til rundt klokka tre-fire på ettermiddagen. Da er fisken som regel så stappa at vakinga dør ut. Overflata er gjerne så mettet med insekter utover ettermiddagen at det blir noe håpløst over fisket, selv om det skulle være sporadisk vaking fortsatt. Ved svakere sverminger, i etterkant av hovedsvermingene, er det gjerne først i kveldinga at det blir nok bugs til at det blir utstrakt vaking. Fisket på Bibio fra andre uka i august til rundt 20. september i "mine" fjelltrakter i fjor.
  21. Herlig film! Man får rett og slett lyst til å ta en tur til Island.
  22. Jepp, noe Aurivilli-klekking i en fjellelv oppi høgget her i går ettermiddag. I dag er det varmere, så håper på litt flere av sorten. Kjører nuh! PS! Er ingen entomolog, men er temmelig sikker på at det var Aurivilli. Gransket dyret grundig. Det er uansett ikke uvanlig med veldig sein Aurivilli der, elva er vanligvis ikke fiskbar før midten av juli pga meget alpint nedlagsfelt.
  23. Artig med Bibio! Etter min erfaring er det massesverminger av Bibio som gir det aller beste tørrfluefisket etter stor fisk i fjellet. Her i høgget er det null og niks i år, dessverre. Men i fjor var det bibelske mengder på begge sider av kjølen her oppe, så det er vel et par år til neste gang. Forrige gang var for øvrig i 2011, så det kan virke som det er lengre mellom hver gang her i nord.
×
×
  • Create New...