Jump to content

Jon Arne Tomter

Medlem NFF - Standard
  • Posts

    119
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Everything posted by Jon Arne Tomter

  1. Var en tur oppi Nordmarka i dag. Alt for mye regn og vind til at det kunne bli noe trivelig, men opplevde kjempeklekking av både Vulgata og Vespertina samtidig. Det vaket og plasket over alt, men jeg holdt ikke ut særlig lenge på grunn av ufyselig vær. Var våt til skinnet da jeg kom meg tilbake til bilen, og fant ut at det er på tide å impregnere ryggsekken. Fikk lurt en brukbar fisk på vulgataklekker i bølgene. Ble ikke tatt noe bilde da jeg ikke ville drukne telefonen.
  2. I «gamle dager» oppi Trysil-fjellet var det av og til en del bloddråpesvermere, og da ville fisken ha Zulu black. Den er helsvart med en rød dusk bakerst på kroppen. Zulu silver (sølv kropp) ble også tatt. Den gang brukte vi mest flue og dupp, med våtfluer.
  3. Ja, det er vanskelig for oss når det blåser, men enda vanskeligere for insektene! Har opplevd noen vespertinaklekkinger i vind, og blitt overrasket over hvor stor andel av insektene som mislykkes, og dør i forsøket. Verst går det for de som prøver å klekke i vannkanten. De klorer seg fast på steiner eller vegetasjon, og prøver å komme seg ut av nymfeskallet. Men i bølgene drukner de eller blir så skadd eller våte at de aldri kommer seg på vingene. Jeg prøvde en gang å anslå hvor stor andel som mislyktes, og kom til at det måtte være godt over halparten. Jeg tror de som klekker fritt ute på vannflaten lykkes i større grad. I strandkanten, der det er pålandsvind, trenger det ikke være så store bølger heller før det går galt.
  4. Jeg bruker en sånn håv som Eirik nevner, bare at jeg har kappet av skaftet til 12-15 cm. Da går den ned i sekken eller rygglomma på fiskevesten. Henter ikke prøver dypere enn armen rekker. Jeg sørger også for å ha med en hvit bærepose som jeg legger inne i en ring med steiner og fyller vann oppi, som prøveskål. Da er det lett å studere krypene. (Jadda, er litt over snittet interessert i vannlevende insekter! 🙂 )
  5. Det er når ørreten er fredet jeg blir mest glad i harren. I går var de sultne på mygg. Lav vannføring, klart vann og lys sandbunn med noe vegetasjon krevde forsiktig tilnærming. Myggklekkere krok 21 var oppskriften.
  6. Har MRS Alligator selv, og har skaffet ekstra sete for å sitte litt høyere når jeg svinger fluestanga. Fungerer utmerket!
  7. Prøvde for første gang å fiske fra packraften i går. Hadde sett for meg at den lave sittestillingen ville by på utfordringer, og hadde derfor kjøpt en ekstra setepute for å legge oppå den andre for å få en høyere sittestilling. Prøvde med både en og to seteputer, og de få cm gjorde merkbar forskjell. Det var faktisk bedre å padle med to puter også, og stabiliteten var mer enn god nok på flatt vann. Vil nok fortsatt padle elv med bare en setepute (lav sittestilling). Det var ingen aktivitet å se på overflaten, så jeg prøvde først streamer, uten resultat. Etter en behagelig kaffepause (jeg tror jeg så vidt sovnet i packraften), satte jeg på en oliven/brun vannymfe-nymfe, og det resulterte i en fisk på ca 400 g / 35 cm. Vannet ligger sør-vest i Oslomarka, drøyt 200 moh. De siste isrestene forsvant for en snau uke siden. Jeg glemte å måle vanntemperaturen. Det blåste nordavind, varierende antatt 3-6 m/s. 15-17 grader i lufta, lettskyet, sol. Fisket i le for vinden, på tilnærmet stille vann.
  8. Der tror jeg du traff blink, Roaas! Det må være denne jeg har sett, og tenkt at en sånn må jeg skaffe meg. Og så har det gått i glemmeboka da vet du, som så mye annet. Takker!
  9. Takker for gode svar og synspunkter. Det er gjerne de små stumpene av sene som er «lettest å slippe ned» på bakken eller i vannet, og det er den gode løsningen for enkelt å ta vare på disse jeg leter etter. Jeg mener å ha sett en løsning hvor senestumper og småsøppel kan stappes ned i en boks fra toppen, hvor åpningen har en klaffe-løsning som hindrer det i å bli med opp igjen.
  10. Se der ja! Hvordan foregår oppsamlingen på denne?
  11. Er det noen som har tips om en god løsning for å ta med seg brukt fortomsmateriale og annet småsøppel når man er ute ved elva eller vannet? Jeg pleier å putte det i ei lomme og ta det med hjem. Men opplever litt for ofte at småbiter av fiskesene blir med hånda opp av lomma igjen. Mener å ha lest eller hørt at det finnes en «kit» til å feste i beltet som er konstruert for dette formålet, og som fungerer.
  12. Dette er i stor grad snakk om smak og behag, samtidig som du vil ha vanskeligheter med å vite hva som er best for deg uten å ha prøvd begge alternativene. Et alternativ som du kan vurdere, dersom du har en «spenstig» femmer, er å skaffe deg et sekser-snøre som du kan bruke på femmer’n når det blåser i overkant mye. (Jeg bruker dette) Etter litt erfaring med det oppsettet, kan du gjøre en ny vurdering av ei eventuell ny stang. Dette er i alle fall en rimeligere start enn å skaffe seg ei stang du kanskje ikke blir fornøyd med. Lykke til!
