Terapi

[Gjest Unknown User]

Jeg har fluefisket siden jeg var 16 år, det er omtrent 26 år. Hadde en liten dupp i midten av 20 åren da det meste handlet om rock`n roll. Ellers har jeg vært ivrig. Av mange ulike anledninger syns jeg at fluefiske er en utrolig flott aktivitet. De siste fem åren har ting blitt intensifisert. Et større behov å dra ut (om det nå går an at det blir større), jeg er nesten blitt manisk i min måte å komme meg ut og jeg kan være ute ubegrenset tid; uten mat og drykk og går frem som en robot. Inkjøpen av utstyr har økt. Jeg tenker fluefiske 24/7. Jeg fisker sjeldent eller aldri med folk som "liker å fiske". Jeg har avvirket venn etter venn langs strandsonen. De er fortsatt mine venner der hjemme, men ved et vann skjer det noe og jeg blir vanskelig å ha å gjøre med. Jeg er ikke den sosiale fyren som 70-80 % av tiden sitter ved leierbålet og drikker et par øl. Knurrer frua om at jeg skal ut og foreslår kos hjemme i steden så kan jeg nesten bli irritert.

Det er nesten så jeg føler at interessen påvirker meg negativt. Noe overdrevent. En besatthet. Men er det virkelig helsesomt å være Så mentalt opptatt av noe?

Er det noen annen som har det slikt? Kanskje jeg må søke terapi?

[Pættis]

det du beskriver er igrunn min og definitivt mange andres tankegang her på forumet, hjemme kosen blir vurdert i det man glaner ut av vinduet for å sjekke vindforhold og mumler "tja........" og ender 95% av gangene med å svare "kunne tenkt meg en tur ut med stanga"........... ikke at det er utellinga mi ord som fiske,vader,flue,vak osv vekker meg og sikkert VELDIG mange her opp fra hverdags dvale til lys våken og på hugget på millisekunder. tror rett og slett vi er en gruppe mennesker som er født slik og slik skal det være... har hørt ordet terapi selv men tror ikke på det i denne sammenhengen

[Gjest Unknown User]

Phew, endelig en som svarte. 40 som lest men ikke noe svar. Var nesten på vei å ringe noen og be om hjelp.

Nei, det om terapi er oftest nevnt om at fluefiske kan brukes nettopp som terapi. Men når terapien overgår til noe som ofte benevnes som mani og besatthet og da er alt annet enn terapi så er det vel oftest sett på som et problem - når det gjelder mye annet.

[Lyngen]

Hehe ja noe i den duren... man blir jo sett rart på, men jeg liker det.... folk har sluttet å ringe i helgene..ikke vits han er og fisker

[Atle L]

En sund ting å bli hekta på! kunne vært værre

[marbakken]

Verdens beste livstil hevet over all tvil!

Dere er jo helt hardcore og det er bra. Mye bedre enn så mye annet rart av folk som ikke har noe sevje i systemet. De bare er og vet ikke noenting. Tenk å ikke ha natur fiske som en del av livet, fy faen å tomt og meningsløst. Ikke vite hvordan naturen fungerer og hvor vi kommer fra.

Fluefiske er lengselsfullt og jo dypere man trer inn i fisket med dets utallige nyanser jo mer lengselsfullt blir det. Akkurat som man alldri når helt frem, men at det ikke gjør noe heller.

Ikke slutt å fiske

[Dryflyfool]

Ja, "terapien" kan nesten snu helt om på "sunnheten" i hele interessen.

Altså, først vil man føle dette fluefisket som en enorm lettelse i en travel, og kanske kjedelig hverdag. Man gleder seg til neste tur. Det lysner opp hverdagen bare ved tanken, for å si det sånn.

Helt til man virkelig er ute å kjøre.

Plutselig er alt annet bare rævva i forhold til å fiske. Fruen/Damen/typen blir et irritasjonsmoment som forhindrer deg i å gjøre det eneste du egentlig vil drive med.

Når det ikke finnes sjans i havet for en fisketur på grunn av vinter og skit, begynner tankene å svirre:

"Hmmm. En tur til Bonefishens områder kunne vært en ide`! Ikke er det så mye dyrere enn en straight syden-tur heller. Og så sender jeg Kjerring og unger til Mallorca som en godtgørelse. Det var lurt! Synes jeg så en kjempebillig reise i mars. Uspesifisert og noe greier. Vel vel. Det får de tåle. Da er det en plan. Men, bonefish? Ah, ny stang og snelle, da!"

Og som jeg er inne på her, når man ikke får fisket, må man finne på noe som får opp humøret. -Vi prater selvfølgelig om hysterisk innkjøp av utstyr!

