Norway

Bare en kvalifisert betraktning. San Miguel sine stenger er laget av Mr. Gary Marshall fra England. Han har forøvrig en fin hjemmeside der det finnes et tøft bilde av San Miguel på vårfiske. En Garrison 206, den andre muligens en Payne Arrester meg dersom jeg tar feil... Gary Marshall, http://www.finecanerods.com/

Det må da være en liten nedtur å få ørret eller laks som har kjeften full av bling-bling. Vanskelig å overbevise seg selv om at den fulldressede lakseflua eller vårflue imitasjonen som det tok mesteparten av kvelden å binde, var nøyaktig det som skulle til for å få akkurat denne fisken

Ikke så vanskelig, bare å helle over litt V I A G R A-vann Skulle likt å se den løvetannen som ikke reiser seg da, det være seg 20 kalde...

Den utviklingen og innovasjonen som konkurransefiskerne har stått for både mht teknikk og ikke minst utviklig av gode fluer har gitt meg et løft som fluefisker. Samtidig liker jeg også å børste støvet av gamle engelske våtfluer. Disse bindes som klekkere/tørrfluer og fiskes tørt. Tror det er viktig å ha en "free your mind" holdning dersom en ønsker å utvikle seg. Alle teknikkene, utstyret og fluene utgjør en meny som enhver står fritt til å velge fra. Det er iallefall tull å forkaste noe man ikke har gjort seg erfaringer med...

Velger å slå et slag for plastikk jeg, de siste 3 årene har jeg brukt en Loop blank plastsnelle på sjøørret stanga mi. Null vedlikehold og ingen problemer så langt. Nå sier vel dette mest om mitt forhold til sjøørretfiske, det blir litt ventefiske på våren, thats it Til vanlig ørretfiske er jeg kanskje litt mer kresen. Jeg hører vel til de som er opptatt av at utstyret skal ha en harmonisk ballanse, og forsøker derfor å finne en snelle som slik sett passer til den stanga jeg bruker. Topptunge stenger, gjerne en tyngre snelle, baktunge stenger litt lettere... Når det er sagt så gidder jeg sjelden å bytte snøre på snella bare fordi den skal passe til en bestemt stang. Må jeg velge tar jeg heller ei snelle som er litt tung, konta en som er lett. Mine overarmer tåler det godt

Vil tro et DT #3 fungerer utmerket på Yellowline stanga. Tror det hadde blitt mitt førstevalg til en slik stang. Den skal vel neppe ha en allround rolle tipper jeg, intimfiske

Sikkert like godt som de håndterer sin egendyrkede Tonkin (bambus) ;D Har enda tilgode å lese om en renomert kinesisk stangbygger, vet noe bedre så si ifra. En velrenomert amerikansk stangbygger laget engang en splitcanestang til formann Mao, tviler på om den noen gang ble innviet. Synes å huske at den ble overlevert den gang USA opphevet handelsboikotten av Kina. Overklassens snobbete fluefiske stanget antageligvis hodet imot proletareatets grunnmurer For de som ønsker mer info om denne episoden samt annen spennede splitcane historikk, les G. Black sin bok "Casting a spell".

Golden Witch, Bellinger, REC og Snake Brand har også utstyr til stangbygging samt de nødvendige komponentene.

Dersom en forventer at dette er en film om nymfeteknikk som ligger på et høyt teknisk nivå, tror jeg kanskje noen blir litt skuffet. Det er vel snarere Lars-Åke sin stemningsfulle og kunnskapsrike formidlerevne, i kombinasjon med splitcanestenger og vakre Gimån som er den magiske ingrediensen her. Det skulle ikke forundre meg om Lars-Åke forsøker å trekke noen historiske røde tråder i denne filmen. Fra Skues, til Sawyer, til moderne nymfefiske? Jeg sender iallefall penger til William idag. Dette er en film iallefall jeg har ventet på.

