Gå til innhold

Bambus: Hvor starter man?


Anbefalte innlegg

Har kikka på en del innlegg anngående Bambusstenger. Det som bla.a.går igjen når man skal skaffe seg ei bambusstang er at man må vite hvordan aksjon man liker. Men når man ikke har prøvd(bortsett ei eldre stang for mange år siden)forskjellige aksjoner ei heller har muligheten til det hva gjør man så?

Vil man værer helt på jorde om man gikk til annskaffelse av et byggesett fra Normann Agutters?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar/link Vidar, men det blir vanskelig med en Oslo tur. Har verken tid el.råd. Nå har jeg ikke så veldige ambisjoner om en dag å bygge canestenger. Tenkte bare å få tak i et "rimelig" sett for å få ei grei stang til lett ørretfiske, og kanskje ei lett tohånds til sjø-ørret/laksefiske med tid og stunder. Har jo vært innom sida til Norman Agutters og de selger sett. Hva tror du om det de selger?

Ellers kunne det vært gøy en gang å stikke innom en gang. Det hender at jeg(og min familie) kjørerforbi Elverum når jeg skal nordover til familien min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Det er i utgangspunktet ikke verre å kjøpe en fluestang av det ene materialet enn det andre.

Utfordringen med bambus er at det for de fleste karbontryner betyr en litt ny opplevelse å kaste greiene for første gang. Det andre er at om man har fisket litt og dermed har opparbeidet seg en viss smak hva aksjon angår, og i tillegg har en oppegående fyr som tror han skjønnen hva du ønsker deg. Er du langt på vei.

Jeg bestilte min første bambusstang uprøvet, men med sterke ønsker om hva den skulle gjøre. Det er idag fortsatt den stangen jeg liker best å kaste med.

Her som i stangverden ellers, bør en del liner prøves og gjerne i flere vektklasser. Det tok en fem seks liner til før at jeg endelig fant ut hva som virkelig ga stangen det jeg ønsket meg.

DT liner er nesten like ulike som jungelen av klumpfotliner og det anbefales å prøve noen stykker her også.

Ofte trenger en bambusstang litt mer vekt enn hva du først tror.

Ellers så må vadmelsnikkers, bøttehatt og rutete skjorte med en pen genser over inn i garderoben i samme slengen, gjerne toppet med en oil skin jakke og en muglete fiskeveske fra 30 tallet.

Da først begynner du å skjønne at dette kommer til å prege sinnet ditt i lang tid etterpå.

Good løkk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, men jeg vil anta at man starter med å plante et bambus-frø.  Pass på å vanne godt, unngå overdreven gjødsling.  Sentvoksende bambus er best.  Deretter kjøper du en bambus-avkutter.  Den fås på Biltema til redusert pris om dagen.  Kutt bambusen.  Det enkleste er hel stang.  Da slipper du holker og denslags.  Sett på stangringer - her kan benyttes gardinstang-ringer med klypeføtter.  Fest snella - et godt tips er elektrikerstrips.

Dersom du skal ha en kul personlig stang stikker du nedom sløydsalen på ungdomskolen og låner brenneapparatet.  Da kan du brenne inn navnet ditt, eller et kult slagord - eksempelvis "Passar'e? - Passar støtt!"

For å få et kult grep kan du surre rundt skyttertråd.  Avslutt med å male stanga i passende farge.  Sistnevnte kan forresten være lurt å gjøre før du gjør alt det andre.

Så er du i gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kreative svar her  :D

Må bare påpeke at det faktisk er hurtigvoksende bambus vi bruker.

En av fordelene med Arundinaria Amibilis ("Tonkin bambus") er at den vokser fort, noe som medfører stor avstand mellom bladknutene (disse er, som kjent, svake punkter).

Det er korrekt.  Personlig har jeg pleid å bøte på dette ved å sette ut kvasten som merkekvist på strekninga Finse - Kjeldebu i påska.  Det er en av turistforeningens kvister jeg bytter ut, og det er den som står i tjønna over Skåltjørna , rett ned for Helvetesgilet.  Her går løypa litt ut på vannet, og jeg planter altså en løypekvist her.  På sommeren drar jeg opp igjen, og da finner som regel kvisten igjen i sanda innerst under elva fra Jøkulen - og her har den ligget og godtgjort seg i flere måneder.  Den trekker til seg viktige spormineraler fra brevannet, heriblant Kobolt, noe som samles i bladknutene og forsterker disse veldig.  Dersom du senere skulle knekke staven, så knekker den i hvertfall ikke i bladknutene - det er sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er korrekt.  Personlig har jeg pleid å bøte på dette ved å sette ut kvasten som merkekvist på strekninga Finse - Kjeldebu i påska.  Det er en av turistforeningens kvister jeg bytter ut, og det er den som står i tjønna over Skåltjørna , rett ned for Helvetesgilet.  Her går løypa litt ut på vannet, og jeg planter altså en løypekvist her.  På sommeren drar jeg opp igjen, og da finner som regel kvisten igjen i sanda innerst under elva fra Jøkulen - og her har den ligget og godtgjort seg i flere måneder.  Den trekker til seg viktige spormineraler fra brevannet, heriblant Kobolt, noe som samles i bladknutene og forsterker disse veldig.  Dersom du senere skulle knekke staven, så knekker den i hvertfall ikke i bladknutene - det er sikkert.

:D :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så må vadmelsnikkers, bøttehatt og rutete skjorte med en pen genser over inn i garderoben i samme slengen, gjerne toppet med en oil skin jakke og en muglete fiskeveske fra 30 tallet.

Litt sånn på sidelinja: Har vi karbontryner lov til å bruke denne typen accessoirer? Jeg er nemlig litt svak for bøttehatter, rutete skjorter og oilskinjakker, men jeg har dessverre bare kølstenger i skapet  (hvis jeg ser bort fra en høgg-gammal Vangen med brukket tupp som jeg en gang arvet og har planer om å reparere en gang tida strekker til) ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...