GoneFishing

Jeg fraskriver herved alle holdepunkter til virkeligheten i det jeg skal si, frastår fra bruk av vitenskap og snakker bare fra egne erfaringer og oppfatninger som den ydmyke fluefiskeren jeg er. Tenkte jeg skulle dele mine erfaringer fra da jeg byttet stang for første gang. Jeg startet mitt fluefiske med en fryktelig stiv stang, og byttet fra denne til en Fario #4 og en Fluvius 5M. Jeg merket med en gang at jeg plutselig ikke kunne kaste slik som jeg tidligere hadde gjort, og at det ble mye floker og griserumper. I ettertid har jeg igjen byttet farioen til en Winston GVX og merket da dette igjen. Heldigvis gikk dette rimelig fort over (selv om jeg til tider både lager fryktelige griserumper og sinnsyke floker som bare hører hjemme i Farmors strikkekurv). Jeg diskuterte dette med fiskekompisen min da jeg kjøpte GVXen, og har ved hjelp av synsing fra begge to funnet ut at VI TROR at noen stenger er mer tilgivende i kastestilen enn andre. De holder den "rette linjen" til tuppen bedre selv om bunndelene har avvik fra "den perfekte" bevegelse. Derfor tvinger noen stenger deg til å kaste mer "riktig". Kanskje noen kan bekrefte eller avkrefte dette? (Nå skulle Tom Syversen vært en del av tråden!) Uansett! Det jeg har merket er at stangbytte, griserumper og floker på grunn av "en stang som er mindre tilgivende" har gjort meg til en bedre fluekaster. Da fordi jeg MÅ føre stanger riktig for å unngå grisene og rumpene. Som digresjon kan jeg melde at det å fiske med 2 og 3 fluer har hjulpet meg på lik linje til å bli en bedre kaster. Tror jeg! Gi det litt tid, kast mye, fang mye fisk, kos deg, og prøv å finne den kastestilen som hjelper deg å ikke få griserumper eller floker. Bli kjent med stangen! Du ender nok opp som en bedre kaster, og fanger kanskje mer fisk etter det. Du har kjøpt en fantastisk god stang, som jeg ikke ville tenkt på å bytte ut. Istedet siterer jeg Jedi-master Yoda: “Feel the force!”

Popcornet ble spist opp i vente på ny oppdatering... Fredag er nok en god dag for at du tar deg en ny tur i dalen, og en fantastisk tid for oss at du reiser opp. Da kan vi på nytt lese dine fantastiske skildringer fra elvebredden. Frustrasjonen, alkoholismen, frustrasjonen, hverdagsproblemer og beskrivelser av øyeblikk som gjør all frustrasjonen verdt det. Jeg reiser faktisk opp selv, men skal selvsagt poppe nytt popcorn og ha det klart til lesing av oppdateringene dine. Kanskje vi skrytes på benken!

Da var sommerens beste eventyr i gang..! Popcornet er poppet og jeg er klar for daglig oppdateringer..!

Grusomt! Jeg troester meg med at naar jeg holder en oerret over vann i noen sekunder, saa er det ikke stort verre enn da jeg i barndommen dyppet og holdt min 3aar yngre fetter under vann i noen sekunder. Grusomt - Nei! Fryktelig morro - JAA!!

Dette var vakkert, Willy! Det første vannet er koselig som få, bortsett fra storfisken som svømmer rundt der... Det grøsser på ryggen min når jeg tenker på de! Ikke bare er det nydelige bilder, og en fin fortelling, men du forteller om vannene i nærheten også. Takk for at du gir oss rapporten om vann på den siden av byn..! Igjen: Vakkert, Willy!

Solgt! Eller kjøpt! Jeg hadde gleden av å prøve et par MKB liner da jeg var hos Stig på Askøy for å finne prøve nye stenger til sommerens ørret fisk, og jeg må si at de linene jeg prøvde er noe av det frekkeste jeg har prøvd. Jeg stod på plenen til Stig og kastet opp på taket til naboen! HAhaha! Når min elskede Airflo Clear Ridge Delta nå må takke for seg, har jeg ingen betenkelser for å kline til med denne linen. Airflo linen har vært helt genialt! Allikavel; hvis MKB-linen slår over slik som de andre linene jeg prøvde gjør, holdes like uanstrengt i luften, og kjennes like fin i coatingen (selv om jeg stod ute i minusgrader) så er dette en line jeg vet jeg kommer til å elske. Takk for informasjonen, Frode!

