Gulars

Hei ! Beklager' date=' men med tanke på fiskebestanden vil denne lille perlen desverre bli nedtråkket av folk og fisket ødelagt hvis jeg sa hvor det var. Stein[/quote'] Ja, tror nok de fleste skjønner det. Slipper du ut alle de store eller tar du livet av noen av de. Ikke meningen å starte noen c&r-debatt. Det interessante er bare om elva de inneholder stedbunden fisk eller er det kanskje fisk som kommer fra noen større vann, og at det derfor er nytt innsig hvert år? Du skriver at du har fisket på noen skikkelig store, hvor store rugger tror du at du har i elva di? Ikke meningen å grave etter hvor du fisker, bare gøy å høre hvordan elva di er. Bare tanken på denne hemmelige elva de er jo inspirasjon nok for alle oss andre til gladelig å betale 15 kroner pr. liter i bensin, for så suse avgårde med de lillos på full guffe for å finne vårt egnet shangri la. Gulars

Hei! Jeg bruker en FW 4seven paa en 8 fot klasse 3. (beklager mangelen paa norske bokstaver). Den er ganske stor, saa jeg drev lenge og vurderte om den var for stor eller ikke. Det som gjor den stor er egentlig bare det at spolen er mye dypere enn f.eks. Dry Fly modellen. Ytterdiameteren synes jeg er perfekt, skulle onska at de hadde en grunnere spole som passa snellehuset paa FW 4-seven, da hadde vi hatt verdens herligste orretsnelle!!! Mvh Gulars

Nei, trikset er å sette ringen slik at snøret fortsatt kan gå i en rett linje fra resten av stangringene, gjennom føreringen, og rett ned på midten av snella. Dvs, føreringen skal ikke skape en vinkel slik at snøret legger seg skjevt. Det er faktisk forbausende hvor mye man kan vri føreringen uten at en vinkel skapes. Dette avhenger selvfølgelig noe av hvor stor den indre diameteren er på føreringen, men du skal ha en usedvanlig trang ring hvis det skal oppstå noen problemer. Prøv deg frem så ser du fort at dettte egentlig ikke er et stort problem, du vil fort merke at kastinga blir mer beghagelig, Lykke til! Mvh Gulars

Et tips - hvis du monterer den nederste ringen (føreringen) litt vridd mot venstre (sett ovenfra) så er det enklere å få et effektivt dobbeltrekk. Leste dette tipset i stangbyggingsboka til kenneth bostøm-etellerannet. På den måten slipper man den voldsomme vinkelen på snøret når man drar dobbeltrekket. Jeg har gjort dette på ei stang, og hvis jeg skal bygge flere kommer jeg garantert til å gjøre det igjen. (går ut i fra at du kaster med høyre hånd) Mvh Gulars

Jeg stemmer ikke, som sagt tidligere, jeg er litt for usikker på om jeg får tid. Slik det der ut nå ligger det an til Hemsila i september. Men da starter jo jakta!!?? Trodde alle her inne var skikkelige villmenn som i tilegg til fiske også var jaktinteressert!! Mvh Gulars

Vil bare si at dette er et veldig god ide, selv om jeg kanskje ikke får mulighet til å stille. Blir kanskje en litt for travel sommer på meg. Men skulle jeg få anledning, så heller jeg litt over til Flemming sitt forslag, ser for meg at det blir noe mindre sosialt med hytter langs Hemsila. Men når det er sagt; det er (nesten) alltid hyggelig å fiske i elv. Spørsmålet er vel om noen vil oppgi et godt fiskevann.... Blir ikke samme sjarmen hvis vi samles rundt et tusenbrødretjern.... Mvh Gulars

Hei! Jeg blir noe forvirret av denne diskusjonen. Det snakkes om best mulig forvaltning av ørret. Best mulig ut ifra hvem, og hva vil vi egentlig oppnå? Snakker vi her om å skape en bestand av størst mulig fisk? Mest mulig fisk mellom 5 hekto og 1,5 kilo? Det snakkes også om en sunn bestand? Hva mener vi med det? Osv osv osv... I mitt forrige innlegg baserte jeg meg på at man ville ha mest mulig fisk som er gøy å få på flue Dette med rådyrfolrvaltningen Jostein, hva mente du egentlig? Mener du det er feil å ta ut de eldste dyrene? Mvh Gulars