Jeg blir alltid imponert over dyktige håndtverkere, det være seg stangbyggere, knivmakere, fluebindere osv. Fulldressede laksefluer er vakre og vitner om at fluebinderen er nøyaktig, erfaren, historisk orientert, sans for proporsjoner, farger osv. Jeg synes det er flott at noen velger å holde dette gamle håndtverket i gang. Men hvor gode er de egentlig som fiskefluer sammenlignet med "moderne" laksefluer? For noen dager siden fikk jeg en telefon fra fra Mike McCoy i USA. Før Mike startet med å lage komponenter til stangbygging (Snake Brand) så var han en dyktig og anerkjent fluebinder. Mikes fulldressede laksefluer var på omlsaget av ymse fluefiske blad for endel år siden. Han er fortsatt interessert i fluer og fluebinding, selv om han ikke lenger har tid til slikt. På oppfordring sendte jeg han endel ørretfluer. Dette er fluer utviklet av norske fluebindere, da spesielt fra miljøet rundt Rena. Disse fluene imponerte Mike fordi de var kreative og funksjonelle og han hadde ingen problemer med å inrømme at skandinaviske fluebindere lå langt forran amerikanske fluebindere i forhold til kreativitet og nyskapning. Den fluebinderen han valge å nevne fra USA var Rene Harrop, ellers var det lite som kunne matche de moderne skandinaviske fluene som han hadde kjennskap til. Det burde varme mangt et skandinavisk fluebinderhjerte At andre velger å gjøre fluebindingen til en kunst i den grad at deres fluer til forveksling ligner på et ekte innsekt, står det også respekt av. At disse karene er dyktige er det ingen tvil om. Med det er kanskje viktig å dele fluer inn i to kategorier. Fiskefluer og fluer bundet som en kunstform.

Jeg har nå fått bekreftet av William Faulds(produsent), at Lars-Åke Olsson sin siste film om Nymfefiske straks er klar for salg Opptakene er også denne gangen tatt i svenske Gimån der Lars-Åke også er riverkeeper. De som er interessert i å kjøpe denne filmen direkte av produsenten kan ta kontakt på e-post. Pris inkl porto til Norge: 300 NOK. http://www.fiskeprofiler.se/

Eller skal vi kanskje si Mice Iallefall, lekker flue

Jeg har lest litt om Dickerson og det virker som om han, i likhet med flere tidligere stangbyggere, tilpasset sine ulike "basismodeller" til den enkelte kundes ønske. Noen vil også ha det til at Dickerson på et generelt grunnlag utviklet seg mot å bygge raskere stenger. Jeg har lest at det skal gå et skille i forhold til om stengene var bygget på slutten av -40 tallet eller utover på -50 tallet. Det virker også som om Dickerson hadde en agent eller viktig kunde ved navnet Bergman og at denne personen var aktiv i forhold til å utvikle taperinger. Det eneste sikre jeg vet om akkurat Dickerson 8013, er at stengene er 8 fot lange og har en holkstørrelse 13/64. Det finnes nok flere større eller mindre variasjoner av taperinger som alle heter 8013. Vil tro at eks. Summers vet mye om dette, da han kjente både P Young og L Dickerson privat. Disse to sistnevte stangbyggerne var begge fra østkysten av USA og utviklet stenger som var nokså ulike Catskill tradisjonen på vestkysten. Ellers er jo både Vidar og Wolfram mye mer kvalifisert til å svare på slik. Om CCS er en relevant målefaktor i forhold til splitcane aner jeg ikke. Flyalf har vel lagt ut noen målinger for en PHY Driggs River Special, men hvilken tapering har denne?

Min 8 fots 2-delte splitcanestang #5/6 var også på messa i Gøteborg i 2008 sammen med sin bygger. Skulle vært spennede å høre om Micke "tafset" på denne også? Bildet av den finner du i avataren min.

