Blitt noen ørreter over kiloen i år, men denne er den som fortjener å vises foreløpig.
Dagen i dag starta på stusselig vis. Framme ved et av favorittvannene mine så blir jeg møtt av 3 telt. Har ikke noe imot folk, men det var litt voldsomt. Klokka var 0630 og teltmenneskene sov heldigvis. Fiska en halvtime her uten resultat og tok beslutningen om å labbe en ny time til et lite og bortgjemt lurevann. Her satt jeg og venta på vak og vårflueklekking i 7 timer. Det flaksa noen få vårfluer i lufta rundt om kring, men ingen klekking. Det så ut til at festen jeg venta på var utsatt, men så begynte det å vake litt fisk. På vannflata så var det noen mygg, enkelte supersmå vårfluer, noen få døgnfluer og litt maur. I sånne tilfeller har jeg en svakhet for maur. Jeg fikk kjapt en tass på 0,6 og så døde all vaking. 3 timer senere så vurderte jeg sterkt å begynne på den tunge veien hjem, men selv om hjernen hadde bestemt seg for å dra så valgte kroppen og ta en ny runde rundt vannet. Jeg holdt på å gå på tryne da jeg oppdaga et tungt sipvak i en grunn vik. - Dette var for godt til å være sant, den vaker sikkert ikke igjen... - PLASK - Oj så stor den var - (Jeg tenker det hver gang tror jeg, men denne gangen mente jeg det)
Vanligvis så gjør så mange timer uten vak at jeg får hjertebank og kåler til situasjonen når en stor fisk plutselig dukker opp, men ikke nå. Med en ro jeg ikke visste jeg hadde så venta jeg på at fisken skulle vake enda engang så jeg skulle skjønne mønsteret den vaka i. Jeg trodde jeg var lur. Første kast- Bom. Fisken gikk i den andre retningen. Andre kast- Bom. Fisken gikk utover. Og sånn fortsatte det til et vindrag kom og lagde høy sjø og dønninger i 5 minutter. Vakingen stoppa opp i bølgene og jeg var livredd fisken hadde gitt opp overflateføde for i dag. Men straks vinden ga seg så begynte den igjen. Første kastet etter vinden så satt den. Den overfalt maueren min og dro avgårde med en autoritet og tyngde som bare større ørret gjør. Det første utraset var rått, men så begynte en stillingskrig som endte med nervøs håving og seier til meg. Det er årets fineste ørret så langt. Vekta stoppe på 1,5 blank. Den svømmer videre i et vann langt langt borte....