Gå til innhold

Terapi


Gjest Unknown User

Anbefalte innlegg

Gjest Unknown User

Har alltid likt måten du skriver på, ikke alltid det du skriver, men dette var utrolig klarsynt! Særlig; "Når man sitter med fluestanga og har konstant dårlig samvittighet er man i ubalanse". Balanse er viktig. Litt som å finne det perfekte forholdet mellom stang og snelle. Utrolig viktig ...

Btw, takk for tips av bok. Neste innkjøp!

Les "Vakringens brorskap" - der finner du mange slike refleksjoner.

Ellers handler det jo om å balansere.  Balansere familieliv og egeninteresser.  Balansere jobb og egeninteresser.  Balansere jobb, familieliv og egeninteresser.  Det må være en balanse.  Når man sitter med fluestanga og har konstant dårlig samvittighet er man i ubalanse - og da forsvinner noe av det magiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oliver

Les "Vakringens brorskap" - der finner du mange slike refleksjoner.

Ellers handler det jo om å balansere.  Balansere familieliv og egeninteresser.  Balansere jobb og egeninteresser.  Balansere jobb, familieliv og egeninteresser.  Det må være en balanse.  Når man sitter med fluestanga og har konstant dårlig samvittighet er man i ubalanse - og da forsvinner noe av det magiske.

Sitter ikke dette, så er fluefiske ikke det samme. Dette er selve grunnoppskrifta for godfølelse ved fisketur.

Flott Lillevann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les "Vakringens brorskap" - der finner du mange slike refleksjoner.

Ellers handler det jo om å balansere.  Balansere familieliv og egeninteresser.  Balansere jobb og egeninteresser.  Balansere jobb, familieliv og egeninteresser.  Det må være en balanse.  Når man sitter med fluestanga og har konstant dårlig samvittighet er man i ubalanse - og da forsvinner noe av det magiske.

Joda men det er jo noe av "kampen" det og. Det og karre til seg den tiden du klarer i est mulig sendetid.....

Det verste for meg er når jeg overhodet ikke har muligheten til å fiske av en eller annen grunn.

Hvis man skader seg eller noe. Det at man ikke fisker selv om man har sjangsen er nå en ting men hvis man går med en følelse at jeg har ikke sjangs synes jeg er stressende.

Synes dere generelt bagateliser dette her. Det og få nok fisketid er en kamp som foregår både hjemme og på jobb.

Jeg taper dessverre neste aldtid, og jeg liker det ikke.

Jeg vet ikke om jeg klarer å få frem hva jeg mener og det mener jeg alvorlig!

Så hvis det er ei helg i beste fisketid jeg velger å ikke fiske så er det ikke så farlig men hvis jeg ikke har sjangsen så blir jeg i dårlig humør.

Ble vel bare rot dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er en besettelse og når jeg sitter her og kikker ut på Tønsberg brygge fra vinduet så er det ikke akkurat jobbrelaterte tanker som flyr over hjernebarken.

lars..... du vet vel at nå og 4-5 mnd fremover svømmer det SØ fra 1-7kg forbi deg, de skal opp i elva 2 km fra arbeidsplassen din......  ikke den mest delikate elva men når stanga retter seg ut etter tilslaget og du ikke klarer løfte den gjør det overhodet ingen verdens ting :D bare sånn så du har noe å tenke på mens du glaner ut vinduet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

- Kva har du lyst til å gjera i kveld?

- ehh....fiska

- Kva har du lyst til å gjera i helga?

- Eh....fiska

- Kva har du lyst til å gjera i ferien?

- Eh....fiska..?!?!

Balanse er viktig, men kan vera faen så vanskeleg av og til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Jeg er fortsatt opptatt av denne tanken. Har lest det alle har skrevet og lurt enda mer på hva det kan være.

Hadde en samtale med min kjære om det for noen dager siden. Jeg har alltid gjort ting fullt ut; har spillt i band i mange år men kom meg aldrig noe sted med det, men noen av vennene mine jeg spilte med gikk videre med musikken og har gitt ut et gjeng plater og har til dels greid å leve av det, åkte snowboard i mange år men lykkedes aldrig, noen av de som var i miljøet ble proffer.

Det er mange aktiviteter som jeg tatt fullt ut, men aldrig kommet noe lenger med mer enn blitt en "ole nordmann", eller "svennebanan" for den som vil det. Jeg tror rett og slett at min besatthet er en 40-årskrise og et resultat av en følelse av å ikke ha greid å bli noe innen det jeg vært så dypt involvert i og brent for. Og nå renner tiden unna like raskt som en vårflo.

