Hvorfor spiser ørreten om vinteren?

[Gjest Jostein Berg]

Hei dalislama!

Når det gjelder forklaringen på de manglende vintersonene blir jeg svar skyldig. Jeg ble dette forklart fra Naturkompetanse på Hamar, som hadde gjort undersøkelsene, men husker faktisk ikke forklaringen de gav. Jeg har imidlertid henvist skeptikerne dit, men de har ikke fått respons på sine henvendelser. Så får jeg jo bare håpe at jeg husker riktig, da! .png' alt=':lol:'>

 

Det at du ikke har lest tvillingråden er deg unnskyldt. Det blir litt mye for en enkel sjel noen ganger, hvilket denne tråden er et godt eksempel på. Jeg skal begynne å skrive huskelapper over hvilke tråder jeg allerede har startet. :roll:

 

Ja, Renaelva er utrolig produktiv. Det er også en betydelig høyere gjennomsnittsstørrelse på ørreten der enn i f.eks. Glomma og Trysilelva. Det er også en mye større bestand av ørret kontra harr. Harren er forresten også særdeles grovvokst. Så den nyter nok godt av de samme naturgitte, gunstige forhold som ørreten.

 

Det er ikke bare en eventuell stor forekomst av grunnvann som spiller inn på vanntemperaturen i Renaelva. Storsjøen spiller en vesentlig rolle angående dette. Blant annet fører Storsjøen til en høyere vanntemperatur om vinteren, og en lavere sådan om sommeren. Mulig at vanntemperaturen om sommeren ligger rundt 13-14 grader den varmeste perioden, med sjeldne topper opp mot 16-17, og litt vanligere bunnmålinger helt ned mot fire-fem grader, ettersom vindretningen er. Er det hard og langvarig sønnavind, blåser det oppvarmede overflatevannet i Storsjøen nordover, og elva fylles med bunnvann fra Storsjøen.

 

Selv om denne tråden er ment for diskusjoner angående vinterforholdene til ørreten, bør jeg vel nevne at den lavere vanntemperaturen om sommeren også spiller gunstig inn. Det blir ikke slik som i f.eks. Glomma, at "alt" dør når elvevannet holder god badetemperatur. Dette gjør seg synlig både når det gjelder klekkinger og selvfølgelig vakaktivitet i Glomma. I Renaelva er det "jevne" klekkinger fra rundt St.Hans-tider og gjerne helt til og med november.

 

Kanskje det er mange små "bagateller" tilsammen som gjør utslaget med tanke på beskaffenheten til ørretbestanden i elva? Må dog nevne at antallet ørret mellom en og to kilo har gått vesentlig tilbake de siste årene, men dette har jeg skrevet mye om tidligere. Dette burde i hvertfall kunne bedres ved hjelp av begrensninger i uttaket av produksjonsfisk, og en større hensynstagen fra regulanten. Og dette er altså to av mine hovedmål når det gjelder forvaltningen av Renaelva.

[Gjest Lars M]

Denne veksten, er det kun i vekt, eller kan den øke lengden også?

 

Beklager at jeg stadig henviser til oppdrett, men det har vært yrket (og hobbyen) min de siste ti åra.

I praktisk oppdrett er det først å fremst lengdeveksten som er synlig om vinteren, også mest ønskelig. Det gir fisken et større vekstpotensiale i høysesongen.

Videre er også fôrsammensetninga årstidsmessig.

Om sommeren kjører man på med mye fett for å oppnå høy vekt samt gi fisken en nødvendig fettreserve før vinteren.

Om vinteren er det proteinene som er viktigst.

Slik er også forskjellen mellom små og stor fisk.

Stor fisk= mye fett, mens små fisk skal ha mye protein for å bygge muskulaturen.

 

Jeg tror derfor om fisken har rikelig og lett tilgang på de "riktige" næringemnene gjennom vinteren bør det være god mulighet for bra tilvekst til tross for lave temperaturer.

[Gjest Jostein Berg]

Jeg tror derfor om fisken har rikelig og lett tilgang på de "riktige" næringemnene gjennom vinteren bør det være god mulighet for bra tilvekst til tross for lave temperaturer.

 

Hei Lars!

Ikke noe å beklage dette, at du henviser til opprett. Jeg har jo spurt om mulige erfaringer derfra, så dette ble veldig bra!