Man blir like flink til å rettferdigjøre kjøpene som en alkoholiker som forklarer at i og med at han er full hele tiden, så kjører han ikke bil, og sparer derved ofselig mye penger på det.

Apropos den siste sammenligningen, som noen kanskje mener er helt på feil jorde;

Først drikker man en gang i blandt, fordi det gjør at man blir enda gladere. Er man blitt hekta, må man drikke for å bli glad i det hele tatt.

Ringer det noen bjeller?

[Lars Vegas]

Jeg er definitivt fluefiskoholiker, uhelbredelig sådan.

Etter en lang og kald vinter var jeg så grinete og sur at jeg knapt var til å være under samme tak med. Til slutt satt fruen seg ned og ville ha en prat om "forholdet vårt". Hun var seriøst bekymret og trodde jeg var ute og viftet med "stanga" hos naboen eller en kollega siden hun knapt fikk oppmerksomhet eller et smil. Hun trodde ikke det var mulig da hun fikk forklaringen... "MÅ HA FISKETID! Går ikke den jævla isen snart så tipper det for meg!"

Heldigvis gikk isen uka etter og jeg forsvant ut døra i tide og utide. Men det er en besettelse og når jeg sitter her og kikker ut på Tønsberg brygge fra vinduet så er det ikke akkurat jobbrelaterte tanker som flyr over hjernebarken.

Nei, fiskingen koster på alle måter, men det gir dessverre så mye tilbake at det går på bekostning av andre ting...  Tog du an?

[marbakken]

God den!

[Gjest fredrik hoffmann]

Jeg har fluefisket siden jeg var 16 år, det er omtrent 26 år. Hadde en liten dupp i midten av 20 åren da det meste handlet om rock`n roll. Ellers har jeg vært ivrig. Av mange ulike anledninger syns jeg at fluefiske er en utrolig flott aktivitet. De siste fem åren har ting blitt intensifisert. Et større behov å dra ut (om det nå går an at det blir større), jeg er nesten blitt manisk i min måte å komme meg ut og jeg kan være ute ubegrenset tid; uten mat og drykk og går frem som en robot. Inkjøpen av utstyr har økt. Jeg tenker fluefiske 24/7. Jeg fisker sjeldent eller aldri med folk som "liker å fiske". Jeg har avvirket venn etter venn langs strandsonen. De er fortsatt mine venner der hjemme, men ved et vann skjer det noe og jeg blir vanskelig å ha å gjøre med. Jeg er ikke den sosiale fyren som 70-80 % av tiden sitter ved leierbålet og drikker et par øl. Knurrer frua om at jeg skal ut og foreslår kos hjemme i steden så kan jeg nesten bli irritert.

Det er nesten så jeg føler at interessen påvirker meg negativt. Noe overdrevent. En besatthet. Men er det virkelig helsesomt å være Så mentalt opptatt av noe?

Er det noen annen som har det slikt? Kanskje jeg må søke terapi?

Når det gjelder tidsaspektet du beskriver er det sammenfallende med mitt fluefiskeliv. Ivrig fra 1980 og framover. Men på siste halvdel av 80 tallet ble det knulling og rock'n'roll som sto i fokus.

På 90-tallet tok det helt av. Med jobb og fluefiskeboms fra snøen gikk til den la seg igjen...

For å svare på spørsmålet ditt dersom du mener det seriøst. Jeg synes du skal slappe litt av og la kosen og roen finne tilbake.

Det er mange måter å bli besatt ¨på, og at det til slutt blir en pris å betale er nok rimelig sikkert.

Ro ned, er det så jævla nøye da ?

[Gjest Unknown User]

Og som jeg er inne på her, når man ikke får fisket, må man finne på noe som får opp humøret. -Vi prater selvfølgelig om hysterisk innkjøp av utstyr!

NETTOPP! Det er jo her det begynner å bli interessant. Her ligner vi veldig på shoppinggale kvinner som kjøper vesker til 15 000 kr. Vi kan stå med kjeften åpen og haka ned i bakken når vi hører det, men reflekterer ikke et sekund når en stang koster det samme. Smuggler den ned i kjelleren og prøver å få det til å se det ut til at den stått der i manger år. Når den egentlig er kjøpt inn for at man nettopp blitt invitert til sesongens første laksefiske for første gang. Eller når vi kjøper en nakke til 800 kr fordi det er prima kvalitet og "tilbud" akkurat da. Det er ingen problemer og rettferdige det for en selv, men å få det igjennom ved middagsbordet ved en løs konversasjon om alt og inget fra dagens løp kan være en annen historie.

