Jon Arne Tomter

Takk for gode svar! Da blir det binding på kort krok med stort gap. Og et forsøk på å etterlikne den insektsvermen over her! Flotte fluer!

Se der ja, Hanak 500 BL ser fin ut. Jeg fant forresten TMC 2499SP-BL i skuffen, men bare i #12 og mindre. Den har en profil som likner Hanak-kroken, men har en svakt krum stamme der din krok er rett. Bruker du Hanak 500 BL i #10 til vulgataen? Er helt enig i at den forlengede bakkroppen må være myk. Hva bruker du her?

Dette er vel noe bortimot det jeg ønsket å høre. Jeg liker 112 TR veldig godt, og tror at #11 bør være et godt utgangspunkt. Mulig jeg lager noen i #13 også. Noen som også kan brukes på siphlonorusen. Da er det vel bare å sette i gang med binding nå i snøføyka. Eller kanskje jeg bør måke snø først.

Det er mulig du er inne på noe, men spinnere var nok ikke aktuelt i de tilfellene jeg nevnte. Jeg har brukt både klekkere og duns, på samme type krok, og finner egentlig ingen logisk forklaring på hvorfor det kan være så «enten - eller». Men, det er moro med utfordringer, selv om frustrasjonen kan være stor når det ikke klaffer!

Hva er det med vulgata-fisket? Av og til klaffer alt, men andre ganger får jeg det overhode ikke til! Hvorfor sitter ikke tilslaget? Jeg kan ikke skylde på vulgataen. Jeg kan heller ikke skylde på fisken. Det er nok fiskeren som må ta skylda. Eller er det fluebinderen som kommer til kort? (Åkke som, det er jo en og samme person i dette tilfellet.) I det første vannet i fjor, tidlig i juni, traff jeg ikke helt på klekkinga. Men noen fisker var oppe og tok duns. Jeg fikk noen få, og hadde vel egentlig ingen dårlige tilslag. I det andre vannet, i midten av juni, klaffet alt. Det vil si; helt til jeg tråkket utfor torvkanten og gikk på hodet i vannet. Men før det, satt alle tilslagene! I starten av juli, i et større vann hvor klekkingene kommer senere, klarte jeg ikke å kroke en eneste fisk. Jeg prøvde fluer i både klekker- og dun-stadiet, og fisken tok tilsynelatende fluene. Men ikke ett eneste av de sikkert over 20 tilslagene satt! Fluene jeg har brukt de siste årene er bundet over samme lest, enten det er dun eller klekker. Kroken er en langskaftet TMC 5263, både størrelse 10 og 12. Tidligere har jeg brukt liknende fluemønster bundet på TMC 200R, og har vel tilsvarende erfaring med både suksess og fiasko. Jeg vurderer nå å binde et liknende mønster på kort krok med forlenget bakkropp, for å kunne prøve dette neste gang tilslagene ikke sitter. Alle varianter av tilslag er prøvd; fra raskt til sent, og ikke tilslag i det hele tatt. Men jeg klarer ikke å finne noen årsak til at det enkelte ganger virker helt håpløst. Er jeg den eneste i verden som sliter med dette?

Flott rapport! Du skriver så bra!

Nå kommer det for en dag; eksportert norsk laks har flere ganger blitt returnert på grunn av elendig kvalitet! Så det er takket være sin egen grådighet at disse aktørene skal ødelegge for seg selv og en hel bransje, også kalt Norges viktigste næring etter oljevirksomheten. Og raske penger og rikdom er tydeligvis mer verd enn levende fjorder…

Ja, det var en flott dag i marka! Rådyrhår som bein / hackle ja. Slik du viste på vårfluene dine. Spunnet i løkke og surret som kragehackle. Klemt flatt på undersida, og forseglet med lim. Sammen med vingeanlegg og nymfeslep i polygarn og dubbet kropp ble flyteevnen svært god, selv på en relativt lang og tung krok som TMC 5263 #10.

Liten tur i Nordmarka / Krokskogen (Oslomarka) i dag. Håpet det fortsatt skulle være vulgataklekking på drøyt 400 moh, men det var lite aktivitet. Så bare et par vulgataer, det var faktisk mye mer vårfluer, og noen av dem var allerede i gang med egglegging. På grunn av tidvis mye vind, var det vanskelig å registrere vak, men noen var oppe uten at jeg så hva de tok. Jeg tok sjansen på å teste en vulgataklekker som ble surret sammen i vår en gang, og fisken så ut til å godta den. Fikk en 400-grammer i håven, og misset på 4 til. Vet ikke om det var bølgene som gjorde det vanskelig for fisken å treffe flua, eller en elendig fisker som bommet på tilslagene, sannsynligvis begge deler. Det var ille varmt i skogen i dag, 30˚C i skyggen litt lengre nede i bygda, men jeg glemte å ta vanntempen.