 

Jeg legger spesielt merke til det du skriver om at riktig næring om vinteren gir et bedre vektpotensial for sommersesongen. Dette er mine første, spede tanker om dette helt nøyaktig. Kun utfra den tanken at ørreten ikke ville spist om vinteren hvis dette var mot sin hensikt. Det har vel også blitt åpnet en mulighet for at ørreten tilpasser seg den næringen den har tilgang til i de forskjellige lokaliteter. Dette åpner for atter nye muligheter.

 

Jeg luftet denne og andre ideer, og fikk til svar at en påviselig, økt lengdevekst om vinteren ville være en verdensnyhet. Da tenkte jeg: "Skitt au, verdensnyheter, det er ikke noe nytt." Spennende dette, Lars! .png' alt=':lol:'>

[Gjest Lars M]

Det man i tillegg ser i oppdrett ved laaaave temperaturer er at restriktiv fôring annenhver- hver 3 dag ofte (ikke i teorien) gir bedre tilvekst enn om man fôrer hver dag. Når temperaturen synker reduseres stoffskiftet, fordøyelsen etc.. Ved hard fôring under slike forhold klarer ikke fisken å omsette all energien, og endel fôr går ufordøyd ut. I tillegg må fisken bruke mere energi på å tilegne seg fôret ved hverdagsfôring!

[Gjest Jostein Berg]

Hei Lars!

Virker det da sannsynlig for deg at ørret som lever i tre graders vann om vinteren kan dra fordeler av dette året sett under ett i forhold til en ørret som lever hele vinteren i temperaturer under to grader?

 

Og at god tilgang på god næring i denne kalde perioden også spiller inn? Kanskje man kan anta at det kan være flere, små "bagateller" som samlet sett slår positivt ut?

[Tyrving]

Hei Jostein.

 

Litt løst tankespinn fra en ufaglært hobysynser.....

Er det mulig at ørreten i Rena vokser om vinteren pga. Storsjøen? Storsjøen fungerer vel som en buffer for store temperatursvingninger, slik at vanntempen i Rena om vinteren holder seg nogenlunde stabil, og sørger for en stabil tilgang av relativt varmt og oksygenrikt vann (oksygen er jo vitalt for forbrenning/stoffskifte).

Er det likheter i vekstmønsteret til Renaørreten og f.eks.Mjøsørreten/Hundeørreten?

[Gjest Jostein Berg]

Hei Tyrving!

Med alle mulige forbehold, så tror jeg selv den fiskespisende, næringsvandrende ørreten i Renaelva vokser saktere enn for eksempel Mistra-ørreten i den nordre enden av Storsjøen. Denne igjen vokser vel langsommere enn Hunner-ørreten.

 

Storsjøen har helt klart en stor innvirkning på Renaelva, og det er ikke slik mange synes å tro, at dette startet med kraftutbygginga. Storsjødammen er kun en reguleringsdam der vannet renner over damkrona. Det blir altså ikke tappet bunnvann som mange kanskje trodde. Derfor har Storsjøen hatt en oppvarmende effekt om vinteren, og en kjølende effekt om sommeren siden tidenes morgen. Takk til Storsjøen for dette!

 

Det kraftproduksjonen har ført til derimot, er en større vannføring grunnet overføringa fra Høyegga. Storsjøen blir fylt opp med Glommavann. Dette fører sikkert til en forsterkning av varme/kjøle-effekten. Det vil vel ta lengre tid å kjøle ned eller varme opp en større mengde vann nedover mot åmøtet ved Rena. At oksygeninnholdet er høyere i Renaelv-vannet på grunn av dette høres sannsynlig.

 

Visse negative effekter har det dessverre dratt med seg. Vann fult av tungmetaller fra Glomma, f.eks. Nå finnes det vel ikke slike vannprøver fra gamle dager, og muligheten for at det har vært slikt svineri i vannet også tidligere er jo så absolutt til stede.

 

Dette minner meg om han trønderen som sendte inn ørret til prøve for å se hvor høyt cesium-innhold fisken hadde etter Tsjernobyl-ulykken. Det var jo satt en øvre grense for hva som kunne gå til konsum av saue- reinsdyr- og fiskekjøtt. For sauekjøttets vedkommende het det vel Bææææækerel, hvis jeg ikke husker helt feil!

 

Trønderen fikk til svar at nivået på prøve av hans ørret var langt over de anbefalte verdier, hvorpå trønderen svarte, noe overrasket: "Merkelige greier, for den fisken garna jeg to år før ulykken!"