Takk for svar alle sammen! Joda, vi tenker nok likt Flemming, jeg synes også det er kjempefint med den ekstra støtten som haletrådene gir. I fjor bandt jeg en del Sulphurea i en krokstørrelse mindre enn vanlig, og med haletrådene stående opp slik at de ikke lå på vannhinna. Dette gjorde jeg fordi min erfaring med sulphurean er at den står med bakkroppen pekende litt oppover, og haletrådene ca 45 grader oppover. Fikk jeg noe større og flere fisker av den grunn? Tror ikke det. Fluene fløt veldig godt de første kastene, men etterhvert så hadde bakkroppen en lei tendens til å komme vel mye nedi overflatehinna. Da funka flua betydelig dårligere etter min mening. Prøvde så vanlige fallskjermer med haletrådene bundet vannrett, de funka egentlig like greit. Nå var det ikke snakk om storfisk, men en gøyal erfaring likevel. Men når det er sagt, jeg kommer nok bestandig til å ha et par eksemplarer med halene oppover i boksen min. Greit å ha hvis fisken er svært vanskelig. Snarveier i bindingen? Snarveier er bra, og når fisken driter i det er det enda bedre. Mvh Gulars

Hei! Dette er vel egentlig et spørsmål til Flemming, men dere andre må jo for all del også svare. Når Flemming binder denne Aurivilli-fallskjermen, så begrunner han det å gå ned en krok-størrelse med at Aurivillien m.f. står med bakkroppen noe opp fra overflata. På den måten blir jo avtrykket noe kortere enn den faktiske lengden på insektet. Men samtidig så binder han jo inn haletrådene slik at disse hviler på overflata. Dette får jo flua til å ligge stødigere, men dette samsvarer jo ikke med at bakkroppen står noe opp... Ikke meningen å kritisere måten du binder på Flemming, selv binder jeg fallskjermene på den samme måten, og fisker ofte med en flue som er mindre enn orginalen. Burde ikke en flue UTEN haletråder (hvis man får den til å flyte godt) fiske bedre? Evt at man binder inn haletrådene slik at de står oppover? Er det noen som har "forsket" litt på dette? Forøvrig må jeg si at filmen var herlig!! Mvh Gulars

Hei! Jeg ville nok tatt ut de største og slankeste fiskene. I ei gitt elv slik som trådstarter skisserer ville nok jeg ansett de individene rundt 1 til 1,6 kilo som de mest verdifulle. Disse vil jo ha en stor reproduktiv verdi med tanke på at de har noen år igjen med reproduksjon, samtidig som de fortsatt vokser. Slanke individer på rundt 1,8 - 2 kilo vil jo ikke vokse særlig mere, samt at de bruker mye av den næringen som mindre fisker ville ha trengt for å vokse seg stor og sterk. Men dette blir nok kanskje litt for mye synsing.... Kanskje hadde det vært en god ide å måle K-verdien på alle fiskene man får igjennom en sesong, for så å se om man finner en trend på hvor tung fiskene med den høyeste k-faktoren faktisk er. Videre så kunne man jo også sett på ved vilken vekt K-faktoren virkelig begynner og gå ned, og på den måten høste av disse individene. Men man har jo som flere har vært inne på, mange faktorer som påvirker veksten, så man burde vel ha hatt ganske mange målinger før man hadde kunnet dratt noen skikkelige konklusjoner. Kanskje man på denne måten hadde kommet fram til et fornuftig min og maks-mål? Mvh Gulars

Hei! Jeg synes også Flemming er inne på noe veldig vesentlig når han snakker om min og maks-mål. Problemet er vel at hvis man kultiverer opp i mente, så blir det ofte stor pågang, fisk blir tatt opp flere ganger, fisket blir litt tegneseriemessig osv. Jeg personlig liker veldig godt å fiske i vann eller elver som jeg vet IKKE er blitt kultivert. Etter å ha prøvd et put & take-vann i utlandet fikk jeg virkelig kjenne den sure smaken av kultivering som har gått for langt… Men hva så er kultivering, og hvor lite kultivering klarer man seg med for å oppnå f.eks større fisk? Jeg tror man hadde kommet langt hvis en kompisgjeng hadde tatt ansvar for noen vann eller en elv. Med litt aktivt garnfiske og en bevisstgjøring på hvilke fisker man kakker i hodet i løpet av sesongen, tror jeg man kunne fått resultater. Da snakker jeg om vassdrag der man har rimelig god kontroll på inn og utvandring. Jeg tror egentlig at man lett kan overtale noen private grunneiere, problemet dukker vel heller opp når staten er grunneier. Et annet problem er vel at med en gang man får resulater, så vil alle fiske der, fluefiskere som markfiskere, og det er vel ikke akkurat skivebom å si at markfiskere og slukfiskere i større grad har problemer med og respektere et min eller maks-begrensning… I tillegg noe vanskelig å slippe ut et beist på 2 kilo som har en rappala i munnvika. Da ender man opp med at enten a) man må gjøre fisket “eksklusivt” for visse fangstformer noe som sikkert fører til at fiskepresset øker, noe som igjen fører til at markedskreftene skyver prisene i været, og vips - så har ikke kompisgjengen som starta prosjektet råd til å fiske der, eller at det er så mange som fisker der at det ikke blir noe gøy lenger. Eller man ender opp med folk respekter ikke min og maks-målene, (hvorfor skal jeg gjøre det når de andre ikke gjør det) storfisken forsvinner, og man kommer fort tilbake til utgangspunket. Et annet problem er det etiske. Hvis dette blir utbredt, kommer garantert noen dyrevernsorganisasjoner til å stille spørsmålstegn ved at man c) kultiverer et vassdrag slik at fisken skal bli for at noen fluefiskere skal kunne leke seg med den. Og ikke kan vi si at det er høsting vi driver med, vi skal jo ikke spise den, vi skal bare leke med den… Når det gjelder NJFF sin rolle opp i dette, så tror jeg at de ikke er så særlig fan av a) og c) NJFF er først og fremst opptatt av å høste av naturens overskudd, og at det skal være lov til å ha det gøy med dette. At man bare skal leke med ørreten tror jeg ikke NJFF er særlig interessert i. Så hva skal vi så gjøre? Jeg aner rett og slett ikke. Et sportsfiskeforbund hadde sikkert vært tingen, men blir ikke det å starte i feil ende? Burde man ikke heller starte i det små? Sørge for å få noen resultatet på lokalt nivå, slik at Ola Fritidsfisker faktisk ser hvordan man oppnår litt større fisk, og litt større glede, med svært enkle virkemidler. For en ting er i alle fall sikkert; uten den vanlige sportsfiskeren kommer man nok ingen vei, verken fiskemessig eller lobbymessig! Mvh Gulars

