Da har jeg vært på mine første ordentlige fisketur med overnatting til fjells 1000moh. Fantastisk vær og mye bålkos. Våknet kl 5 på lørdagen og spratt opp for å fiske. Hadde ikke går langt før jeg fant fisk som vaket jevnt ganske nært land. Snek meg ut og kastet på dem, men ingen tok. I tvil om hva de tok, som er blitt en gjenganger.
Fikk mange tips av fiskekompisen min. Han lærte meg å roe ned og observere mer. Virkelig observere. Så det ble mye øving på det, noe som gjorde svært vondt i overtenningen. Så mens jeg ble stående og observere småfisk gikk kompisen videre. Plutselig tikket det inn en liten video fra ham av en fisk som gikk langs land og jeg iler i den retningen han gikk. Jeg finne ham inni en vik hvor det vaker jevnt og trutt. I tillegg er det mange små sorte fluer i området. Binder på en "Black Midge" og forsøker å kaste litt, men ingenting tar dessverre, så vi rusler bortover. Det vaker litt her og der og jeg kaster på det jeg ser. I neste vik er det er bratt ur bak oss det går bratt ned i det klare vannet. Jeg ser faktisk en liten ørret og kaster ut. Den sitter! Hele 100g rett i håven
Det som blir magisk med turen er vannet. For senere den dagen ser jeg to store ørreter som svømmer dovent avgårde. Utrolig spennende å kaste på dem, men de tar ikke. Vi finner ut at det er mange sorte insekter som flyr litt likt som sommerfugler gjør. Og det ser ut til at det er det fisken tar. Men litt usikker på hva det er så fortsetter å fiske med Black Midge som var det som lignet mest. På kvelden spretter vi fisken og finner to fluer med røde bein i magen på den. Jeg har bare hørt om en type flue med røde bein/lår og gjør klar litt Bibio til dagen etter.
Søndagen starter forferdelig. Våkner tidlig og går ned for å fiske før frokost. Første kastet er rart og jeg innser at jeg har klart å brekke stangen min. Jeg er helt knust. Dette skulle jo være den dagen jeg fikk mer fisk. Rusler opp og bytter til #7 stangen, og kaster litt med den. Men til min fortvilelse skjønner jeg at denne stangen behersker jeg ikke og at synk 3 snøre synker alt for fort og jeg bare setter fast i bunn. Pluss at jeg ikke får fortommen til å flyte noe særlig lenge uansett hvor mye flyte plastelina jeg legger langs den. Slukøret lager jeg frokost. Min kompis foreslår å flytte snella fra #5'eren over på #7 stanga. Jeg har ikke trua. Men HALLELUJA, det virker. Klarer å kaste ok med den selv om lina er alt for lett.
Og godt var det for søndagen ble en fantastisk fiskedag. Det kommer bris av og til, men for det meste er det glassklart og vi ser langt ned i vannet. Og av en eller annen grunn svømmer det mange stor ørreter tett langs land. Det var uutholdelig spennende å kaste ut og se hva storfisken gjorde. Flere ganger svømte den bort til flua. Vurderte og stakk. Så rått og skuffende samtidig. Vi kastet og kastet. Avreise ble utsatt igjen og igjen. Jeg slengte på det jeg hadde av små mygg/klekkere (takk @Roaas). Og flere ganger slo fisken i flua.Men den satt aldri. Faktisk sto jeg å så på at fortommen forsvant under vann uten å koble at jeg burde stramme inn fordi det ikke hadde vært noe vak i tagningen. Så der lærte jeg det.
Tilslutt fisket kompisen min opp en 250g ørret etter å ha sett den gå frem og tilbake og så byttet flue for hver passering i håp om at den ville ha. Den tok en palmer mygg 12 tilslutt. Ironisk nok siden alt vi så var størrelse 18 til mikroskopisk.
Lærdommen er at jeg ikke liker tyngre snører. At jeg må lære meg mye mer om fiskens føde. Og at dette var en opplevelse for livet. Tviler på at jeg får se så mye fisk svømme fordi på nært hold noen gang igjen. Helt rått.
IMG_0053.MOV