Truls

Jeg hadde kjøpt ridge delta på nytt. Det går som ei kule, og passer både stanga det sitter på og min kastestil. Det er jo også to momenter som er viktig å tenke på.

Jeg bruker femmeren mye under sjøørretfiske og det er ikke noe problem i det hele tatt på de dagene det ikke blåser katter og bikkjer. Jeg bruker riktignok ridge delta, men har volantis i klasse 6 på sjøørretsekseren, og det hadde gått like fint i klasse5 på en femmerstang. Null problem, så lenge vinden ikke er for hard, men jeg er vant til vinden da, så det er litt kasteteknikk som styrer dette også.

Fine fluer som helt sikkert funker. Selv foretrekker jeg mest mulig bevegelig materiale i fluene om man tenker fiskbarhet fremfor utseende. Du må komme deg ut og prøve dem!

Det begynner å bli en stund siden nå, men jeg måtte ha en avslutningstur i nærområdet her hjemme før fredningen inntraff når elgjakta starter. Det var en veldig todelt tur, hvor formidaggen var helt håpløs, det var helt blikk stille og bare man la ned snøret så var fisken vekk og vakingen slutt. Det ble et par frustrerende timer, før vinden endelig kom og det skulle hjelpe veldig på lettskremtheten. Det ble mye færre fisk som vaket, men de som gjorde gikk veldig steady og plukket det som kom innen området deres. Så enden ble tross alt veldig god, jeg fikk 4 eller 5 i hoven og et par som slapp underveis. Etter dette var det bare å se mot salt sjø og sølvblanke ørreter!

Det er lettere for en ørret i sjøen å nå en vekt på to kilo enn det er for en ørret i ferskvann. I ferskvann er du avhengig av at habitatet tillater det mht næringstilgang, mens man i sjøen er avhengig av å fiske i rett habitat for å komme i kontakt med dem, om man fisker spesifikt etter disse vel og merke. Det er enormt mye vann i sjøen, og det er ikke mange ørreter på over to kilo (tenker spesifikt oslofjorden) så å finne de er litt som nåla i høystakken. Så det spørs hva man skal prioritere. I tillegg så flytter disse fiskene seg mer eller mindre kontinuerlig, bare sånn for å gjøre livet litt mer interessant og uforutsigbart... jeg sa litt om biotoper i forrige innlegg i tråden, det er litt nøkkelen om man går målrettet til verks. Husk synk 3... Selv liker jeg å fiske på steder jeg synes er visuelt flotte og områder som jeg trives å være i først og fremst, men også steder som har interessante/spesielle og varierte biotoper, og jeg har funnet noen slike steder hvor man også kan være rimelig sikker på å treffe på fisk på stort sett hver tur, og også fisk som det er litt fart i, og jeg treffer regelmessig fisk på mellom 6-700g og opp til litt over halvannen kilo. Men sjøørreten vandrer gjennom sesongen, så man må vite hva som gjelder ut fra årstiden. Jeg pleier som regel å slumpe borti en eller to slike i løpet av sesongen ved 'vanlig' fiske (de siste årene har det blitt langt færre turer dessverre) men kan treffe de mer hyppig om jeg fisker utelukkende etter stor ørret, noe jeg sjelden gjør... det er mer interessant å treffe på litt mer action og jeg liker å være på farten hele tiden, og som sagt så velger jeg heller en naturflott plass med ulike biotoper innen kort hold. Fiske sjøørret er så mye mer enn et mål eller en strek på en vekt. Først og fremst er biologien til sjøørreten så utrolig fascinerende! Antall timer tør jeg ikke tenke på mellom hver tokilos, bestandene er ikke som før hvor det var ganske vanlig å treffe på ørret over to kilo. Men det kan være mulig å komme dit igjen, om man verner fjorden så det er overflod av mat, restaurerer bekker, og ikke minst begrenser uttaket av stor fisk! Jeg ønsker meg økt minstemål (45cm) , og innføring av maksmål og baglimit. Det er tiltak som ville gitt mer stor fisk. Er man så heldig å få en skikkelig stor sjøørret - så sett den ut igjen! Slike fisker vokser ikke på trær.

