Kim Roger

Wow, dette var helt topp. Kommer godt med 👍. Takk for et godt initiativ.

Da ble det Guideline LPX Tactical #5. Kunne ikke prøve noen av stengene, siden butikken ikke har arealer for slikt. Ble å kjenne litt på stengene i butikk, selv om jeg var ganske så usikker på hvilken jeg vil like best. Isolert tror jeg aksjonen på NT8 905 passer meg best, men det er sikkert litt vane med dypere aksjon også. Tipper det blir enda litt artigere å fiske med. I tillegg er LPX-en ei lett femmerstang, noe som også blir litt artigere, selv om forskjellen neppe er stor fra NT8. At stanga er en lett femmer, gjør også at det blir en enda bedre kombo med sekserstanga mi. Disse tingene gjorde at valget falt på LPX. Så er vel NT8 en utgående modell, og kanskje litt verre å skaffe del til, hvis jeg f.eks. er uheldig og brekker stanga. Må også legge til at LPX-en var herlig lett i hånda (for så vidt begge to). Sammen med ei GL Halo fluesnelle og GL Fario CDC flueline, håper og tror jeg dette ble veldig bra. Ble for øvrig ei lett sjuerstang også, Guideline ULS Hybrid. Det blir bra til laksefisket mitt.

Jula kom tidlig i år: Guideline LPX Tactical #5 9' fluestang Guideline Halo #4/5 fluesnelle (EDIT: Angrer allerede litt på dette kjøpet. Snella har ikke noe lyd fra utras, noe som er litt trist. Blir jo som å se actionfilm på TV uten lyd). Guideline Fario CDC #5 fluesnøre Braided Dacron backing, Guideline, 100 m Guideline ULS Hybrid #7 10' fluestang Lamson Liquid Smoke #7+ fluesnelle ble byttet med Guideline Fario LW #678 snelle PE backing, Guideline, 150m Guideline Tip ULS, 4 gram, flyt Scientific Anglers Amplitude Smooth Infinity (Camo) #6 fluesnøre I tillegg ble det Simms bugstopper hoody, Simms bugstopper hansker og Simms bugstopper sungaiter. Hvordan man forteller dette til kona vet jeg ikke, så det har jeg ikke gjort :D.

@knut Konge! Nå snakker vi om å strekke sesongen :). Fin fisk var det også.

@kenny nøng Ja, ser det meste av hans videoer også, og har samme inntrykk som deg. Har også sett flere reviews som lovpriser dette som et fantastisk bra snøre. Er veldig bra på mye, og behersker vind ganske så bra. Er visstnok et topp-snøre fra SA, med mange gode egenskaper.

Noen som har erfaringer med SA Amplitude Smooth Infinity da?

Jeg har flere mønstre jeg har planlagt i 1-2 år, for å komplementere flueboksene, men ennå ikke rukket å binde. Ikke alltid så lett som småbarnsfar. Etter at jeg fant fluefiskesiden har jeg blitt mer metodisk, og binder opp bokser som dekker det meste jeg trenger (men med få mønstre). Men det går litt seinere enn planlagt, jeg har også bundet litt for bekjente. Så jeg har en liste med mønstre som skal bindes, noe jeg trolig vil starte på rett over nyttår. @RolvS Løsningen din hørtes veldig bra ut 👍.

@Truls Takk for innspill. Kom over et fristende snøre til, Airflo Bandit. Litt mer all round, men visstnok også et solid snøre for vind. Det er muligens litt tykkere, noe eldre Airflo-snører visstnok var (tar mer plass på snella): https://www.tof-flyfishing.com/en/product=airflo-ridge-bandit&id=1009154 Leser og hører at Airflo har utrolig slitesterke snører, de bruker blant annet ikke PVC. De har hatt noen hyppige utskiftninger på snørene sine de siste årene, trolig fordi de ble solgt fra engelske eiere til amerikanske Mayfly Outdoors. Tipper jeg går for Airflo Dash. Edit: Virker som Ridge 2.0 (som Power Taper-snøret) er bedre for hendene enn tidligere versjoner (?).

En fordel med Airflo er visstnok at de er svært motstandsdyktige mot skitt, solkrem og DEET, og er veldig holdbare. Jeg trodde også at de var svært glatte og lydløse, og ikke harde mot fingrene. Men nå har jeg lest så mye på Google at jeg husker snart ikke hva jeg har lest. Ikke bare en god egenskap å skulle lese seg til all informasjon man kommer over, med tanke på anmeldelser, foruminnlegg med mer :). SA Frequency virker som et bra snøre ja, og Boost passer nok best til stanga og fisket mitt. Men så lenge jeg ikke får prøvd snøret, blir det litt gjetting også. Er litt redd for at snøret jeg kjøper blir litt FOR kraftig. Er mest gira på Airflo-snørene, men tror kanskje Frequency er litt mer all round, samtidig som at det fungerer bra i vind.

