Den første elva

[Jan Skundberg]

Innimellom alle diskusjonene om detaljer i utstyr, fluer, farge på vannet osv - husker dere den første elva. Første gang dere dro alene. Valgte en flue og en strategi selv og tenkte: Sånn må det være. Listet dere ut - gjorde som planlagt og alt klaffet. Fisken tok akkurat som dere hadde tenkt. Den deilige følelsen av å lykkes. Å sette dere ned i lyngen etterpå med et tåpelig smil, våte hender og en sammenvast fortom og tenke: At ikke jeg begynte med dette før.

Jeg hadde min første elv i går. En liten uanselig en - nærmest en bekk. Galtetjønnbekken i Siljan. Men uansett hvor liten den er og hvor liten ørreten i den er så vil den alltid være den første elva.

[vlk]

Har fiska i noen år nå. Har enda ikke opplevd det du beskriver.. kanskje i sommer

[-Lars-]

Første fiskene jeg tok på flue uten å ha følelsen av at det var ren flaks eller tilfeldigheter var i begna.

Mye jeg savner fra den tida, hvor jeg ikke ante hva ei "premium fluestang" og alt annet tullball man får høre at man bør ha innsikt i for å ha glede av fluefiske var ;-)

Savner ikke minst gleden over å få fisk på 2-300gr . . . På den tiden var tanken på å få kilos-ørret på flue noe nær utopi, så det var ikke engang tema.

Har det utrolig fint med fluefiske i dag også, men den deilige uskyldigheten som preget alt i starten kommer aldri tilbake.

Endret 14. juni 2015 av -Lars-

[femundtravler]

For en morsom opplevelse! Som Lars skriver her, alt endrer seg med tid så ta vare på de opplevelsene du får

[Kjell S. Rakkenes]

Hei Jansku.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å ivareta den følelsen du beskriver. Blanet annet ved alltid å bruke tid på å fiske i det elveoset hvor jeg oppdaget tørrfluefisket, og hvor sønnen min fant frem til akkruat samme lidenskapen.

 

Jeg og Lukas startet i fjor et prosjekt som heter #10riverstrip (Instagram) hvor målet hvert år er å fiske 10 elver - hvor fem av dem må være helt nye og for vår del uoppdagede.

 

Dette har gitt ny energi inn i min egen fiskeinteresse, og ført til at jeg har måttet "ta til takke" med mye fisk på under halvkiloen. Men det har til gjengjeld fått meg til å gjenoppdage fluefiskets egentlige energi og kraft.

[Jan Skundberg]

Veldig fin løsning. Kanskje det dreier seg om å stadig tørre å sette seg selv i situasjoner hvor man er litt amatør - og ikke alltid være ekspert.

[Ondrej]

Det er ikke så lenge siden jeg begynte med fluefiske og husker derfor min første ørret fra elva og min følelsen godt. Nå har det å gjøre, for min del, med hvor ofte man opplever dårlige/dager med kanon fiske. Har man bare kjempe dager, når det er å bare kaste og få fisk, blir det litt kanskje rutinert fordi da blir det bare spørsmål om hvor mange. Har man derimot noe bomturer innemellom eller dager hvor det er jævla vanskelig, har man mye mer glad når den endelig tar. Noen ganger kan det være litt frustrerende men da vet jeg at det kommer til å føle så mye bedre neste gang. Det som hjelper alltid er å fokusere ikke bare på fiske, men på det hele greia - å være ute i naturen. Den følelsen blir aldri gammel. Da kan man kose seg likt nå eller 10 år senere.

[Espen A]

Ikke så mange år siden jeg heller begynte å fiske med flue, 5 år kanskje. Men jeg kan dessverre ikke huske min første fisk på flue. Men jeg husker veldig godt min første fisk på flue jeg hadde bundet selv. Alle fluene jeg hadde fått eller kjøpt feilet, så satte på en jeg hadde laget selv. Satt på første kastet. Ikke store fisken, men husker veldig godt følelsen det gav!