Gå til innhold

Ronny Bjørklund Pettersen

Medlem NFF - 2017
  • Innlegg

    996
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    26

Alt skrevet av Ronny Bjørklund Pettersen

  1. Hei igjen Truls. Med tanke på fiske på skauen, ville jeg satt opp en boks med følgende: Tørrfluer: "Rena-myggen" ( 14-18), cdc- myggen (16-20), Griffith`s paraloop (14-20), foam maur (10-16), noen svært tynt dressede døgnfluer i lys gråbrunt (14-18), spent spinnere 14-16) Vulgata imitasjoner, daddy`s (10-16) Og noen vårfluer i gråbrunt (10-16) Klekkere: Mygg (14-18) Døgnflue (14-16) Vulgata. Nymfer/ pupper: Buzzere (12-18) Døgnfluer (10-16) Libeller (robban style) og Vannymfer a`la Hedenstad. Streamere: Wolly bugger i mørk brun/sort og Mini/midi zonkere. Mine favoritter som jeg ikke ville vert foruten? Rena myggen, buzzere!, foam maur, libella, brun døgnfluenymfe (10 og 12), tørr døgnflue, Vulgata og midi zonker.
  2. Snakker du først og fremst skogsvann Truls?
  3. På skæv vanna, er jeg som regel på leit etter visuelle opplevelser. Dette fordrer forhold. Og som regel styres forholdene av mengde vind i forhold til vanna sine beliggenhet. Med mindre jeg vet om vann som ligger mer i le under de forholdene jeg møter, så har jeg en tendens til å vente ut at vinden løyer, der jeg er.. Noe den selvfølgelig gjør altfor sjeldent.... Så da blir det alternativt fiske den siste halvtimen før man slukøret rusler hjem igjen.
  4. Hadde nesten fortrengt denne tråden.... For litt siden hadde jeg kontakt med Roger Enger Lie, anngående cdc fra Benecchi. Han har fra denne leverandøren. Og fra gamle dager har jeg igjen litt av denne kvaliteten. For kvalitet er det! Kanskje den aller beste cdc`n til vinger på døgnfluer.Bruker ikke annet i vinger på No- hackel og BP-Duns`s. Bestilt litt og ser at dette er det jeg ser etter til denne bruken. Blir å sette opp en vesentlig bestilling.... Annbefales (Til vinger...)
  5. Dette er stort sett ett Vepsebol av et tema å diskutere. Og ikke uten grunn! Uansett hvilke ståsted man har, blir man umiddelbart plassert i enten eller båsen. Om man er for å bestands regulere, og samtidig er jeger, er man i alle fall på tynn is. Og desverre vil jeg si. For jeg kjenner personlig ganske mye folk fra forskjellige miljøer, og vet ingen, som generelt er såvidt opptatt av naturen og dens mangfold sitt beste, som nettopp jegeren på bakgrunn av kunnskap, erfaringer og generasjons beriket historie. Noe som likevel er rimelig betimelig å stille kritiske spørsmål ved i denne saken, er hvorfor Østsiden av Glomma i form av Hedmark og Akershus, skal stå for mer enn 75% av en Ulve stamme, som resten av Norge har så lyst til å ha. Personlig er jeg for Ulv i Norsk natur. Og jeg mener vi i dag har relativt få i forhold til hva Norge som land, burde kunne ha. Men som sagt å ha stort sett hele den etablerte Ulve stammen fordelt på et minimalt areale av Norsk natur, kommer det utrolig lite nyttig og godt ut av. Det finnes store arealer å ta av. Og i den forbindelsen, ville det vært vesentlig mer naturlig å redusere stammen innenfor "sona" til kanskje bare 50 inndivider. Men samtidig la stammen etablere seg med 50 nye i f. eks Oppland og Buskerud. Det burde være rom for f. eks 100 inndivider fordelt på 10 etablerte revirer på Vestlandet. Tilsvarende antall i Nordland/Finnmark. Trøndelag burde jo absolutt kunne hatt en stamme på 50 dyr... På denne måten får alle gleden av å ha Ulv i sine relativt nære områder. Man fordeler opplevelsen og gleden av å ha Ulv til flere enn de som i dag har alt. På denne måten kan man unngå å regulere stammen rundt 100 inndivider innenfor "sona", til kanskje så mange som 4-500 individer, eller enda flere. Og i tillegg berike flere enn bare Hedmarkingene og oss fra Akershus med dette balanserte mangfoldet. Finnmark burde egentlig være et spesielt interessant område. De som er etablerte der med nærings interesser i beitedyr i utmark, er allerede godt forberedt i form av "gjeting" og gode rutiner for å "passe" på dyra sine. Kort oppsummert. Hvorfor ikke se alternative løsninger i en vanskelig debatt? Hvorfor må det handle om en økning/reduksjon innenfor et lite areal, når man kan få i pose og sekk, ved å engasjere landets hele areal?
