Viktig å ta fisken?

[vinagunner]

ifb med tråder om kasting her, så hadde det vært moro hva det har å si for praktisk fiske, rent holdningsmessig.

 

la si at du ser en fin ørret vake, men den står fryktelig vanskelig til (enten for langt unna, eller at det kreves spesielle kast for å nå frem til den).

 

[-Lars-]

For å si det sånn, jeg klarer helt fint å leve med at jeg ikke når en fisk som vaker 30m ute !

Er fisken innenfor kastehold skal den stå vanskelig til om det ikke lar seg gjøre å få et flyt over den .

Jeg kan også, til nød, leve med at fisken refuserer flua mi, men skremmer jeg den fra å ta pga av dårlig kasting/presentasjon, kan jeg lett bli sur på meg selv 

[Robin Fjelldal]

Jeg tilhører nok en mer "fintfølende" type ørretfiskere som foretrekker indianerfiske med å smyge seg inn på en fisk å forsiktig presentere fluen for den. Dette med å skulle kaste tretti meter ut på en vakende fisk er ikke noe for meg. Dette med å legge litt planlegging bak hvert kast er viktig. Interessant å vite hva andre tenker.

[Gjest Ulv]

La oss si det sånn: jeg ser mine begrensninger

[Lars_]

Jeg tørr påstå at ingen fiskesituasjoner er like. Og når det gjelder det stilte spørsmålet tror jeg det, i alle fall for min del varierer en del.

 

Ser jeg en fisk som ser tilnærmet umulig ut, lar jeg den heller være i ro og fred, i stedet for å gjøre noe som ikke engang ligner et forsøk på å ta den, og i 100% av tilfellene skremme den vekk.

Da står jeg mye heller og nyter synet

 

Ser jeg derimot en "innenfor-rekkevidde-fisk", kan jeg alltids gjøre et forsøk

[Gisle Helgesen]

Jeg er nok den "idioten" du ser med vann under armene med trippende på tærne i håp om å rekke frem til storingen som står på andre side av strømmen. Når jeg da rekker den fisken på kast nummer 47, gir deg meg ganske mye. Men for all del, fortomsfiska brunørreter med nesa i grasset er ikke å forakte det heller....

 

Gisle

[Ohlala]

Jeg er nok den "idioten" du ser med vann under armene med trippende på tærne i håp om å rekke frem til storingen som står på andre side av strømmen. Når jeg da rekker den fisken på kast nummer 47, gir deg meg ganske mye. Men for all del, fortomsfiska brunørreter med nesa i grasset er ikke å forakte det heller....

 

Gisle

 

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen, Gisle. Og opplevelsen med å ta den store etter å ha tynet seg selv maks kastemessig og vademessig, er herlig

Det er akkurat så man når den der man står så og si på tåspissene.....ser flytet, ja det ser bra ut, riktig bane...og der....slurp! Herlig

[Are Lorentzen]

Det å lykkes i å ta Julius umulius er det som setter minner for sesongen. Men jeg prøver heller å nærme meg fisken enn å denge 30m kast i hytt og gevær.

[Gjest Terje Refsahl]

Jeg tilhører nok en mer "fintfølende" type ørretfiskere som foretrekker indianerfiske med å smyge seg inn på en fisk å forsiktig presentere fluen for den. Dette med å skulle kaste tretti meter ut på en vakende fisk er ikke noe for meg. Dette med å legge litt planlegging bak hvert kast er viktig. Interessant å vite hva andre tenker.

 

Da er vi i samme kategori, Robin

Har du sett hvordan en presentasjon av ei tørrflue blir på 30 meter ;D........blir ikke rare presentasjonen det gitt

Nei takke meg til Indianerfiske, da får man jaktfølelsen også

 

Terje!

 

[Toggi]

Hei

 

Enig, "indianerfiske" er konge Var i Siljan ifjor og fisket på en jævel som sto ca 1,5 meter fra en myrkant. For å komme dit måtte jeg klatre, gå over en syltynn pinne og krabbe ca 20 meter....

 

Den vaket "stady" på mygg. Dermed gjorde jeg dette, krabbet rundt som en tullling.

 

Fisken slutta å vake i 10 min ca, min flue lå i området den hadde vaka. Etter ca 25 minutter forsvant flua mi ned under vannfilmen, jeg strammet rolig opp selv om pulsen var på bristepunktet.