 

Dette bare få å belyse det faktum at svineri har skjedd i mange mannsaldre når det gjelder vårt angrep på alt det gode i naturen, i industriens og levestandardens navn.

 

Jeg har spurt mange lokale oldtimers om størrelsen/intensiteten på insektsklekkingene før utbygginga på slutten av sekstitallet kontra idag. Det viser seg dessverre at akvatiske insekter ikke var annet enn et forstyrrende element da de kastet skumle skygger når de fløy forbi utelampene på lune sommerkvelder, så der er det ikke mange utfyllende svar å få.

 

Her vil jeg faktisk se mitt snitt til å avslutte mitt sterkt refsende engasjement når det gjelder fiskeforvaltningen her i dalen. Engasjementet har ført til at jeg har blitt en person som jeg ikke kjenner meg igjen i når jeg leser de debattene jeg har startet eller deltatt i.

 

Det var nok min tanke da jeg startet dette at andre skulle hive seg på og ta en del av ansvaret og belastningen. Dette har skjedd i for svak grad, og det håpløse i det faktum at forvaltningen drives ut fra hensynet til Høgskoler, biologer og deres tildels svært beklagelige samrøre med Fylkesmannskontoret, gjør at jeg ikke orker mer. Når pengestrømmen til de nevnte aktører teller mer enn en god forvaltning, blir dette for trist å arbeide med.

 

Kanskje det er noen andre som har lyst til å bli den nye kødden i forvaltningsdebatten?

[Magne Farlund]

Jostein Berg,

Her vil jeg faktisk se mitt snitt til å avslutte mitt sterkt refsende engasjement når det gjelder fiskeforvaltningen her i dalen. Engasjementet har ført til at jeg har blitt en person som jeg ikke kjenner meg igjen i når jeg leser de debattene jeg har startet eller deltatt i.

 

Det var nok min tanke da jeg startet dette at andre skulle hive seg på og ta en del av ansvaret og belastningen. Dette har skjedd i for svak grad, og det håpløse i det faktum at forvaltningen drives ut fra hensynet til Høgskoler, biologer og deres tildels svært beklagelige samrøre med Fylkesmannskontoret, gjør at jeg ikke orker mer. Når pengestrømmen til de nevnte aktører teller mer enn en god forvaltning, blir dette for trist å arbeide med.

 

Øhh?! Mange setter stor pris på engasjementet ditt, Jostein. Du tar opp interessante tema og mye informasjon har kommet opp i trådene du har startet og deltatt i - som i denne. At språkbruken har speilet frustrasjonsnivået i urimelig stor grad til tider, ser du også selv. Og det er ofte slik at jo høyere man skriker jo vanskeligere er det å nå ut med sitt budskap.

 

I denne tråden viser du mer moderasjon, og informasjon og svar kommer på saklig vis. Det "gledelige" oppi alt dette, er at faktagrunnlaget er mer enn tilstrekkelig for å gå i konstruktiv dialog med fiskeforvalter og konsesjonær. Fakta er høylydte nok i seg selv og kan presenteres på en oversiktlig måte uten store ord. Men for alt jeg vet måtte en eller annen skrike voksen ut av ørene på sentrale personer for å åpne skottene.

 

Jeg synes du har mye å fare med, Jostein. Og jeg håper engasjementet holdes oppe, det trengs. Det gjelder bare å finne en stil og en form som gjør at man når de man aller helst vil nå.

 

Til innlegget ditt vedrørende Storsjøen som temperaturstabilisator får jeg ikke det til å stemme med tidligere utsagn, der jeg har forstått det slik at vindretningen i betydelig grad påvirker temperaturen på overløpsvannet. Finnes målinger over tid som viser hyppige og store variasjoner?

 

Til dette med ulike fiskestammer med ulik størrelse, vekstrate, veksthastighet, gytemodning og maksstørrelse, er vel det en naturlig variasjon vi finner overalt i naturen. Også blant mennesker (det er ikke mange samer som spiller kurvball på toppnivå, men de er gode på andre ting). Det er viktig å bevare mangfoldet. Men i forhold til næringstilgang og -opptak mener jeg k-faktoren er et bedre mål på hvordan de ulike fiskestammene og -artene klarer seg i konkurransen. Jeg, og sikkert de fleste som farter omkring med stang og snelle, kjenner til små elver og vann hvor fisken er trillrund og av topp kvalitet, men ikke storvokst. Alle spørsmål om den storvokste renaauren er interessante, for all del. Men svarene ligger nok i stor grad i genmateriale og miljøtilpasninger gjennom mange tusen år.

