Ørret eller bever?

[Ole1994]

Klokka er 9 mandag morgen og jeg våkner til fuglekvitter og beskjedne solstråler som tvinger seg forbi rullgardina. Jeg har fri og planene er klinkende klare. Jeg skal rømme til skogs. Vekk fra maset på jobb, vekk fra medienes ustanselige mas om valg og partier. Etter en kjapp frokost og et par kopper kaffe låses døra og ferden mot ørretens rike begynner. På veien legger jeg igjen en stemmeseddel og kjøper kokekaffe, da jeg oppdager at fjellstøvlene ikke er med. Verdifull fisketid går til spille. Etter litt småbanning og grov kjøring er jeg igjen på vei mot paradis. Lyden av Bon Jovi fyller kupeen og med en skrikende falsk stemme nynner jeg med på refrenget. 

Etter en drøy halvtime bak rattet parkerer jeg bilen og begynner å pakke sekken. Grunnet tidligere erfaringer med GPS-peiler til hund i bagasjen pakker jeg bestandig sekken før jeg begynner å gå. Trærne har begynt å gulne, luften er kjølig og sekken kjennes akkurat passe tung. Mens jeg går lytter jeg til naturens egen konsert. Gresset spiller fløyte i vinden, bekken spiller bass og trosten er vokalist. Jeg går der i min egen verden med en underlig følelse i mellomgulvet. Det er som om jeg vet at i dag kommer det til å skje noe stort. Og i det det bitte lille vannet kommer til syne i enden av myra forsterkes følelsen. Jeg nyter det hele i noen minutter mens jeg betrakter det storslåtte landskapet.

Jeg river meg selv ut av min egen lille verden og tilbake til virkeligheten før jeg tusler bort mot en liten odde med fast grunn. Sitteunderlag har jeg selvfølgelig glemt, så jeg heller ut innholdet i sekken og setter meg på den. Tanken på en kaffekopp er ekstremt fristende, men ørreten kaller. Bål får jeg fyre etterpå, jeg må bare ta noen kast først. En ny fortom blir tatt fra fluevesten og montert på lina, her kan det være stor fisk så det er viktig at alt er på stell, tenker jeg. Rolig rusler jeg over til andre enden av det lille vannet og lusker meg ut mot kanten. Den lette brisen lager krusninger i vannet og valget faller derfor på en stor Streaking Caddis. Første kastet blir helt suverent, nesten så jeg blir sjokkert over at jeg kunne klare noe sånt. Caddisen lager perfekte striper og spenningen stiger. Det må jo være noe her. Et nytt kast gjøres og igjen lander det til min forbauselse perfekt på vannfilmen. Jeg trekker Caddisen til meg med to kjappe drag, og før jeg rekker å si «ørret» høres et voldsomt drønn. Vassføyka står og en enorm ørrethale stikker som en bauta opp av vannet to meter utenfor myrkanten. Små vanndråper treffer meg i ansiktet og den lille stanga i klasse 4# bøyer seg som om jeg har et godstog på kroken. I et kort forfjamset øyeblikk er jeg faktisk litt usikker på om det er ørret eller bever jeg har i andre enden.

Ørreten tar det hele med knusende ro, her er det den som bestemmer. I en rolig og målrettet ferd svømmer den enkelt og greit under en bit flytemyr som ligger inntil land. Der blir den stående og jeg begynner å tro jeg har mistet fisken. Da den igjen bestemmer seg for å ta en rolig tur utover i vannet. Slik jeg står, er det umulig å få landet beistet. Den lille flytemyra, som ikke er stort større enn en bil ser ut til å være den eneste løsningen, men er den stødig nok til å bære meg? Jeg sier høyt til meg selv at dette får briste eller bære og hopper ut. Den holder!! Derfra blir jeg stående og la fisken slite ut seg selv, den turer stille og rolig rundt rett foran beina mine. Som en gul torpedo cruiser den majestetisk rett under vannskorpa. Håven stikkes ned i vannet, men ørreten svinger bestemt unna og drar med seg snøre utover i myrputten. Snella lager ikke den hylende lyden man hører på film eller i nattens villeste drømmer. Nei, rolig og bedagelig klikking når snøret forsiktig forsvinner ut fra snella treffer trommehinna. Når den på ny kommer inn til meg og snøret er sveiva så langt inn jeg får det stikkes hoven i vannet når ørreten svømmer vekk fra meg, slik at jeg ikke skremmer den. Og når jeg får snudd den og styrt hodet inn mot hoven svømmer den målbevist inn i hovens tette masker. Ørreten er for stort for den lille hoven, så med hoven som spade vipper jeg kubben opp på flytemyra. Derfra kaster jeg den regelrett inn på trygg grund. Og da, når den ligger der, da går det opp for meg hvor stor den faktisk er. Det er et monster!! Tusen tanker flyr mellom hodet. «Skal jeg slippe den ut igjen?!» «Skal jeg kakke den?!» «Kommer folk til å tro meg om jeg bare viser bilder?!»

