Hackle på døgnfluer

[Rune Stokkebekk]

Det er i høyeste grad fluebindetid og jeg sitter å binder døgnfluer om dagen. En spennende side ved døgnfluer er de ulike måtene å lage hackle på. Det finnes som kjent over 40 arter i norge og flere av dem sitter forskjellig på vannet og lager vidt forskjellige avtrykk. Hvilke hacklemetoder foretrekker dere ved de ulike artene? Eller bruker du helst no hackle? Det hadde været artig med noen teorier rundt dette.

[persa]

Jeg fisker her i nord stort sett på Aurivilli og beatis arter. Begge tror jeg står nokså høyt og tørt på beina i oveflata. Det er således et lite avtrykk ang kroppen. Dette blir fintuning ang mønster men mulig vil et rundtsurret V klipt hackle være det nærmeste til å etterligne et høytstående insekt. Om en parachute vil virke dårligere tror jeg man vil trenge mye praktisk data på for å begrunne. Et CDC basert hackel vil i praksis kansje ligge dypere i filmen med langt avtrykk av kropp. Så sp blir vel hva som er viktigste trigger her, et fint lite beinatrykk med deler av kropp el et dypt helt kroppsavtrykk med bein? Mest naturtro til disse to artene vil kansje være en liten forlenget oppadkurvet kropp med V klipt hackel være. Fiskemessig ifht holdbarhet , stabilitet og flyteevne utmerker parchutefluer seg. Har du store mengder fluer evt fisker på nokså flatt vann er vel CDC baserte mønster å foretrekke, det er også mulig kombinere CDC og hackel og få det beste fra begge.

[Flemming]

Desto større flua er, jo oftere bruker jeg parachute hackle. På døgnfluer i f.eks krok 18 bruker jeg skjeldent parachute. Da går det meste i no-hackle....

 

Prøver også å binde kortere kropp på flua enn originalen dersom det er en art som sitter med bakkroppen bøyd oppover fra vannet...

 

I tillegg er jeg helt enig i det Persa har skrevet i sitt innlegg, så da trenger jeg ikke skrive mer.... .png' alt=':lol:'>

[Gjest Erik Eikre]

Har vel gjort forsøk med så mange forskjellige former for bindeteknikker når det gjelder hackle og døgnfluer at det til slutt nesten klikket for meg. De som kjenner meg vil kanskje kutte ut nesten?! :oops:

 

Nå vil jeg først si at det ikke alltid er arten det kommer an på, men været (sol og vind) og om det er stilleflytende eller rufsete vann som påvirker mitt valg av form på flua. Lyset bestemmer hvilken fargevariant av imitasjonen jeg vil bruke (dersom jeg har flere varianter), men det er en helt annen historie.

 

Til vanlig bruker jeg parachute med beste hacklekvalitet og få surringer. Jeg har inntrykk av at alt for mange bruker enten for mange surringer eller for kort hackle (se kjøpefluer). Den beste måten å få kroppen til å flyte litt høyere på, ved denne metoden, er å legge hver surring under den andre. Da vil de underste fibrene bøye seg litt ned og løfte flua litt. Selvsagt er man da avhengig av letteste krok og best mulig hackle. Dessuten hjelper det å lage parachute-fluer med syltynn kropp. Dette gir inntrykk av at flua står høyere enn den faktisk gjør.

 

Til døgnfluer som skal stå høyt på vannet bruker jeg enkelt og greit standard hackle-surringer hvor jeg enten klipper vekk en del fibre under for at ikke fibrene skal stikke hull på vannhinna og flua bli mer stabil, eller binder opp fibrene litt med 8-talls surringer.

 

No-hackle fluer bruker jeg sjelden i større størrelse enn 18. Kort og godt fordi kroken ofte blir for tung til å gi et lite avtrykk.

 

Jeg liker ikke å bruke CDC som hackle til døgnfluer fordi jeg synes det blir for grovt og ustabilt. Til vingen derimot....!!!

 

I alle tilfeller sprer jeg haletrådene ut med ca. 30 grader på hver side. Det gjør flua mye mer stabil enn om jeg bare legger dem bakover. Det høres kanskje mye ut med 30 grader, men etter litt fisking har det kanskje skrumpet inn til mindre enn 20 på hver side. Haletråder = Coq De Leon (best) eller fibbets

 

Ellers er jeg svært så enig med Flemming om lengden på flua.

[Gulars]

Heisann.