Hei, denne skryter de veldig av her inne

Jeg har fått unnagjort den første dedikerte sjøørretturen for sesongen, og den må vel kunne sies å ha startet bra! Jeg har hatt et par turer ut på de ytterste holmene når jeg uansett har vært i sjøen, men nå var det mer ørret å finne langs land på et par øyer jeg fisker litt fra tid til annen. Upåklagelig fangst med to på ca 700g, en på godt over kiloen og en på ca 1,8 som største. I tillegg noen mindre fisk. Alle tok på en liten sildeimitasjon og relativt raske inntrekk. Merkbart mest aktivitet når det var god fart i vannet. En hannfisk på 700 måtte finne seg i å bli middag. Veldig artig kondisjon på fisken nå. De har hatt det godt i sommer!

He he 😅 lo godt når jeg så denne. Vet ikke om jeg har all verdens å bidra med egentlig, du virker ikke akkurat 'lost' på dette området du heller. Har du prøvd deg noe i år (etter sommeren)? Men jeg er nå glad i denne sjøørreten da. Den har begynt å innta en del områder for sesongen nå. Artig å følge innsiget. Skulle gjerne fisket mye mer enn jeg gjør nå.

En tokilos sjøørret er ikke noe du bare kan gå og hente deg. Det er vesentlig lenger mellom disse nå enn det var for en del år siden. Om man ser i bekkene så er det først og fremst fraværet av stor fisk som er bekymringsverdig, og årsaken vi selv kan påvirke er først og fremst fiskepress. Det tas ut for mye av de større fiskene, og da blir det færre å gjenfange og færre stor fisk i bekkene med de fordeler egg og yngel har og genene de bærer på. Stor sjøørret settes ut - uten unntak! En annen ting verd å nevne er at sjøørreten nå flakker mer rundt enn de tilsynelatende gjorde før, og mye fisk går pelagisk og dukker plutselig opp et nytt sted langs land og et helt annet sted. Man skal med andre ord være på rett sted til rett tid. Hva skal man se etter..? Jeg vil si at stor fisk er lettest å treffe der det er mye strøm, og ofte finner man den på rullesteinstrendene som ligger ut mot dypt vann, og ikke minst ut mot åpen sjø, for ikke å snakke om åpent hav... veldig ofte er typiske storørretsteder der man sjelden eller aldri finner støinger på senhøsten og vinteren. En støing over to kilo er naturligvis ikke "tellende fisk" uansett. Frittliggende grunner ute på dypere vann kan også være magneter på stor ørret, der presses masse vann fra dypet opp mot overflaten. Siste sakene verd å nevne er trange sund og overganger mellom brakkere vann og salt sjø, helst så langt ut i skjærgården som mulig. Steder som holder brisling og sild er naturligvis steder stor ørret oppsøker, så å lete etter stimer med byttefisk er en naturlig del av jakten. Egentlig er det mange steder som kan levere stor ørret, all den tid du kan treffe på de nesten hvor som helst. De flytter seg hele tiden! Biotopene jeg nevner er langt viktigere enn de spesifikke plasser. Regn med mange lange timer uten fisk, det er litt typisk for områder hvor man får de store. Når det endelig smeller, så kan det være noe skikkelig...

Helt passe bursdagspresang det! Gratulerer med både fisk og dag 👍

Jeg ville ikke tenkt tanken på å bruke løkkeknute på tørrflue, der er det om å gjøre å ha minst mulig snørekluss som avslører lureriet. På samme måte ville jeg ikke tenkt tanken om å fiske under vann uten å bruke løkkeknute, da man fjerner mye av gangen til flua.

