Hvorfor spiser ørreten spinnere?

[Atle L]

Tja, opportunist?

[André_Brµn]

Ang. energibesparing og selektivitet: Jeg synes det er veldig artig (og ofte frustrerende) å fiske under forsommerens massive fjærmyggklekkinger i fjellet. Der opplever jeg veldig ofte at fisken totalt refuserer digre, men sporadisk forekommende biffer som stankelbein, døgnflueduns osv. Fisken blir ekstremt selektiv på fjærmygg under disse tunge klekkingene, som typisk starter umiddelbart etter isgang og varer en uke eller to.

Hei, og god romjul til alle   Utviklet seg til en morsom tråd dette.

Håvard - enig med deg i at det er veldig moro med tunge fjærmyggklekkinger, og det kan også være frustrerende   Men fasiten ligger, vil jeg tro, i tallenes tale: Det er så sykt mange fjærmygg at fisken blir helt selektiv på disse.  

Selektivitet dreier seg ikke om 1) å velge bort, men 2) om å velge og så ubevisst overse andre ting helt "blindt".

Nå sier jeg ikke at du misforstår det med ørret og selektivitet   men mange misforstår det, og tror ørreten ikke vil ta svært ulike insekter fra det som det er mye av fra øyeblikket. Sannheten, i følge forskning (selv på mennesker) viser at selektivitet oppstår fordi vi og ørreten har begrenset hjernekapasitet til å behandle en stor mengde informasjon på en gang. Selv på mennesker, men da i en helt annen grad enn hos ørret selvsagt.

Skal vi overføre denne forskningen til ørret: Det som skjer når det er mye av en ting ørreten vil ha som flyter forbi i strømmen, er at den velger seg ut karaktertrekk som er mest karakteristisk for det den vil ha. For å være effektiv i matsamlingen. Det fører til at den blir "blind" for andre ting som flyter forbi. Selektiv hukommelse i korttidsminnet i denne forstanden oppstår også hos folk, tro det eller ei.

Det gikk et populærvitenskapelig program på tv (til og med) som illustrerte dette med selektivitet selv hos mennesker godt:

En gruppe mennesker fikk i oppdrag å titte på en filmsnutt av baskeballspillere som stod tett sammen, og kastet ballen i hurtig tempo til hverandre. Forsøkspersonenes mission var å telle antall kast som spillerne kastet til hverandre (= i forsøket var dette helt bevisst, for å fylle "hurtigbufferen" i menneskehjernen til enhver tid, slik at de ble blinde for andre ting. Etter forsøket fikk forsøkspersonene spørsmål om de så noe uvanlig som foregikk på tv-bildet mens forsøket pågikk. Ingen hadde sett noe uvanlig. Ingen. Sannheten var at det var opptill flere personer som hadde utkledd seg i svarte gorilladrakter som konstant løp mellom spillerne uten å spille ball. INGEN hadde sett dem. Hvorfor? Fordi korttidsminnet var overbelastet med å telle det konstant høye antallet kast. Forsøket viste at personene hadde blitt midlertidig "blinde" for alt annet enn basketballen, og hvor mange ganger den ble kastet. Det hører med til historien at forsøkspersonene selv ble svært overrasket og nærmest flaue etterpå. Men det var ikke noe å bli flau for - de hadde jo bare opptrådd helt effektivt og selektivt med det de skulle gjøre.

Håper jeg ikke forklarte det for knotete (i så fall min feil da hvis dere ikke forstår) for hvis man ikke ser sammenligningen mellom selektivitet og dette eksemplet så er det fort gjort å assosiere 10 spøkeinnlegg på gorillaer, basketballer og ørret   Som sagt, i så fall min feil.

Mer mat i en spent spinner enn en knøttliten fjærmygg ihvertfall.

Hei, Oddbjørn  

Her er det vel også tallene som taler: At det er sykt mange fjærmygg, og ikke bare én er vel stikkordet. 100 fjærmygg er mer mat enn 2 spinnere- aktig   Fisken ser seg "blind" på fjærmygg.

[Jarle TL]

Her er et eksempel selektivitet i menneskehjernen 

Blir ikke det samme når man vet utfallet da.

[André_Brµn]

Her er et eksempel selektivitet i menneskehjernen 

Blir ikke det samme når man vet utfallet da.

Hehe, ja der hadde du jammen filmeksempel på en lignende test 

[Gjest Erik Eikre]

Tenker i den retningen at spinneren inneholder ett eller annet viktig næringstoff som fisken trenger.

Spinneren har ikke tatt til seg næring siden den tok til vingene første gangen og har således ikke forandret næringsinnhold for ørreten (eller annen vakende fisk).

Ørreten er altså svært så energibesparende i sin oppførsel og er slik anlagt at dersom det koster mer energi å ta noe enn det den kan få fra byttet (eller resultatet er usikkert) så står den over. Derfor kan, jeg understreker igjen kan, vi få fisk på våre imitasjoner selv om fisken refuserer mange av de originale. Nettopp fordi våre sitter mer "fast" (tyngre) i filmen. Dette er svært tydelig på harr hvor man ofte kan få fisk på ei uekte flue selv om det er masse originale fluer på vannet og likevel svært sjeldne vak. Spinner er derfor ofte en større garanti for fast fisk enn en dun.

"Spinneren har ikke tatt til seg næring siden den tok til vingene første gangen og har således ikke forandret næringsinnhold for ørreten (eller annen vakende fisk)."

Spinneren har gjerne flydd en del før den blir spent spinner, og derfor brukt opp energi/næringsinnhold som kunne kommet ørreten til gode. Den har også tømt seg for egg/sperm, som også er næringsinnhold for ørreten. Så jo, en spent spinner har mindre næringsinnhold enn da den tok til vingene første gang, mener nå jeg!

Og jeg tror ørreten tar spent spinner på autopilot. Den trenger ikke bruke mye vurderingssansing på dette, så det blir et makelig måltid.

Jepp, mindre næringsinnhold, men er "sikker" mat og blir derfor ofte prioritert. Det jeg mente var altså at døgnflua ikke har forandret næringsinnhold, men selvsagt blitt noe næringsfattigere. Likevel blir spinnere ofte foretrukket fremfor duns fordi de i sum koster mindre energi i forhold til hva fisken får enn det duns kan gjøre. Spesielt om det er klekkinger av duns i værforhold som tørker dem fort og samtidig er spinnere på (eller i) vannet.

Men det er selvsagt mulig jeg bommer igjen. Den eneste som vet er fisken.