  6. Tulletråd!?!? Fa**n i kølbrente hæ**vete. Da skjønner jeg helt plutselig, hva det er som er feil. Jeg har for svarte basert alt mitt fiske etter lærdommen fra denne tråden.. Og jeg som hadde så langt igjen...(Mye motivasjon) Pokker heller. Er jeg lurt? Eller bare usedvanlig naiv?
  7. Flott artikkel og bra skrevet Jon Anders! Godt bidrag. Hva man mener og ikke mener om dette, skal hver og en få gjøre som de vil. Selv har jeg frontet flere saker om utsetting av fisk rundt om, og har relativt tydelige meninger om dette. Men, og det er et men her. Jeg har ingenting mot dette som Svenskene driver med. De setter altså ut fisk i områder uten noen vesentlig betydning for fisket ellers og skaper et miljø, man kan velge selv om man vil oppsøke eller ikke. Jeg ser definitivt at dette ikke kan måles opp mot det man aller helst vil drive med. Men en slik tur på våren, for å fiske uten å måtte sette alt i perspektiv, kan jeg godt tenke meg fremover...tror jeg. Det er markedsført som akkurat det det er, og det kan jeg forholde meg til. Enig med Jon Anders, i at dette nok ikke er helt på høyde med mye annet. Men tidlig på våren, så kjenner jeg at jeg lett, kan bytte ei helg med myggsippere i et skau vann med fisken f. eks Andre Brun viste til etter sin tur på noe tilsvarende. Jeg sier ikke i steden for, men i tillegg til. Og om dette er utsatt fisk, og fisk av værste slag, så er jeg i alle fall klar over det og kan ta bevisste valg. Ser ikke bort fra at det blir ei helg på tur med kompiser, god mat og drikke til våren. Robban...? ;-)
  8. Første gangen jeg bandt denne, var den definitivt inspirert av Staffan sin "Renaflua". Den gangen med smeltelim. Klippet av en liten bit smeltelim, stakk den fast på spissen av dubbingnåla, varmet den og la den strategisk i vingerota.. Mye enklere med UV og neppe noen forringelse av flyteegenskapene i noen praktisk grad. Selv liker jeg denne enkle bindeteknikken på alt som har vinger som skal ligge bakover og benytter meg av den både på "daddy`s" og vingemaur. Og selvfølgelig vårfluer.. Personlig, binder jeg myggen med litt stort hackel, og litt kort ving.. Og sørger for at hackelet vender litt nedover. Men dette er nok av minimal betydning. Eneste utfordringen med mønstret, er at det er vanskelig å se, da den ligger dypt i filmen. Derfor binder jeg også noen, med bittelitt fluo orange materiale, som jeg lar stikke opp i vingerota. Ikke mer enn maks 2 mm. Hjelper voldsomt i forhold til synskontakten. Kult mønster å binde og en fantastisk fiskeflue. Og ikke minst artig at den fortsatt er i sving. :-)
  9. Fint at slike saker blir luftet i så mange plenum som mulig. Dette er en utvikling som utføres fordi mange tror at dette er veien til lykken. Håper at man en dag kan få folk flest til å innse at vi har en helt unik natur. Og at tukling med den slik som dette, fort kan skape en ubalanse som ingen er tjent med på sikt. Ligger godt over grensen for faunakriminalitet, og sakene burde blitt anmeldt, om ikke for annet å se hvordan slike saker behandles...