Vi husker nok denne dagen lenge, ja! Alt annet enn vinden, regnet, snøen, forfrosne fingre, lekk vadejakker, snørrete neser, og kalde tær vil sitte i minnet. Jeg går fortsatt rundt og kjenner på følelsen av kilosfisken suge seg fast i reken. Da jeg kom på jobb igår traff jeg Erlend i døren. Med en gang vi så hverandre smilte vi fra øre til øre. Lo og skrattet! "Ka skjedde i går?!?" Det fortsetter vi nok lenge med... Nå er alle timene vi stod utvadet til navlen mellom isflak i vinter glemt. Alle banneordene som lagde ekko i de høye fjellene rundt vestlandets fjorder høres ikke mer. All vinden som blåste dobbelt av det yr.no meldte har stilnet. All snø og sludd som har falt på oss i vinter har smeltet. Alle minusgradene som var skyld i is i stangringene vekke. Isen har tint, og det har vi også! Nå sitter vi igjen med én følelse. Følelsen av at all tiden er verdt det. De lange kjøreturene, de mange pølsene, bensinpenger, tapte arbeidsinnntekter, og mangelen på søvn. Verdt det! Vi er en fasinerende gjeng, vi fluefiskere! Evnen til å fortrenge det som ikke er verdt å huske. For oss er hver tur verdt det. Bare følelsen av komme seg ut, selv når fisken uteblir og vi reiser hjemme uten lugg i fluen. Verdt det! For vi rettferdiggjør vår lidenskap gjennom ytterpunktene. Det er ytterpunktene vi husker og forteller om. Vi burde bli opphavet til et nytt gammelt uttrykk. "Brent barn skyr ilden, med mindre det følels godt bare én av tusen ganger"

Jeg ser at fargen på denne linen er "smoke clear". Mitt spørsmål blir da om dette er en glassline..!

Jeg glemte å nevnte at jeg fikk en flyndre også! Min 3dje i karrieren...

