Gå til innhold

bjorni

Members
  • Innlegg

    3 258
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

Alt skrevet av bjorni

  1. Hvorfor skal jeg motsi deg Henning Bra innlegg for meg! Nå har jeg ikke fått strekkt fortommen på samme måte som deg, men deler din begeistring for utstyret. Ikke minst at de går an å strekke minnet heeelt ut av materialeet. Erik traff godt her! bjorni
  2. De fant RETTE mannen for en FIN artikkel! bjorni
  3. Hvorfor bekymrer vi oss? Når en leser dette så er det vel på tide med litt selvransakelse... LES og reflekter litt på hva statsbedriften skriver her: http://www.statkraft.no/energiogklima/samfunnsansvar/miljo/default.aspx Eller kanskje det er kraftprodusenten som bør sjekke om ord og handling stemmer overens? Vi ler av Iransk og Nord-Koreansk propaganda. Sannheten er at vi slår dem alle sammen. Jeg begynner å bli mektig lei Norsk statspropaganda og Cirkus miljø Norge. MEKTIG LEI!!!!! Tipper de som jobber med å bevare villaksen opplever det samme. > bjorni
  4. Ja, det ER skremmende Tore og viser hvordan dagens politikere tenker og prioriterer! Begrunnelsen er at ny utbygging først må på plass for å kompensere for "tap" ved tilbakeført vann ved vilkårsrevisjoner. Nå gjenstår det å se hvor mye vann som virkelig blir tilbakeført. Jeg er skeptisk. bjorni
  5. På 50 tallet var Norge en skipsfarts nasjon. Det var store forskjeller mellom kyst og innland. Men, Norsk Hydro viste at det var mulig å oppnå økt levestandard i innlandet også. Til industrialiseringen krevdes økt tilgang på elektrisk kraft. De gamle kraftanleggene ble bygd med kun ett hovedmål, størst mulig kraftproduksjon. De gamle konsesjonene tok lite hensyn til Norsk natur og det er disse som fremdeles gjelder i dag. Nå skal mange revideres, det er det som kalles vilkårsrevisjoner. Men, uten lokalt natur engasjement bør du ikke håpe at de nye tillatelsene blir så mye bedre. Den Norske stat er i sannhet en av verdens største miljøverstinger, men ynder å fremstille seg som noe annet. Se hva som skjer i næringer som kraftindustri og fiskeoppdrett hvor staten har store eierinteresser. I dag, 60 år senere, er mye av den kraftkrevende industrien borte. Den som er igjen er effektivisert for å være konkurransedyktig. Dermed har vi fått et kraftoverskudd i Norge. Siden prisene på kraft gjennomgående er høyere utenfor Norge så ønsker en å fortsette inntjeningen ved å eksportere overskuddskraften. Norge markedsføres som Europas grønne batteri, noe som er en illusjon skapt av krftverkslobbyistene. Distriktskommunen, hvor kraften blir skapt, blir sittende igjen som taperen fordi bare en brøkdel av den faktiske verdiskapingen blir tilbakeført. Store kraftkrevende treforedlings fabrikker har blitt borte de siste årene. Hva tror du skjer med den kraften? Hva skjer med tømmeret og arbeidsplassene i distrikts norge? Tilbakeføres vannet til elvene? Neida, ikke en dråpe. Istedet ødelegges landskapet enda mer ved utbygging av småkraftverk. Det er på tide å våkne folkens, det er på tide å kreve naturen tilbake. bjorni