Jeg var ikke klar over navnet på knuten, men ja, jeg bruker den til tørrfluer. Funker helt topp! Til alt som fiskes under vann så bruker jeg løkkeknute

Til fluer som brukes under vann så bruker jeg rapala-løkke og til tørrrfluer en vanlig slikknute men jeg trer sena tilbake gjennom løkka så det ikke sklir. Disse er knuter som aldri svikter

Artig å følge msd hvordan sjøørreten trekker inn mot land i løpet av sesongen. Først ute i Halden og hvaler, og så går det gradvis innover fjorden og vestover. Det vil si, det skjer jo ting på nettene hele sommeren men 'hovedtrekket' følger et ganske bestemt mønster. I mine områder så kan man fra slutten av august og utover treffe på fine stimer på de ytterste holmene ut mot åpen sjø, og spesielt der hvor tidevannet lager masse bevegelse. I år så har det vært noen ytre odder og skjær hvor sjøørreten har opptrådt og avslørt seg med å hoppe rett opp og lande på flatsiden. Når man ser enketfisk som gjør dette er de vanskelige å få, men når en hel stim gjør det så kan man gjøre noen varp. Jeg var heldig og traff på en slik stim og fikk en haug med ørreter. I sterten var de ukritiske og tok det meste, før det ble mer sært, og de tok kun lopper. Plutselig dro det til noe helt drøyt og årets første skikkelige ørret dro til loppa. En stor hunfisk ga en herlig fight. Får håpe dette lover godt for sesongen som kommer. (Ps blodet kommer fra en gjeng makrell som må finne seg i å bli middager...)

Om det er blikkstille og ikke vaker, så er det perfekt å finne seg en plass med god oversikt og sette seg ned i lyngen og ta livet mest mulig med ro. Gire ned og slappe av. Så ser man etter hvert om det er noe som skjer. Fiske på skauen for min del handler om å fiske med tørt på vakende fisk. Om det ikke skjer noe så er det enten en strekk i lyngen eller rusle rolig langs vannkanten fra vann til vann. Fisker jeg under vann så er det i sjøen eller gjedde, men sjøørret-taktikk funker på skauen også, det er samme art. Og da beskriver Runar det godt over her med ulike teknikker som er lurt å prøve. Varier! Men fisker du med nymfer, buzzere e.l så prøver man jo å imitere insektets naturlige bevegelser. Men ikke vær redd for å bryte naturlig bevegelsesmønster, ofte er det nettopp fda det skjer noe. Om du har tatt noen kast og det ikke skjer noe så ville jeg flyttet meg.

Det er mye sannhet i det. Det er mange fiskerkarriærer som har gått fra å først ville få fisk, så få masse fisk før man jakter på stor fisk og til slutt vil ta vanskelig fisk... Etter en del år så veksler man litt på disse, men jeg er litt der at jeg må ha noe nytt med jevne mellomrom, med noe kjent og kjært innimellom. Enten det er nye arter, nye vann, og skogsområder. Eller nye steder på kysten(men de er det ikke mange av lenger, innen et par timers kjøring...) Det er noe givende i det å prøve noe helt nytt, famle i helt ukjent 'terreng' lære seg artene/plassene og så begynne å lykkes på regelmessig basis. Det trigger meg. Og i de prosessene så endres også begrepet tellende fisk veldig. Jeg husker f.eks første turen jeg lykkes med gjedde utrolig godt. Første sjøørreten, og første skikkelige ørreten (tellende😉) på tørt i områdene her i nærheten.