Here Goes! Igår var noe av det drøyeste! Jeg har diskutert det med Erlend, og blitt enig om at jeg skal være snill med folk og informere om at vi reiste nordover, nord forbi sognefjorden og til en av de to neste fjordene etter det. I denne fjorde ligger et nes i en sving som burde skape mye strøm hele dagen. To store elever i fjorden burde produsere mye fisk, og forhåpentligvis stor fisk. Turen var som mange andre i det siste rettet mot en spennende plass som vi ikke hadde vært på før, men forholdene og satelittbilder gjorde oss sikker på at vi skulle finne sjøørret. Det startet 0400, med avreise fra Bergen. Vi skulle langt. Vel fremme ble stengene rigget i 7tiden. Vi var klar! Vinden stod inn i fjorden, med storm i kastene, men vi fant oss en utstikker som skapte ly. Bak denne utstikkeren var den en hissig bakevje, og fiskebaletten kunne starte. På første 15minutten landet jeg 6 fisk, to over kiloet (1.0 og 1.5). Erlend lander 3 stykk, og vi senker skuldrene. Ingen ord kan beskrive det vi opplevde! Fisket var helt sykt! Fisken lugget hele tiden! Vi mister fler enn vi lander, og ler fra hvert vårt sted. Vi treffer perfekt med forholdene (i vannet), og blir værende i nærheten av neset. Rett før lunch hyler Erlend. En større fisk tok den rosa dubbingreken. 2.3kg etter en lang kamp. Litt slank, pittelitt farget, men sprek som fy. 10 minutter seinere hyler Erlend. BAAAACKING! Ikke mindre enn 30meter. En lang kamp med lange utrasst. Tilslutt ligger en 3 kilo tung sølvspade i håven til Erlend. Vi står og ler! Ka skjer?!??!?! Vi landet totalt 28 fisk på denne plassen. Det drøye var at de små fiskene var store de også! 2 av disse 28 fiskene kan ha vært under 400gram, 1 var over 3 kilo, 1 var over 2kilo, og 6 var mellom 1-2 kilo. Et snitt på godt over kiloet! Vi lo hele veien til banken! Fiske roet seg, og vi fikk ikke mer fisk på dette stedet. Vi snudde nesten østover, og kjørte forbi fergen. Her ligger en lurevik jeg har sett på flere ganger! Kunne dagen bli bedre? JA! De 10 første minuttene kjenner vi ingenting. Jeg beveget meg mot venstre, men jeg kastet skrått utover marbakken på min venstre side. Fish on! Sprek, blank, feit, og 800gram. Neste kastet. Fish on! Sprek, brun, slank, og litt under halvkiloet. JEg roper på Erlend. Vi står 15-20 meter fra hverandre og peiver fisk etter fisk. Det ville ingen ende ta. Seriøst! Ka skjedde?!?!? Sander som var med oss hadde aldri fått sjøørret før, og han stod på land og kastet (mangel på vadebukse). Sander som tidligere denne dagen var fiskeløs og motløs fikk nå uttelling. Han lander 15 fisk. Største på 1.5. Blank, feit, fin, lusefri, og drømmefisk! Hahahah! Totalt 3 over kiloet... Jeg lander 21 fisk i denne viken. Største på litt over 2 kilo. Stor, litt slank, og sprek som et helvette! I tillegg er 5 andre over kiloet. Tre ligger på 1.1-1.3, men to stykk lurer seg over 1.5. Erlend lander 19 fisk i denne viken. Én på 2.2. Dette er forøvring en av de fineste sjøørreten jeg har sett. Smellfeit, blank, blank, blank, og blank! Perfeksjon! Totalt 6 av fiskene til Erlend lurer seg over kiloet, og gutten smiler som aldri før (selv om jeg lander 6 fisk mer han totalt på dagen). Det er det drøyeste! 83 fisk på en dags fiske! Et snitt rundt kiloet!!! Erlend lander 11 fisk over kiloet (inkludert 2.2, 2.3, og 3.0), jeg lander 10 fisk over kiloet (inkludert en over 2kilo), og Sander lander tre fisk over kiloet (største 1.5kilo) Ka skjer?! Vi har hatt den drøyeste dagen ever! Lite husker vi at det blåste storm i kastene, regnet rundt 100mm, og at det til tider snødde. Fingrene er fortsatt nummen. Magen er fortsatt i ubalanse etter mengden kaffe. Men en ting er sikkert! Det var verdt det! (Jeg har ikke mye bilder, men legger med litt. Det er mobilbilder, og noen bærer preg av høy adrenalin, kalde fingre, våt linse, og diverse annet)

