RolvS

Tur vel gjennomført. Skikkelig dårlig fiske. Det verste fisket. Det verste fisket noen sinne. Det var helt forferdelig. (<- Sånn ville The Donald beskrevet fisket.) Superkort rapport: Fant en harr på ca 15 cm i Røa rimelig raskt etter kaia (der brua går over elva) - det skulle vise seg at denne dvergen av en fisk ble turens tredjer største - kun forbigått av to steikørrett fisket i en av hølene halveis mellom kaia og Rødvollen. Fisket oppe på Rødvolltjønnene et par dager - negativ pers på abbor (5cm.) Resten av følget (tre voksne) hadde tilsammen tre fisk i 10cm-klassen. Var litt lengre inn til skogtjønna en dag. Deilig vær, lettskyet med litt sol, masse innsekter overalt - vårfluer i alle farver og fasonger, ganske stor døgnis jeg ikke kan navnet på (mørk bruk, gul segmentering, #14) og selvsagt fjærmygg. En lang periode med vindstille - hvor lang ligger et sted mellom 30 minutter og to timer - og ikke et eneste vak å se. Resten av perioden var det ganske sterk vind - bris fra nordvest. Ingen vaking da heller. Stort sett kaldt. 10 grader om natta - kanskje den tippet over 18 midt på dagen. Prated med mange på veien - blant annet en familie på fire som hadde vært inne i femundsmarka i ti dager og som hadde planlagt med selvfisket fisk som proteinkilde. De hadde bare spist tilbehør. En som leide hytte inne ved Krokåthåen hvert år som aldri hadde sett det værre. Hyttevakta på Røvollen som fortalte at de aller fleste sa de ikke hadde fått fisk. En ganske stor gjeng vi møtte hadde fått en skarve fisk i Røvolltjønna i løpet av fire dager (det er håp in a hanging snor.) Fisket i Femundsmarka opp rundt Røa suger altså i år. Noen dårlige teorier for hvorfor: 1) Drittsommer. Fisken sitter på en stein midt utpå vannet et sted og tenker på livet i havet mens den venter på bedre tider. 2) Monseneffekten. Vi fisket i de lettest tilgjengelige områdene i Femundsmarka (og det var fortsatt rimelig folksomt, til tross for at fellesferien er over) med dertil hard beskatning, dette har fått bestandene til å havarere. 3) Alle jeg har snakket med, meg selv inkludert, er generelt udugelige til å fiske Jeg tenker fasit er en kombinasjon mellom 1 og 2. Teori 3 holder jeg for å være ganske usannsynlig - NOEN av alle de folkene jeg møtte kan fiske. Noen andre med gode teorier? -r-

PM sendt - greit å ta dette videre offline.

Det er kanhende litt off topic å debugge Rolvs søkeskills på fluefiskesiden, men det er jo noe pussig: Logget inn med Chrome og søker i all content som beskrevet av Eirik over, ett treff - Jan Ingvars post over. Utlogget, søker i all content, 85 treff...

La oss teste. "Found 1 Result" Posten din kom opp i alle fall. -r-

Takker! Blir noen timer ved stikka framover før turen, skrint med vårfluer så langt...

Hei, Første uka i August skal jeg på en ukestur i Femundsmarka med en liten gjeng. Med på tur er to barn, blant annet vår eldstemann på seks år - dette blir første tur med flere netter i telt for han - så aksjonsradiusen vår er ganske begrenset på grunn av det. Planen er å ta båt til Røa, og gå inn til Røvollen og overnatte der (i nærheten) første natt. Deretter er planen å gå til , og ha en lavo som basecamp i to netter før turen går samme rute (og med samme tidsbruk) tilbake. Ingen av oss har vært i området tidligere, så det hadde vært spennende å høre litt om andres erfaringer fra området. Hvilke områder generelt burde vi vurdere å komme oss avgårde til, er det noen vann/tjenn vi burde satse på å komme innom? Det aller viktigste er at alle kan få fisk (guttungen fisker med mark), og aller helst ørret. Det er ikke nødvendig å 'perse' på tørt, men fint om det ikke er bare hundregrammere å finne. For ikke å snakke om fluevalg og innsektsliv i dette området i det aktuelle tidsrommet - her flyr jeg blindt, og alle flueboksene jeg da må ta med kommer til å gjøre det trangt i sekken... Alt av erfaringer og tips mottas med takk! -r- ps: Et søk på ordet 'femundsmarka', 'røa' og 'mugga' ga 0 - null, zero, nil - treff. Har ingen snakket om fiske i femundsmarka i forumet? pps: En kar jeg snakket med som hadde fisket mye der, avslørte at jeg måtte ha fluer med 'noe gult'. Så heeeeelt i blinde er det jo ikke.

