Jon Arne Tomter

Dette er veldig bra! Prøve å tolke forholdene, og tenke som fisken. Og lykkes! Det er mye bedre enn å stå og blindfiske. Gratulerer med fint resultat!

Et forslag: Skog og mark: Mygg, type cdc-myggen, #14, 16, 18 og gjerne mindre. Døgnfluer: Oliven duns, #14 og 16 (aurivillii og rhodani) for elv Mørke brune duns, #14 (marginata) Mørke brune klekkere, #16 (vespertina) Mørke brune duns, ca 2 cm lange (#12) (vulgata) Lyse gul-hvite duns, ca 2 cm lange (#12) (danica) for elv Vårfluer, grå-brune, #14 Maur, #12, 14 og 16 Daddy longlegs, ca 2 cm lange (#12) I tillegg anbefales diverse nymfer og forskjellige streamere / vannlevende insekter, men i og med at du spesifiserer tørrfluer, så foreslår jeg ingen slike. For fiske på fjellet kan mange av disse brukes, men noen har sikkert flere forslag. NB.: Dette er på ingen måte uttømmende, bare et utgangspunkt. Noen kan ha andre forslag, og jeg har sannsynligvis glemt noen.

Jeg må nok prøve flere ganger, ja. Det hadde vært moro om jeg fikk lurt en litt større fisk også. Men det er antakelig ikke i alle vann og elver det ekte insektet finnes, selv om Artsdatabanken sier at Stor vannkalv finnes spredt over det meste av landet. Men i Oslomarka, med mange myrtjern, kan den vel finnes flere steder tenker jeg. Kommer nok til å oppdatere hvis forsøkene blir noenlunde vellykket. Hvis det ikke kommer noen oppdatering, vil det antakelig bety at hele prosjektet med fordel kan gå i glemmeboka … 🤣

Jeg har prøvd meg på et morsomt eksperiment Det begynte egentlig med at jeg bladde i OFAs «Fiskekartbok for Oslomarka». Der er fiskens vanligste byttedyr presentert i ord og bilder. Under Stor vannkalv står det: «Både larven og voksne tas av fisk, spesielt om våren. … Imiteres ikke av fluefiskere.» Den siste påstanden måtte det da gå an å gjøre noe med! Jeg begynte å grave i Google, samt i gammel hukommelse fra barndommen da vi lå ved kanten av dammen utenfor smia med nesa nesten i vannet og så på de fæle rovdyrene som fanget de stakkars rumpetrollene og spiste dem. Det som var så tydelig med larvene av disse dyrene var fasongen på dem. De holdt alltid bakkroppen bøyd oppover i en bue, både når de var på jakt og når de hang i overflaten og fylte på med luft. På YouTube fant jeg til og med videosnutter av disse røverne i aksjon. Dette måtte det da gå an å etterlikne? Så jeg laget denne: Ved å bruke flytemiddel på den bakerste dusken og fukte resten av flua, fikk jeg den til å flyte slik: Presentert rett utenfor torvkanten i det lokale skogsvannet, klarte jeg å lure to små ørreter med denne. Dette var under en sparsom døgnflueklekking, muligens vespertina, så det kan hende jeg hadde fått mer fisk på en døgnflueimitasjon, men moro var det lell! Mine fisker var ikke store, men jeg har flere ganger sett relativt voksne fisker svømme langs torvkantene og plaskvaket nesten opp på land i jakten på byttedyr. Jeg vet ikke om det er frosker eller insekter disse fiskene jakter på, men jeg innbiller meg at en vannkalv-larve da kan vekke fiskens interesse. Det kan bli morsomt å teste ut! Jeg hadde flere bom-drag på fisker som prøvde å ta flua, og jeg vet ikke om det var fordi de var for små til å gape over. Men jeg tenker at hvis de små vil ha den, så vil sikkert de store også!

Flotte fluer! Har vel både bundet og fisket med fluer som likner disse, uten å tenke at det har vært varianter av (Parachute) Adams. Jeg har muligens brukt en anelse mørkere kropp. Og de fanger fisk, ja. Hvilket materiale har du brukt i kroppen?