Er på utkikk etter et #6 fluesnøre som takler vind godt, samt tunge nymferigger. Men som samtidig klarer å presentere ei tørrflue OK ved behov. Dette blir jo litt motsigende, og jeg har kikket på mange snører med ulike oppbygninger (og anmeldelser). Det aller viktigste er at lina takler vind bra, på ei #6 Kilwell Innovation 8'6, som er ei medium rask/rask stang. Jeg har også kikket på andre snører enn dem som er nevnt, blant annet ser Guideline Bullet bra ut, men jeg ønsker mer naturfarget line, med tanke på sky fisk i klart vann. Nå er jeg interessert i SA Frequency Boost Airflo Superflo Ridge 2.0 Power Taper Airflo Superflo Dash SA Amplitude MPX (trolig sistevalget) Erfaringer med disse, eller andre innspill?

@Rune Stokkebekk Jeg snakker om disse utgavene: https://agdars.no/fiskeutstyr/fluefiske/fluefiske/guideline-fario-nt8-enhands-1 og https://agdars.no/guideline-lpx-tactical-enhands

@Truls Godt poeng, har det delvis i bakhodet. Som sagt, er derfor jeg heller mest mot LPX. @Ruben Petterson Da er mitt åpenbare spørsmål: Hva er ulikhetene på Fario NT8 og LPX Tactical? Her må @Rune Stokkebekk gjerne bidra.

Det er nettopp mye av utfordringen, jeg får ikke prøvekastet stengene. Er veldig gira på begge disse, som det står mellom, og jeg får gode priser på begge. Helios 3f kan jeg kjøpe for 5 900 kroner med frakt fra butikk, mens LPX-stanga får jeg i butikk til 3 600 kroner. Heller fremdeles litt over mot Guideline, siden prisen er lavere. Samtidig er det jo en svært god pris for Heliosen også, som har veil pris på 11 000. LPX-en er billigere, men er neppe veldig langt unna kvalitetsmessig. Ikke lett dette :D. Hadde jeg bodd på Østlandet, hadde det vært enklere å få prøvekastet stengene. Bestemmer meg i løpet av en ukes tid. Som sagt, tipper det blir en LPX, siden det er mest stang for pengene.

Jo da, var egentlig i tvil om jeg burde ta med Sage one-stanga i det hele tatt, da jeg tenkte den blir for kraftig/stiv. Noen som har vært borti Sage Foundation da? Står nok mellom den, Helios 3F eller Guideline LPX Tactical. Heller mest mot GL, da den visstnok er svært god valuta for pengene. Jeg får LPX til cirka samme pris som Sage Foundation. Orvis Helios 3f nærmer seg dobbel pris på finn, så tipper jeg dropper den (selv om utsalgspris er på 11 000). Edit: Foundation er visstnok også litt kraftig/rask, så den er nok et tredjevalg på lista. Tipper derfor det blir en LPX, hvis jeg ikke plutselig får prøvekastet en Helios.

... og ser det ligger et par interessante på Finn. Rettere sagt ei Orvis Helios 3F til 6 500 kr, samt ei Sage ONE 905 til 3 500 kr (kanskje i overkant stiv stang). Jeg har lyst på ei bra stang til lettere fiske for gode presentasjoner, gjerne i mindre og klare elver (med potensielt stor fisk). Problemet er at jeg ikke får prøvd de ulike stengene jeg kikker på (ordner seg vel delvis i noen butikker). Helios F har jeg tenkt på en stund, og skal være svært bra for lettere nærfiske, samt god all round, kontra D-serien som er for lengre kast og tyngre fiske (enda raskere, sikkert). Dette oppsettet skal komplementere det kraftigere 6-er-utstyret mitt, som er beregnet på mer vind og tyngre ørretfiske (ganske rask stang og litt kortere/tyngre WF-klump). Har sett meg ut et Guideline Fario CDC som et mulig passende snøre. Så vil noen sikkert nevne Guideline LPX Tactical som et godt stangvalg, noe den sikkert er. Nfisk selger også Sage Foundation til 3 800 kr. Det er jo mange merker og modeller, og ideelt hadde jeg prøvd litt ulike, for å finne ut hva jeg liker best. Nå har jeg heller ikke hastverk, og kan vente med å handle. Egentlig har jeg mye annet å bruke penger på også, så trolig bør jeg handle noe ganske billig, eller bare droppe hele greia. Men det gjør jeg jo ikke. Innspill? Best å vente og se på finn, da det helt sikkert dukker opp noen svært gode kjøp? Noen salgsmesser til neste år, som man kan besøke? Erfaringer og anbefalinger til mye stang for pengene?