  6. Status for fiske i Tokkeåi sommeren 29. juni 2013 Vi startet arbeidet med å bedre forholdene for fisk og fiskere i Tokkeåi høsten 2009. Om noen måneder har vi holdt på med dette arbeidet i 4 år. Skal vi dømme etter resulat av sommerens fiske er resultatet nedslående. Det økonomiske resultatet for regulanten, som håndterer vannføringen i Tokkeåi, befinner seg nok i andre enden enn vårt på en skala fra svært dårlig til svært god. De siste årene har det vært betydelig nedbørsmengder. På mange måter er fisken en enkel skapning. Den trenger vann, ly og mat for å leve. Der hvor en eller flere av disse faktorene mangler, vil du ikke finne den. Verdens beste lovverk, flotte planer, festtaler og gode intensjoner endrer ikke på dette. Denne sommeren er det fanget lite fisk i Tokkeåi. For oss som har fulgt med på hva som skjer i elva er ikke dette oppsiktsvekkende. Vi forventer ikke å finne fisk der det ikke er mat. Vi er ganske sikkre på at mangel på mat er hovedårsaken. Nå har NINA publisert en rapport som underbygger dette. http://bandakkanalen.no/2013/06/ferskvannsbiologiske-undersokelser-i-tokkeai-og-bandakdeltaet/#more-1372 Artsvariasjonen av bånndyr i Tokkeåi er bra, men mengden av dem er liten. Metodikken som brukes mener vi viser en svakhet ved EU's vanndirektiv. Etter gjeldende kriterier karakteriseres en av målestasjonene i Tokkeå som svært god, flere som god, og en målestasjon karakteriseres som moderat. For en som ikke kjenner Tokkeåi vil resultatet være oppløftende. Litt flåsete kan en vel sammenligne det med en tenkt undersøkelse av Oslo etter et kraftig bombe angrep. Forskerene finner 1020 levende mennesker der på forskjellige målestasjoner. Kjønns og alderssammensetningen er brei og de fleste minoritetsgruppene er representert. Strålingen er på et akseptabelt nivå og forholdene i byen må derfor karakteriseres som "svært god". Tokkeåi har vært gjennom flere "bombeangrep" siste året. Vannet i elva er slått av med vilje, eller ved "feilberegning" flere ganger. Resultatet er at vannlevende organismer, som utgjør føden til fisken dør. Enkeltindivider overlever, men det tar tid før bestandene bygger seg opp igjen. Der det ikke er mat, forsvinner fisken. Slik vil det fortsette frem til det er fullstendig slutt på de dødelige vann-stoppene. Det er Statkraft som styrer vannet. Det er NVE sitt ansvar å påse at regulanten følger konsesjoner som er gitt. Fylkesmannen har et definert ansvar for å ta vare på storørretbestanden og fylkeskommunen har et generelt ansvar for de høstbare fiskebestandene. DN har det faglige ansvaret for norsk naturforvaltning og Miljøvern departementet har det overordnede miljø ansvaret. Men, bakom "synger" Olje - og energidepartementet. Så lenge økonomiske verdier fra kraftproduksjon fullstendig overskygger økologiske verdiene blir fisk og bånndyr taperen. Det som skremmer oss mest er at det i virkeligheten skal svært lite til for å rette opp denne skeivheten. Men, endring betinger at de som har ansvar tar ansvar. Dårlig fiske betyr også dårlig omsetting av fiskekort for grunneigerlag. Det er forståelig at få løser fiskekort der sannsynligheten for fangst er lav. Det betyr at vårt arbeid fortsatt må baseres på dugnad. Det betyr at resultat av undersøkelser fremdeles filtreres av de som er pålagt å betale for undersøkelsene. Vi mener NINA gjør en god jobb, men vi savner uavhengig grunnforskning i Norge. Desverre er dette situasjonen i Tokkeåi i dag. Men, vi har ikke edret syn på potensialet i Tokkeåi og ønsket om å bevare en unik storørretstamme og et unikt økosystem. Vårt arbeid fortsetter! bjorni
  7. Jada, bor på Ulefoss og har samme lidenskap som deg! Fluvius 4M er sammen med 5M en del av grunnutrustningen. For meg fungerer disse stengene godt sammen med Eikre's Evolo og Mickes MKB liner. Ta kontakt hvis du vil prøve disse. Bø elva er litt stor nå, men ikke umulig. bjorni
