Ja det er det denne debatten behøver og her treffer vi virkelig i hjertet av problemstillinga!
Det er nemlig det at du Jon-Erlend faktisk mener det du mener som er det skumle (Ikke ta dette som noen personlig negativ kritikk!).
Når du ikke lengre må ha noen "romantisk forestilling om at fisken må være vill." så beviser det at du (og garantert mange flere) har blitt overurbanisert og mistet kontakten med naturen. Naturen forvaltes da som Lars Nilssen sa: "som ei lekegring for mennesker" og ikke etter naturetiske prinsipper. Det er dette som er det skumle med det hele.
Jeg vil anta at dersom du hadde vokst opp med tilgang på den typen fiskeområder som jeg er vant med å fiske i, der vi har mange vatn der ørret og røye helt uten hjelp lett når både 1, 2, 3 og 4 kg + så hadde du neppe satt pris på å få fisk som var foret opp til nærmere kiloen før de ble satt ut i naturen. Da måtte settefisken enten vært yngel eller maks 1 åring for at den skulle telle i fangststatistiskken. Når man mister kontakten med naturen så trenger det altså ikke fisken å være naturlig lengre og hvis hele neste generasjon skal vokse opp med den typen holdninger så gjør det meg bekymret. Dette er ikke ment som noen personlig kritikk mot deg som person Jon-Erlend, men som ei konstatering av hvordan oppvekst og miljø påvirker folk sine holdninger til naturen.
Jeg kan også legge til at den tynne, utsatte ørreten på 3,1 kg som jeg skrev om i et tidligere innlegg i denne tråden slettes ikke var noen utgytt hofisk, men en hannfisk med tom magesekk som såvidt hadde klart å stå han av over vinteren. Den hadde ikke klart å tilpasse seg og fått i seg næring på naturlig vis. Denne var også den mest bitevillige fisken i vatnet. Det var den eneste fisken vi fikk den dagen, til og med tusenbrødrene ville ikke bite.