Kom på denne artikkelen, som delvis besvarer spørsmålet: http://www.klikk.no/helse/trening/tester/ti-muligheter-for-urban-orret-2488413 Skitt fiske! -r-

Ikke ruttis nok til å kunne svare kompetent på alle de spørsmåla, Ole Så her kommer litt mysing. Wraith stanga elsker jeg, selvsagt - vanskelig å ikke bli veldig glad i noe man bruker så mange laken på. Den kjennes så fjærlett, og likevel er den så eksplosiv... Jeg har brukt den fortrinnsvis til ørret innlands på tørt så langt (også fra belly med et Guideline Precision #5 - funker fint.) Opplevde bitte litt buyers remorse da det slo meg at jeg burde ha testa Scott Radian før jeg kjøpte, men det gikk over. Den ene tingen jeg kan bidra med, kanskje, er at jeg måtte justere kasting litt for kort til mellom-distanse (under ~15m) stillevannsfiske med tørt. Ikke noe skyting, for eksempel; veldig vanskelig å beregne myk nok framsleng til å skyte 'akkurat' det du tenker, så snøret farer ut som en rakett og smeller tilbake. Holde høyere opp på stanga - i overgangen kork/stang for litt mindre eksplosivitet. (Scott Radian får litt bedre score på kort-hold enn Wraith i denne testen fra Yellowstone Anglers: https://www.yellowstoneangler.com/gear-review/2016-5-weight-shootout-fly-rod-review-5weightflyrodcomparison-new-fly-rods-best-all-around-fly-rod-g-loomisnrxlp-scott-radian-orvis-helios2-hardyzephrus-hardy-wraith-sagemod-sage-bolt-loop-optistream Wraith vinner på distanse. De hadde en ny test av femmere litt mer nylig hvor distanse ikke ble premiert like bra, Wraith eneste stang som fikk 10 av 10. Radian kom dog enda bedre ut i den testen: https://www.yellowstoneangler.com/gear-review/2017-5-weight-shootout-fly-rod-review-best-5-weight-rod-best-fishing-pole-best-fly-rod-g-loomis-nrx-lp-scott-radian-g-loomis-asquith-t-t-avantt-thomas-and-thomas-avant-edge-by-gary-loomis-orvis-h2-covert-winston-air-sage-x) Ikke tatt fisk på Wraithen med tynnere enn 5x enda. Om jeg synser, kan det hende jeg har nappet flere fluer ut av munnen på fisk enn med #4'ern. Men jeg har ikke gode nok data til å konkludere der (telle mislykkede tilslag i løpet av fiskeøkta er kanskje nyttig. Men sannsynligvis ikke noe jeg greier ta meg tid til de gangene datagrunnlaget ville blitt verdifullt...)

Jeg satt akkurat å leste denne snøretesten fra Trident for å gjøre et informert streamersnørevalg, den er kanskje nyttig for deg og: http://www.tridentflyfishing.com/blog/fly-line-shootout-review-buyers-guide En av hovedlærdommene her er at snøretapering har mye å si for evne til å for eksempel kaste store fluer. Selv har jeg en wraith 5'er jeg kjøpte i våres, men har ikke kastet mye store greier. Kastet greit en 5cm baitfish og en size 6 woolly bugger 20m - tror jeg - uten mye anstrengelser med et gammelt evotech 85 i #6 hvor jeg har kappet av to gram fra tuppen. Det er nok ikke et eksempel til etterfølgelse, klumpen kjentes litt ustabil ut Det kjentes dog ut som det var mye å gå på fra stanga så jeg kan skvise noen meter til om jeg fokuserer...

OT, kinda: Hvilket snøre tenker du bruke med #5'ern og musa?

Hei, Noen som har testet stenger av den nye LPXe serien back to back med den forrige? I f.x. klasse #6? Er det merkbar forskjell for en lekmann? Hvordan utarter forskjellene seg, ved f.x. 'fiskekast'? Lengde? Er forskjellen stor nok til å vurdere en upgrade?

Etter litt googling, tror jeg det er nærliggende å tro at dette var en form for dyreplankton - små krepsdyr. Fasit kan jeg nok bare finne ved å ta en vannprøve og sende til folk som forstår seg på slikt Nytt stæsj å ha med i fiskeveska der altså - glass for prøvetaking. -r-

Ingen bildebevis... Har sett froske- og paddeegg - det var det ikke. Disse var mye mindre, og det var i hele området jeg padlet rundt i. (Froskeegg henger sammen i en klase, mer eller mindre)

Sist jeg var ute og padla med bellyen, så jeg tjukt av små kuler i vannet. De var transparente, rundt en millimeter i diameter, og jeg vil gjette at det var hundrevis pr kubik desimeter. Noen ideer om hva det kan ha vært? (det klekket greit mye knott som i og for seg hadde passet inni disse kulene, men de så som sagt transparente ut. Kunne det ha vært knottpupper?)

Selv har jeg lenge hatt en intensjon om å filme meg selv - uten å egentlig ha fått ut fingeren. Om du har en tripod eller en venn som kan hjelpe, burde det i alle fall være nok til å se nøyaktig hvordan banen til stangtuppen din ser ut. Da vil det være mye lettere å vite hva medisinen er også! (Jeg hadde en lei tendens til å kaste slik at fortommen snurret seg rundt hodet mitt akkurat i den siste framslengen. Fordelen er at jeg fikk testet Håvard Stubøs 'napp-kroken-ut-med-en-fiskesnøresump-triks' på meg selv. Det fungerer. Men det fungerte selvsagt mye bedre å få endret stangbanen...)