Det er inspirerende å se slike rapporter med så gode resultater / fangster. Jeg har også åpnet sesongen, men mine fisker var så små at jeg ikke tok noen bilder. I mitt nærvann var det en brukbar marginataklekking mellom halv to og tre på eftan, som resulterte i en del vaking. Etter det blåste alt bort. Fisken ville gjerne ha marginata duns, så det er godt å være i gang!

Det var oppsummeringen sin, det! Og hvilken sesong du har hatt! Takk for at du deler erfaringer, og godt nytt år!

Gratulerer med et prakteksemplar av en fisk!

Som fullstendig amatør må jeg i stor grad støtte meg til litteraturen. Ut fra bildene dine synes jeg dette ser ut som fluer i spinner-stadiet, altså voksne insekter, eller imago. Videre tror jeg at så store øyne tyder på hannkjønn, uten at jeg vet om det kan brukes i bestemmelsen videre. Men det at du ikke nevner bakvinger, og at jeg heller ikke ser noen slike på bildene, gjør jo at mistanken faller på Baetida-familien. Og videre på slektene Cloeon eller Procloeon, som helt mangler bakvinger. Noen nærmere gjetting bør jeg nok ikke begi meg ut på. Men det er fristende å nevne at litteraturen beskriver tydelige og fargede vener og kryssvener i framkant av vingene hos Cloeon-artene dipterum og inscriptum, som også har haletråder med skiftevis lyse og mørke bånd. Videre stemmer størrelsen for dipterum (finner ikke oppgitte mål på inscriptum). Øyefargen på hanner hos arten dipterum oppgis som gulgrønn, (tilsvarende er oransje hos inscriptum), og med litt velvilje klarer jeg kanskje å se antydning til et grønnskjær på dine bilder. Så hvis jeg likevel skal våge meg ut på en gjetting, tør jeg foreslå Cloeon dipterum? Men kanskje jeg er helt på jordet?

Joda, det er nok en mulighet for at det var tilfelle denne gangen også, men jeg liker å tro at det var en stor fisk med litt for dårlig krokfeste i kjeften. 😉Og fasiten får jeg aldri! Vannet har potensiale til å huse stor fisk, med bestander av både stingsild og marflo, i tillegg til gode bestander av de vanlige insektartene. Vulgata tyder også på bra pH-verdi. Så neste gang jeg besøker vannet, har jeg med meg et lite håp om stor fisk! Det gjelder å ha trua! 👍

Idag ble det både litt stang inn og stang ut på Krokskogen. Kom sent av gårde, og det var nesten ingen vulgataer å se. Men noen fisker sa ja takk til en klekker, og det ble et par matfisker med hjem. Men det jeg kommer til å huske fra denne turen var en fisk som gikk rett i et voldsomt utras, og tok med seg hele snøret og en god del av backingen. Temmelig overrasket fikk jeg jobbet den innover, og skjønte at dette var en skikkelig fin fisk. Begynte å se etter håven som lå bak meg da snøret plutselig ble slakt. Krokfestet var for dårlig. Jeg trodde ikke det fantes så stor fisk i dette vannet, men slike overraskelser liker jeg!

I tillegg til anker / drivanker synes jeg det hjelper med en ekstra oppblåsbar sittepute som gir noen cm høyere sittehøyde i packraften. Dette gjør det litt lettere å kaste, og mer behagelig å sitte. På stillevann er det stødig nok, men jeg slipper ut lufta fra den ekstra puta hvis jeg skal ut på rask elv, slik at sittehøyden blir lavere.

Ja, jeg synes våren har vært vanskelig å forstå. Og resultatene deretter! Har prøvd å finne vulgataklekkinger, men har ikke truffet ordentlig. Bare noen spredte duns på bølgene eller noen som blåste forbi i vinden. Var sikker på at jeg var for tidlig ute, helt til jeg reddet en spinner opp fra vannet. Jeg har klart å lure noen få småtasser på vulgataimitasjoner, men en våt vannymfe-imitasjon har reddet flere turer, selv om det har blitt flere abborer og faktisk et par brasmer. (Det var slappe saker!) Ja, det er moro med packraft! Jeg synes den er grei å fiske fra, men er helt avhengig av anker med festepunkt bak meg når det blåser. Drivanker fungerer også.