  10. Som Robert nevner høyere oppe, evner også jeg, jevnt over å tilpasse meg det meste av stenger og liner. Og om nødvendig, både kaste og fiske med kombinasjoner, selv om de ikke nødvendigvis er optimale hver for seg, eller sammen. Men tross dette, er det likevel visse kriterier som skal til for at enkelte kombinasjoner faller bedre på plass med hva man ønsker seg enn andre. Og slik er vi vel alle sammen når det kommer til stykket. Og heldigvis..
  11. Sage One 9" #5 : ERN/6,75 - AA/70 - MOI/61,6 Ikke rart denne oppleves som en rask stang i klasse 5.... Jeg hevder at Sage, ved i det hele tatt å merke stanga slik, spekulerer i begrepet "rask/fast action".. Om man fullstendig blottlagt for kunnskap, likevel skulle ta sjansen på å vurdere slik innformasjon, så er altså Sage sin egne merking av denne stanga basert på hva? Skjønner veldig godt at det hevdes at merkingen "ikke er så farlig/viktig", da de så til de grader avviker fra sin egen "annbefaling"..... Til sammenlikning, er ERN fra 6- 6,5 vanlig på relativt kvikke modeller fra andre produsenter i #6.....
  12. Mulig flere av oss ikke har de rette faglige uttrykkene til rådighet, men det skal vel ikke skape grunnlag for at man ikke kan få vurdere utfra det grunnlaget man har? Som det blir nevnt her, krever forskjellige #5 stenger, forskjellige typer liner i samme klasse. Og grunnlaget er basert på vekten i snøret. Det er forskjellige lengder på snørene og det er forskjellige vekter. En vektklasse på ei line graderes ut fra de første 9.15 m. Så kan man velge å vri dette så fint man kan med rette ordlag og faglige velvalgte ord. Så leser jeg at man evner å påstå at enkelte #5 stenger er tiltenkt liner med lange klumper og med vekter opp mot 18-19 gram! Og i tillegg syntes det er rart at enkelte hevder at de må gå opp en klasse eller to, for å få den "rette" følelsen og betegner stengene som i overkant stive til å bære en #5 klassifisering? Hvorfor i alle dager velger Sage å sette på denne klassifiseringen, om den er så "ubrukelig" og ikke skal ha noen som helst form for betydning? Beregner man dette andre veien basert på de første 9,15 metrene, så tilsvarer 18 gram lineklasse 10.... Også er det vi som opplever stengene som stive og relativt livløse, basert på et behov for en stang til ei 5`er line og som prøver en high end Sage merket med #5, som er helt på "jordet"? Javel, det kan jeg absolutt leve med. Det finnes andre produsenter, med merkinger man kan forholde seg til, så det går helt fint....
  13. Hei Simen Corneliussen. Dette blir jo igjen et svar basert på hva man selv mener om begrepet rask. Jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan utfra hva jeg mener. Ei stiv stang, genererer ikke nødvendig hvis mer krefter, om man ikke evner å utnytte den. Da kan ei noe dypere stang gi mer respons og yte mer. Slik jeg ser det, handler en stangs raskhet, om hva den presterer utfra hva den tilføres av energi. Og ofte opplever jeg at en stang som er stiv, ikke nødvendigvis gir den responsen på energien jeg tilfører på lik linje som den som er bittelitt dypere.(Vanskeligere å lade klinga) Alternativt, kan man overline, med følgende resultat, at man ikke sitter igjen med en rask stang i den klassen man ønsket, men en noe dypere stang i en eller to klasser over.... Med andre ord, et(overdrevent) eksempel: To stenger i klasse 4. En er stiv og en annen litt mindre stiv. Den stive, er på grensen til underklassifisert og den litt roligere er rimelig presist klassifisert. Om man blir nødt for å benytte ei tung line i klasse 5 på den stive, for å oppnå den responsen man ønsker i stanga og man får tilsvarende respons med ei normal line i klasse 4 på den andre. Hvem er den raskeste 4`er stanga? Kanskje ikke den mest presise forklaringen, men forhåpentlig vis god nok til å gjøre rede for hva jeg mener..