Alle i skandinavia som er interessert i splitcanestenger har mye å takke Lars Åke Olsson for, mener nå jeg. Han har jevnt og trutt publisert artikler i FIN og skrevet bøker der splitcanestenger er temaet, eller iallefall en viktig ingrediens. Slik sett har han "holdt oppe fakkelen" også i perioder der interessen for splitcanestenger har vært langt nede. Privat vet jeg at Lars Åke bruker andre stenger enn fra Anderberg også. I hans samling inngår også stenger fra Nils Kulle, Ingvar Nilsson, Powell, Leonard, Brandin og hans "siste flamme" Eustis Edwards, bygget av "Streamer". Sistnevnte er også en dyktig stangbygger mht Dickerson stenger. http://www.housatonicrods.com/htroutrd.html Jeg har også sett Micke kaste på en messe og er mektig imponert over hva han får til med både en og to hender Og til Vidar, jeg håper madammen min begynner å strikke, da har jeg iallefall et godt argument å komme med i forhold til mine ønsker om "enda flere" stenger.

Flott klipp Lars Åke Olsson er en "gammel" ringrev når det gjelder splitcane og DT snører. I sine filmer fisker han utelukkende med splitcanestenger bygget av Carl Anderberg og sneller fra Ingvar Nilsson. Synd Ingvar ikke lenger lager disse snellene. Det positive er selvsagt av jeg har sikret meg to stykker Lars Åke har inspirert meg i forhold til å børste støvet av gamle våtfluemønster. Jeg binder de som tørrfluer isteden, legger de i Hydrostopp og fisker de med fri flyt. Anbefaler både March Brown og Wickhams Fancy bundet og fisket som tørrfluer.

Har faktisk trent mye med splitcanestengene mine, men ikke nødvendigvis så mye i forhold til lengde. For meg er 18-19 meter på plenen langt med PHY Perfectionist stanga mi og et DT #4. De to andre splitcane stengene mine klarer kanskje et par meter til i mine hender. Som sagt jeg er nok den begrenende faktoren, men under andre forhold vil jeg heller fokusere mer på å komme så nært ørreten som mulig. jeg kaster ikke som en Gud selv, men har en plan om å bli drittgod på sikt En kombinasjon av å komme nær fisken, og kaste inni helvete langt er vel ikke å forakte. Det skal jeg kunne når jeg blir stor Vi får vel føre opp disse ønskene i brevet til julenissen også. Kanskje er han i ekstra raus i år

Har faktisk trent mye med splitcanestengene mine, men ikke nødvendigvis så mye i forhold til lengde. For meg er 18-19 meter på plenen langt med PHY Perfectionist stanga mi og et DT #4. De to andre splitcane stengene mine klarer kanskje et par meter til i mine hender. Som sagt jeg er nok den begrenende faktoren, men under andre forhold vil jeg heller fokusere mer på å komme så nært ørreten som mulig.

Skal prøve å få kone og barn på et fly til syden den aktuelle uka

Det skulle vel ikke være mulig å ønske seg en steg for steg beskrivelse av denne vårflue-varianten. Nydelig flue Terje

Ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt Staffan. Skulle vært moro å kastet noen av Vidar sine stenger, synd jeg ikke bor 50 mil nærmere Oslo. Det kan jo hende jeg klarer å få med meg Rena-treffet til neste år. Har ikke vært der enda. Skal passe på å inkludere dette ønsket i brevet til julenissen

Etter det jeg forstår så er Danielsson sine sneller 100% made in Sweden. Får håpe dette også gjelder for stengene deres. Jeg har liten kunnskap om stangbygging, men det lille jeg leste om tilvirkingsprosessen virket da lovende

