Wolfram Schott

Karl-Heinz Henschel skriver i sin bok "Die Technik moderner Fliegenrollen", (2005, 295 sider tekniske saker, men utsolgt for tiden) om anvendelige aluminiumslegeringar til sneller, og nevner da spesielt AlMgSi1 (6082) og AlMg3 (5754) som särs brukelig. Förste sort er lettere bearbeidbar mht skjäring/fresing. Ogsaa egnet skal väre AlMg4,5Mn. http://www.henschelreels.com/

Nei, er i faste hender jeg

Fant denne i nettet....

Jeg bruker 400 papir, etterfulgt av polér-rouge paa laerskive, etterfulgt av filt-skive, som tilsvarer sikkert 2400 korn. Saa en kort omgang i ultralydbad (bensin) aa fjerne smuss som maatte sitte igjen.

Jeg vil tro at det er en ny serie, som er tiltenkt karbonfolk. De "gamle" ringer i "bright chrome, black, or bronze finish" er nok fremdeles aa faa, tro. Bright chrome er lett aa slipe ned til önsket form, mens paa de andre slipes vekk bronce eller black finish, og maa da "repareres". Legger ved et foto av en ring (ikke Snake Brand) som viser hvordan jeg preparerer "taaspissene" paa mine ringer.

Ut i fra ID paa "stripperen", som er da kanskje 5-6 mm (?), begynn med 3 eller 2, saa nedover til 2/0 eller 3/0. Ingen stor vits aa gaa til 4/0, selv paa en Orvis Superfine, da ID paa spissringen (loop) er vanligvis större og du vil da faa en "innsnervring" paa de siste 2-3 ringer.

Recoil sine fötter paa snakeringer er for lang, etter min smak, spesielt de smaa dimensioner (2/0, 3/0 4/0). Maa kappes med ca. 1/3 – 1/2 at ikke surringer blir overmaadig lang (og tung). Saa er taaspissene ikke tilstrekkelig slipt/avrundet for en fin overgang mht surring, som er en tung jobb aa gjöre: Materialet er svärt hardt (titanlegering), og pga. elastisiteten av den tynne traaden er det vanskelig aa holde ringen stödig under nedslipinga. Jeg gjör det i dreiebenken med diamantskive, og da maa en passe aa ikke brenne föttene. Saa er föttene ikke banket flatt (kun spissen paa de störste dimensioner), og den runde tverrsnitten gjör det litt vanskelig aa holde ringen stödig og beint under surringa. Med mindre du "flatter" undersiden av föttene, som igjen er vanskelig. Banking (mot hardt staal!) förer lett til at materialet sprekker (Maa glödes. Forsiktig! Lett aa brenne), og sliping er som aa operere öynene paa en flue. Snake Brand kan du bruke rett ut av posen. Avrunding/nedsliping paa taaspissen er nok litt braatt etter min smak, men det gaar. Vektfordelen av Recoil ovenfor Snake spiller ingen stor rolle, syns jeg, pga. surringer plus lakk i og paa surringer er tyngst, uansett.

Snake Brand

Plus et par-tre draaper oppvaskmiddel (Zalo e.l.)

Impregnering foregaar med forskjellige vesker som suges/trykkes (vakuum) inn i bambusen. Det var Wes Jordan som hadde utvikklet den förste prosessen med riktignok bakelitt, som var et helt nytt sak tilbake i 1948. Patentet tillegnet han Orvis, sin arbeidsgiver i sin tid. Sharpes og andere overtok prosedyren etter hvert. I dag brukes andere kjemikalier. Ikke olie, men forskjellige kunstharpikser. Mike Brooks tex er en av dagens "impregnatörer" http://www.brooksbamboo.com/ Impregnering gjör bambus vanntett iom at substansen sitter inn i bambus og tetter den mot inntrenging av vann, ikke utenpaa som lakk. Lakk er bare paa surringer, selvsagt. Aberet er, som Staffan sa, at vekten ökes med 10 prosent eller mer, og stangen blir mer "svingtung" (slaskete, som Staffan sa). Fordelen er at den er altsaa vanntett. Jeg personlig ser ingen ting useriös paa methoden. Det er/var et (av mange) forsök aa fremme egenskaper paa fiskestenger, riktig nok lenge för glass-/kullfiber ble oppfunnet. Holdbarheten er like god/daarlig som ved lakkerte stenger, bare lakken er uskadd. Lakk sitter utpaa bambus, som en tynn hinne, og beskytter bambus mot inntrenging av vann, naar det regner eller ved et "dukkert". Lakk, hver lakk, er gjennomgjengelig for vannDAMP. Tar bare litt tid (dager/uker), saa er det oppnaadd en balanse/utjevning) mellom (yttre) relative luftfuktigheten og bambusens fuktighet. Legger ved en link til original Patentskrift: http://www.google.com/patents?vid=USPAT2532814&id=_99SAAAAEBAJ&printsec=abstract&zoom=4&dq=split+bamboo+fishing#v=onepage&q=split%20bamboo%20fishing&f=false Saa en abstract av patentet

