Jon Arne Tomter

Veldig gode svar over her. Og hvis fisken ikke tar noe nær overflaten, ville jeg prøvd vannymfe- eller libelle-nymfe. Fiskes gjerne langs land, for eksempel langs torvkanter, på dybder fra noen cm og nedover.

Mitt vanligste oppsett er 12 eller 15 fot Rio Powerflex med 3X eller 4X ende, med en tykkelse mindre på en spiss som er ca 1 m lang, vanligvis i FC. Bruker Rio fortom da jeg synes den presenterer flua best, slik jeg kaster. Har ikke målt tykkelser, men har et inntrykk av at Rio har litt lengre buttdel i forhold til noen andre leverandører, Hends for eksempel. Av samme grunn bruker jeg ikke lengre spiss enn ca 1 m.

«Fluemønsterleksikon» av Lars Lenth, Rune Johansen og Svein Røbergshagen. Utgitt i 2008 på Vega Forlag. ISBN: 978-82-92489-71-0 (Vega Forlag) eller ISBN: 978-82-764-3435-4 (Bokklubben Villmarksliv). Boka beskriver flere hundre (visstnok 991) fluemønstre med bilde og materialbeskrivelse, samt kort om hvor, når, hva og hvordan flua brukes.

Har ikke noe problem med å se poenget ditt! Jeg liker selv harren best når ørreten er fredet. Men samtidig må jeg innrømme at noen ganger er det den siste vellykkede harrturen om høsten jeg husker best utover i de mørke månedene med snøfokk og ulende nordavind! 😊 Så det kan være særdeles viktig å få den med seg!

Jeg skulle gjerne vært med på en slik tur, men det kolliderer med elgjakta. For min del hadde det passet bedre med en tur før høstferien. Bare et beskjedent ønske!

Var en tur oppi Nordmarka i dag. Alt for mye regn og vind til at det kunne bli noe trivelig, men opplevde kjempeklekking av både Vulgata og Vespertina samtidig. Det vaket og plasket over alt, men jeg holdt ikke ut særlig lenge på grunn av ufyselig vær. Var våt til skinnet da jeg kom meg tilbake til bilen, og fant ut at det er på tide å impregnere ryggsekken. Fikk lurt en brukbar fisk på vulgataklekker i bølgene. Ble ikke tatt noe bilde da jeg ikke ville drukne telefonen.

I «gamle dager» oppi Trysil-fjellet var det av og til en del bloddråpesvermere, og da ville fisken ha Zulu black. Den er helsvart med en rød dusk bakerst på kroppen. Zulu silver (sølv kropp) ble også tatt. Den gang brukte vi mest flue og dupp, med våtfluer.

Ja, det er vanskelig for oss når det blåser, men enda vanskeligere for insektene! Har opplevd noen vespertinaklekkinger i vind, og blitt overrasket over hvor stor andel av insektene som mislykkes, og dør i forsøket. Verst går det for de som prøver å klekke i vannkanten. De klorer seg fast på steiner eller vegetasjon, og prøver å komme seg ut av nymfeskallet. Men i bølgene drukner de eller blir så skadd eller våte at de aldri kommer seg på vingene. Jeg prøvde en gang å anslå hvor stor andel som mislyktes, og kom til at det måtte være godt over halparten. Jeg tror de som klekker fritt ute på vannflaten lykkes i større grad. I strandkanten, der det er pålandsvind, trenger det ikke være så store bølger heller før det går galt.

Jeg bruker en sånn håv som Eirik nevner, bare at jeg har kappet av skaftet til 12-15 cm. Da går den ned i sekken eller rygglomma på fiskevesten. Henter ikke prøver dypere enn armen rekker. Jeg sørger også for å ha med en hvit bærepose som jeg legger inne i en ring med steiner og fyller vann oppi, som prøveskål. Da er det lett å studere krypene. (Jadda, er litt over snittet interessert i vannlevende insekter! 🙂 )

Det er når ørreten er fredet jeg blir mest glad i harren. I går var de sultne på mygg. Lav vannføring, klart vann og lys sandbunn med noe vegetasjon krevde forsiktig tilnærming. Myggklekkere krok 21 var oppskriften.

Har MRS Alligator selv, og har skaffet ekstra sete for å sitte litt høyere når jeg svinger fluestanga. Fungerer utmerket!

Prøvde for første gang å fiske fra packraften i går. Hadde sett for meg at den lave sittestillingen ville by på utfordringer, og hadde derfor kjøpt en ekstra setepute for å legge oppå den andre for å få en høyere sittestilling. Prøvde med både en og to seteputer, og de få cm gjorde merkbar forskjell. Det var faktisk bedre å padle med to puter også, og stabiliteten var mer enn god nok på flatt vann. Vil nok fortsatt padle elv med bare en setepute (lav sittestilling). Det var ingen aktivitet å se på overflaten, så jeg prøvde først streamer, uten resultat. Etter en behagelig kaffepause (jeg tror jeg så vidt sovnet i packraften), satte jeg på en oliven/brun vannymfe-nymfe, og det resulterte i en fisk på ca 400 g / 35 cm. Vannet ligger sør-vest i Oslomarka, drøyt 200 moh. De siste isrestene forsvant for en snau uke siden. Jeg glemte å måle vanntemperaturen. Det blåste nordavind, varierende antatt 3-6 m/s. 15-17 grader i lufta, lettskyet, sol. Fisket i le for vinden, på tilnærmet stille vann.

Der tror jeg du traff blink, Roaas! Det må være denne jeg har sett, og tenkt at en sånn må jeg skaffe meg. Og så har det gått i glemmeboka da vet du, som så mye annet. Takker!

Takker for gode svar og synspunkter. Det er gjerne de små stumpene av sene som er «lettest å slippe ned» på bakken eller i vannet, og det er den gode løsningen for enkelt å ta vare på disse jeg leter etter. Jeg mener å ha sett en løsning hvor senestumper og småsøppel kan stappes ned i en boks fra toppen, hvor åpningen har en klaffe-løsning som hindrer det i å bli med opp igjen.

Se der ja! Hvordan foregår oppsamlingen på denne?