  14. Jeg er helt overbevist om at Method med riktig snøre er en knallgod stang til finfiske på kort hold. Men hva er en riktig line på en i f. eks #3 om fortommen er 6 meter og holdet ikke er mer enn 10? Kan man forvente å kunne strekke den fortommen som følge av egenskaper fra stanga i samarbeid med lina, eller krever dette en noe mer fysisk anstrengelse/teknikk av kasteren? Jeg prøver virkelig ikke å være vanskelig. Men begynner å innse, at jeg som tidligere nevnt, kanskje ikke er så god til å kaste som jeg selv har innbildt meg... For personlig ender jeg opp med å måtte gjøre mer av jobben selv, enn jeg ønsker etter å ha betalt 1/3 del av min utbetalte mnd. lønn for en stang.... (om jeg ikke overliner ganske kraftig).
  15. "Viktig innformasjon i forhold til mine tilnærminger av temaet. Jeg trives aller best i ferskvann, med ei stang i #3 eller 4. Og fisker for det meste med lange fortommer og tørrflue." .................................................................................................................................................................................................................................................................. Olof Lilja. Personlig ønsker jeg ikke en stang som skal bøye seg på en bestemt måte. Men jeg ønsker at stang og passende line skal/bør samarbeide på en bestemt måte. dette betyr en vesentlig forskjell... Nok om det. Tore M. Nilsen. Kan man da konkludere med at en rask stang ikke er rask lenger om man overliner den? Blir en dyp stang, mindre dyp om man underliner? Vil de oppleves likt, om man tuner over/underliningen? De vil jo ikke det... Kan det fortsatt, være slik at en rask stang, tross i at den overlines, fortsatt ha mer å gå på i forhold til vading/kasting, enn en dyp stang tross alt? Må en stang nødvendighvis være stiv for å ha en rask aksjon? De må jo ikke det.... Og om en produsents merking overhodet, skal være fornuftig som en retningslinje, bør den ikke tross alt være mer presis? Nei, den bør jo ikke det...., eller? Generelt..... Tidligere, var ofte stengene merket med f. eks 4-5 og som regel, gjaldt da DT 4 og WF 5 som en fungerende pekepinn. I dag opplever jeg at man har valgt å legge merkingen mer mot det nederste tallet. Og noen ganger vel så det, tross i at det brukes vesentlig mer WF i dag enn DT liner. Nå skal det absolutt sies, at det er flere produsenter som tyner disse begrepene noe, men blandt de med kvikke aksjoner, er nok Sage en av de aller "friskeste". Personlig, tester jeg stenger fordi jeg syntes det er spennende og en artig måte å lære på. Og jeg har da jammen opplevd stenger, som er vel så kvikke som de vi diskuterer, uten å nødvendighvis være stivere... Jovisst, har jeg sett gode kastere sette trange bukter, med samme klasse på lina som på stanga, selv om stanga er så kvikk som fy. Men da gjøres dette som oftest basert på visuell timing. Og konsekvensen av et slikt oppsett, er at det først og fremst egner seg til å kaste langt. Vil et slikt oppsett, gi en god opplevelse med en lang fortom under tørrfluefiske på kanskje bare 10 meter med en fortom på 6-6.5 meter? Utfra personlig ståsted, hevder jeg ikke at det enkelte påstår er feil for de, men det er feil for meg. Og for meg blir det faktisk helt feil om en produsent merker modellene sine såvidt sprikende som jeg personlig opplever at noen gjør reltativt notoriskt, på sine "toppmodeller".