Finnes det noen salgsmesser, der man kan prøve flere stenger, også av de beste merkene og seriene? Edit: Hadde vært interessant å prøve f.eks. Orvis Helios 3, Sage X og Foundation, diverse Scott-modeller, G. Loomis NRX LP... kjenne litt på forskjellene mellom dem, og til stanga jeg selv bruker mest. Har en 20 år gammel #6 Kilwell Innovation-stang som jeg bruker klart mest, og er godt fornøyd med. God (nok) stang, men skulle gjerne hatt flere preferanser. Blir fort å handle ei femmerstang etter hvert også. Er det mulig å prøve mange merker og modeller på samme sted, som f.eks. messer? Kan jo være relevant for trådstarter også, hvis man får prøve ulike prisklasser.

Jeg har oppdaget et nytt fiske... I vår hørte jeg om noen som oppdaget mange store røyer, da de gikk i fjellet svært seint på høsten. Røyene gikk inne ved land, og det var mange av dem. Jeg har hørt tidligere at det nevnte vannet har fin røye, men dette pirret nysgjerrigheten min litt ekstra. Jeg har aldri jaktet målrettet på røye, og visste faktisk ikke at røya gyter veldig seint, og at den ofte er fiskbar i denne perioden. Jeg bestemte meg derfor for å finne mitt første røyevarp. Det var nå iallfall teorien... Ifølge Google liker røya grunner i vann (naturlig nok), og er ikke så opptatt av rennende vann. Et 1881-kartsøk avslørte at det nevnte vannet hadde et par områder med grunt vann ved land. Jeg tenkte at DER går utvilsomt røyene mine og venter på meg. Artig hvordan et enkelte kartsøk kan få pulsen til å stige et par hakk... Jeg har for øvrig aldri fisket i fjellet i november før, men ny kunnskap ga blod på tann. Roaas sin youtube-video av fiske i skogsvann i oktober ga også ekstra motivasjon. Jeg plukket derfor fram fluestanga igjen, som egentlig var lagt bort for vinteren. Vel framme ved den grunne bukta så var det helt stille. Jeg var dessverre litt seint ute for dagen, fordi hadde ikke sola takket for seg, så hadde jeg sett mye bedre ned i vannlagene. Her kommer også en innrømmelse: Jeg tok først to kast med spinner, for lettere å eksponere fisken, siden rekkevidden blir langt større. Målet med turen var tross alt å finne ut om fisken er der. På begge de to første kastene kom det bølger en meter bak spinneren. Jeg hadde dermed fått svaret jeg ønsket, og tok fram fluestanga. Bukta var blikk stille, men snart så jeg et ørlite vak utenfor kastehold. Det luktet fjærmygg lang vei. Jeg la ut snøret, og ventet. Og ventet. Og så ventet jeg enda litt til. Blikket er festet på flua, en liten F-Fly, men det er hele tiden en indre kamp mellom stemmen som ber deg stirre på flua, og stemmen som ber deg kikke etter vak. Jeg gjør begge deler så godt jeg kan. Sånn sett er det litt enklere med vårfluer . Noe annet bra med turen, er at jeg får prøvd flere turklær jeg har investert i. Turklær- og utstyr er noe som har opptatt meg et par år, så jeg har investert i litt av hvert nytt. Med temperaturer mellom 0 og 5 grader, og en times gange til vannet, så får bekledningen prøvd seg, noe som er til stor hjelp og en ganske stor dose glede. Når det gjelder fisket, så ble det derimot ganske dødt. Jeg ser et vak til, men fisker sikkert 1,5-2 timer uten særlig med liv. Men så, etter hvert vaker det derimot helt inne ved land på den ene siden, utenfor noen busker som strekker seg så langt de kan utover vannspeilet. Her er det bare å komme seg i posisjon. Fisken begynner å vake stabilt, det er faktisk to av dem. Den nærmeste bør være på kastehold... Jeg legger min F-Fly utenfor buskene foran meg, og venter. Så venter jeg litt til. Det vaker igjen, og denne gangen nærmere enn før. Det er godt mulig at fisken har retning mot meg. Og ganske riktig, etter noen øyeblikk der "tiden står litt stille", så vaker det cirka der flua mi er. Om fisken faktisk tok flua mi aner jeg ikke, for den så jeg ikke akkurat der den lå. Men jeg gjør iallfall tilslag, før hele fluesnøret kommer flygende og havner rett i buskaset foran meg. Nedtur... Snøret har selvsagt satt seg godt fast, og jeg prøver febrilsk å løsne flokene. Mens fisken fortsetter å vake, nå mer enn før. Idet snøret er nesten løst, setter flua seg selvsagt fast i fluevesten. Bom fast. Jo hardere jeg prøver å løsne kroken, jo hardere vaker fisken utenfor meg. På det nærmeste ser jeg head and tail-vakene fem-seks meter fra meg (jeg tipper den tar myggpupper). Jeg får omsider løsnet fluekroken med kirurgisk presisjon (med en blanding av febrilsk røsking), og kan endelig kaste ut på nytt. Og så, etter noen minutter, ser jeg fisken begynner å nærme seg flua mi igjen. Før den plutselig tar den, og jeg igjen gjør tilslag. Denne gangen sitter heldigvis kroken der den skal, og jeg kan kjøre min første november-fjellfisk noensinne. Skal sies at fisken neppe er større enn 2-3 hekto. Svaret får jeg ikke, for snart mister jeg den. Men det går helt fint, så lenge jeg fikk den til å ta. Det er snart skumt, og tid for hjemtur. Jeg prøver noen kast med spinneren til slutt, som en vitenskapelig metode. Det følger etter noen fisker, og tre-fire av dem samler seg der jeg løftet spinneren ut av vannet. Jeg bestemmer meg for å pilke der de står, og da blir det liv i leiren. Den ene tar spinneren, jeg lander den, og slipper den tilbake. Jeg kan slå fast at eksperimentet var vellykket. Det er ingen tvil om at dette er et samlingssted for røyene, selv om jeg aldri så noe til de store. Jeg så for øvrig to døde røyer ligge på bunnen, godt mulig de har dødd etter gyting. Dette ble en ekstremt mye lenger tekst enn planlagt. Og iallfall med tanke på at jeg kun kroket og mistet en 2-hektos røye. For min del var det uansett en svært interessant og morsom dag. Jeg lette på kart, fulgte noen teorier, og endte opp med å finne røyene akkurat der jeg håpet, langt inne på fjellet. Før jeg deretter kroket en av dem på tørrflue, noe jeg aldri har gjort før i november. Røyer kroker jeg for øvrig nesten aldri ellers heller. Dette ga mersmak, og la et ekstra element til fluefiskesesongen min. Blir det godvær neste helg, skal jeg prøve det andre området med grunner i dette vannet. Jeg kan jo ikke gi meg nå.