[Gjest Unknown User]

Det er nesten så jeg føler at interessen påvirker meg negativt. Noe overdrevent. En besatthet. Men er det virkelig helsesomt å være Så mentalt opptatt av noe?

Er det noen annen som har det slikt? Kanskje jeg må søke terapi?

Når det gjelder tidsaspektet du beskriver er det sammenfallende med mitt fluefiskeliv. Ivrig fra 1980 og framover. Men på siste halvdel av 80 tallet ble det knulling og rock'n'roll som sto i fokus.

På 90-tallet tok det helt av. Med jobb og fluefiskeboms fra snøen gikk til den la seg igjen...

For å svare på spørsmålet ditt dersom du mener det seriøst. Jeg synes du skal slappe litt av og la kosen og roen finne tilbake.

Det er mange måter å bli besatt ¨på, og at det til slutt blir en pris å betale er nok rimelig sikkert.

Ro ned, er det så jævla nøye da ?

Det var absolutt et allvorlig ment spørsmål. Ikke noe tull i det hele tatt. Skriver jeg så dålig at det kan oppfattes som tull? Det er nettopp roen som er problemet. Jeg er hur rolig som helst der ute. Det er den øvrige tiden som er problemet. Vanskelig å roe seg ned når man med familien kjører forbi et vann som ligger blankt og det eneste som eksisterer de sekundene er de storverk jeg kunne fått til hvis jeg sto der med stangen i hand.

Klart det er nøye!

[Gjest fredrik hoffmann]

He he, nei jeg oppfatta det ikke som tull, men det er mange som tuller og tøyser her inne vet du.

Enkelte lever til og med ut sine seksuelle avvik her inne. 

Neida. Fisk det du ønsker, med husk på andre i livet ditt er vel mitt råd.

[marbakken]

Fluefiske er en form for onani

[Gjest Erik Eikre]

Velkommen etter swedeelvis!

Bli med oss gærningene som fisker konkurranse du swedeelvis. Da får rast fra deg og fisket med like klin kokos fiskere. Saken er faktisk den at jeg blir mye roligere og mer avslappet når jeg får avreagert med kappestrid. Dermed kan jeg sitte på stumpen og nyte synet vannet som renner forbi uten å måtte fiske i ett sett. Men helt frisk blir jeg garrantert aldri. Vil ikke bli det heller. Vi gærne har det nemlig godt! 

[Marius N]

Du er ikke den eneste som sliter Fredrik, riktignok står verken børstemark klekkinger eller vulgate så høyt på lista mi her er det Juni t.o.m August som opptar 95% av hjernekapasiteten de 9 andre månedene i året. Rastløshet og fraværendhet er noe kona må takle hver bidige dag. Her om dagen skulle vi diskutere hva vi skulle gjøre i ferien... Fikk regelrett panikk! Må beundre henne at hun ikke klikker oftere enn hun gjør!

Sjøørret fiske nå er gøy og kos men heller bare et beroliggende middel for det man venter på resten av året...

At man skal roe ned er vel et godt råd men skulle gjerne hatt en beskrivelse på hvordan man skal få til dette...

Det er nesten så jeg føler at interessen påvirker meg negativt. Noe overdrevent. En besatthet. Men er det virkelig helsesomt å være Så mentalt opptatt av noe?

Er det noen annen som har det slikt? Kanskje jeg må søke terapi?

Når det gjelder tidsaspektet du beskriver er det sammenfallende med mitt fluefiskeliv. Ivrig fra 1980 og framover. Men på siste halvdel av 80 tallet ble det knulling og rock'n'roll som sto i fokus.

På 90-tallet tok det helt av. Med jobb og fluefiskeboms fra snøen gikk til den la seg igjen...

For å svare på spørsmålet ditt dersom du mener det seriøst. Jeg synes du skal slappe litt av og la kosen og roen finne tilbake.

Det er mange måter å bli besatt ¨på, og at det til slutt blir en pris å betale er nok rimelig sikkert.

Ro ned, er det så jævla nøye da ?

Det var absolutt et allvorlig ment spørsmål. Ikke noe tull i det hele tatt. Skriver jeg så dålig at det kan oppfattes som tull? Det er nettopp roen som er problemet. Jeg er hur rolig som helst der ute. Det er den øvrige tiden som er problemet. Vanskelig å roe seg ned når man med familien kjører forbi et vann som ligger blankt og det eneste som eksisterer de sekundene er de storverk jeg kunne fått til hvis jeg sto der med stangen i hand.

Klart det er nøye!