 

Ved å jobbe for fortsatt god bestand av næringsdyr i elva, samt gjenopprette vandringsmulighetene som er nøkkelen og helt avgjørende for stammens suksess, bør storaurebestanden kunne ivaretas. Dette lar seg gjøre i kombinasjon med el-produksjon, og det er ingen grunn til å slutte å jobbe for dette. Så stå på videre, Jostein. Som sagt er mange takknemlige for engasjementet du viser

[Gjest Jostein Berg]

At språkbruken har speilet frustrasjonsnivået i urimelig stor grad til tider' date=' ser du også selv. Og det er ofte slik at jo høyere man skriker jo vanskeligere er det å nå ut med sitt budskap.[/quote']

 

Hei Magne!

Som du skriver lenger ned, så var det dessverre nødvendig å skrike. Ikke bare litt, men så høyt at kransemåsan fant den nærmeste furua å gjømme seg bak. Når den første responsen fra dagens forvaltere kom, hadde det gått så lang tid at jeg hadde vent meg til denna hersens skrikinga. Jeg har rett og slett hengt meg opp, hakk i plata, osv. Og det ene vonde fører det andre med seg.

 

Jeg ble så vant til at de som svarte meg i debattrådene hadde noe negativt å komme med, de skulle enten drite meg ut, be moderator slette tråden eller henge seg opp i bagateller. Nå har jeg begynt å gå til direkte motangrep på de blideste, mest hjelpsomme støttespillerne jeg har hatt i forvaltningsdebatten, og dette er ikke meg. Eller, det har blitt det, men jeg holder på å kvitte meg med udyret.

 

Til innlegget ditt vedrørende Storsjøen som temperaturstabilisator får jeg ikke det til å stemme med tidligere utsagn' date=' der jeg har forstått det slik at vindretningen i betydelig grad påvirker temperaturen på overløpsvannet. Finnes målinger over tid som viser hyppige og store variasjoner?[/quote']

 

Du har helt rett, Magne. Vindretningen spiller i vesentlig grad inn her. Allikevel kommer det altså nok dybdevann ut av Storsjøen til at dette fortsatt spiller inn. Hvorfor det er slik har jeg faktisk ikke tenkt på. Kom igjen, hydrologer eller hva dere kaller dere!

 

Alle spørsmål om den storvokste renaauren er interessante' date=' for all del. Men svarene ligger nok i stor grad i genmateriale og miljøtilpasninger gjennom mange tusen år.[/quote']

 

Dette er helt nøyaktig mine tanker om dette, Magne. Men argumenter i en slik retning er blitt plukket frahverandre og brukt som grisemat. Skulle ikke forundre meg om jeg har brukt to hundre timer til å tenke over det med arv og tilpasning. Dette har blitt latterliggjort, og her snakker jeg altså ikke kun om forumsdebattene, jeg hører jo fra andre ellers også. Derfor har jeg kasta bort så mye tid på å finne andre årsaker. Dum som et støkke brød, veit du!

 

Ved å jobbe for fortsatt god bestand av næringsdyr i elva' date=' samt gjenopprette vandringsmulighetene som er nøkkelen og helt avgjørende for stammens suksess, bør storaurebestanden kunne ivaretas. Dette lar seg gjøre i kombinasjon med el-produksjon, og det er ingen grunn til å slutte å jobbe for dette. Så stå på videre, Jostein. Som sagt er mange takknemlige for engasjementet du viser [/quote']

 

Det sier mye om deg dette. Du bor i Telemark, og med ett annet unntak er du den som har engasjert deg mest i denne saken. Jeg bor jo her oppe, og da skulle det bare mangle. Med deg er det annerledes, og dette gjør deg stor i mitt hjerte.

Jeg er forøvrig helt enig med deg i det du skriver. Mulighetene er ikke bare til stede, de ligger faktisk helt oppe i vannflata og skriker etter hjelp til å bli realisert. Jeg har jo prøvd å være en hjelpende hånd, mens andre gjør det de kan for å få disse mulighetene ned på bunnen av Mattishølen for godt. Dette gjør meg så provosert, at jeg er redd for å bli en "livstidsskriker".

