30 september i Barduelva. Fint vær og noe klekking. Ikke mange vakene å se men noen vårfluer, mygg, stankelbein og ei døgnflue var å se. Etter flere flueskift og noen kopper med kaffe satte jeg på ei fortynget vårfluelarve som jeg fisket skrått oppstrøms. På tredje "flytet" tok ørreten. Den var sprek som fy og dro ut snøret langt inn på backingen. Etter flere utras fikk jeg lirket den forsiktig over håvkanten. Fornøyd satt jeg meg ned ved elvebredden og nøyt den varme og flotte høstdagen.
Etter nok en kaffepause og litt mat la jeg ut nok en gang vårfluelarven. Denne gang 50 meter lengre ned. Etter noen kast kjente jeg et lite drag i fluesnøret. Jeg strammet forsiktig opp men kjente at jeg var litt for tidlig. Selv med synkende nymfe kan man være for tidlig. Det var nok røya som var og dro i nymfa.
Neste gang jeg kjente det lille draget klarte jeg å vente akkurat så lenge at den satt. Røya rulla, som den bruker, helt til den så ut som den var klar for hoving. Da ble det liv i den og gjorde et par nervepirrende utras men roet seg fort og den kunne hoves for fotografering. En herlig dag på tampen av sesongen Kansje blir det en tur til før isen legger seg [attach=#]