Det er med blandede følelser jeg drar frem fiskehammeren og kakker den i hodet på den praktfulle skapningen. Den er gylden, tung og vakker. Og da, som en tsunami skylder det adrenalinet som var igjen i kroppen ut i blodårene, jeg blir nesten kvalm! Jeg jubler, for en fangst, det er sånn man bare ser på film!!! Sliten etter kampen drasser jeg med meg ørreten bort til bagasjen og setter meg pladask ned. Beina skjelver og  jeg har problemer med å sitte oppreist. Hva var det jeg akkurat opplevde?? Drømte jeg?! Det er ikke til å tro. I disse vanna er det jo ikke vanlig å få annet enn pannefisk!! Helt i hundre tar jeg noen bilder av ørreten, pakker sakene og vender nesa hjemover, jeg vil ikke fiske mer i dag! Jeg vil fordøye en opplevelse av gangen.

Vel hjemme ble ørreten veid opp til flere ganger på godkjent vekt…. 2915gr!!

[Bjørnar Luggens]

Gratulerer med puddingen! :-)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

[Ole1994]

Takker så mye! Prøver å laste opp bilder, men får det ikke til, noen som kan hjelp meg? Bør kanskje ta det i en annen del av forumet?

[2m]

Takker så mye! Prøver å laste opp bilder, men får det ikke til, noen som kan hjelp meg? Bør kanskje ta det i en annen del av forumet?

Du kan sjekke denne: http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=4658.0

[GeirD]

Gratulerer med fin fisk! 2,9kg er STOOORT! Må ha vært veldig spennende. Har du spist fisken? Ørret tatt i myrvann med liten vanngjennomstrømning, særlig på ettersommeren, smaker ofte bæsj, så det er ikke sikkert dette er god matfisk. Kanskje hadde det vært artigere for deg om den fikk leve, og du visste at det fremdeles var en storfisk blant all småfisken å fiske på? Det synes ihvertfall jeg. Veldig kjekt med hemmeligvann der du vet det svømmer storfisk. Men dette avgjør du selv. Jeg synes også at det er fint om vannet/ elva har like bra kvalitet etter at jeg reiser hjem, som da jeg kom. Mange er uenig i dette, og det må vi bare leve med. Fritt valg!

[Andreas L]

Gratulerer med flott fisk <<l

Er vanskelig å sette ut sin(e) først(e) storinger, skjønner det godt.

[Ronny Bjørklund Pettersen]

En slik fisk, av dette kaliberet, kan settes ut igjen. Den kan også bli med hjem. Forstår veldig godt hvordan du resonerte når du måtte velge. I et mindre vann, ville jeg vurdert det samme:-) Rett under tre kilo mann!

For en fisk på tørrflue. GRATULERER!

[Ole1994]

Vannet har gjennomstrømning i begge ender, så smaken bekymrer meg ikke Er heller ikke mer enn 19 og har ikke fiska aktivt med flue i mer enn 3 år, så var nok derfor ørreten ble kakka. Uten at jeg er helt sikker på hvordan hjernen min fungerte i gjerningsøyeblikket ^^ Men jeg kan love at jeg ikke kakker en til av det kaliberet i samme vann

[Ole1994]

Her er et bilde av dyret :-)

[Andreas L]

Fantastisk fisk. Gratulerer igjen <<l Og stå på

[Gjest JFL]

Nydelig ørret! Husk bare på at du ikke forteller andre (les: legger ut på facebook) hvor du tok den. 

Gratulerer med fangst få forunt! 

[Bjørnar Luggens]

Sweet! :-)

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 4

[Osprey]

Veldig godt skildret Ole1994. Bilder blir ofte endimensjonale i forhold til opplevelsene knyttet til slike fangster. Du skriver godt og selve historien var langt viktigere enn bildet i dette tilfellet, men bevares for en fisk 

Hilsen

Rolf J

[Ole1994]

Takker for fine svar! Er mange som har spurt hvor jeg har tatt denne. Det er ei lita bygd ryktene flyr fort og ørret over en halv kilo her regnes som stort! Derfor er jeg ekstra nøye på å bevare de få plassene det er mulig å ta slike. Kall meg gjerne ego, men jeg vil ha de plassene for meg selv. Jeg og onkel har brukt så mye tid og ressurser på å finne perlene, så da gir jeg det ikke bare bort. Svaret de som har spurt har fått er så enkelt som at "jeg dauer heller enn å fortelle luftambulansen hvor vannet er!"

[Gisle Helgesen]

Grattis med nydelig fisk. Flott skrevet

Gisle

[Håvard Stubø]

Gratulerer med storfisken