Kjell Karlsen

Boka til Staffan er must. Men jeg vil også trekke frem tre bøker av en og samme forfatter, Gary Lafontaine. Han står for meg som en bauta når det gjelder god fluelitteratur. Riktignok er ikke disse på norsk, bortsett fra den ene, "Mine beste fluer" men dog. De to andre er: Caddisflies og The Dry fly. Veldig enkle og greie å bestille fra USA på Amazon, og relativt rimelige i forhold til tilsvarende i Norge. Det er heller ikke moms på det skrevene ord til Norge.

Den sjisiste ørrr....phu...øøø...huff ørrrreten her var jaggu over 5. Og han Braaaastat har nå vært har alt for mange ganger. Men den 5, nei nærmere 6 kilosen tok jammen meg en....(kunstpause)......auri....hauriv.....viiillli....havre...... (huff så vanskelig) den tok jammen meg en, ja en auriiii......mark tok den.

Det var godt observert Terje, det er ikke måte på til døgnflueklekking i natt. Og ørreten forsyner seg ivrig av matfatet, tror jeg har en 6-7 ørreter innen kastehold her jeg. Og ingen av dem er under 2 kilo. Helt fantastisk å følge min aurivilli imitasjon som driver nedover mot et vak. Venter, spenningen stiger........svuuppp, der tok den. Et perfekt tilslag og det er fast Nyttårsørret i den andre enden. Må bare stoppe opp litt her å ta en liten svelg sammen med mine gode venner Bache Gabrielsen og han Braastad, før jeg begynner å kjøre denne "purka. Ingenting er som en nyttårsfisketur i Fantasiens-dal. Med ønske om et riktig godt Fluefiskeår til alle her på siden Kjell Karlsen

Det er trist når slike ting rammer sine nærmeste. Jeg kan bare gi deg det råd å bruke mest mulig tid sammen med din far på å snakke om gode minner og " reise" ut på nye turer i tankene gjennom vinteren. Det vil gjøre deg godt etterpå, det er jeg helt sikker på. Det er aldri lett å hverken gi eller få råd i slike situasjoner, men jeg har litt erfaring som nok er ganske lik din. Hver eneste dag når jeg står opp og kommer inn i stua, ser jeg bort på veggen. Der henger en kar med et lurt glimt i øyet, og en ørret på 1,6 kg tatt på en E-12 i nevan. Det er far min med sin siste ørret fanget på flue. Dette var vår siste fisketur i 1999, det ble ikke flere turer. Den påfølgende vinteren ble kreftene hans dårligere, og mannen med jernhelse og en altid hjelpende hånd hadde fått dævelskapen kreft. Det var av en uhelbredelig sort, og det gikk fort. Men det jeg minnes med et smil, om enn noe vemodig fra hans sykeperiode, er alle de samtalene hvor vi satt og pratet om alle de fiskene vi fikk sammen, og ikke fikk. Turene opp i ei lita elv med splitcanestanga til far, og som den ene gangen endte med et ufrivillig bad. Og da han stolt satt og så på "guttungen" som hadde lært seg å binde fluer. Nå har læremestern min vært borte i 10 år, og skyggen hans der han lurte i nattemørket etter storørreten er ikke lenger å se langs elva. Men lukker jeg øynene er vi atter på tur sammen, og hans råd og våre diskusjoner om fluevalg er like verdifulle i dag som den gang. Prøv å ta slike minner med de videre, og sett deg ned og mimre sammen med ham om den gode ørretmiddagen, og alle de andre fine minnene jeg er sikker på at dere har sammen. Gjør det mens du kan, det er noe bare dere kan dele og for evig ha sammen. Dette var ment som et råd i god mening utifra egen erfaring. Med vennlig hilsen Kjell Karlsen

Til JB. Jeg har tidligere brukt Bivisible Brown og en Dun variant mye. En knallflue i kraftig strømmende vann med urolig overflate, men også på stille vann har den til tider fungert. Da har jeg best erfaring med å "bombardere" midt i og ummiddelbart etter et vak. Men har også vært en "fiskefinner" som et stripende uromoment. Et gammelt erverdig mønster vi ikke skal le av. Flott.