Recoil sine snake-guides er desidert de letteste som finns. Her en vekt-tabell, med noen "vanlige" Perfections til sammenligning. Särdeles tynn traad av en eller annen Titan-legering, som er altsaa elastisk. Andere paastaar at de ogsaa "piper", men har ikke hört det selv. Har prövd de paa en bambus-stang (8' # 4 hullbyggd), og er fornöyd saa langt. Aberet er prisen... Om vekt-fordelen er virkelig avgjörende, det spörs. Vekt Recoil-Ringe Perfection Störrelse Vekt (g) snakes (g) 4/0 0,0269 0,0592 3/0 0,0334 0,0875 2/0 0,0361 0,1003 1/0 0,0463 0,1648 1 0,0472 0,2789 2 0,0610 3 0,0818 4 0,1009 5 0,1270

Hopkins & Holloway sine enbente er heller ikke verdt saa mye. Visst er de en tanke lettere enn snakes, men vi snakker her on en-to tiendels gram. Ved kjöring av fisk/dobbeltrekk/böydd stang saa gir de en ulyd fra seg (vibrerer, piper) pga friksjon snöre mot metall, og pga at de staar högt fra blanksen. De svarte som betegnes som DLC (Diamond Like Coating) er ogsaa helt ubrukelig. Det tynne coatingen slites gjennom ved tredje dobbeltrekk, og materialet som ligger under er vanlig rustfritt staal (ikke krom eller forkrommet), som ikke taaler all verden. Snöret graver seg ned og ringer maa byttes etter en (for tidlig) stund. Det er mine erfaringer.

Interessant eksperiment. Hvor stor en den inkluderte konus-vinkel? Eller spört annerledes: Hvaa er dimensionene (flat-til-flat) i enden og i begynnelsen av hanholken (og tilsvarende inne i hunholken), og hvor lang er "bärelengden" ?

http://www.maritimt.net/arkforsk/norskem.htm

Selv om Garrison anbefaler aa sette ringen när hunholken, saa er det neimen ikke hugget i fjell. Du kan gjerne flytte den en halv, hel eller halvannen cm lenger ned, uten skade mht aksjonsforandring eller for stor paakjenning paa overgangen til holken. Da har du plass og mulighet aa bruke kantbevikklinger paa begge surringer (holk og ring). En annen mulighet er aa sette den ene ringfoten rett paa "serrations" av holken, som HL Leonard pleide aa gjöre paa mange av sine stenger. Se venstre stang paa foto.

Enig med Torbjörn: pröv Antique Gold med sprit, saa ev. med lakk. Kan bli fin. Ja, og svarte tippings.