  8. "Kanskje er det på tide at oppdrettsmillionæren i statsrådstolen i Fiskeri- og kystdepartementet blir byttet ut?" Ja, det er på tide. Vi, Norges innbyggere, kan ikke være bekjent av tilstander som dette. bjorni
  9. Skal sies at jeg satt i en liten båt på 8 fot med en femåring og ei bikkje da jeg prøvde stanga. Har prøvd den på plenen bak høgskolen i Bø (jobber der) nå, og følte at alt stemte mye bedre! Nå fikk jeg trua igjen Takk for svar folkens Hehehe, ikke heeeelt optimale testforhold vil jeg tro ... bjorni
  10. Fluvius 4M er ei FISKESTANG slik fiskestenger SKAL være for meg. En av de beste stengene jeg har. Gode kastere håndterer alle stang aksjoner, det er mitt inntrykk. Det betyr ikke nødvendigvis at de liker alle stenger. Å velge et snøre som passer stanga er også viktig. Det gjelder uansett kasteferdigheter. Øvelse gjer meister, det gjelder ikke minst i fluefiskeverden! bjorni
  11. Så lenge jeg har to armer, om stanga er myk eller stiv, kommer jeg til å bruke dobbeltrekket bjorni
  12. En av linkene virker ikke, men ble oppmerksom på denne. Den er ikke direkte relatert til oppdrettsnæringen men olje leting. Sremmende å høre hva fiskeren forteller. Vi ser det samme gå igjen i oppdrettsnæring og kraftutbygging. Flott lovverk gjelder ikke der hvor det er store penger å hente. Jeg forstår at vi trenger statsinnetekter, men trenger vi å kutte livsgrunnlaget for våre etterkommere? I dag vet vi hva som er i ferd med å skje i området det dreier seg om her. bjorni
  13. Hvis dette er sannt, noe en vel ikke har grunn til å misstro, så er det temmelig alvorlig. Hvordan kan vi få verifisert dette Nils? bjorni
  14. Hehe, jeg fisker også tørrt om det vaker. Det er noe eget med spenningen som oppstår når en prikker tørrflua i ringene etter et vak Mitt inntrykk er at vak avtar i områder der det ligger en tykk pollengraut på vannet. Men, ingen regel uten unntak. Ja, området er fint, men byr på utfordringer fiskemessig. Var stokkmaurklekking på fredag kveld. Var selføgelig for trøtt til å ut den kvelden... :'( :'( Men, sånn er fisket..Av og til lurer en VIRKELIG på hvorfor en holder på med det... Kanovelt!! Au da.... bjorni
  15. Bønder blir forfulgt til blods så fort de gjør noe galt. De største miljøsynderene går fri. De har sine folk plassert strategisk der beslutninger tas. Spørsmålet er hvor lurt det er. Hva skjer den dagen USA, Japan og Russland innfører embargo mot norsk oppdretts laks? Jeg tror det kan skje hvis vi fortsetter som nå. Snakk om å skyte seg selv i foten... Da snakker vi om krise i distrikts Norge! bjorni
  16. Vi er desverre verdensmestere i å tro at vi er verdensmestere... bjorni
  17. http://www.regjeringen.no/templates/RedaksjonellArtikkel.aspx?id=524658&epslanguage=NO Hvis du ikke har noe å skjule så informerer du med åpent sinn og inviterer du folk inn. Det er nativt å tro at alt er på "stell" i Norge, i alle fall der det er sterke økonomiske interesser involvert. Oppdrettsnæring og kraftproduksjon synes å være litt for "lukkede" områder. Mye tyder på at det er som sarepta påpeker "grums og kameraderi". Er det slik vi vil ha det i et demokrati? Det minner meg om hva Erik Bye så fortreffelig uttrykkte det: bjorni
  18. Pollen på vannet er helt vanlig på denne årstiden. Da kan en velge å fiske tørrt og ikke få noe. Sitte og se på grøten uten at det skjer noe. Dra hjem uten å ha fått noe. Det er jo også fullt mulig å fiske under overflaten, nymfene er aktive på denne tiden. Men, det er kanskje ikke tidsmessig riktig å gjøre det. Ikke er det så enkelt heller. Enhver får gjøre det en trives med ! bjorni