Sjøl om jeg personlig ikke liker foam i mine fluer, så skal inrømme at du binder utrolig bra Terje. Fluene dine er utrolig flotte, så kan vi væreuenig om materialer og respektere hverandres synspunkter for det. Du vet, om ikke du får fisk på disse, så er det bare å binde dem ennå større, så får du sikkert solgt dem på kondomeriet Terje....hehe fassongen ligner på noe jeg overhodet ikke har sett, bare hørt om.....

De festene som jeg har lagd tidligere har jeg brukt bjørkeemner som har ligget til tørk et par år. Så har jeg grovskjært emne, og tørket det i microbølgeomnen før dreiing. Men det er viktig å være forsiktig så det ikke blir for varmt, bedre å ta det i flere omganger. For det kan begynne å gløde/brenne fra midt inne i emne. Men gjør du dette forsiktig vil du se at fuktighet trekker ut av materialet. Og når du da har dreid emnet og montert, så metter du materiale med olje. Har aldri hatt problemer med dette. Som jeg sa tidligere, se og lær av hva gamle knivmakertradisjoner kan lære oss, da lærer en hvordan en behandler og tar vare på treverket i mange mange år.

Test ut norsk bjørk (valbjørk) og for eksempel svartor, eller et eller annet fruktre. Med å eksprimentere med narvesverte eller Herdins vannbeis og smergelpapir får du frem helt utrolige mønster i treverket som du i utgangspunktet ikke ser. Polering og oljing med foreksempel Danish oil til slutt gir helt utrolige resultater. Bare se på hva norske knivmakere og norsk knivmakertradisjon har av erfaring og kunnskap om slike ting. Det blir ihvertfall kjempeflott. Det er kjempefine emner som er på bildene her, så dette var ikke ment negativt, var bare et lite tips om mulig norske alternativ. Har et par emner fra tidligere Orvis serien superfine her som skal bygges i vinter, og de får slike snellefester. Nysølv og bjørk. Stengene er forøvrig en 6,5 fot klasse 2 (one ounce), og en firedelt 8 fot klasse 4 (Spring Creek). Har også en Orvis Small Stream (7,5 fot klasse 5) som jeg bygde for ca. 16-17 år siden, som nå får en oppshining og litt ny lakk. Denne er bygd i orginalstyle, men med bjørk i snellefeste, som går i mørkebrunt og gul/gyllenbrun. Dette er gjort ved hjelp av Herdins Vannbeis, og litt tålmodig arbeid. Skal se om jeg får ut et par bilder i løpet av jula. Kjell Karlsen

Kjente ikke Toggi personlig, men har lest en rekke av hans inlegg her. Og så merkelig det enn er, så kommer vi fra samme område, Grrenland. Mine tanker og medfølelse går til de som sto han nærmest og hans familie. Dette blir den julen dere aldri glemmer. Måtte du Toggi ha kommet til et sted hvor sjø-ørreten lurer, og du altid har medvind i framslengen. Kjell Karlsen

Jeg er sikkert trangsynt, gammal og grinete, men jeg liker ikke foam i fluene. Jeg kommenterte "Tørrfluepuristen" tidligere på facebook. Så vanvittig fine fluer han lager, også må han utstyre de med redningsvest. Var ikke mye inspirasjon å få fra denne sure gubben, men det er sikkert fisk som vil ha fluene. Men de får dem ikke fra meg, nei "lær" heller fluene å svømme uten "redningsvest".

Sabalo, du har en PM og en mail.