[Lars Vegas]

... riktignok står verken børstemark klekkinger eller vulgate så høyt på lista mi

Tror Mjøsa brenner før børstemarken begynner å KLEKKE Marius 

Ok, den var litt slem, men svermer gjør den definitivt 

Tror mye av problemet for min del er at det mitt oppi en helsikkes travel jobb og ditto familieliv (som jeg forøvrig liker veldig godt, misforstå meg rett!) så føler man at det er så mye å "ta igjen" når man endelig går ut døra i vadebuksa. Da er jeg så glad og ivrig at jeg nesten gruer seg til dagen tar slutt før den egentlig har begynt. Koser meg glugg ihjel og får ikke bedre terapi enn når jeg fisker, men til gjengeld prøver jeg å tyne hvert minutt ut av hver tur og venter nærmest på at telefonen skal ringe og fruen skal jage meg hjem igjen  Nei, det er ikke lett for oss gale 

Kanskje jeg burde snappe opp rådet til Eikre. Tror ikke det er så dumt...

[André_Brµn]

Eller forsøke å bare se det litt i fugleperspektiv - fra oven og ned på seg selv. Synes det funker jeg  Eller bare se litt stort på ting. Er jo ingen grunn til å stresse når man ikke får fisket, for da får man jo ikke fisket allikevel. Capice? 

Og når man først får fiske, så er det ingen grunn til å stresse da heller. For da er man jo på fisketur 

[Pættis]

Eller forsøke å bare se det litt i fugleperspektiv - fra oven og ned på seg selv. Synes det funker jeg  Eller bare se litt stort på ting. Er jo ingen grunn til å stresse når man ikke får fisket, for da får man jo ikke fisket allikevel. Capice? 

Og når man først får fiske, så er det ingen grunn til å stresse da heller. For da er man jo på fisketur 

dette er kanskje det mest fornuftige jeg har hørt på laaaange tider, ga meg ro og et lite svar på ting... i det minste den tiden det tok og lese det!

[Lars Vegas]

Eller forsøke å bare se det litt i fugleperspektiv - fra oven og ned på seg selv. Synes det funker jeg  Eller bare se litt stort på ting. Er jo ingen grunn til å stresse når man ikke får fisket, for da får man jo ikke fisket allikevel. Capice? 

Og når man først får fiske, så er det ingen grunn til å stresse da heller. For da er man jo på fisketur 

Godt sagt André!

Herved tatt til ettertanke

[Pættis]

Tror Mjøsa brenner før børstemarken begynner å KLEKKE Marius 

aaapplaus aaapplaus

[Dryflyfool]

Eller forsøke å bare se det litt i fugleperspektiv - fra oven og ned på seg selv. Synes det funker jeg   Eller bare se litt stort på ting. Er jo ingen grunn til å stresse når man ikke får fisket, for da får man jo ikke fisket allikevel. Capice?  

Og når man først får fiske, så er det ingen grunn til å stresse da heller. For da er man jo på fisketur  

Hørtes veeeeldig fornuftig ut , -før man overså de vakre vendinger.

Etter å ha sett snutter av en riktig så sjarmerende Andrè med nydelige vannkast-teknikker i et svømmebasseng midtvinters, diverse videoer fra andre siden av kloden(nesten), og sånn, så synes jeg at nevnte Brun herved skal bli ekskludert fra å blande seg i akkurat denne diskusjonen!

-Hør nå her!:

Hadde bermen stått med et kamerateam i ryggen, nede i Argentina, og denget i motvind, og kanskje dratt inn noen hundringser, så hadde vi nok fått ned skuldra.

-Sorry, Andrè, men du lever Livet.

Vi andre bare tyner det vi kan få ut av det.

Og det er stressende!  

[saatvedt]

På veggen hos min utstyrslevrandør- Jarle & Bjørnars fluefiske henger det ei bilderamme med den passende skriften :

" Fluefiske er en uhelbredlig sykdom , det eneste en hustru kan gjøre , er å sørge for at pasienten har det bra "

He he.

Mvh Espen

[Lillevann]

Les "Vakringens brorskap" - der finner du mange slike refleksjoner.

Ellers handler det jo om å balansere.  Balansere familieliv og egeninteresser.  Balansere jobb og egeninteresser.  Balansere jobb, familieliv og egeninteresser.  Det må være en balanse.  Når man sitter med fluestanga og har konstant dårlig samvittighet er man i ubalanse - og da forsvinner noe av det magiske.

[Gjest fredrik hoffmann]

Tror Mjøsa brenner før børstemarken begynner å KLEKKE Marius 

Her inne skal man vokte tungen sin Marius.