Takk for gode svar! Da blir det binding på kort krok med stort gap. Og et forsøk på å etterlikne den insektsvermen over her! Flotte fluer!

Se der ja, Hanak 500 BL ser fin ut. Jeg fant forresten TMC 2499SP-BL i skuffen, men bare i #12 og mindre. Den har en profil som likner Hanak-kroken, men har en svakt krum stamme der din krok er rett. Bruker du Hanak 500 BL i #10 til vulgataen? Er helt enig i at den forlengede bakkroppen må være myk. Hva bruker du her?

Dette er vel noe bortimot det jeg ønsket å høre. Jeg liker 112 TR veldig godt, og tror at #11 bør være et godt utgangspunkt. Mulig jeg lager noen i #13 også. Noen som også kan brukes på siphlonorusen. Da er det vel bare å sette i gang med binding nå i snøføyka. Eller kanskje jeg bør måke snø først.

Det er mulig du er inne på noe, men spinnere var nok ikke aktuelt i de tilfellene jeg nevnte. Jeg har brukt både klekkere og duns, på samme type krok, og finner egentlig ingen logisk forklaring på hvorfor det kan være så «enten - eller». Men, det er moro med utfordringer, selv om frustrasjonen kan være stor når det ikke klaffer!

Hva er det med vulgata-fisket? Av og til klaffer alt, men andre ganger får jeg det overhode ikke til! Hvorfor sitter ikke tilslaget? Jeg kan ikke skylde på vulgataen. Jeg kan heller ikke skylde på fisken. Det er nok fiskeren som må ta skylda. Eller er det fluebinderen som kommer til kort? (Åkke som, det er jo en og samme person i dette tilfellet.) I det første vannet i fjor, tidlig i juni, traff jeg ikke helt på klekkinga. Men noen fisker var oppe og tok duns. Jeg fikk noen få, og hadde vel egentlig ingen dårlige tilslag. I det andre vannet, i midten av juni, klaffet alt. Det vil si; helt til jeg tråkket utfor torvkanten og gikk på hodet i vannet. Men før det, satt alle tilslagene! I starten av juli, i et større vann hvor klekkingene kommer senere, klarte jeg ikke å kroke en eneste fisk. Jeg prøvde fluer i både klekker- og dun-stadiet, og fisken tok tilsynelatende fluene. Men ikke ett eneste av de sikkert over 20 tilslagene satt! Fluene jeg har brukt de siste årene er bundet over samme lest, enten det er dun eller klekker. Kroken er en langskaftet TMC 5263, både størrelse 10 og 12. Tidligere har jeg brukt liknende fluemønster bundet på TMC 200R, og har vel tilsvarende erfaring med både suksess og fiasko. Jeg vurderer nå å binde et liknende mønster på kort krok med forlenget bakkropp, for å kunne prøve dette neste gang tilslagene ikke sitter. Alle varianter av tilslag er prøvd; fra raskt til sent, og ikke tilslag i det hele tatt. Men jeg klarer ikke å finne noen årsak til at det enkelte ganger virker helt håpløst. Er jeg den eneste i verden som sliter med dette?

Flott rapport! Du skriver så bra!

Nå kommer det for en dag; eksportert norsk laks har flere ganger blitt returnert på grunn av elendig kvalitet! Så det er takket være sin egen grådighet at disse aktørene skal ødelegge for seg selv og en hel bransje, også kalt Norges viktigste næring etter oljevirksomheten. Og raske penger og rikdom er tydeligvis mer verd enn levende fjorder…

Ja, det var en flott dag i marka! Rådyrhår som bein / hackle ja. Slik du viste på vårfluene dine. Spunnet i løkke og surret som kragehackle. Klemt flatt på undersida, og forseglet med lim. Sammen med vingeanlegg og nymfeslep i polygarn og dubbet kropp ble flyteevnen svært god, selv på en relativt lang og tung krok som TMC 5263 #10.