"Nå vet jeg ikke hva jeg skal bruke" Alle traader/farger, baade silke og (litt mindre) nylon vill blir mye mörkere naar de lakkeres. Spesielt de som er mörk i utgangspunkt, som brun eller mörk grönn. Er bare saannt. Brun paa brun er vanskelig. Du har neimen ikke mye utvalg av farger paa en allerede svärt mörk blank, om de skal ha en viss kontrast til "underlag". Brun blir nok svart, ja. Eneste utveien er da aa bruke Color Preserver, men som Thorbjörn og Staffan sa: ikke min smak, heller. Byr dessuten paa problemer: det er en stor fare for at lakken som paaföres senere vil trenge gjennom CP og danne stygge mörke striper ("bleeding through"). Fraraader. Legger ved 3 fotos: Fra en Payne med CP, der de brune surringer (omtrent Java Brown fra Pearsall's) er behandlet med CP, fra en Young som er svärt mörk og har ogsaa CP-behandlete brune surringer, og en i utgangspunkt temmelig mörk stang fra Wojnicky, med lys brune surringer uten CP som nesten "smelter" i hop med bambusens farge. Gjör et försök med lakk, saa ser du. Hvaa med rödt, da?

Med den mörke/brune blanksen din og dertil brun surringstraad som gir lite kontrast vil slike "uskjönnheter" ikke väre fullt saa fremtredende som ved en blond blank. Men lell...

Sigve Et tips til pene surringer: Etter surringene er ferdig, ta en liten akvarellpensel (jeg bruker st. 5-6-7) og paaför surringene rödsprit (jeg bruker 96-en...) til de er helt mettet. Da blir traaden mörkere, omtrend slik han blir naar du lakkerer den (uten Color Preserver), og alle eventuelle löse og/eller faste/tette surringer/omdreininger vises tydelig. Saa tar du Oddbjörn sin verktöy eller noe passe og forskyver de omreininger litt, inntil du faar de jevn, uten for lyse eller for mörke partier. Det gaar i vaat tilstand, eller saa venter du et par minutt til spriten er fordampet og traaden er törrt. Du maa ha god og skarp lys, og kontroller gjerne i daglys (sol). Jeg legger ved et foto der surringer er IKKE helt som de skal/kan väre. Spesielt paa paa höyre foten ser en lyse partier i midten, som burde väre utjevnt med en "burnishing tool". Her burde en ha forskyvet begge höyre og venstre partier (som er särs mörk/tett) litt mot midten. Her er det hele lakkert. Alle "feil" vises ubarmhjertig...

Hei Sigve Vidar bommet litt, da hans ringavstander er fra en 6' 9" Garrison stang (model 193). For en 7' 3" stang som den her 204E er tallene, tatt fra side 157 i "bibelen": Butt section (maalt fra enden av stangen): 25 1/2'' 7mm (OD) stripping guide 34 3/8'' # 1 snake guide 42 1/4'' # 1 snake Tip section (maalt fra enden av hanholk): 5 3/4'' # 1 snake 13 1/4'' # 1/0 snake 20 1/4'' # 2/0 snake 27'' # 2/0 snake 33 1/8'' # 2/0 snake 38 5/8'' # 3/0 snake TipTop #4 = 4/64" ID Haaper det hjelper. Forövrig er den her 204E min favorit blant alle publiserte Garrison tapers. Godt valg, er jeg sikkert. Men for sikkerhetens skyld, maal lengden av stangen, om den ER 7' 3"... en vet aldri. Hilsen Wofram Edit: legger ved en scan fra side 157 med alle ringavstander

Ryggen eller "spine", er gjerne resultatet av en del forskjellige aarsaker som oppstaar under rulling og "curing" av blanksen. Det kan dreie seg om en enkelt "feil" eller om en kombinasjon av flere/alle i vedlagte opplysning, gjerne ogsaa flere/mange ganger langs etter blanksen, eller paa forskjellige steder. Det kan da väre baade 2 og flere "rygger", om ikke alle er like särs utpreget. Vedlagt noen utklipp/scans av boken "The Technology of Fly Rods" (Don Phillips, 2000)

Korken skjäres av med kniv, litt forsiktig og stykk for stykk; saa finpusses blanksen med smergelpapir ev. fulgt med fin staalull. All gammel lim maa fjernes.

Hmmmm... har ikke tellt de, men kanskje 5 timer, fordelt over flere dager?

Har sysslet litt i sløyden og knipset en del bilder, som kann være interessant for stangbyggere. Takk til Vidar for hjelp med rettskriving. Aa skifte kork.pdf

Vi var innom dette med stresskurver og dens tolking tidligere. Kanskje lurt aa bla tilbake? http://fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=9031.0 Hilsen Wolfram