Nå som jeg "bare" har fluefisket og ikke noen bisyssle ved siden av så opptar de tankene meg helt og holdet. Til den grad at jeg av og til blir stresset og rastløs. Jeg greier ikke å gjøre det med måte. Som om det er noe jeg skal oppnå. Noe som jeg må lykkes med. Og jeg vet ikke en gang hva det ville være.

Min kjæres løsning var at jeg skulle dra ut på en tre-fire måneders tur og se hvordan det føltes når jeg kom tilbake. Usikker på om det er løsningen eller om jeg rett og slett skal kjøpe en onanibil. En Porsche eller et eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke bare pleie sykdommen din ?

Ta små doser medisin når du kan,og store doser når du kan det . ;)

Og la veien være målet,det du oppnår.

Og når du kommer hjem,stuper du over bindestikka fordi du ikke hadde de rette fluene idag,eller du er kanskje verdens beste sambo akkurat da.Enten du fikk noe eller ikke........

Tja,vi er flere som har det sånn. 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fluefiske er en egotripp som bør brukes som rekreasjon. Hvis fluefiske blir alt bør du tilføre livet ditt noe annet meningsfylt! Hva med noe som gleder andre enn deg selv? Du vil aldri få fisket nok. Mye fisking vil heller aldri gjøre deg lykkelig. Nyt livet ellers og du vil sette pris på de fisketurer du får. Ingen tur er bedre enn de 2 timene du rekker før det blir mørkt. Etter en lang dag hvor du virkelig har gjort nytte for deg.

Selv begynner jeg å bli lei heltedyrkingen av folk som ikke gjør annet enn å glede seg selv. Det være seg Lars Lenth, Lars Monsen eller hva de heter alle sammen. De virkelige heltene er de frivillige i rusomsorgen, de som er på dugnad etter dugnad for idrettslag og foreninger, de som hjelper eldre med å handle osv. Gjør noe annet fornuftig som vil gi deg og andre glede i hverdagen. Kanskje du glemmer at du ikke er å fisker  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Kan sikkert være sånn Stian. Mulig, jeg vet ikke. Jeg jobber med vedledighet til hverdags. Jobber for barna i sør; Afrika, Sør-Amerika og store deler av Asia. Er ikke sikker på at den jobben gjør noe med min rastløshet. Var til slummen i Senegal for noen uker siden og jobbet. Også når jeg står ved stranden i Dakar og ser småfisk så lurer jeg på hva slags flue som kunne friste en fisk med senegalesiske matvaner. Sikker på at en mygg i størrelse 22 skulle gitt resultat. Tankene er med meg hele tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte lese første inlegget ditt igjen. Det står ingeting om dårlig samvittighet der. Dette ble nevnt i mange av de senere innlegg/svar fra andre.

Så lenge du ikke har det, er det bare sunt at du tenker fluefiske 24/7. Den dagen du har dårlig samvittighet for det, fordi du føler at fiskinger går ut over de rundt deg (fordi du fisker hele tiden), den dagen trenger du terapi  :D

Jeg tror du har kontroll. Fisker de gangene du kan/har tid. At du tenker fiske hele tiden er du ikke alene om. Selv har jeg dårlig samvittighet fordi jeg fisker for lite. Burde ha fisket mer. Eller burde jeg??  :rolleyes:;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Ikke generellt nei. Klart at jeg, som alle andre, har litt dårlig samvittighet av og til grunnet prioritet. Hehe.

Har sjekket litt info om Vakringens brorskap. Virker være en bok om evnet. Noen av temaene er jo spot on det jeg skrevet om; Hvordan få nok tid til å fiske", "Hvorfor elsker vi regnvær", "Angsten for å gå lei av fisket", "Kunsten å finne den rette" (fiskekompisen). Genialt. Må bare finne den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også når jeg står ved stranden i Dakar og ser småfisk så lurer jeg på hva slags flue som kunne friste en fisk med senegalesiske matvaner. Sikker på at en mygg i størrelse 22 skulle gitt resultat. Tankene er med meg hele tiden

Det der er vel helt normalt,eller............. :-\

.....sier ikke mer.....

;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Vakringens Brorskap er Boka med stooor B. Et mesterverk av Per Tørmoen (R.I.P).

Så mange plasser man kjenner seg igjen på i denne boka at det nesten er nifst.

Masse humor også! Føyer meg til i rekken av de som har anbefalt denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Velkommen Ole-Jørgen!

Helt enig. Holder på med den nå etter oppfordring fra diverse medlemmer da de syns at dette evnet og boken til viss del reflekterer hverandre. Jeg mistet den dessverre i New York for noen uker siden. Så nå er det bare fram med lykte og lys igjen og begynne å søke. Fant den andre på et antikvariat her i byn. Må gi dem en forespørsel og se om de kan få fram et nytt eksemplar. Det jeg rakk å lese var Veldig bra. Liker måten han skriver på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...