Liten tur i Nordmarka / Krokskogen (Oslomarka) i dag. Håpet det fortsatt skulle være vulgataklekking på drøyt 400 moh, men det var lite aktivitet. Så bare et par vulgataer, det var faktisk mye mer vårfluer, og noen av dem var allerede i gang med egglegging. På grunn av tidvis mye vind, var det vanskelig å registrere vak, men noen var oppe uten at jeg så hva de tok. Jeg tok sjansen på å teste en vulgataklekker som ble surret sammen i vår en gang, og fisken så ut til å godta den. Fikk en 400-grammer i håven, og misset på 4 til. Vet ikke om det var bølgene som gjorde det vanskelig for fisken å treffe flua, eller en elendig fisker som bommet på tilslagene, sannsynligvis begge deler. Det var ille varmt i skogen i dag, 30˚C i skyggen litt lengre nede i bygda, men jeg glemte å ta vanntempen.

Nå legger du lista høyt! Gratulerer!

Litt spennende dette med klekkinger og krøplinger. Jeg har tilbrakt mye tid i vannkanten under døgnflueklekkinger, i ren nysgjerrighet, uten å fiske, bare fordi jeg synes det er fascinerende å se hva som skjer. Noe av det som har slått meg er hvor lite som skal til for at insektene får vansker med å gjennomføre klekkingen, og derfor blir såkalte cripples. Litt vind som lager små bølger mot land, kan være nok til at insekter blir slått over ende, og ikke klarer å frigjøre seg fra overflatefilmen. Det virker riktignok som fluene har en vannavvisende overflate når de presser seg ut av nymfehuden, men hvis en vinge legges ned på vannoverflaten, blir den nærmest sittende fast der. Ved litt ugunstige forhold har jeg registrert at andelen insekter som mislykkes i klekkingen kan bli så høy som 30 - 40 % innenfor et område jeg klarer å observere gjennom en klekkeperiode. Og disse krøplingene flyter rundt i alle former og fasonger. Noen har en vinge de ikke får løs fra vannet, noen har begge vingene sittende fast og flyter som spent spinnere. Andre ser ut til å ha druknet i forsøket på å frigjøre seg fra nymfeskallet, og noen får ikke brettet ut vingene. Det er først og fremst innsjø-arter jeg har sett på, og da særlig Leptophlebia vespertina. Disse klekker jo ofte i store mengder, både fritt ute på vannet og i strandkanten hvor de klorer seg fast på steiner og vannplanter. Når det gjelder å binde imitasjoner av disse insektene, blir det i mange tilfeller umulig å skille mellom krøpling og klekker. Jeg tror vel at nettopp det er grunnen til at et mønster som Qigleys Cripple er så effektivt; det er jo en klekker med noe ekstra hackle eller hår på. Og om fisken oppfatter den flua som en vellykket eller mislykket klekker, er jeg ikke sikker på om fisken har noe bevisst forhold til selv engang. For å se om klekkeprosessen har stoppet opp eller er i gang, må du nok ha mer tålmodighet enn det virker som fisken har når den er på matjakt. Klekking tar tid. Jeg vil si at de fleste vespertinaer nok bruker bortimot halvannet minutt på å presse seg ut av nymfeskallet. Dette er bare mine observasjoner og tanker. Men på bakgrunn av dette bruker jeg bare varianter av klekker-mønstre i stedet for cripple-imitasjoner. Men igjen, alt er vel bare varianter av det samme?

Jeg har ikke så mye å bidra med, ettersom jeg har fisket der bare en gang, og det er en del år siden. Men jeg husker den lille innløpselva til Bergsjø, med korte elvestrekninger mellom små tjern, som veldig idyllisk. Og det var ganske mye fisk, men jeg fant ikke de store. Tror ikke jeg fikk fisk over 250 gram. Men jeg husker likevel et morsomt myggfiske i et tjern på ca 1130 moh. Den flotte naturen er uansett verd en tur!