Det er ikke ofte jeg snakker om det, og hvertfall ikke med folk jeg ikke kjenner. Men bak skjermen kan jeg gjemme meg. Ingen kjenner meg nå. Jeg kan slappe av og snakke om noe jeg ellers ikke ønsker å snakke om. For det er det som er. Jeg helst ikke vil snakke om det. I dag fikk jeg allikavel ånden over meg, og følte jeg ville dele litt av mitt siste år med de som måtte ville lese. For snart et år siden mistet jeg min bestevenn. Den ene dagen snakket vi om våre planer og hva fremtiden skulle bringe. Han avsluttet samtalen med at han gledet seg til å se meg. Han gledet seg til å komme hjem, slik at vi kunne gjøre det vi alltid gjorde. Utfylle hverandre i en hver setting. Avslutte hverandres setninger. Under 24 timer senere kom budskapet. Han var vekke. For alltid. Livet var nå mitt alene, og virket totalt meningsløst uten min egne Kaptein. Sorgen overskygget alt, det andre jeg hadde betydde ikke lengre noe. Sorgen slukte alt! Vi gjorde alt sammen, utenom fisking. Alt raste sammen, utenom fiskingen. Jeg fortsatte å fiske uten min beste venn. Forskjellen var at han ikke var der til å ikke bry seg om hvordan det gikk. Forskjellen var at fisking ikke handlet om fisking, men om å komme seg vekk. Vekk fra folk som vil snakke med meg og om hvordan det gikk med meg. Sannheten ville jeg ikke dele med noen. Der jeg stod med fiskestangen i hånden var jeg usynlig. Bare de jeg ville skulle se meg kunne. I en hverdag uten glede var det lett for meg å ta til det jeg visste jeg fant glede i før. Fremtiden forsvant så brått. Jeg ble tømt. Jeg var et stort tomrom, og stod igjen som et skall. Et skall som måtte fylles på nytt. Fortsatt handler fiskingen om å komme seg vekk. Fortsatt er gleden av å få fisk mindre enn den var. Forskjellen er at jeg nå finner glede i selvskapet på tur. Enten jeg er alene eller i selvskap med andre. Å være med meg selv på fisketur er en mulighet til å bare tenke på hvordan fiskene lever, spiser, og beveger seg. En muliget til å tømme hodet for tanker, og bare være med meg selv. Å være med andre på fisketur er en mulighet til å bygge trygge relasjoner med mennesker jeg verdsetter, i og rundt en felles hobby. Bygge på vennskap gjennom å være sammen om noe. Fisking er min terapaut , og det fungerer. Det er deilig å se naturen gå sin vandte gang. Det er deilig å se at våren kommer i år også. Livet blir lysere. Det gjør jammen også dagene. Blomstrene begynner å spire. Det gjør jammen jeg også! Naturen begynner å vokne. Det gjør jammen jeg også! Fisking er med på å bevisstgjøre meg på dette. Jeg må være skjerpet, og ta sansene i bruk. Det er meg og naturen. Det er meg i naturen. Jeg finner ro når jeg står der. Jeg får ro når jeg er der. Jeg er tilstede, og det er den store forskjellen nå. Jeg lever nå! Hverdagen er fortsatt tøff. Jeg mangler fortsatt mye. Hverdagen er fortsatt vakker. Jeg har så mye, og mer skal det bli. Kapteinen vil aldri være her for å avslutte setningene mine. Han vil aldri sitte ved siden av meg og le med sin gryntende latter. Han vil aldri være her. Fysisk. Men han vil alltid være her. Han utfyller meg fortsatt. Tomrommet fylles stadig av minner. Jeg kjenner gleden av å få levd med han så lenge jeg kunne. Størst av alt er gleden av å kjenne meg selv igjen i det han var. En stor mann med et stort hjerte! Den beste! Det er det jeg lever for. Leve ut mitt potensiale. Leve for det jeg har. Leve på minnene. Vennene. Familie. Kjæresten. Leve på forventning jeg vet han ville hatt. Livet er mitt og jeg må leve det til det fulle. Det skal jeg! Det blir lysere nå!