Interessant, Rune 🙂. Jeg vet det er ørretfiske i Pyreneene, men kjenner generelt lite til spansk fluefiske. Artig med en slik tur etter den norske sesongen da. Var det mye sightfishing, evt. mye (blind)fiske etter regnbueørreten i strykene? Uansett så det rimelig herlig ut, med flotte fisker og opplevelser.

Du får huske på å holde oss oppdatert :). Du vil for øvrig garantert få alt du trenger av hjelp her inne, hvis du lurer på noe.

"Bare eeeeen baksleng til...". Den siste slengen der har satt seg fast litt for ofte 😄.

Takk for førstehånds og gode svar. Blir vel å investere i alle tre da, skjønner jeg . Jarle sier genseren (?) kan bli litt varm i godt vær. Alternativet er jo å kjøpe den lettere Sflex-utgaven. Men tipper standard-utgaven er mest allsidig her til lands.

Driver og oppdaterer noen av turklærne mine, og kom over Simms Bugstopper Hoody. Noen som har erfaringer med disse? Finnes også som maske/hals (sungaiter) og hansker (sunglove). Jeg er en magnet for mygg og knott, så ser fristende ut. Tviler på at jeg kjøper maska og hanskene, på grunn av pris, men de har også sitt bruksområde. Disse produktene vil nok hjelpe mot mygg, knott, flått (?) og klegg, samt sandflies på New Zealand.

Flott tiltak. For min del må jeg nok heller satse på en annen gang, av praktiske årsaker.