  16. En sesong er aldri en annen lik. Og med det vanskelig å sette opp mot hverandre. I år har jeg flere dager på skauen og lokale vann enn normalt. Fine turer med gode kamerater. Fine samtaler være seg om jakt, fiske eller generelle ting som opptar oss. Av og til, stram line, men som regel en viss frustrasjon basert på enten dårlig med insekter, vind, eller den vanlige kombinasjonen av begge. En lengre tur har det også blitt. Men en tur med så lite fiske, at venting får en helt ny betydning. 7 dager på tur innebar kasting på 4 fisker, med helsikes mange ventetimer mellom hver mulighet. Men som flere er inne på. Det blir lettere og lettere å vente mye, med godt selskap. Og med riktig selskap og mye humor, er det fort gjort å karre seg gjennom mye ventetid, med nok latter. Med andre ord, blir det sosiale mer og mer viktig. Og i godt selskap finnes det nesten ikke dårlig fiske, men fine turer. Tross tragiske klekkinger og få muligheter, har det likevel vert rom for noen opplevelser på grensen til fortomsbrudd....
  17. Henger ikke helt med på hva du mener her Olof Lilja. Jo, for all del, det foreligger vesentlig mye mer og annerledes fiske enn her i Norge. Ser den. Men hva er koblingen mellom det og hvordan man oppfatter utstyret som kan/skal brukes? De fleste av oss, opplever utstyr forskjellig, og det er en ærlig sak. Men samtidig må man kunne mene noe om en stang, basert på egne erfaringer og opplevelser, spesielt basert på egne ønsker og behov. Med mine kasteegenskaper, som etterhvert kan se ut til å være noe begrenset, liker jeg å ha kontakt med lina. Og med hjelp av lina, spenne stanga med formål i å kunne kaste så lite anstrengt som mulig. Ofte innebærer det en overlining på flere av de friskere modellene på markedet. Enten i form av liner som er tyngre enn de burde i forhold til lineklasse, eller å gå opp en klasse på lina. Men når jeg opplever at selv en klasse opp på lina ikke holder, blir det ikke riktig for meg og min opplevelse. En ting er jeg likevel ganske sikker på som et internasjonalt grunnfundament. Trenger man ei stang for #3 til sitt delikate tørrfluefiske, faller det feil om den bør brukes med ei line i #5 for å gi tilfredstillende kontakt med lina. Men igjen, det er like mange meninger som brukere rundt dette temaet. Noen kaster på rent kraftforbruk, noen på ren teknikk. Noen benytter lang arbeidsveg, andre kort. Noen kaster for kastingen sin skyld, andre fisker. Noen gjør alt og behersker det. Jeg er nok bare en middelmådig fisker, og trenger alle fordelene utstyret kan by på ;-)
  18. Hei Tore M. Nilsen. Først! Jeg har ingen medvirkning til at ditt innlegg ble slettet, men rakk å lese det, før det ble borte.... Som forbruker/bruker av forskjellig fluefiske utstyr etter behov og ønske, ser jeg ikke noe stort poeng i å måtte forklare mine synspunkter på utstyr jeg selv har prøvd, dersom de strider med dine, eller for den sakens skyld et hvilket som helst utviklings team. Dersom det du skriver og mener hadde vert det eneste riktige, ville alle andre produsenter måtte legge ned, og det er da vitterlig ikke tilfellet.... Så igjen, ser jeg ingen feil i å mene noe om dette i en tråd hvor det blir spurt om erfaringer om en ny modell fra Sage. Som jeg skrev innledningsvis i første innlegg, så er erfaringsgrunnlaget med nye mod.X i tynneste laget for å utbrodere i noen større grad, men likevel et førsteinntrykk jeg forbeholder meg muligheten til å mene, basert på hvordan JEG opplevde den. Ok?