Etter en vinter med evig jakt, og en snittuttelling på 2 fisk per tur var det endelig klart for vårens første godtur! Da klokken rundet 1300 satt en kamerat og meg spent i bilen med panseret rettet nordover. Vi skulle på skattejakt! Som Kaptein Sabeltann ville sagt det: Vi hadde hørt et gammelt rykte om en helt fantastisk skatt Så nå ror vi inn mot land Vi hadde egentlig ikke hørt noe om det stedet, men det så helt OK ut på kartet. En vik i Ytre Sognefjord, men 3 nærliggende bekker som burde være store nok til å produsere fisk. Området var preget av 4-5meter langgrunt, tang og tare, innslag av leopardbunn, og markante marbakker med en og annen utstikker. Bekkene skulle sikre oss fisk, også håpet vi at noen slengere fra andre større elever i området skulle gi oss full uttelling. Planen var hverfall lagt, og vi hadde ettermiddagen til å utføre den (forhåpentligvis med litt hjelp av sjøørreter i "bette"). Siste Erlend sa før vi rigget var "...hadde vært digg med en sånn 20+dag!" Vi startet fiske i 15tiden, og det tok ikke lange tiden før første fisken satt. Halvkilo, litt farget, men feit og fin som Tom Nordli i gode gamle dager. På neste timen landet vi 3 fisk hver, største på 800 gram. Tidevannet snudde, vinden dreide, og fisken forsvant. Vi måtte finne en ny plass. Neset noen kilometer utenfor skapte en diiiiger bakevje, men markante strømkanter og plass nok til begge. Denne bakevjen gav oss 10 ny fisk. 6 til meg, og 4 til Erlend. Størrelsen på disse fisken lå godt over de som vi fikk inne i viken, og den første kilosfisken ble landet. En smukk sølvskje på god over kiloet tok Erlend sin reke, og kjørte akrobatisk show for alle som var i nærheten. Litt tynn, noe lys, men ellers i god form. Etter å ha fisket av denne bakevjen tok vi bilen fatt igjen, og kjørte mot det vi trodde skulle bli siste stopp. Hjem! Heldigvis er vi sykelig opptatt av å lure sjøørret, så når vi kjørte forbi en vik som lå like bra til som den første måtte vi stoppe. Jeg stod og knotet med en floke. Erlend var først ut og begynte å kaste. Fisk på første kast. Den tok heeeelt inne med tangbelte. Fisk på 3 kastet. Den tok heeelt inne med tangbeltet. Jeg fikk endelig flua i vannet, og på mitt første kast får jeg ikke begynt inntrekk engang før Erlend hyler "I HELVETTE!!". Det smeller så det aldri før har smullet, og en nyyyydelig fisk på 1.5kg er ikke helt overbevist om at den skal i håven enda. Den krangler og stritter i mot. Heldigvis landes den, og er med på en liten photoshoot før den får svømmer videre. "Ka e det som skjer herdå?!" Vi landet 27 fisk tilsammen i denne viken, og jeg avslutter med årets hittil nydeligste sjøørret. 1.1-1.2, sølvblank, svart rygg, ingen lus, feit som Erna Solberg etter juleferie, og sprek som Vebjørn Rodal på dop. Siste som skjer er et steinras i fjellveggen bak oss, så vi bestemt oss for at tiden var moden for å komme oss hjem. Vi fikk faktisk årets første 20+dag. 21 fisk på meg (største 1.1-1.2) og 22 fisk på Erlend (største 1.5). Sjøen har endelig våknet for fullt, og den neste måneden kan bli gøy!

Jøye! Nå begynner det å ta seg opp, ser det ut som. Det blir mer og mer fisk på turene, og teknikkene sitter i fingrene. JEg skulle gjerne hatt er kurs selv, men jeg er nok borte i mai. Hadde vært lærerikt og hyggelig. Sosialt blir det nok også, for Stig prater om det som han vil prate om. Og en ting er sikkert! Når han prater om fisk, da er det best å spisse ørene..! Når du i tillegg har den beste linen jeg har prøvd på lur, så er det en pakke som må bli bra..! Gleder meg til neste tur allerede!

Endelig har sesongen kommet seg i gang for min del også. Klokken 12 luftet C.R. ideen om å stikke vestover å sjekke hvordan bettet var i vannene litt nærmere Bergen. Planene eskalerte fort da vi så at det blåste god på plassene vi egentlig hadde tenkt oss ut, så vi rullet like så godt de 15minuttene ekstra det tar til det beryktete "Buevannet". Da vi ankom så vi at lyngen var pyntet med en stykk Willy. Det så ut som han koste seg der han satt, og livet så rett og slett bedagelig ut for den karen. Han satt nok å ventet på bedre tider, for vinden var frisk i kastene og kald i tempen. Vi rigget kjapt, og konstanterte like kjapt at fortomsmateriale mitt var råttent, som i pill råttent. Heldigvis hadde Christian 100metersspoler, og jeg fikk låne nok til å rigge mitt buzzer-sett med 3 fluer. En oliven, en svart med rød ribbing, og en grå med lilla bling. Første kastet leverte årets første fisk, og skuldrene sank drastisk. Det skal også sies at forventningene steg like mye... Så stilnet det! Vinden tok seg opp, og endebuzzere tilbrakte mer tid i lyngen bak meg enn i vannet. Det ble så kjønslig at Willy måtte ty til en ekstra genser, og i samme slengen tok vi en lang og koselig prat. Ved endt prat kom Arild. Akkuratt i tide for å seg meg lande min andre fisk. Samme størrelse som den første. Det er en helt magisk følelse å kjenne fisken "suge" seg på buzzerene! Fiskene la begge sin elsk på en svart buzzer med rød ribbing og orange cheeks. Kurvet krok i størrelse 14. Sesongen er i gang, dere!