Veldig ofte så kan man finne svaret i vannkanten. Ofte er det ikke så lett å se om fisken er langt unna så da må man sette på noe man tror den tar. Sjekk også om man ser insekter flyvende rundt. Edderkoppnettet kan avsløre insekttyper noen ganger. Jeg pleier ofte å ta det veldig med ro og la fisken få vake litt mens jeg observerer. Da finner jeg ofte en løsning på hva som blir tatt og hvordan jeg skal 'angripe' fisken best mulig. Ofte ser man en annen fisk som man bør prøve på først, og uansett så bygger man opp mer spenning når man lar den få holde på litt. Følg med, og bruk øynene og tiden til å observere og finn ut hvor det er lettest å kaste fra. Blir man for ivrig så brenner man ofte sjansen sin. Og uansett så er det stor underholning å se på en fisk vake igjen og igjen... Jeg råder ofte ferske fiskere til å ta med notisblokk. Noter ned hva man ser av insekter osv så får man raskt en ide hva man må ha i boksen og man er bedre forberedt til neste sesong. Spesielt viktig i starten hvor det er masse nye inntrykk Menge ganger går det man serverer ned selv om man bommer, og noen ganger er det kul umulig uansett hva man gjør. Heldigvis er fisken for det meste opportunistisk og takker ikke nei til en godbit som avviker fra dagens meny.

Du trenger i hvert fall mygg, maur, stankelbein, en universalklekker (helt svart klinkhammet r.eks) som er fluer som egentlig funker hele året. Du trenger også noen tørre vespertina (brune døgnfluer) og noen klekkere av disse. Vårfluer i både tørt og klekkere og noen streaking caddis (også en vårflue, som fiskes aktivt. Døgnfluene er vår/forsommer, vårfluer er sommer og sensommer.

Nå var det faktisk sf blend jeg tenkte på ja... EP fibre er jo blaute dvaske fibre som klumper seg sammen. Tror jeg må prøve meg på en sånn en. Med sf og litt organza-lignende fibre. Tror det kan bli bra. Veldig gøy at du legger ut så vi kan følge med utviklingen av et nytt fluemønster. Litt artig å se prosessen.

Nei, dette er først og fremst en markedsføringsjippo av dimensjoner. Du oppnår ingen fordeler med et slikt håndtak, utover å miste kontakt med klingen så man får mindre følelse. Et så tykt håndtak er også bare negativt. Du vil oppbå bedre resultater ved å bruke en dyp klinge med kork eller karbonfibergrep. Hva angår lengde på kast så er det minimalt å hente på stangmaterialet, det er teknikk som står for lengden, stanga bidrar minimalt. De har også en historie med kjip markedsføringstaktikk, så jeg ville ikke støttet dette selskapet. Dessuten er håndtaket dritstygt og plastikkaktig, jeg ville ikke våget meg utenfor døra med noe som så sånn ut 😅 Kjøp en ordentlig stang! (Ps, jeg er langt fra så sinnatagg som jeg høres ut)

EP-fiber eller noe sånt kunne kanskje være verd et forsøk?

De første er vel mer tellende enn noen andre! Gratulerer til gutten. Regner med at far var greit fornøyd og stolt også 😉

Det er jo naturligvis bare å prøve, men jeg er overbevist om at man får vesentlig mer fisk om man går ned på spisstykkelse ved tørrfluefiske.

Bare hyggelig! God kveld, og lykke til 👍

Bare så jeg ikke lager noen forvirring her nå... jeg setter det opp som to ulike alternativer punktvis. Alt 1: Jeg tenkte på den tykkeste du hadde brukt, som var tapert ned til 0,28. Den kan du skjøte på som jeg foreslo. Tapert fortom til 0,28. En halvmeter 0.20 og en meter 0,14. Alt 2 vil være å bruke den tynneste som den er med tynn spiss. Det er riktig at å bruke en tykk buttdel vil hjelpe overslaget, så en meter med 0,60, tapert fortom ned til 0,17 og en meter spiss på 0,14. Alt 1 er det jeg tror du lettest håndterer, det er litt om å gjøre å ikke ha alt for lang fortom i starten. Det vil bare lage krøll. 1,5 stanglengder er fint, 2 stanglengder er max. Stort sett er det 2 stanglengder jeg bruker selv i mitt eget fiske i dag, og jeg hadde trøbbel med den lengden i starten.