Til alle dem som ikke vet det.
Det du ser vist på bildet er en sterkt truet art i Norge.
Det en storørret fanget i Bandak. Den gikk i garnet i natt. Vekten er 9.2 kg og den har en K-faktor på 1.61. Den stammer fra sjøørret som ble innestengt i Flåvatn, Kviteseidfjorden og Bandak da isen smeltet og landet hevet seg for 10500 år siden.
Det gjør vondt å ta ut prakteksemplar som dette fordi vi vet det ikke er mange igjen av dem. Den skal sendes til NINA slik at den kan undersøkes grundig. Blant annet skal genmaterialet kartlegges.
Vi opprettet facebook siden Tokkeåi for å gjøre folk oppmerksom på denne unike skapningen som har vært en godt bevart hemmelighet i Vest-Telemark. Politikere, ansvarlige myndigheter og regulanten har visst om den. Men, for dem har dens eksistens vært brysom.
Det produseres nemlig kraft i Vest-Telemark, mye kraft som gir enorme inntekter. Årlig har Statkraft inntekter i størrelsesorden
1 400 000 000 kr på kraftanleggene i Tokke-Vinje. Dette er mye penger også for Statkrafts eier, som er den Norske stat. Kommunenes andel av verdiskapningen er kun en brøkdel, men av de voldsomme naturødeleggelsene får de beholde 100 %.
Politikere, ansvarlige myndigheter og Statkraft har vært godt bemidlet til å øke kunnskapen om de unike økosystemene her oppe som storørreten er en del av. Men, vel vitende om at slik kunnskap kan redusere den voldsomme pengestrømmen med noen få prosent, har en heller valgt å stikke hodet i sanden.
Å verne utryddingstruede arter er noe en gjør i u-land. Den «vonde» samvittigheten dekkes til ved å gi litt av overfloden til f.eksempel Brasil, så de kan verne regnskogen der. Samtidig så er jo slik støtte en døråpner for at norske foretak kan få tilgang til lukrative utbyggings prosjekter der i fremtiden.
I praksis finnes naturmangfoldloven bare på papiret, eller på Lovdata sine web sider. I Vest-Telemark har loven tilsynelatende ingen gyldighet, for der ligger en verneverdig pengebinge som prioriteres høyt.
Men pasienten på bildet lever ikke evig. Den fantes i Tinnsjøen og Måna. Der er den borte. Den fantes i Seljordsvannet og Vallaråi, ingen vet om den fremdeles eksisterer der. Den finnes i Nordsjø , Heddalsvatnet og Tinnåi, men ideelle forhold har den ikke. Den fantes i Kviteseidfjorden, men lider fordi Dalaåi i Kviteseid nærmest er tørrlagt. Den finnes fremdeles i Bandak, men er i ferd med å bli borte på grunn av vannføringsregimet i Tokkeåi i tillegg til katastrofale ødeleggelser av elveleie og elvebunn helt opp til nyer tid.
Det heter seg at vilkårsrevisjonene skal avbøte skader naturen er påført. Men, en vilkårsrevisjon er en langdryg prosess. I Tokke-Vinje har den har allerede pågått i mange år uten at storørreten har fått bedre forhold i Tokkeåi.
Vi har ikke tid til å vente. Skal vi bevare storørretstammen i Bandak og Tokkeåi må det iverksettes tiltak umiddelbart. Vi kan ikke risikere at pasienten dør mens utredningen foregår.
Det kritiseres at det er for lange ventelister i helse Norge. Disse ventelistene er ikke i nærheten av ventelistene du finner i miljø Norge.
Ehh.. , miljø Norge? Finnes det?
Det er valg om noen dager...
Link til artikkelen på Facebook:
bjorni