Da var det på ann igjen! Ettersom vinteren går mot ende, og sommerferien planlegges ned til hver minste sving i kjente og ukjente elver, blir lysten på en ny elskerinne sterkere og sterkere. I tiden etter jeg fikk min første Grønne Skjønnhet har jeg oppdaget ukjente kasteferdigheter, ukjente kastelengde, og en følsomhet jeg bare trodde eksisterte i dype kjærlighetsforhold mellom mann og kvinne. Det var en klok mann som, etter mitt kjøpt av min første Grønne Frøken, sa "Nå baler det bare på seg..!" For nå er det på ann igjen! Jeg har bestemt meg for å innvestere i en ny Grønn Gudinne, og denne gangen faller valget på en 4'er. Jeg har gått frem og tilbke i noen uker; nøye planlegging, nøye vurdering, tvil og lyst, fornuft mot begjær, og til slutt drømmen om en følelse om at alt stemmer. Etter 5 dager sengeliggende med et overdrevet hissig tilfelle av streptokokker og planlegging av tur til Finnmark, kviknet jeg endelig til gjennom en frukbærende antiobiotikakur. Dette var dagen for å finne min sommerflørt! På Askøy finnes det en pen samling av Grønne Piker, og jeg tok turen for å teste 4'er-stenger for den store gullmedaljen. Winston BIIIX 9' #4, Winston BIIt 8'6 #4 (Mosesstaven), og Winston BIIIX 9' #4 5-piece. Her er det bare å velge og vrake! Etter en prat med den eneste fullblods Marsboeren (les: en Grønn Mann) jeg kjenner, skjønner jeg at det er mye å velge mellom. Stengene blir prøvekastet, liner blir byttet, og stengene blir prøvekastet på nytt. Frem og tilbake. Her må jeg virkelig gå i meg selv, og finne ut hva jeg ønsker av mine nye sommerflørt. Skal det være en sommer fylt av samleie i alle mulige forskjellige settinger og stillinger, med en dame så vakker at hennes ytre og indre fortryller deg uansett hvor du er med henne og hva du gjør med henne? Da passer BIIIX 9' #4 til punkt og prikke. Her er sommerflørten som kan brukes til alt, enten det er en runddans på campingen i Trysil, en galla på Hjelmen, Bunadstreff i Eksingedalen, eller alt annet som hører sommeren til. Skal det være en sommer fyllt av begjær, elskov i steikende sommersol på en seng av halm med en tynn, vakker, og slank dame? Da passer Mosesstaven til prikke! I denne ligger det en følelse av at du forsvinnner avgårde på en sky av rosa rosebladet. Livet forsvinner, og du blir i ett med damen ved din side. Dere er ett! Eller: Skal det være en sommer fylt med følelser som forteller et hjerte på leting etter den ene rette at dette er "Meant to Be"? Følelsen av du ikke kan forklare det du føler, men at alt på en eller annen absurd måte stemmer. Følelsen av at hånden du holder i blir en forlengelse av deg selv, og at du føler det hun føler. Følelsen av at tuppen på "stangen" din er akkuratt nok følsom til å holde ut hele dagen, uansett hvordan og hvor du velger å "gjøre det". Følelsen av at dette umulig kan bli bedre, og at dette kommer til å vare livet ut. Damen heter i så fall BIIIX 9' #4 5-Piece, og hun er et MasterPiece! Guttungen i meg velger den Vakre Damen! Romantikkeren i meg velger Begjær! Men!! Fornuften i meg og hjertet mitt velger damen jeg kan leve resten av livet med! Jeg er forelsket, og vet at det kommer til å vare livet ut! En stang som har meg på tærne, mo i knærne, undrende på hva det neste vi opplever sammen kommer til å være! Dette er og blir kjærlighet!