  19. Brukes det virkelig tungmetall i for? Som gis til oppdrettslaksen? Som slaktes, for å bli til mat vi spiser? Naturen rundt oppdrettsanleggene blir forgiftet og syk og på sikt vil vi bli det også. Dette kan da umulig være det de kaller bærekraftig utvikling. Jeg har vært skeptisk til oppdrettsnæringen som dreper villaksen vår. Jeg blir ikke mindre skeptisk når jeg blir servert sider ved oppdrettsnæringen som vist her. Hvor lenge skal vi velge politikere som bare lar denne utviklingen fortsette? Jeg føler at vi tilhører den "tilfredse majoritet". Så lenge vi ikke blir direkte berørt selv, så lar vi det bare fortsette. Vi kan jo bare dra til Kola, Island ,eller New Zealand og fiske der. Men, hvor lenge har vi råd til å dra dit? Jeg er skeptisk, og tror det er på tide å begynne å rydde opp mens vi ennå har natur verdier som kan bevares. bjorni
  20. Da er Tokke Jeger & Fiskerforening sitt høringsnotat til Tokke-Vinje reguleringen tilgjengelig her: http://bandakkanalen.no/2013/06/innspill-til-vilkarsrevisjonen-om-tokke-vinje-reguleringen/#more-1366 Hvis regjeringen fortsatt ser bort fra EU's krav om miljørerevisjon hvert 6. år kan det være 30 år til neste miljørevisjon. Blir det ikke endringer nå så er risikoen er for at storørretstammen i Tokkeåi og Vestvatna kan være borte innen den tid. I prosessen fremover får vi se om naturmangfoldloven er verdt mer enn "papiret" det er skrevet på. Om statsministeren husker noe tilbake fra sin tid som statssekretær i Miljøverndepartementet. Skal vi virkelig ofre norsk natur for å bidra til verdens klima utfordring? Er ikke det å skyte seg selv i foten? For bekkeniøyene nedenfor er det desverre for seint. De døde i en av regulantens utallige stopp i Tokkeåi. Regulanten skriver i sitt revisjonsdokument på side 53: "Lio kraftverk har høy brukstid, dvs at det er sjelden kraftverket stopper" Javel, sier vi. Vi vet at levende organismer som ørret, bekkeniøye, stingsild, innsektlarvever og marflo som strander bare dør en gang. Når vannet slås på igjen fortsetter de å være døde. De kaller det miljøvennlig grønn energi. Vet de ikke bedre? (Fikk ikke lagt ved bilde. FFS nekter å ta i mot desverre. Prøver igjen seinere) Høringsnotatet har dårlig bildekvalitet pga høy komprimering. bjorni
  21. Mye tyder jo på at norske politikere og regjering etterhvert MÅ ta EU's vanndirektiv på alvor. Prosessene i dag synes være av typen "vi gjør bare det som er absolutt nødvendig" og gir dem som har fått den utakknemlige oppgaven minst mulig av både tid og penger. Det kan være å skyte seg selv i foten! Les nøye i konsesjonsteksten som er gitt for kraftverkene Tore. Det kan ligge "sovende" pålegg om fiskebiologiske undersøkelser der. I konsesjon for et av "våre" kraftstasjoner står det: «med års mellomrom å bekoste fiskebiologiske undersøkelser i de berørte områder.» I høringsdokumentet har vi kommentert følgende: "En kan undres på hva som menes med års mellomrom. Da NINA startet undersøkelser høsten 2009, var det ikke gjennomført større fiske biologiske undersøkelser i Bandak og Tokkeåi siden Huitfeldt-Kaas gjennomførte undersøkelser i årene fra 1911 til 1913" Kraftprodusentene synes ikke å sette i gang kostbare undersøkelseruten at fylkesmannen pålegger dem å sette i gang. Dersom en har en "sovende" fiskeforvaltning hos fylkesmannen blir resultatet at det ikke skjer noe som helst. Fylkesmannen kvir seg for å gi pålegg og regulanten gjør ingenting uten pålegg. Kraftlobbyistene ønsker selvfølgelig at det skal være slik. Dette er slett ikke ideelt for oss fluefiskere! bjorni