 

Dette er også noe jeg har ligget søvnløs om nettene å grublet over.

 

Min insomnia-bane har vært grubling over avtrykket til vulgata og danica. De aller aller fleste binder disse med fallskjerm. Jeg binder både med extended body og med curved kroker som bindes opp ned for å få en fin bøy i bakkroppen (eks: Mustad C53S). Hvis man binder med fallskjerm flyter flua i 95% av tilfellene riktig, men etter mitt syn flyter de for dypt. En vulgata eller en danica står jo på føttene, men med bakkroppen liggende på vannet. Hvordan løser man dette?

 

Etter å ha grublet lenge på dette har jeg eksperimentert med å binde inn både fallskjerm og standard hackle. Dette gjøres ved å binde inn vingen ørlite lenger bak enn vanlig (jeg velger å tro at dette ikke har noe å si siden vingene til vulgata og danica er relativt breie og vide i halerota). Etter å ha bunnet inn fallskjermen dubber man seg framover, og binder inn et standard tørrfluehackle nesten helt ved krokøyet. Dette klippes så vannrett på undersiden slik at fiberne blir ca 2 - 3 mm lange.

Fordelen med å bruke både fallskjerm og standard blir at fallkjermen bidrar til ei fin rett landing, og at standard-hacklet sørger for at flua står noe opp i framkant. Ulempen er at flua blir noe uryddig og rett og slett stygg... Man kan også binde inn standard-hacklet først, deretter klippe av allt på oversida, for så å legge fallskjerm. Dette blir noe finere, men litt mer tungvint rent bindemessig.

 

Enda har jeg ikke testet dette på noen fisk, men testene i vannglass lover bra, flua flyter høyt i front. Om dette har noe å si aner jeg ikke, hadde vært gøy å høre hva andre mener..

 

Mvh

 

Gulars

[Rune Stokkebekk]

Meget spennende dette Gulars!

 

Nå har jeg fisket så mye med vulgata og danica at jeg ikke tviler på fallskjermhackelets fortreffelighet. Men det er Artig og sikkert like bra med andre løsninger. Jeg har brukt hjortehår som bein og det fungerer helt supert.

 

Du kan se et eks. her: http://www.fluefiskesiden.no/modules.php?name=Sections&op=viewarticle&artid=72

 

Hva med å bruke den teknikken som et utgangspunkt. Videre binder du inn to biter med foam bak vingen. Etter at bein og thorax er på plass så strekker du fram foambitene og sørger for at de presser beina ned slik at framkroppen på flua hviler på beina. Dette kan også gjøres med fallskjermhackle.

 

PS! Legg gjerne ut et bilde her hvis du har mulighet til det.

[persa]

Jeg har en plass sett en annen type hackle omentrent som vanlig fallskjermhackel, forskjellen er at hacklet legges skrått over/under krok rundt vingestolpen, hackles vinkles altså rundt vingerot slik at fibre under fremkropp peker skrått frem og nedover under kropp og opp og bak over bakkropp. Kan kalle det for skråhackling. Dette kan gi et fint inntrykk av insekt stående høyt på fremføtter.

[Gjest Erik Eikre]

Yess, persa! Problemet er bare at det stikker hull på vannhinna så fort du beveger flua litt ved f.eks strekking av fortom eller for å justere driftet ved for langt kast (noe man forøvrig aldri skal gjøre, men ingen er perfekte).

[Viggo]

En ting som kan gjøres er rett å slett binde et vanlig hackel "igjennom vingen", slik det blir gjort på klassiske tørrfluer, og klippe dette i v form til slutt, slik at flua flyter høyt

[Rune Stokkebekk]

persa,

Jeg har en plass sett en annen type hackle omentrent som vanlig fallskjermhackel, forskjellen er at hacklet legges skrått over/under krok rundt vingestolpen,

 

Dersom du binder inn to vinger så kan du også legge et fallskermhackle rundt hver av vingene. Da kan du binde det inn skrått som du sier. Trikset med et slikt hackle er vinklingen slik at du unngår at hackelfibrene stikker hull på vannfilmen. 35-40 graders skråning på hacklet bør være passende. Men du bør eksperimentere litt slik at spensten i hackelet er tilpasset veken på flua.

[Gjest Hermansen]

Men man må ikke bruke hanehackel, Hva med å bruke høne eller ett annet mjukt hackel, hardt nok til å holde flua oppreist men ikke så ille som gjør at den bryter vannfilmen.