Nå legger du lista høyt! Gratulerer!

Litt spennende dette med klekkinger og krøplinger. Jeg har tilbrakt mye tid i vannkanten under døgnflueklekkinger, i ren nysgjerrighet, uten å fiske, bare fordi jeg synes det er fascinerende å se hva som skjer. Noe av det som har slått meg er hvor lite som skal til for at insektene får vansker med å gjennomføre klekkingen, og derfor blir såkalte cripples. Litt vind som lager små bølger mot land, kan være nok til at insekter blir slått over ende, og ikke klarer å frigjøre seg fra overflatefilmen. Det virker riktignok som fluene har en vannavvisende overflate når de presser seg ut av nymfehuden, men hvis en vinge legges ned på vannoverflaten, blir den nærmest sittende fast der. Ved litt ugunstige forhold har jeg registrert at andelen insekter som mislykkes i klekkingen kan bli så høy som 30 - 40 % innenfor et område jeg klarer å observere gjennom en klekkeperiode. Og disse krøplingene flyter rundt i alle former og fasonger. Noen har en vinge de ikke får løs fra vannet, noen har begge vingene sittende fast og flyter som spent spinnere. Andre ser ut til å ha druknet i forsøket på å frigjøre seg fra nymfeskallet, og noen får ikke brettet ut vingene. Det er først og fremst innsjø-arter jeg har sett på, og da særlig Leptophlebia vespertina. Disse klekker jo ofte i store mengder, både fritt ute på vannet og i strandkanten hvor de klorer seg fast på steiner og vannplanter. Når det gjelder å binde imitasjoner av disse insektene, blir det i mange tilfeller umulig å skille mellom krøpling og klekker. Jeg tror vel at nettopp det er grunnen til at et mønster som Qigleys Cripple er så effektivt; det er jo en klekker med noe ekstra hackle eller hår på. Og om fisken oppfatter den flua som en vellykket eller mislykket klekker, er jeg ikke sikker på om fisken har noe bevisst forhold til selv engang. For å se om klekkeprosessen har stoppet opp eller er i gang, må du nok ha mer tålmodighet enn det virker som fisken har når den er på matjakt. Klekking tar tid. Jeg vil si at de fleste vespertinaer nok bruker bortimot halvannet minutt på å presse seg ut av nymfeskallet. Dette er bare mine observasjoner og tanker. Men på bakgrunn av dette bruker jeg bare varianter av klekker-mønstre i stedet for cripple-imitasjoner. Men igjen, alt er vel bare varianter av det samme?

Jeg har ikke så mye å bidra med, ettersom jeg har fisket der bare en gang, og det er en del år siden. Men jeg husker den lille innløpselva til Bergsjø, med korte elvestrekninger mellom små tjern, som veldig idyllisk. Og det var ganske mye fisk, men jeg fant ikke de store. Tror ikke jeg fikk fisk over 250 gram. Men jeg husker likevel et morsomt myggfiske i et tjern på ca 1130 moh. Den flotte naturen er uansett verd en tur!

Veldig gode svar over her. Og hvis fisken ikke tar noe nær overflaten, ville jeg prøvd vannymfe- eller libelle-nymfe. Fiskes gjerne langs land, for eksempel langs torvkanter, på dybder fra noen cm og nedover.

Mitt vanligste oppsett er 12 eller 15 fot Rio Powerflex med 3X eller 4X ende, med en tykkelse mindre på en spiss som er ca 1 m lang, vanligvis i FC. Bruker Rio fortom da jeg synes den presenterer flua best, slik jeg kaster. Har ikke målt tykkelser, men har et inntrykk av at Rio har litt lengre buttdel i forhold til noen andre leverandører, Hends for eksempel. Av samme grunn bruker jeg ikke lengre spiss enn ca 1 m.

«Fluemønsterleksikon» av Lars Lenth, Rune Johansen og Svein Røbergshagen. Utgitt i 2008 på Vega Forlag. ISBN: 978-82-92489-71-0 (Vega Forlag) eller ISBN: 978-82-764-3435-4 (Bokklubben Villmarksliv). Boka beskriver flere hundre (visstnok 991) fluemønstre med bilde og materialbeskrivelse, samt kort om hvor, når, hva og hvordan flua brukes.