 

Dessuten er jeg lett å erstatte. Ser blant annet det i dag i den tråden om hvordan isen legger seg på vannet. Andre kommer med formler og vitenskapelig terminologi. Jeg må i absolutt alle spørsmål nærmest finne opp kruttet på egenhånd, og dette blir for tungvint. At jeg attpåtil stiller spørsmål ved ting innen forvaltningen som andre ikke finner relevante, sier jo sitt. :roll:

[Tore Slettengen.]

Her vil jeg faktisk se mitt snitt til å avslutte mitt sterkt refsende engasjement når det gjelder fiskeforvaltningen her i dalen. Engasjementet har ført til at jeg har blitt en person som jeg ikke kjenner meg igjen i når jeg leser de debattene jeg har startet eller deltatt i.

 

Det var nok min tanke da jeg startet dette at andre skulle hive seg på og ta en del av ansvaret og belastningen. Dette har skjedd i for svak grad, og det håpløse i det faktum at forvaltningen drives ut fra hensynet til Høgskoler, biologer og deres tildels svært beklagelige samrøre med Fylkesmannskontoret, gjør at jeg ikke orker mer. Når pengestrømmen til de nevnte aktører teller mer enn en god forvaltning, blir dette for trist å arbeide med.

 

Kanskje det er noen andre som har lyst til å bli den nye kødden i forvaltningsdebatten?

 

Det er du som har mer utholdenhet enn ti finsk-støvere Jostein!

Du har hatt staffettlos på detta og forvaltningstemaer siden du starta "Renaelva er syk" debbatten på GG den 25 oktober.....og det var etter mange omganger allerede!

Det er 107 dager, altså i tre og en halv måned i så og si ett strekk....og så godt som jeg kjenner deg legger du aldri helt vekk det du holder på med!

Underveis har du sikkert lagt merke til at nye og utvilte "harer" (unnskyld meg alle dere andre!) har blanda seg i losen, men som den pliktoppfyllende støver'n du er har du bare fortsatt!

Prøvde så godt jeg kunne å holde et slags følge med deg jeg, men allerede ei god stønn før jul lå jeg halvdauv igjen i spora dine og så du og alle harane forsvinne i det fjærne.

Det siste du sa til meg over skuldra da var, "Bare slapp av og hvil deg litt du....slikt tar på, det veit jeg!"

 

Jeg trur din gamle og trofaste finsk-støver Jami som du skryter så mye av og var så glad i, bare tok etter eiern!

Men....i motsetning til eier'n fikk Jami seg en god hvil imellom slaga.....kansje du også bør følge ditt eget råd til meg av og til du også Jostein?

Ikke fordi jeg synes du gjør en dårlig jobb, tvert imot....., men det er så mange harar!!!

 

Til sommer'n skal vi sitta i elvekanten å telle øl-bokser og døgnfluer som flyter forbi.....og de boksa vi får tak i og veit hvor kommer fra ska vi trøkke flate mot den tomme pannebrasken på tullingen som kasta'n før'n får rapa ferdig!

[bassman]

Du har helt rett, Magne. Vindretningen spiller i vesentlig grad inn her. Allikevel kommer det altså nok dybdevann ut av Storsjøen til at dette fortsatt spiller inn. Hvorfor det er slik har jeg faktisk ikke tenkt på. Kom igjen, hydrologer eller hva dere kaller dere!

 

Hei

Tenkte jeg kunne prøve meg på denne. Jeg er ikke hydrolog, men studerer limnologi (læren om ferskvann) på 4. året. Det er slik at det i innsjøer om sommeren så utvikler det seg et temperatursjikt med varmt vann i overflatelaget og kaldt vann i bunnlaget. Ved spesielle hendelser som f.eks vind eller kraftig nedbør kan dette laget begynne å svinge (det utvikler seg stående bølger). Hele temperatursjiktet begynner mao å vippe opp og ned. Man kan dermed se for seg at sjiktet vipper såpass at det kalde bunnvannet kommer opp i overflatelaget og går over damkrona.

 

Når det gjelder storsjøen, så kjenner jeg ikke den og kan derfor ikke si noe om at dette skjer her. Jeg er heller ikke noen fiskeforvalter og vil derfor ikke si så mye om saken, selv om jeg jo gjør meg mine tanker. En vannkraftutbygging fører som regel aldri noe positivt med seg for den berørte økologien.