Hei alle sammen! Jeg blir fristet til å kommenter et par ting. Disse fagbøkene som du Anton refererer til finnes det nok mange av. Dette med maksimal tilvekst pr. år målt i tonn pr kvadratkilometer (“maksimal sustained yield” som det så fint kalles i litteraturen) har vært og kan til en viss grad fortsatt være et viktig mål når det gjelder høsting av både fisk, vilt og andre ressurser. Tanken bak dette er at man skal sørge for at bestanden ETTER høsting/uttak skal ha den høyeste mulige vekstraten for nettopp denne bestanden. På den måten får man utnyttet bestanden på den optimale måten. Denne forvaltningsmetoden er fortsatt i bruk, men det finnes selvfølgelig andre nyere og mer avanserte modeller… Jeg vet ikke om dette er et mål for kultivering. Denne modellen tar nok ikke noe utgangspunkt i at vi skal få frem store individer, denne modellen handler som sagt først og fremst om å maksimere uttaket. Nok om dette. Jeg er selvfølgelig fluefisker, og først og fremst etter ørret. Jeg skulle gjerne hatt masse stor ørret rundt omkring i Norge. Men, det er et stort men!! Vi mennesker er ikke avhengig av stor ørret, men mange dyr er avhengig av små ørret. Vi har en hel haug arter i Norge som i mer eller mindre grad er avhengig av at en stor andel av fisken er spisbar, og håndterlig. Dette må vi som fluefiskere ikke glemme!! Ikke misforstå, at folk driver kultivering i en del tusenbrødrevann gjør jo ingen ting, men at man skal prøve å gjøre om den norske ørreten om til en hel haug store individer mener jeg blir feil. Og det du nicolaj sier om at vi må få tilbake vassdragene til det de en gang var er jeg noe uenig i. Når du sier “en gang var”, når mener du da? 100 år tilbake? 1000 år tilbake? 10000? Vi må huske på at naturen er i konstant bevegelse, et tjern som engang huset stor fisk, trenger ikke nødvendigvis være tuklet med selv om det bare er tusenbrødre der nå. Dette tror jeg vi storfisk-søkende fluefiskere har alt for lett for å glemme. Vi må huske på at det var ikke bare storfisk i alle sjøer og vann i gamledager….. Problemet er vel at vi som fluefiskere har helt andre mål på hva en god forvaltning er, enn hva resten av samfunnet har? Ferskvannsbiologer ønsker vel i større grad å forvalte ørreten uti fra dens plass i naturen og næringsnettet, enn for oss fluefiskere? Mvh Gulars

Hei! Da jeg skulle gå til innkjøp av min første 3-er stang prøvde jeg det aller meste som jeg kunne komme over, både billig og dyrt. Jeg havnet til slutt på en Guideline Tricast4 8 fot klasse 3. Denne er noe "stivere" enn LPXe og Trout series. Jeg digger stanga, jeg synes det er den beste 3-er stanga jeg har prøvd uansett pris. Noen har reagert på at denne stanga egentlig er ei 4-er stang, og at den således er klassifisert feil. Selv liker jeg litt stive stenger, og bruker et 3-er snøre på denne stanga. Tror den koster ca 1500,- Mvh Gulars

Må bare slenge meg på å si at dette virker veldig lovende! All respekt til de som gidder å lage slike filmer. Dette rekner jeg med har tatt litt tid, masse gos fisketid!? Og det er sikkert ingen gullgruve for de medvirkende heller tipper jeg? Eller hva Flemming? Hvor mange mill. fikk du for din medvirkning? .png' alt=':lol:'> Mvh Gulars