Jeg tenkte det atte siden jeg atte er kommet meg til lett viderekomne når det gjelder fluefiske vil jeg ta meg den frihet og fortelle dere alle sammen hva jeg gjorde feil til og begynne med, og når jeg begynte og gjøre ting riktig og hvorfor.
Så i stedet for å være belærende om hva som er riktig,
skal jeg heller fortelle hva som funka for meg...
Jeg begynte egentlig med fluefiske på den tiden "det var noe rare greier" her i Norge, da jeg var ung og vakker. Men så dabbet det seg pga damer, sex, og siden familie...jævla mas...
Men i senere alder fikk jeg interessen og gløden tilbake. Og da opptager jeg at fluefiske var blitt allemannseie! Det var ikke rart lenger...hmmm...
Ok....
Jeg tok opp fluefiske igjen for ca 5-6 sesonger tilbake. Jeg lærte fort at dette var blitt en helt ny greie. Vitenskapelig, og masse tricky kasteteknikker (!)
Ivrig satte jeg meg i bilen med full oppakning og godt mot...
"Detta kan jeg, jajøss! Jeg hadde da drivi med dette for 30 år si'a, så detta erra itn'o problem, hva!?"
'Jeg visste ikke da hvor ettertrykkelig jeg skulle bli satt på plass...'
Jeg plaska tøff og jævlig ut i ÆLVA . "Her skulle det faen meg
både VADES og kastes LAAAAAANGT". Jeg vada tell puppa å DÆLJA til og veiva som en gaaal med stanga. Resultatet ble et mareritt med krøll, fisking av trær, rææva presentasjon av flua, og sjeldent fisk (annet enn småjævler og en FLAKSE-fisk innimellom).
Jeg brukte mer tid i elva på å feste på ny fortom enn å fiske....øøh..
Fluer mista jeg hele tida, i træra...
Og jeg skulle lissom alltid kaste lengst mulig....
Jeg led av den høyst vanlige villfarelse at det alltid er mer fisk på andre sida av elva. Vaffal ikke nærmere meg enn midt i elva!
Disse traumene slet jeg med i et par sesonger før en hyggelig fyr sa til meg:
Du gjør ALT FEIL! Dyrt og flott utstyr har du, men du fisker som en DUST! Skal jeg lære deg hemmeligheten? Spurte han.
JA FOR f.., svarte jeg.
Men husk at du skylder meg en DYR KÅNJAKK når du med hånda på hjertet kan si at jeg viste deg den rette vei, ok?
Jadda...jadda...svarte jeg...
Også må du gjøre nøyaktig som jeg sier, uten spørsmål, sa han.
Jaaaadaaaa...svarte jeg...
Resten av sesongen skal du ALDRI kaste lengre enn 15...femten meter, ok?
HÆÆ..?. Men ok...
Du skal heller ikke prioritere OVERHODET-kast, for det kan du allerede, ok?
Jasså...? Men...
Ikke noe MEN. Si: VIND er kuuult... Si det, og men det...
Javel, vind er innmari kuuult... (må ha rabla for denne fyren...?...)
Vading er feigt, men mår'u så mår'u. Aldri lengre ut enn rævdybde...
Javel..? Ok..
Du skal få den lina ut mellom tre og femten meter uten overhodet-kast. Når du drar på fishing skal du tenke "trening" ikke bare fiske. Du skal oppsøke vanskelige steder i elva eller i vannet med kratt og dritt rett bak deg og finne ut hvordan du i all verden skal få flua lengre ut enn 3 meter. Du skal klare 10-15 meter under sånne forhold etter denne sesongen. Du kan fiske innimellom, men det blir mest trening, ok?
Ok...? (herreguuud)
Jeg så på fluefiskefilmer i detalj. Leste og pugga kasteteknikker, gooogla og glodde til øra datt av og øya dovna bort...
Jeg skjønte etterhvert at det ikke dreier seg om å kaste langt, men å ha kontroll og presentere flua riktig under vanskelige og trange forhold. Og gjøre sånne situasjoner til en venn med muligheter for stor fisk, ikke bare oppsøke områder i elva med gode baksleng-muligheter.
Dessuten skulle jeg ikke kaste overhodet-kastet. Det hadde jeg lovet....
Jeg trente på spey, snake, reatch, switch, snap-t, bitch, og faen sjøl både på venstre og høyre side av elva. Reel fisketid og ren trening ble 50/50. Jeg vada aldri lenger ut enn ræævdybde. Vading er FEIGT! Husk det...
Under den 3'de sesongen begynte det å gi resultater. Jeg begynte å få fisk. Vakende fisk! Stor fisk!
Jeg spotta, snæik-rolla, rulla, fjærlette presentasjoner med teknikker jeg hadde trent så jævli på. Trengte aldri å kaste langt. Ikke noe stress. Jeg ble ikke sliten lenger etter timer i elva som før hvor jeg drev med anstrengende kasting.
Sjeldnere fiska jeg trær, sjeldnere floker og dritt. Fluefiske ble GØY
og NESTEN problemfritt! Jeg hadde endelig skjønt det! Jeg var på rett vei! Jeg begynte å få FISK, og sex-lysta kom tilbake igjen....
Så til konklusjonen:
Fluefiske dreier seg IKKE om å kaste fra 25-900 meter! Glem det! Det handler ikke om det overhodet.
Er du interessert i langkasting så er det en egen sport i dag,
nemlig "CASTING", og det har ingenting med praktisk fiske og gjøre. Casting bedriver du (med skjørt og blonder.... ) på ei BRYGGE under gode forhold. Få dette inn i hodet så er mye gjort!
Jeg kaster veldig sjeldent lengre enn 20 meter for å få fisk.
De fleste fisk tar jeg faktisk innenfor 5-15 meter, ok?
Seff opplever jeg også at drømme-fisken står akkurat utenfor rekkevidde, men den driter jeg i. Broren hans står 5 meter nærmere land litt lenger ned i elva
og er minst like stor.
Du mister mange fisk ved å stresse lange kast. Armen verker og senebetennelsene er ikke langt unna etter en lang sesong.
Fluefiske skal være behagelig og man skal føle kontroll, ikke sant?
Og en viktig ting: Ikke VADE for DYPT! Det er ingen....INGEN, som klarer å gi en god presentasjon eller kaste med kontroll med strake armer når du står med vann til brøstet! Det er en myte og bare dumt! Da jeg ser en og annen fisker laaangt
der ute i elva med vann til armhulene og strake armer, veit jeg
at han er mer amatør enn meg. Skulle bare ønske jeg kunne reitleia
han på en måte som ikke fornærmet ham...pfff...
Da jeg ser en vakende slask utenfor min egentlige rekkevidde,
tar jeg noen skritt tilbake før jeg kaster. Da har jeg større tjangs til å
nå den fordi jeg har MER kontroll da jeg står grunnere, you see...?
Jeg lærte også smått om senn at fisken ALDRI er på andre sida. Den tiltrekkes nemlig av meg! Så det er alltid flest fisk på min side, ok??
Også er det den jævla insekts-læra daaa... Men det er en annen historie...
Og hvem var den fyren som fikk meg på den rette vei?
Spørsmål
Skævvens_Mann
17 svar til spørsmålet
Anbefalte innlegg