  13. Blir nok noen esker med 212 TR ja, i hvert fall størrelse 13 - 19. Kanskje nissen leser dette ? Har trua !
  14. Takk for svar! Er for såvidt klar over at 212 finnes i både Y og TR, men så vidt jeg ser så viser flyhooks.org at disse har samme wiretykkelse. I hvert fall i størrelse 13 (0,40 mm). Jeg har brukt bare 212 Y, men hvis det stemmer at TR er sterkere, må jeg nok skaffe disse da jeg liker fasongen. Bruker også rette kroker til klekkere, og da særlig 112 Y og TR da jeg synes disse har passe stort krokgap. Noen erfaringer med såkalte «klinkhamer-kroker» (Partridge, Daiichi + evt. andre)?
  15. Ser at denne burde vært lagt under «Fluebinding».
  16. Jeg har enda ikke funnet en krok jeg er helt fornøyd med til binding av klekker / puppe / klinkhamer, og vil gjerne ha tips om gode kroker. Jeg liker fasongen på Tiemco TMC 212, men synes den er for tynn i godset. TMC 2487 / 2488 er ok, men jeg savner en variant med litt lengre buet krokskaft. Daiichi 1160 har vel «riktig» fasong for klinkhamere, med lang buet krokstamme for bakkroppen, men jeg synes ikke den kroker effektivt. Erfaringer og tips ?
  17. Hadde sverming av små (ca 5 mm) svarte jordmaur på Skrim ved Kongsberg for ei uke siden, drøyt 500 moh.
  18. Kommer litt an på hvor du bor, men et godt utgangspunkt er å skaffe OFA (Oslomarkas fiskeadministrasjon) sin fiskekartbok som dekker både Nordmarka og Østmarka. Alternativt gå inn på ofa.no/oversiktskart, og lese om de forskjellige vannene. Lykke til!
  19. Jeg bruker i dag solbriller som er laget for å ha utenpå vanlige briller (se bilde). Disse er kjøpt hos optiker, er av merket Polaroid, og koster ca. 400 kr om jeg husker riktig. Løsningen med å ha solbrillene / fiskebrillene utenpå de vanlige brillene synes jeg er genial og meget fleksibel. Jeg er veldig fornøyd med de jeg har, men har lite grunnlag for å sammenlikne kvaliteten med dyrere briller. Dessuten er det dårlig utvalg i farger på glassene. Er det noen her som vet om andre produsenter som leverer slike "utenpå"-briller slik at det går an å sammenlikne kvalitet? Eventuelt om noen har erfaringer å dele? NB! Jeg er ikke interessert i solbriller med styrke!
  20. Takk for tips! Må ut å shoppe faux bucktail, skjønner jeg. Kommer nok til å ta med noen hårdotter fra elgen til høsten også, innimellom flått og hjortelusfluer.
  21. Jeg ser at kroppshår fra amerikansk elg (moose) blir brukt til haletråder på døgnfluer. Er dette noe bedre enn norsk elg? Tenker jo at det må gå an å ta med seg en bunt hår eller en liten skinnlapp fra det neste dyret som stuper. Men hvor på dyret bør det i så fall tas fra? Jeg synes forøvrig at haletråder er noe av det vanskeligste å få til når jeg binder fluer. Jeg tenker da på døgnfluer, spesielt no-hackle, hvor haletrådene bør ligge riktig for å gi flua støtte og flyteevne. Jeg har nok blitt litt skjelven med åra, så finmotorikken er ikke all verden lenger. Synet har heller ikke blitt noe bedre. Fibbets er derfor ikke favoritten, så jeg har brukt mest hackelfibre. Men kanskje elghår er lettere å jobbe med? Hvilke materialer og teknikker foretrekker dere for å få til bra haletråder?
  22. Der vil det nok bli tilbragt mange trivelige timer i vinter, tenker jeg! Angående belysning, vil jeg understreke at det er viktig med lys fra flere kanter. Dette er antakelig viktigere enn hva slags lamper som benyttes. Jeg begynner å bli godt voksen (les gammel), og behovet for godt lys bare øker. Jeg bruker nå fire lamper; en fra venstre og en fra høyre, begge en tanke bakfra, samt to ovenfra / forfra. Dette gjør at ingen del av flua eller arbeidsbordet havner i skygge.
  23. Tja... Lurer på hva slags grunnlag Mattilsynet har for å si at minstemålsforvaltning er helt ok, mens de da implisitt sier at f.eks. maksmålsforvaltning er uakseptabelt. («Dersom du får liten fisk eller fisk under minstemålet, skal du slippe dem ut dersom de er uskadet.») Hva med fisk over maksimumsmålet? Videre lurer jeg på grunnlaget for å gjøre «unntak» for laks og sjøørret, men ikke for andre fiskeslag (ikke-anadrome arter); brunørret, harr osv. Her lukter det økonomiske interesser lang vei. («Eneste unntak er begrenset fang og slipp av laks og sjøørret i enkelte bestandstruede vassdrag. Det er politisk besluttet at dette skal være tillatt for at det skal være mulig å opprettholde noe fiske også i bestandstruete elver.»)
  24. Jeg har brukt anker på Allyen på stille vann, og da har jeg brukt den minste paraplydreggen jeg har fått tak i. Jeg har pålimte hemper for bruk av spruttrekk, og jeg har dratt ankertauet gjennom en stor karabinkrok festet i hempa i baugen. Derfra har jeg trukket tauet til der jeg sitter i kanoen og bundet det fast i tverrspantet. På denne måten har jeg kunnet slippe ned og trekke ankeret opp igjen uten å måtte flytte meg i kanoen, samtidig som ankeret er festet i enden på kanoen og dermed legger seg på langs i vindens retning. Jeg har ikke prøvd dette i elv, men det spørs om den pålimte hempa vil holde det økte presset i strømmen.
×
×
  • Create New...