Det skjer imidlertid endel positive ting om dagen. Jeg tenker da på EU's vanndirektiv som Norge er forpliktet å implementere. Her har en fått en mye mer økologi med i tankegangen. Målet er å få alle vassdrag som er menneskepåvirket tilbake til "naturtilstand". Dette gjelder imidlertid ikke såkalte sterkt modifiserte vannforekomster (smvf). Regulerte vassdrag kommer sansynligvis under smvf. Målet her er å få et "godt økologisk potensial". Kanskje ikke helt på høyden, men det vil bety i praksis at en kanskje må kjøre vannkraftverkene mer miljøvennlig slik at økosystemet nedenfor ikke blir altfor kraftig berørt. Kanskje effektkjøring vil opphøre? Jeg anbefaler alle interesserte å sette seg mer inn i vanndirektivet.

Kjør debatt!!

Alex

[BjørnarF]

Interessant! Hvor finner jeg dette vanndirektivet da?

 

Mvh

Bjørnar F

[bassman]

Prøv www.vanndirektivet.no evt søke på google.

[Magne Farlund]

Her kan man lese info til øyet blir vått. Etter hva jeg forstår vil fylkesmennene rundt om få det travelt med å kartlegge tilstanden og utvikle tiltak for å bedre ivareta og restaurere økosystemene knyttet til regulerte vassdrag og vassdragsutbygging framover. At det er mye å hente på dette er hevet over tvil. Nye anlegg, som et utall av småskalakraftverk, bør pålegges grundig konsekvensutredning før elvestubber tørrlegges. Rundt mange fossefall er det helt spesielle miljøforhold grunnet jevn luftfuktighet og egenartet klima som gir opphav til laver, moser og planter vi ikke finner andre steder. Bunnflora og -fauna i elvene må også få større oppmerksomhet før en eventuell tørrlegging.

 

Her er det bare om å gjøre å holde et press mot ansvarlige myndigheter. Sloss for at vanndirektivet ikke bare skal dreie seg om marint miljø og lakseførende vassdrag. Faren er absolutt tilstede for at innlandselvene fortsatt får stebarnlig behandling. Det gir ikke nok prestisje ute. Her trengs aktive vaktbikkjer!

 

Jeg har allerede (01. februar) sendt brev til miljøvernministeren om behovet for å stramme opp fylkesmennene ihht å gjøre mer for å ivareta og reetablere økosamfunn i regulerte vasdrag. Venter på svar.

[Pål H]

bassman,

Det er slik at det i innsjøer om sommeren så utvikler det seg et temperatursjikt med varmt vann i overflatelaget og kaldt vann i bunnlaget. Ved spesielle hendelser som f.eks vind eller kraftig nedbør kan dette laget begynne å svinge (det utvikler seg stående bølger). Hele temperatursjiktet begynner mao å vippe opp og ned. Man kan dermed se for seg at sjiktet vipper såpass at det kalde bunnvannet kommer opp i overflatelaget og går over damkrona.

 

Hei, Alex. Ja, tenkte mine tanker om indre seicher jeg også. Men det blir jo som du sier litt synsing da vi ikke har eksakte tall og målinger. Uansett morro å se at det er flere her med samme spesialisering

[bassman]

Her er det bare om å gjøre å holde et press mot ansvarlige myndigheter. Sloss for at vanndirektivet ikke bare skal dreie seg om marint miljø og lakseførende vassdrag. Faren er absolutt tilstede for at innlandselvene fortsatt får stebarnlig behandling. Det gir ikke nok prestisje ute. Her trengs aktive vaktbikkjer!

 

Såvidt jeg har forstått så skal vanndirektivet gjelde ALLE vannforekomster og ikke bare de vannforekomstene der det finnes sterke brukerinteresser. Alikevel har det ikke kommet særlig med penger på bordet fra myndighetene når det gjelder utredninger, overvåkning, tiltak osv. Det skal bli interessant å se hva som skjer i fremtiden.

Alex

[Magne Farlund]

bassman,

Såvidt jeg har forstått så skal vanndirektivet gjelde ALLE vannforekomster og ikke bare de vannforekomstene der det finnes sterke brukerinteresser.