Barry Ord Clark har et slags svar: https://thefeatherbender.com/2012/07/18/caddis-pupa/ (som var "begge variantene opptrer")

Er tørt den eneste måten det gir mening å imitere disse? Hva med under vann? Hvordan klekker den, kryper den til land langs bunnen eller opptrer den på noe tid som en svømmende puppe?

Jeg har en 13+ år gammel todelt GUIDELINE lpxe #6 9' (første lpxe-utgave) som sjeldent får være med på tur. todelte stenger er litt pes å drasse rundt i skog og fjell syns jeg, så jeg leker med tanken på å veksle inn stanga med ei yngre mer fleksibel ei. Har en noe defekt cordura-container med spor etter å ha vert overkjørt med bil (funker) Stanga er strøken - bilder legges til om intresse - og har vel nok ompha for hvemsomhelst. (Vannkaster greit 20m med Evotec85 og strekker hele snøret med et longbelly snøre som er eldre enn stanga) Send gjerne en PM -r-

Daniellson Nymph og L5W 6nine

Må stemme i med dem som applauderer store fisker her - å lese denne tråden til nå i år har jaggu gjort øyet stort og vått! Selv er jeg glad jeg bare får fisk jeg, så som nykommer må jeg være meg mitt ansvar bevisst og jekke ned standarden noen hakk... Tok en feriedag på tirsdag for å teste ut et par nye vann - blant annet med et bitte lite håp om å finne siste rest av en vulgataklekking (med en ulmende følelse av at det toget er gått for i år...) Forventningene hang utenpå kroppen - nesten bokstavelig talt, ettersom jeg leverte i barnehagen i nesten full gru. Forventningene var og selvsagt akkompagnert med vissheten om at veldig mange utforskningsturer for meg har endt med blanking. Da jeg kom opp til det første vannet, slo blankeangsten ut i full blomst. Sol fra klar blå himmel, fin nordvest som i følge Yr skulle ha ca 5m/s (bris, altså.) Vinden hadde tak gjennom hele vannet så det til tider var skumtopper midt utpå... Perfekte forhold for litt lett tørrfluefiske der altså. Jeg rigget til streamerstanga med et intermediate-snøre, og kastet litt med RS' libelle (mønsterbasen) og en hareøreopphengersak. Jeg opplevde ett kraftig nøkk (det er relativt dette altså,) men ingen fast fisk. Jeg opplevde dog å se flere digre vårfluer enn jeg har sett noen gang - det var spennende. Store torpedoer på ... 20-25mm? løp rundt nære land og i sivet, sammen med noen mindre vårfluetasser på 5mm som så ut som de klekket utpå og løp inn til land. Senere på dagen så jeg en slik lande på vannet og legge fra seg en egg-ring - en nesten fluoriserende grønn gelering på 5mm i diameter som sakte sank ned i vannet. Det var ingen vak å se (foruten ett i løpet av de to-tre timene jeg var der - mulig manglende observasjonsevne her altså, men det ene vaket jeg observerte var umulig å gå glipp av), og heldigvis hadde jeg ingen vårfluepupper i flueboksen. Lei av vind tråkket jeg videre til til neste vann med lunch i tankene og håp om ei lun lurevik. Miraklenes tid er ikke forbi, og til min store glede fant jeg faktisk ei lune lurevik med ei flytemyr i ene enden etter at jeg hadde spist. Mellom vindkulene - som i dette tjernet kom fra alle kanter i tur og orden og lagde kraftige vindroser - var det mulig å lure flua utpå i retning en vakende fisk. Ding ding - to fisk på samme størrelse på 30 minutter. Da den første tok sto jeg på knær fire meter fra myrkanten og ante fint lite om hvor solid myra var lengre ut - det var tross alt den første turen her og ingen fotspor å se lengre fram. Etter en kjapp kost-nytte-risiko-vurdering kom jeg fram til at jeg ville lande fisken (hva har de fiskene under myra å gjøre?) og stabbet de siste meterne bort. Myra holdt, fisken i håven, skuldrene nede og resten av turen kunne bare nytes. Den ene fisken var forøvrig merket (ett lite skår i gleden, på ett vis, at det var en relativt nyankommet oppdretsfisk som hadde latt seg lure til å ta flua) - den var visst med i en konkurranse, og fikk svømme videre kanskje til glede for de som bryr seg om slikt. Eller forhåpentlig vis ikke, for neste år skal vi se om vi kommer på talefot igjen - helst med begge to. PS: Forslag til fluer å teste både under og over vann når det disse vårfluene er på menyen mottas forøvrig selvsagt med takk! PPS: Noen leptophlebia-aktige ting på vannet histen og pisten og en #14 rødbrun paradun gjorde susen. PPPS: Begge vannene får flere besøk av meg i årene framover. PPPPS: Steike, de bildene ble svære. Jeg har lært til neste gang, bare vent å se. PPPPPS: Nå skal jeg binde litt caddis pupae.

Toro 'Betasuppe' + Mills posepotetmos = lapskaus Ikke akkurat et michelin-måltid, men det duger!