  19. Enig Truls K. Johansen. Stenger er veldig subjektivt. Og man prøver forskjellige, for å finne ut hva man liker og ikke liker. Og her ligger en form for essens for meg og mine personlige vurderinger. Hva jeg selv liker.... For en del år siden, hadde jeg en langt større tilgang enn nå, til å teste og prøve utstyr. Og falt som regel tilbake til Sage for mitt fiske. Nå i senere tid, sliter jeg på lik linje med deg, i å finne noe jeg liker av Sage sine produkter. Jeg liker finnishen jevnt over, men ikke stengene i seg selv. Og mine oppriktige meninger, er som tidligere nevnt, lite jevnhet i progressiviteten. Og brytningene i aksjonen. Og slik jeg opplever det, så handler det om jevne fine topper, men steinharde bundeler.... Kan godt hende at Sage One var/er Sage sin mest solgte stang gjennom tidene, men for meg fremstår dette som nesten utrolig. Den er i mine hender for fullstendig feilmerket å regne og kanskje så mye som en lineklasse eller to...... (igjen, helt subjektivt) Method er ennå tydeligere brutt mellom topp og bunndel...(Nok en subjektiv mening) Nye X er bedre enn disse slik jeg opplever det. Men langt fra så magisk som det hevdes i flere pressemeldinger... (Subjektiv for endte gang..) Hvem er jeg til å si slikt "vrøvl" om Sage, Tore M. Nilsen? Tja, en som vet hva han ikke vil ha...... og hvorfor...
  20. Interessant tråd, med mange fine innspill og erfarings utvekslinger. Personlig, trives jeg aller best, på plasser jeg kan bedrive fiske med overhåndskast. Aller helst med tørrflue, men med mulighet for tilpassninger om nødvendig. I denne sammenhengen, har jeg benyttet mye tid på å finne liner, som jeg føler gir det jeg trenger til mitt fiske/kasting. Basert på hvordan jeg utfører mitt fiske, har jeg noen punkter for hva jeg ønsker meg. Lina må: 1. Lade stanga på en fornuftig måte, på korte kast. ( Så man får strekt laang fortom) Men...... 2. Ikke være tyngre, enn at man kan holde mye line i lufta uten for mye "sagging". 3. Bør kunne brukes til kortere vannkast av en vannkastnovise.... 4. Og i værste fall/enkelte ganger egne seg til å kaste så langt som plass og omstendigheter tillater. Generell totalvurdering er med andre ord, ei line som spenner opp stanga slik at man får strekk på lang fortom, uten å være så tung at det blir FOR tungt med mer- til og med ganske mye line utenfor stangtoppen. Med avsluttningsmuligheter for å kunne skyte de siste meterene ved behov. Nevnte jeg at det er veldig deilig å slippe å gnu på med 17000 blindkast, for å komme dit man ønsker? Har i gamle dager kastet en del med DT liner. Og erfaringsmessig, så er det lite tvil om en DT`s egenskaper i form av nydelige bukter og estetikk. Og til 80 % av mitt fiske ville DT lina være et godt og klokt valg. Men,... så kommer man til de lengste kastene.. Jeg trives som sagt godt med mye line i luften, og kontrollen det gir. Men utvadet til livet eller godt over ballefestet for den sakens skyld, blir det litt vel ambisiøst og for mye blindkasting, når jeg vil ut på 20 meters merket, eller til og med enda lenger. Og da setter jeg stor pris på en tynn skyteline de siste metrene... Med andre ord, ønsker jeg de fleste egenskapene en DT gir de første 12-15 metrene. På denne måten, har jeg den kontrollen jeg vil ha til det meste av mitt fiske. Jeg vil likevel ha en WF sine egenskaper til det som beveger seg utenfor denne sona, for å slippe å bæle med mange blindkast med 15+ utenfor toppen. En ting jeg har funnet ut i denne sammenhengen, er at mitt behov, først og fremst dekkes av liner med lengre