 

Jeg forstår det også slik. Men her blir det snakk om store penger (?) og prioritering. Hvor på prioriteringslista innlandselvene vil stå er jeg spent på. Ser danskene har planer om en meget forsiktig start, og det må forventes et utspill fra den norske miljøvernministeren med det første.

http://politiken.dk/indland/article243018.ece

 

Det glir visst litt ut i forhold til trådstarters tema dette, Jostein, men viktig likevel

[Gjest Jostein Berg]

Det glir visst litt ut i forhold til trådstarters tema dette' date=' Jostein, men viktig likevel [/quote']

 

Bare å la det gli ut. Jeg er like glad hver gang noen legger ned en innsats i naturverndebatten.

[Flemming]

Det er slik at det i innsjøer om sommeren så utvikler det seg et temperatursjikt med varmt vann i overflatelaget og kaldt vann i bunnlaget. Ved spesielle hendelser som f.eks vind eller kraftig nedbør kan dette laget begynne å svinge (det utvikler seg stående bølger). Hele temperatursjiktet begynner mao å vippe opp og ned. Man kan dermed se for seg at sjiktet vipper såpass at det kalde bunnvannet kommer opp i overflatelaget og går over damkrona.

 

Når det gjelder storsjøen' date=' så kjenner jeg ikke den og kan derfor ikke si noe om at dette skjer her. [/quote']

 

 

En liten avsporing her, men jeg var sikker på at dette skjedde i så og si ALLE ferskvann..!??! :eek:

 

Jeg lærte tidlig av drevne gjeddefiskere at de siste 1-3 dagene før isen legger seg på innsjøer, så "bytter vannlagene plass", noe som fører til at gjeddas byttefisk går høyt opp i vannlaget og at gjedda blir ekstra på hugget og tilgjengelig for oss som fisker på den.. (Gamle sportsfiskererfaringer blir jo som regel "oppdaget" av forskere noen år etter.. .png' alt=':lol:'> ).

 

Men vannlagene snur kanskje tilbake igjen, slik at det ikke kan forklare "varmere" vanntilførsel til Rena gjennom hele vinteren..?? :roll:

[Magne Farlund]

Flemming,

En liten avsporing her, men jeg var sikker på at dette skjedde i så og si ALLE ferskvann..!??!

 

Hadde det enda vært så liketil, Flemming. Da ville feskvannets termodynamiske effekter vært langt mer oversiktlig. Dette med stående bølger/indre bølger/seicher, er et kapittel for seg. Noe annet er det med de ulike vanns miktiske tilstand og klassifisering. Grovt deles det inn i amiktisk (ingen sirkulasjon), monomiktisk (en årlig sirkulasjon), dimiktisk (gjerne vår- og høstsirkulasjon), holomiktisk/polymiktisk (ofte sterkt vindeksponerte vann med fullsirkulasjon), meromiktisk (sirkulerer av og til, men ikke fullstendig sirkulasjon). De meromiktiske innsjøene deles videre inn i biogen-, ektogen- og krenogen meromiksis. Det er faktisk ganske infløkte saker å forholde seg til.

[Flemming]

Gulp! 8-[ Litt mer avansert enn trodde dette her... Takk for info!

[Pål H]

Detta er vanskelig å svare kort på Flemming.

 

Temperatursjiktning finner man i alle ferskvann ja. Indre stående bølger som Alex beskriver vil jeg tro har størst utslag i de større innsjøene.

 

(Gamle sportsfiskererfaringer blir jo som regel "oppdaget" av forskere noen år etter.. ).

Men problemet til disse gjeddefiskerne dine var at de ikke forstod hva som skjedde! .png' alt=':lol:'>

 

Fenomenet med at "vannlagene bytter plass" som du nevner er jo nettopp det vi kaller for høstsirkulasjonen som begynner med at overflatevannet avskjøles og synker (konveksjonsstrømninger) og vannet under flyter opp. Etter som vannmassene avkjøles vil tettheten\temperaturen mellom vannlagene bli mindre og vinden vil som følge av dette tilslutt klare å få vannet til å sirkulere helt ned til bunn. Men det skal nevnes at det finnes innsjøer i norge med permanent stagnerende bunnvann (meromiksis) og innsjøer hvor f.eks vårsirkulasjonen uteblir osv..

 

I meromiktisk innsjøer vil faktisk vannlaget over det stagnerende bunnlaget ofte oppføre seg som en dimiktisk innsjø (høst & vårsirkulasjon)..