Hei! Jeg har vært mye på hardangervidda, både øst og vest. I de siste årene har jeg lagt min elsk på å gå inn fra Trondsbu/Tinnhølen. Da kan du traske østover, og etter 3 timer er det ikke mye folk å se. Det er masse fine fiskemuligheter, både elv og vann. Overraskelsene er mange, og det er absolutt verdt en tur (eller 10). Uansett kan du ikke gå feil i dette området, og det er bra fiske i alle vann og elver. Slå deg løs, og kos deg! Send meg en PM om du vil ha spesifike tips...

Jeg vil starte dette innlegget med å sitere to av mine helter. 1. Året var 1963, datoen var 28. august, og Martin Luther King står forran et folkehav, og leverer en tale som vil påvirke menneskeheten i all tid. Hvem har vel ikke hørt de velvalgte ord: ”I have a dream!” 2. Året var 2002, og damen jeg elsket dypt og inderlig gjennom puberteten, ga ut en sang som jeg siden har elsket til mange ganger (hvertfall tre ganger). Hvem blir vel ikke mo i knærene når Elisabeth Andreassen synger de velvalgte ord: ” Har en drøm om et anna land og en lengsel øm og stor” fra sin nydelige sang Har en Drøm. Ved å sitere mine helter blir det tydelig at jeg har en drøm. Jeg har en drøm om et annet land, og i år er tiden kommet for å realisere denne drømmen, men det andre landet er stort. Jeg forlater mine trygge rammer, og begir meg ut på nye og ukjente jaktmarked. En utflukt som kan få selv en velvokst mann på 192cm og 108kilo til å føle seg liten. Jeg trosser følelsen og frykten for det ukjente, for som Elisabeth synger, jeg har ”en lengsel øm og stor”. 24. Juli 2013 står jeg på Alta flyplass med én kompis, 3 fluestenger, fluer, telt, sovepose, og en leiebil. Ingenting er planlagt, og ingenting er sikkert, annet at flyet går tilbake 2 uker senere. Jeg har alltid vært dypt fasinert av Finnmark, og Nordnorge generelt, men har kun besøkt Finnmark to ganger med ski på beina og pulk på slep. Nå er målet noe annet! Nå er målet å utforske det fisket som Finnmark kan tilby to ”søringa”. Jeg har en drøm En drøm om en liten elv En liten elv med variert fiske Variert fiske etter fisk med fettfinner En elv som kan by på krevende fiske: med nymfer, tørrfluer og streamere En elv hvor det bor sær og vanskelig harr: med nydelige farget ryggfinne og hvite feite lepper En elv hvor det bor en gammel og vis røye, med nydelige hvite bukfinner En elv hvor det bor ørret, med nydelite prikker og en BMI som skriker hjerte og karsykdommer En liten elv vi kan ligge i telt ved og se solen komme opp i øst og gå ned i vest. På lik linje som jeg har en drøm har jeg også et problem. Finnmark er stort, og elvene er mange! Jeg trenger derfor hjelp til å realisere drømmen min. Jeg har brukt de siste ukene på nettet, med nåløye, kart og kompass som hjelpemiddel. Har lest side opp og side ned. Har funnet noen områder som ser spennende ut, og andre som ser interresante ut, men jeg har alltid visst at det er så mange andre som vet så mye mer enn meg. Jeg trenger hjelp til å fokusere på noen spesifike områder, slik at jeg kan konsentrere letingen min rundt disse. Vi kommer til å reise rundt store deler av Finnmark, og ønsker å se mest mulig. Vi ønsker å se mest mulig urørt natur, så å bruke beina i noen dager for å kommer frem er ingen problem. Vil du være vennlig å hjelpe meg? Tips vil mottas med et stort takk, og gjengeldes dersom det skulle være aktuelt. Hilsen en ydmyk Terje Haugen Lie