 

Fisken var maks 400 gram, men det er vel den fisken jeg husker best i 2007 Gode minner!

[Trond Willis]

Toggi: Kunne ønske jeg var like tålmodig som deg,,, Alt utenom ventingen så kjenner jeg igjen hele situasjonen du beskrev. Det er en sinnsyk god følelse å lykkes på en fisk man virkelig har kjempet med nebb og klør for å overliste. Og da er faktisk ikke størrelsen så viktig..Klart det er ekstra morro om fisken er stor, men absolutt ikke det viktigste.

[Gjest Terje Refsahl]

Hei

 

Enig, "indianerfiske" er konge Var i Siljan ifjor og fisket på en jævel som sto ca 1,5 meter fra en myrkant. For å komme dit måtte jeg klatre, gå over en syltynn pinne og krabbe ca 20 meter....

 

Den vaket "stady" på mygg. Dermed gjorde jeg dette, krabbet rundt som en tullling.

 

Fisken slutta å vake i 10 min ca, min flue lå i området den hadde vaka. Etter ca 25 minutter forsvant flua mi ned under vannfilmen, jeg strammet rolig opp selv om pulsen var på bristepunktet.

 

Fisken var maks 400 gram, men det er vel den fisken jeg husker best i 2007 Gode minner!

 

Samma her, Toggi!

Fikk masse flott ørret i år, men den jeg husker best slet jeg noe inni granskauen for å få til å ta. Blant annet på grunn av skikkelig vriene strømkanter og delt elveleie (ulike hastigheter på elva der den delte seg) der den sto. Det at den flytta seg fra en til tre meter med gjevne mellomrom gjorde ikke saken enklere for å si det sånn.

 

Jeg aner ikke hvor mange timer jeg holdt på, for når jeg får sånne utfordringer da går jeg ikke der ifra selv om jeg skulle se en grisepurke vake 50 meter lenger opp i elva. For hvert kast forbanner jeg meg på at jeg ikke skal forlate ørreten før den har tatt, og da kan det ta sin tid og også resultere i null fisk den dagen

Det er helt greit for meg så lenge utfordringen er der.

 

Den tok forøvrig til slutt etter gud vet hvor mange timer. Den veide 650 gram og jeg la meg med ett gigantisk smil rundt kjeften den kvelden  ;D

 

Terje!

[vinagunner]

øøh, nå er tråden egentlig ment til å se på hvor mye folk gidder å trene kasting for å fange ørret. men pytt au, det er jo blitt så koscheli' stemning her att 

 

gøy å høre på gode historier ala den toggi kom med, så fortsett, godt folk! også andre betraktninger rundt fiske er moro lesing

 

har selv ett par på lager, men venter for å se om mine historier er bra nok.

 

(neida, holder på å spelle poker, nemlig !)

[Toggi]

Hei

 

Før vårens/sesongens presentasjoner skal legges ut og alle andre enn SØ fiskere har vinterdvale så oppfordrer jeg til å bli med på kastetreninger.

 

Hva skal til? Jo, det å gidde! Kle seg godt og finne et opplyst sted så har man veldig mye igjen for banningen under sesongen

 

Det å beherske presentasjonskast trenger litt trening, men som Mr Eikre har vært inne på i en annen tråd så er riktig taperte fortommer noe som sjeldent blir diskutert. Feil tapering kan i verste fall ødelegge turen ubevisst.

 

Etter jeg/vi begynte litt mer aktivt med kastetrening så får jeg mer fisk, enkelt og greit. Det er fordi man kan beherske å presentere flua mye bedre enn før, til og med på lengder selv om mine kast i marka svært sjeldent er lange. Konsentrasjonen rundt fisket blir mye bedre, etter turen så husker man alt annet enn selve kastinga.

 

Vil man trives mer på turer og føler ikke kastinga sitter eller man får hundre knuter så er det en ting å gjøre: GÅ I SEG SELV OG TRENE!

[vinagunner]

 

 

Vil man trives mer på turer og føler ikke kastinga sitter eller man får hundre knuter så er det en ting å gjøre: GÅ I SEG SELV OG TRENE!

 

pøh, ligger bare på 99 knuter, så jeg har fortsatt 1 til å gå på. SÅ, kjære sofa, her kommer jeg, lalalalala!

 

tulla, jeg tenker ofte kasting, og det hender jeg vifter med kastearmen der jeg ligger på sofaen, men jeg bør nok gjøre som du anbefaler, toggi, og trener mer