En liten kommentar til det Rune Stokkebekk skriver over her ang. herding av midge-kjeften. Jeg har også hatt en midge til ei stikke av annet fabrikat. Den kunne også virke som om den var dårligere herdet. Men sannhetenvar at den var akkurat like hard som de andre jeg hadde, og materiale eksakt det samme. Dette har jeg hatt mulighet til å teste i forbindelse med min jobb, derfor er jeg skråsikker på det. Men faktum er at du med den lille kjeften også setter inn fortrinnsvis små kroker, og jeg som de fleste andre strammer nok til omtrent like mye om det er en 20 eller10 krok. Dette gjør at du får en mye større punktbelatning i midgekjeften ved bruk av små kroker. Derfor vil den også få en mye kortere levetid. Litt synsing, men jeg antar at du har en ca. 3-5 ganger så stor punktbelastning med en 20 krok kontra str 10. En 24 krok gir følgelig ennå større punktbelastning, og vil dermed gi større slitasje/utmattelse av materiale på det aktuelle punktet. Om en kun bruker den ene til 10 kroker, vil denne ha ca 3-5 ganger lenger levetid enn den som kun brukes til 20.

Litt informasjon om micrometer og nøyaktighet. For å fortelle litt om min bakgrunn, så har jeg jobbet med mekanisk produksjon og konstruksjon i over 20 år. Har også bygget opp et eget målerom som tilfredstiller krav til produksjon av forsvarsdeler etc. Når det gjelder "billige mikrometer", så finnes det en mengde 0-25 mm som en kan få kjøpt for 150-300 kroner. Felles for dem alle er at de stort sett oppfyller alle krav til å måle nøyaktig ned til 0.01 mm. Skal du måle mere nøyaktig enn det går prisen fort oppover, og kan fort komme opp i 1500-3000 kroner. Men det er ingen som kan stå i hobbyrommet sitt eller garasjen og gjøre seg nytte av slike instrumenter. Da krever det det at du har det støvfritt, tempraturkontroll (20 grader celsius konstant), kontroll med luftrykk og fuktighet, da snakker vi laboratorium. Når det gjelder digitale mikrometer, så er de skjelden mer nøyaktig, men de er lettere og lese. Grunnen til at de ikke er mer nøye, er at det er mekanikk inni som er eksakt lik på et konvensjonelt og digitalt mikrometer. Det er bare lagt til elektronikk på detene. Når en skal kontrollere et mikrometer er det viktig å prøve det gjerne på forskjellige målastaver eller passbiter. Eks. helt sammen til 0, så 10 mm og til slutt 20 mm. Da har du sen vandring som sier noe om jamnheten. Det er viktig å oppbevare det tørt, og temperert 15-22 grader er fint. Det er også viktig at måleinstrumentet og delen som skal måles holder samme temperatur. Ikke ta med en del fra garasjen i 2 grader og inn til måleverktøyet som holder 20 grader. Da får du et feil måleresultat, gjerne 2-3 hundredeler på en så liten diameter. Og jo større del, desto større avik. Det er og så viktig å holde mikrometeret rent, tørk av måleflatene med en lofri klut før måling. og under oppbevaring, tørk over mikrometeret og målestaver med en fille bløtt opp med 5-56 eller tilsvarende.

Dette her er en fin tråd, akkurat som Vidar sin var. Og jeg må si jeg undrer meg litt over at en "kamerat-gjeng" kan gjøre så massiv reklame for en importør sine produkter som en nå ser her på forumet. Mens Vidar sin og forsåvidt denne til Sigve blir regnet som reklame for næringsinteresser. Denne tråden her, og den til Vidar har jo en mengde informasjon om hvordan ting blir lagd, og hvordan du faktisk kan prøve deg på håndtverket selv. Hverken Vidar eller Sigve driver med handel av ferdigproduserte produkter ut i et stort forhandlernett. De selger sitt håndtverk som en tjeneste, samtidig som de deler sine triks og hemmeligheter med alle som går med en stangbygger i magen. Synes slike tråder skulle få bestå, da de aldri vil være noen trussel mot noen av importørene eller butikkene som finnes i dette landet her. Og fordi en faktisk prøver å livnære seg på noe som aldri vil gi avkastning i samsvar med innsats, så skal heller ikke alle vi andre få gleden av å følge en prosess og lære hvordan dette håndtverket utføres. Det synes jeg er merkelig og rart, det kan ikke være annet enn misunnelse som reagerer, og får stoppet slike tråder. Jeg håper Sigve fortsetter denne tråden her, også håper jeg moderator ser litt mer nyansert på dette, og ønsker Vidar velkommen tilbake med sin tråd, som var en av de beste og mest lærerike som har vært her på forumet.