Det må vel ikke være enten/eller i forhold til å fiske med splitcane eller karbon. Hvorfor ikke ta en Ole Brum og si: "Ja takk begge deler" Jeg trives best med en splitcanestang i hånda, men har fortsatt en Vangen V-Pro III #5 og en TFO TiCrX #8. Den førstnevnte bruker jeg til kastetrening med et DT #4 eller SA XXD #4, da spesielt i forhold til å bli bedre til å holde mye snøre i lufta. Den sistnevnte stanga er en faroritt til sjøørret fiske, grunnen til at jeg bruker en såpass kraftig stang er pga mye vind her på nordvestlandet Min største ørret tatt i 2008 sesongen ble landet med Vangen V-Pro III stanga. Jeg fisket i nærheten av Lesja, en stor ørret vaket helt inntill land på motsatt side av elva, jeg kunne høre slurpe-ploppet av vakingen fra motsatt side av elva. Siden motsatt side av elva var utilgjengelig for fiske grunnet beitende kyr , måtte jeg prøve et langt kast fra motsatt side. Da ingen av mine splitcanestenger klarer slike kastelengder i mine hender, så rigget jeg Vangen stanga. Jeg sier ikke at mine splitcane stenger ikke har potensialet til et slikt kast, bare at jeg i dette tilfelle var den begrensende faktoren. Jeg vadet ut til midjen og kastet mot motsatt side, ca 20 meter. I tillegg til å kaste langt nok, måtte også foreta et kast som inkluderte en dugelig luftmending for å sikre meg å flua fikk nok friflyt til å være attraktiv for ørreten. Etter mer enn 10 kast lyktes det meg å kroke ørreten, den tok min egen variant av Rackelhanen str. 15 som jeg kaller "Green Goblin" Min opplevelse av å lande denne flotte ørreten ble på ingen måte forringet av at jeg brukte en karbonstang, men jeg skal innrømme at det nok hadde vært hakket mer intenst å kjøre den på en splitcanestang. Splitcanestanger føles mer levende for meg. I ettertid har jeg fundert litt over å få bygget meg en splitcanestang som jeg hadde klar å få til et slikt kast med. Har studert noen av Dickersons taperinger for både 8013 og 8014. Vi får se...

For øyeblikket holder jeg en knapp på Wickhams Fancy bundet som tørrflue og fisket som tørrflue. Med fri flyt kan den være en døgnflue og med litt striping fungerer den som vårflue. Wickhams Fancy er vakker i sine farger og enkle komposisjon, den har i tillegg masse fluefiskehistorie i seg. Anbefales! Krok: Tørrflue eks. TMC 102 Y Tråd: Jeg foretrekker Rusty-Brown Haletråder: Lys Brun eller Ginger fiber fra hane. Kropp: Holografisk gull-tinsel, som palmerhackles med Ginger eller Lys Brun hane. Ribbing: Svært tynn gull-tråd/tinsel ribbes motsatt vei av palmerhackelet. Vinger: Matchende par av grå Mallard Bilde og bindebeskrivelse finnes her: http://www.flyanglersonline.com/features/oldflies/part94.php http://www.diptera.co.uk/patterns/w/wickhams_fancy_ti.html

Jeg vil også berømme Staffan for hans raushet. Til tross for ergrelser rundt all piratkopieringen av instruksjonsfilmene hans, velger han altså nå å legge dette innholdet ut til felles berikelse for oss alle Flott Staffan, bare synd at du ikke også kan legge ut boka "Bare ett kast til" For ordens skyld, jeg har på ærlig vis kjøpt både boka di og samtlige fluebinder CDèr. Bare ett kast til, er den desidert beste boka om fluefiske og fluebinding som er utgitt på norsk. Den overgår også mye av de bøkene som finnes på engelsk også. Det jeg vil berømme Staffan mest for er fokuset på vårfluene. Før denne boka kom ut, var det et vårflue-vakum i Norge. Staffan er iallefall i mine øyne den første som gav vårfluene sin rettmessige plass, de ulike vårflue mønstrene kommer faktisk før døgnfluene i denne boka. Takk Staffan