klumper enn vanlige WF liner. Derfor søker jeg liner i Long Belly segmentet. I den forbindelse, har jeg så langt kommet frem til at LB liner med triangulære fasonger, ikke lader godt nok på korte kast til mitt behov. Med klumpen ute, er de nydelige, men med overheng, "sagger" de for mye (grunnet komprimert vekt i bakkant). Jeg har med andre ord, funnet en gyllen middelvei i noe så lite komplisert, som ei line i LB versjon, med en profil på klumpen som er som en DT, men som etter 13,5-14 meter klump har en relativt lang bak tapering, før skytelina. (Helt personlig) Enten det er på stenger i lavere klasser til mindre elver/bekker og kortere kast, eller om det er til det mer vanlige fisket, så foretrekker jeg altså WF liner med DT fasong på klumpen, med mer eller mindre lengde på klumpen i forhold til de lengdene jeg trenger å kaste. I tyngre klasser med større fluer og forutsetninger for å takle vind, vil jeg vilken dag som helst, benytte tilsvarende liner, eller til og med liner med litt mer av vektfordelingen opp mot front. DT- liner? Helt sikkert nydelige liner for kasteperfeksjonisten, som elsker de trange buktene og stålkontrollen på disse fordelt på mange blindkast. Kanskje også på ei stang med en moderat aksjon. Eller for Cane gutta med sans for det tradisjonelle, samt tørrflue puristen. Men for meg som en helt vanlig fisker, så er jeg lykkelig for at jeg syntes å ha funnet et komprimi med de beste egenskapene fra både DT og WF fordelt i ei og samme line. Også håper jeg at dette ikke ble for voldsomt, langt, kjedelig, eller på kanten med tanke på trådens opprinnelige formål
  21. Har såvidt fått prøvd i klasse 5. Personlig syntes jeg det lå noe traust over den... Men det er for tidlig å si så mye ut fra noen minutter på en gressplen. Men wow faktoren, er det dessverre lenge siden Sage gav meg. Ujevne aksjoner, med harde bunndeler er visst en trend i utviklings teamet..... Noe av det beste de har laget siden SP, er pinadø Circa! Og den går ut den også....
  22. Dette har jeg kommentert selv gjennom de siste 3 årene. Østlandselvene jeg kjenner til er bare skygger av seg selv hva klekkinger generelt anngår syntes jeg. Hemsila var jo tidvis frustrerende med tanke på klekkinger av Aurivilli før. Og Ignita kunne drive en helt til vanvidd. Har noen sett Ignita der de siste 4 årene? Utviklingen har nok flere årsaker. Kan en av årsakene til generell nedgang i klekkingene være at innsektene blir beitet vesentlig mye hardere ned av fisk? Som følge av C&R, eller på enkelte steder, C&R sammen med utsetting av større mengder fisk, må vel konsekvensen nødvendighvis være at det går med mer mat også? Hemsila som et spesielt godt eksempel. Med den fiskemengden som denne elva huser nå, er det nesten rart det er mat nok til alle....
  23. *Ironimodus på* "Dette syntes jeg bare var irriterende Håvard. Irriterende på en slik måte, at jeg føler et behov for å nevne det så direkte. En film med såpass mye lunhet, intensitet, action, stemning, humor og flott natur, kunne vel for svarte vart noen timer lenger? Og som om ikke det er nok, må man vente, på ubestemt tid, på del 2... Uhørt og til dels svært frustrerende. Nei, stalltips må til. Skal man lage såvidt korte snutter, sørg for at de ikke inneholder så mye som har underholdnings verdi! Mer regn, slankere fisker, og vesentlig mye mer blikk, skrammel og søppel i omgivelsene. Savner også langt mindre fiskeglede.... Sitrer i spenning etter del 2, og håper den kan by på vesentlig mye mindre av alt...." *Ironimodus av* TAKK!
×
×
  • Opprett ny...