Jeg meldte også min interesse her, i tilegg sendte jeg en pm. Ikke hørt noen ting, hverken pr.mail eller pm. Selv om han var innlogget store deler av kvelden. Mister litt interessen når en ikke hører noe.

Har sendt deg en PM

Skal hjem til Arnt en tur i morgen, og da kan det vel hende det er med en dvd når jeg reiser derfra. Gleder meg til å se den.

Du kan selvfølgelig dreie av gjengepartiet til ønsket lengde. Bare ikke ta av for mye, bedre å ta litt i flere omganger. Når det gjelder det lyse treinnlegget, så ser det ut for meg som om det er lakkert. Da kan du fjerne lakken forsiktig med et lakkfjerningsmiddel, og så pusse det forsiktig med våtslipepapir, for eksempel med korning 320, 400 og 600 til slutt. Etterpå kan du ta deg en tur til fargehandelen og kjøpe Herdins vannbeis. Dette er et pulver i ulike fargenyanser, dette blandes ut med vann. Ved å smøre på dette med en myk fille vil du kunne endre fargen på innlegget. Men prøv deg frem på noe annet først. Når du er ferdig pusser du forsiktig med 600 papir (eller finere). lim sammen og olje det godt. Gjerne med Danish Oil. Står mye om dette i bøker om knivlaging. Har selv lagd noen innlegg i bjørk, og selv kjedelige innlegg kan bli riktig snasene. Har på noen brukt "Ibenholt svart" først, så har jeg pusset ned med fint våtslipepapir. Da har den sorte fargen trekt inn i de bløteste delene av treverket og de hardere blir igjen trehvite. Åringer og mønster i treverket har ulik hardhet, og ulik evne til å trekke til seg farge. Etter denne opperasjonen har jeg så brukt en lysere farge, for eksempel "valnøtt". Da vil det mørke mønsteret bli ennå mørkere, og du får en lysere farge på det som er trehvitt. Var kanskje ikke så lett å skjønne, men det finns muligheter for det lyse mellomlegget ditt. Det finns en mengde fargevarianter, som du igjen kan justere mørkheten på med blandingsforholdet, og ikke minst, det er vannbasert. Kjell

For ordens skyld først. Jeg har nå en ny profil med fullt navn, og ikke Kjellfres. Ikke fordi jeg skal opptre under noe alias her (jeg har alltid skrevet under mine innlegg). Men jeg hadde et par dager i forrige uke hvor det var komplett umulig å logge meg på, derfor opprettet jeg ny profil, og kommer til å bruke denne for fremtiden. Interesant å høre noen synspunkter fra erfarne fluebindere og fiskere. Og de fleste synspunkter sammenfaller med mine egne. Selv om jeg ikke har vært så aktiv de siste 4-5 årene, så ligger det nærmere 30 år med erfaring og oppservasjoner bak mine kreasjoner og fiske også. Har også studert insektlivet godt, for å finne ut, og stille min nyskjærrighet om hvordan ting er og henger sammen i vår forundelige natur. Jeg liker også å eksprimentere med nye ting, og kommer garantert til å gjøre det også. Men for meg kan fortsatt en variant av Rackelhanen, eller en E-12 (som jeg synes er fantastisk vakker) være en flott imitasjon. Om du bærer over ved litt propellering under kasting av og til, så synes jeg det er utrolig flott å se en E-12 som dupper på bølgetoppene ute i elv, før en grådig ørret går opp og tar den på vei ned igjen. Kjell Karlsen