Igår var tiden kommet for å fange årets første sjøørret. Turen begynte seint, og fiske var ikke igang før rundt 4tiden. Ankom en vik i Masfjorden som tidligere har levert enorme mengder sjøørret under kalde forhold, så forhåpningene var høye. Det la en liten demper på forhåpningene da jeg så at vannstanden var laaaangt under normalen, særlig med tanke på at det beste fiske har vært under høyvann. Vi var fire stykker; 2 som fisket med flue, en som øvde seg på kasting, og en som slappet av og brant bål. Det var krystallklart vann, ingen vind, og fisken glimtet med sitt fravær. Jeg landet en fisk rett på ca. 800gram, og det var eneste vi kjente før mørket kom og vannet steg. Herre, for en stygg fisk! Masse lus, masse sår, men faktisk ikke så tynn. Trist å se slik fisk!! Martin fikk etterhvert en fisk han også, en 4-500grammer som var adskillelig penere. Litt slank, men ikledd sølvbunad og bar ikke preg av lus. Etterhvert som mørket falt på begynte fisken å vake i marbakken, mest sannsynlig på tanglopper. Vi hadde et par lugg og noen som satt på litt lengre, men ingen som ville være med inn for nærmer inspeksjon. Bål og grillpølser var dagens høydepunkt! Det nærmer seg høytid i sjøørretfiske, og jeg merker at jeg tripper mer og mer. God gang - Fiskestang!

Riktig stemning på en søndagskveld! Takk for herlig videosnutt...

Det er ikke alltid like lett å lese ironi gjennom en PC-skjerm...

Ka skjer med slike kommentarer fra en kar som deg?!? Dette er gutta som kan sine saker, og viser det gjennom praktisk fiske under alle forhold gjennom en hel sesong. Uten at påstår at jeg har baller eller ferdighetene til måle meg med noen, så må jeg innrømme at jeg synes det er bra smålig av deg spytte kommentarer som dette. Når du selv stiller i konkurranse og slår gutta så kan du snakke. Slik som de dokumenterte ferdighetene er nå (ikke gjennom linsen til et Nikon-kamera) så bør du kanskje stille deg litt ydmyk til gutta som er på landslaget. Jeg hyller de som kan mer enn meg! Det er disse jeg ønsker å lære mer av..!

Blir det så anderledes pegging nå, altså? Blir større deler av elven brukt, eller korter de ned sonene slik at det blir flere soner "med fisk"? Jeg skulle gjerne meldt meg på som kontollør, men må nok bruke sommeren på å jobbe opp igjen litt ferie slik at jeg kan ta meg noen uker med fri til fiske i finnmark. Laget ser hvertfall bra ut, og det er vel ikke tvil om at de beste er med. Håper på rekordhøye plasseringer for samtlige norske, og at laget får vist hvem som har hjemme bane. Lykke til, Pål! (og alle andre som er på landslaget her inne!)

Dette blir spennende! Gleder meg til å se hvordan dere gjør det på hjemmebane... Forholdene sist i Vefsna var vel ikke mye å skryte av, så vi får håper det virkelig tar seg opp og dere knekke kodene. Jeg skal heie!

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sjelden-fangst-pa-Os-2832666.html

Du må vel regne 25% i moms også, i tillegg til frakt... Må du ikke? Jeg har ventet på et slikt tilbud, men har et stående tilbud på 3000kr på en ny bukse her i norge, så da blir vel faktisk det billigere... Når det kommer til at dette er "dyrt", så er jeg enig og uenig. Jeg har kjøpt billige bukser de 4 siste årene, og har slitt ut 5 bukser. Det ender på en pris per år som ligger godt over 1000kr. Hvis denne da holder i 3 år, så vil prisen være den samme! Da er det vel ett-fett om jeg vasser rundt i en SIMMS-bukse eller noe billigere. (så lenge jeg ikke får SIMMS-caps på kjøpet!!)