  22. Takker Magne, og takk for gode råd og støtte underveis! "The devil is burried in the details" er det et ordtak som heter. Her er ingenting avgjort, men det er jo lov å håpe at vi nå kan få til en permanent forbedring. At det faktisk ender opp i en vilkårsrevisjon med fokus på miljø. Det er jo det som er hensikten med slike vilkårs revisjoner. Det skal ikke være et spill for galleriet. bjorni
  23. Når det gjelder EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) og vannforskriften, fastsetter disse som kjent miljøkrav for vannforekomster. Kravene kan fravikes ved sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Flere av vannforekomstene i Åbjøravassdraget er kandidater til SMVF, og kan derfor pålegges egne tilpassede miljømål. Etter planen skulle en fullkarakterisering av vannområdet vært klart i løpet av 2011, men denne prosessen er foreløpig forsinket. FBR har fått signaler om at klassifiseringen vil foreligge i februar 2013. Endelig forvaltningsplan med tiltaksprogram skal etter planen foreligge vedtatt i løpet av 2015. Dette er regulantens kommentar. Får frysninger av setningen: og kan derfor pålegges egne tilpassede miljømål. I praksis vil det si 0 miljømål. Tilpasningene er mot kraftproduksjon, ikke miljø. Det er sterke økonomiske krefter som styrer og de ønsker ikke bedre miljøtilstand i SMVF. Der vil de fortsette å herje som før. På almenhetens bekostning! Desverre gidder de fleste ikke å bry seg. Heldigvis kan vi få litt hjelp av Eftas kontrollorgan ESA, som mener at Norge bryter vanndirektivet når de lar kraftprodusentene få fortsette herjingene. Norge har forpliktet seg til å følge vanndirektivet og kan ikke stikke hodet i sanden og lage egne regler. ESA har nylig kommet med følgende kritikk til Norske myndigheter: Staten forvalter regulerte vassdrag med utdatert miljøinformasjon og dårlig regelverk. Vanndirektivet krever grenser for hvordan og hvor raskt norske vannmagasiner kan tappes og fylles, ut fra miljøhensyn. Og grensene må vurderes minst hvert sjette år. - Utdatert kunnskap - En bokstavelig tolkning tyder på at miljøvurderingene til norske myndigheter bygger på kunnskap og fakta tilgjengelig da konsesjon ble gitt. Det, påpeker ESA, kan vanskelig anses forenlig med vanndirektivet. - I noen tilfeller kan det ha gått betydelig tid siden konsesjon ble gitt. Det betyr at den norske regjeringen tar sikte på å bygge miljøvurderinger på kunnskap som i noen tilfeller kan være utdatert. - ESA slår fast at gjeldende norske regler om revisjon av konsesjonsvilkår hvert 30. år er et hinder for å gjøre miljøforbedrende tiltak hvert sjette år, slik vanndirektivet forutsetter. - Norges evne til å implementere vanndirektivet er ikke garantert. Både variasjonen og kompleksiteten til gjeldende regler er sannsynligvis et hinder for å nå målet om konsistent forvaltning. bjorni
  24. Vi har jobbet litt mer med dette. I skjønn og overskjønnspapirene fra ekspropriasjonsaken finner vi noen interessange bemerkninger fra retten. Vi har kommentert det i høringsdokumentet vi sendte NVE i kveld. Vi vil gjøre dokumentet tilgjengelig for alle interesserte når det er klar for nedlasting. bjorni
×
×
  • Opprett ny...