Herlig klipp, Rune. Flott fisk og take, og fin tjønn. For min del var jeg ute i belly boaten i dag. Var nydelig å være ute. 18 grader, blikk stille, og et par pene ørreter som jaget småfisk og plasket flere ganger på kastehold. Tok innimellom noen vårfluer også. Dagen hadde vært fin den, hadde jeg ikke glemt av flueboksen hjemme... 🙄🙂. Nå ble dagen bare litt fin, og veldig frusterende 😄. Skal sies at jeg har to ryggsekker som er nesten likedan, men forskjellig størrelse. De stod selvsagt helt inntil hverandre, da jeg startet pakkinga. Jeg la så fluevesten i den største sekken, og fortsatte med å legge resten av utstyret i den minste, som jeg skulle bruke. Så da ble fluevesten og boksene liggende igjen hjemme. Det eneste jeg hadde å bruke, var en helt ødelagt ismopuppan, som ikke lokket noe som helst. Fint å være ute, for all del. Men også en smule frustrerende at fisken selvsagt plasket og vaket som besatt, bare for å gjøre narr av meg 🙂.

Enig med de fleste talere. Det kommer an på hvor man fisker. En av årets største opplevelser var 3-hektosen som ble min første belly boat-ørret. Da prøvde jeg noe helt nytt, hadde gjort en investering, fikk revansje for en ørret jeg mistet i noen vannliljer, fikk en flott naturopplevelse, og fisket i ei nydelig vik jeg aldri hadde nådd før. Hele opplevelsen var herlig. Turen etter fikk jeg en på 500 gram. Det var en større ørret, men ikke automatisk en større opplevelse. Så setting er viktig. Ofte blir man mest glad for fisken man har slitt mest for. Om det var en utfordrende klekking, eller man gikk langt, eller fisken var selektiv... Da er ofte størrelsen av mindre betydning (men kan være en bonus). Men jeg skal samtidig innrømme at størrelsen også kan være viktig. Under samme forutsetninger blir jeg mer glad jo større fisken er, hvis det ikke var noe spesielt som skjedde. Da er gjerne fighten bedre også. Jeg fisker tidvis med en kompis eller to, som ikke er fluefiskere. Vi har et uhøytidelig mål hver sommer om å bryte kilosgrensa. Når jeg fisker sammen med dem i fjellvann med stor fisk, så hender det jeg får ørret utenfor fluekastehold, hvis det må til. I år fikk jeg tidlig et par ørreter på halvannet kilo, og nådde vår magiske kilosgrense for sesongen. Dette blir litt uhøytidelig og morsomt mål oss imellom (men det store målet for turene er like fullt naturopplevelse og fisking, selvsagt). Og vi oppsøker stort sett fjellvann der vi vet det svømmer kilosfisk. Så ja, jeg har defintivt mine svin på skogen 😏. På New Zealand er grensen for troféørret gjerne 10 pund, altså 4,5 kilo. Å lande en "double figure" er en magisk grense, som de fleste aldri får oppleve, heller ikke lokale fiskere. Selv har jeg sjelden jaktet målbevisst på de største ørretene, men heller prioritert variasjon i elver og steder. En glassklar liten spring creek med ørreter på 1,5 kilo har for meg vært like bra som å jakte trekilos i en større og mindre vakker elv. Så størrelse på ørretene har sjelden bestemt hvor jeg har fisket. Så kan man jo også si at "troféørret" er et begrep som må sammenlignes med noe. 10 pund er en generell sammenligning med alt fiske på New Zealand. Men teknisk sett, i ei elv der snittvekta er 500 gram, og ørreten sjelden over kiloet, vil jo en kilosfisk være troféørret akkurat på den plassen. Så alt er relativt. Før min siste NZ-tur bestemte jeg meg derimot for å besøke flere av de aller beste elvene for storørret, siden jeg ikke har prøvd dem før (men visst om dem. Så skal det sies at mesteparten regnet bort). På min neste tur nedover har jeg også en liste på tre elver jeg skal besøke, i håp om storørret. Så skal det sies at målet for disse elvene er hele opplevelsen. Det å vandre langt fra allfarvei med telt og fiskestang, å tilbringe flere dager i vakre daler. Men også med mulighet for ørret på både 4 og 5 kilo. Hele målet er kvalitet fremfor kvantitet, det å oppnå hele pakken av opplevelse. Og da teller størrelsen med. Så ja, jeg taler litt med to tunger. Jeg jakter kilosgrensa med kamerater, jeg har planlagt et par turer i ødemarka etter troféørret på New Zealand, og jeg blir generelt mer glad jo større ørreten er. Men samtidig teller også størrelsen på fisken ofte veldig lite, da det meste handler om opplevelse og omstendigheter. Det siste er stort sett aller viktigst. Så betyr størrelsen noe? For min del, både ja og nei... I noen tilfeller vil en 3-4-hektos ikke "telle", i andre tilfeller kan en 3-hektos gi store gleder. Det meste handler om omstendigheter. Jeg bryr meg ofte lite om fiskestørrelse, andre ganger er jeg opptatt av det. Jeg konkluderer med at jeg har en veldig splittet personlighet på dette området.